()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    All informasjon om skader bør samles i et nasjonalt skaderegister rigget for forskning. Det vil lede an i en ny nasjonal strategi for skadeforebygging.

    Vi har manglende kunnskap om forekomst av skader etter vold og ulykker. Hvor mange skader kan forebygges, hvordan går det med de skadde og hva koster dette Norge?

    I 2009 la regjeringen fram en nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade (1). Kunnskapsgrunnlaget i dag er fragmentert, med mange ulike dataregistre med stor variasjon i kvalitet og grad av kompletthet. Koronapandemien har imidlertid vist oss at det er mulig både å overvåke forekomst på individnivå samt reagere raskt med målrettede tiltak på nasjonalt nivå.

    Hvor mange skades?

    Hvor mange skades?

    Hvert år skader om lag 12 % av den norske befolkningen seg og oppsøker helsetjenesten (2). Mer enn halvparten av disse blir behandlet i primærhelsetjenesten og ekskluderes derfor fra de fleste studier som omhandler skade etter ulykke (2). Nasjonalt traumeregister (NTR) registrerer de hardest skadde, med mer enn 90 % dekningsgrad på individnivå. Dette utgjorde i 2020 kun 9 008 av de anslagsvis 600 000 pasientene som årlig skader seg (2, 3).

    Koronapandemien har imidlertid vist oss at det er mulig både å overvåke forekomst på individnivå samt reagere raskt med målrettede tiltak på nasjonalt nivå

    Folkehelseinstituttet etablerte i 1990 Skaderegisteret, som skulle inkludere alle skadde, uavhengig av alvorlighet. I 2003 ble dette registeret nedlagt av økonomiske årsaker (4). I 2009 etablerte man et nytt skaderegister, hvor intensjonen igjen var å inkludere alle skadde uavhengig av alvorlighetsgrad (4). I 2019 ble det beskrevet at dataene i dette registeret ikke var gode nok til å gi tilfredsstillende oversikt over skadebyrde (4).

    Senfølger

    Senfølger

    De siste 50 årene har det vært en tydelig nedgang i dødsulykker, noe som hovedsakelig skyldes færre trafikkrelaterte dødsfall (5). Fremdeles dør om lag 2 000 personer hvert år av skader (5). Det er vist at mange overlevende etter skader har betydelige psykiske og fysiske senfølger (6, 7). Samtidig ser man en urovekkende økning i bruk av sterke opioider i Norge, som indikerer at mange opplever langvarige smerter (8). Det er beskrevet at 58 % av skade/traumepasientene er plaget med smerter, 35 % har problemer med angst og depresjon og 75 % angir redusert livskvalitet etter skaden (9).

    Det mangler en helhetlig økonomisk oversikt over hva skader koster det norske samfunnet. En beregning av kostnader knyttet til skader i hjem, skole og ved fritidsaktiviteter beløp seg til om lag 200 milliarder kroner per år (5). En oversikt over det totale kostnadsbildet knyttet til skader som både inkluderer sykdomsbyrde, kostnader for helsetjenesten og produksjonstap, har imidlertid vist seg å være vanskelig å estimere.

    Hva kan vi lære av koronapandemien?

    Hva kan vi lære av koronapandemien?

    Pasienter med skader etter ulykker og vold overlever i større grad enn før, men opplever en brå endring i livssituasjonen sin. Det eksisterer intet pakkeforløp etter alvorlig skade. Helsevesenet følger ikke opp pasientene tilstrekkelig, og langvarige helseplager, bruk og problembruk av sterke smertestillende medikamenter er et økende problem. Til tross for gode intensjoner mangler vi oversikt over senfølger og kostnader for samfunnet.

    Til tross for gode intensjoner mangler vi oversikt over senfølger og kostnader for samfunnet

    I håndteringen av koronapandemien ble det raskt etablert et beredskapsregister for covid-19. I tillegg ble Norsk intensivregister raskt tilpasset for å kartlegge intensivbehandling av covid-19-pasienter (10, 11). Folkehelseinstituttet overvåker kontinuerlig forskning som omhandler potensielle langtidskonsekvenser etter gjennomgått covid-19-infeksjon (12, 13). I juni 2021 leverte Koronakommisjonen en rapport som evaluerte myndighetenes tiltak mot pandemien (13). I denne rapporten var kostnadene av pandemien målt i tapt verdiskapning anslått til over 330 milliarder kroner for årene 2020–23 (13).

    For å unngå at skader etter vold og ulykker forblir glemt, kreves det økt satsning og involvering fra både fagpersoner, forskere og politikere. Koronapandemien har vist at det er mulig. Vi tar til orde for å samordne all informasjon om skader som ikke dekkes av Nasjonalt traumeregister, i et nasjonalt skaderegister rigget for forskning som et ledd i en ny nasjonal strategi for skadeforebygging.

    PDF
    Skriv ut
    Kommenter artikkel

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media