Det er ikke skadelig å spise fisk

Helle K. Knutsen, Anne-Lise Brantsæter, Helle M. Meltzer, Margaretha Haugen, Janneche Utne Skåre, Anne-Katrine Lundebye, Livar Frøyland, Gro-Ingunn Hemre, Jan Alexander Om forfatterne
Artikkel

Stadig er det debatt i mediene om miljøgifter i kosten. For eksempel har det vært reist spørsmål om det anbefalte inntaket av fisk er helseskadelig. Vi mener kunnskapsgrunnlaget snarere tilsier at mange må spise mer fisk – ikke mindre.

Fisk er helsefremmende, til tross for at den inneholder miljøgifter som potensielt kan være skadelige for foster og barn. Men hvor mye miljøgifter tåler vi, og er miljøgiftinntaket fra anbefalt fiskekonsum innenfor trygge grenser? Allerede i 2006 var nivået av flere miljøgifter i morsmelk, som dioksiner, polyklorerte bifenyler (PCB) og diklordifenyltrikloretan (DDT), redusert med ca. 70 % sammenlignet med nivået i 1980-årene. Dette er resultatet av flere tiår med systematisk arbeid for å dokumentere helse- og miljøskadelige effekter av miljøgifter, noe som har ledet frem til et forbud mot en rekke av dem.

Likevel uttrykkes det i en kronikk i Tidsskriftet nylig bekymring for at miljøgifter i fisk som blir overført til barnet i svangerskapet og ved amming, har skadevirkninger (1). I påfølgende intervjuer anbefalte kronikkens førsteforfatter at barn, spesielt jenter, bør spise mindre av fet fisk (2, 3). Unge har imidlertid allerede et lavt fiskeinntak, og vi mener at konsekvensene av et slikt råd utgjør en større trussel mot folkehelsen enn miljøgiftene i den fisken som spises av den norske befolkningen.

Grunnlaget for anbefalingene

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM), som er en uavhengig komité under Helse- og omsorgsdepartementet, publiserte i 2014 en kunnskapsoppsummering om nytte og risiko knyttet til fiskekonsum i Norge (4). For det første ble det undersøkt om inntak av fisk, med sitt innhold av både næringsstoffer og miljøgifter, er assosiert med negative eller positive helseeffekter, for det andre om inntaket av miljøgifter fra fisk sammen med bidrag fra resten av kosten var innenfor trygge grenser og for det tredje hvor mye fisk bidrar til det anbefalte inntak av næringsstoffer.

Hva som er trygge grenser for inntak av miljøgifter, angis som «tolerable inntak». Disse fastsettes av internasjonale risikovurderingsorganer som Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (European Food Safety Authority, EFSA) og en ekspertkomité under Verdens helseorganisasjon (WHO) i samarbeid med den FNs organisasjon for ernæring og landbruk (The Food and Agriculture Organization of the United Nations, FAO). Et tolerabelt inntak er den mengden av et stoff man kan få i seg gjennom et helt liv (per dag, uke eller måned, avhengig av hvilket stoff) uten at helseskade oppstår.

Når hva som er et tolerabelt inntak fastsettes, tas det hensyn til alle grupper i befolkningen, også fostre og brysternærte barn. Både epidemiologiske studier, dyrestudier og resultater fra studier av stoffomsetning og virkemåter legges til grunn. Med ujevne mellomrom revurderes grensene for å ta hensyn til nye forskningsresultater. I 2017 gjennomgår Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet to store grupper av miljøgifter: dioksiner og dioksinlike PCB-er og perfluoralkylsstoffer (PFAS). Dette er stoffer forfatterne av kronikken i Tidsskriftet uttrykker bekymring for (1).

Anbefalte inntak av næringsstoffer utarbeides også av Verdens helseorganisasjon/FNs organisasjon for ernæring og landbruk, Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og nordiske arbeidsgrupper. Disse angir hvor mye av hvert næringsstoff ulike grupper av befolkningen (barn, voksne, gravide) bør innta for å unngå mangelsykdommer. Fisk bidrar som kjent med næringsstoffer som er nyttige for barns utvikling, som jod, vitamin D og langkjedede marine omega-3-fettsyrer. Helsedirektoratet har også utarbeidet råd om inntak av enkeltmatvarer som fisk.

Råd om fiskekonsum

I den systematiske gjennomgangen fra 2014 fant man ingen negative helseeffekter av å spise fisk (4). I noen få studier, som viste positiv helseeffekt, ble det samtidig antydet at helsegevinsten kunne vært enda større dersom fisken hadde vært fri for miljøgifter (dvs. negativ konfundering fra kontaminanter i fisk). Det betyr at Vitenskapskomiteen for mattrygghet kunne konkludere med at det er godt dokumentert at fisk bidrar positivt til utviklingen av nervesystemet hos fostre og spedbarn. At inntak av fisk i seg selv er positivt for barns utvikling, er i tråd med det som er funnet i den norske mor-og-barn-undersøkelsen (MoBa) (5 – 7).

En ny metanalyse (8), som er publisert etter vurderingen til Vitenskapskomiteen for mattrygghet, viste at det er sammenheng mellom høyt fiskekonsum (> 3 ganger per uke) i svangerskapet og økt risiko for overvekt/fedme hos barna. Hovedestimatet i metanalysen viste imidlertid at det var lavere risiko for overvekt/fedme for barn av mødre som spiste fisk 1 – 3 ganger per uke enn for barn av mødre som spiste fisk en gang i uken eller sjeldnere.

Som artikkelforfatterne selv skriver: «Dessuten, i fravær av informasjon om nivå av tungt nedbrytbare organiske forurensninger i de deltakende kohortene, gjenstår vår hypotese om at kontaminanteksponering kan spille en rolle i de observerte observasjonene som spekulativ» (vår oversettelse).

Vi synes ikke dette er nok til å fraråde inntak av fisk. Det er heller ikke i tråd med forfatternes egen tolkning av studien, der de skriver at fiskekonsum ikke bør unngås, men at gravide bør følge eksisterende anbefalinger når det gjelder fiskeslag.

Spis fisk – men unngå ulempene

Ulike fiskearter i forskjellige deler av verden har varierende innhold av miljøgifter. Det kompliserer fortolkningen av forskjellige studier. I flere EU-land har mange fiskearter et så høyt innhold av miljøgifter, for eksempel metylkvikksølv, at inntak av anbefalt mengde fisk vil føre til overskridelse av tolerable inntak hvis man ikke unngår visse arter (9). Derfor anbefaler EU-kommisjonen regionspesifikke advarsler mot arter med høyt miljøgiftinnhold, slik vi også har i Norge. Her i landet gis disse advarslene av Mattilsynet.

Med det fiskekonsumet vi har i Norge i dag, er eksponeringen for miljøgifter fra fisk og annen mat for barn, gravide og voksne lavere enn tolerabelt inntak (4). For gravide i Norge viser beregninger fra MoBa-undersøkelsen at de aller fleste (97,5 %) har et inntak av dioksiner og dioksinlike PCB-er som er lavere enn tolerabelt ukentlig inntak. De som oversteg tolerabelt inntak, spiste i tillegg til fisk også torskelever og/eller måsegg (10). Dette er matvarer som Mattilsynet har advart mot i en årrekke. Beregninger basert på gjennomsnittsinnholdet av kvikksølv i fisk og rapportert fiskekonsum har vist at gravide i Norge ikke kommer over tolerabelt inntak for metylkvikksølv (7). Det forutsetter imidlertid at folk følger Mattilsynets advarsler om å begrense eller avstå fra inntak av stor rovfisk (gjedde, stor ørret, røye, fersk tunfisk) og fisk fra forurensede områder (11).

Eksisterende tolerable inntak ble benyttet av Vitenskapskomiteen for mattrygghet i 2014. Som nevnt revurderer Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet i disse dager dioksiner og dioksinlike PCB-er og perfluoralkylsstoffer. Flere av de nye norske artiklene (12 – 17) vil kunne inngå i disse pågående risikovurderingene. Dersom tolerable inntak for dioksiner og PCB-er og enkelte grupper av perfluoralkylsstoffer blir redusert, vil det kunne utløse behov for ny gjennomgang av rådene.

Mange spiser for lite fisk

Gjennomsnittlig fikk kvinnene i MoBa-undersøkelsen dekket sitt behov for langkjedede omega-3-fettsyrer under graviditeten fra inntak av fisk (4). Men selv ikke de som hadde et høyt fiskekonsum, fikk dekket behovet for jod og vitamin D fra fisk alene. I gjennomsnitt spiste de 217 g fisk/uke, hvorav 80 g fet fisk – noe vi tror er representativt for unge kvinner (4). Høykonsumenter (95-prosentilen) rapporterte at de spiste 476 g fisk/uke (tilsvarende 2 – 3 middagsmåltider à 150 – 200 g), hvorav 190 g fet fisk.

Det gjennomsnittlige fiskekonsumet hos gravide i MoBa-undersøkelsen var til dels i den lavere enden av det som i epidemiologiske undersøkelser er assosiert med fordelaktig utvikling av nervesystemet hos barn. Gravide som spiser lite fisk eller ikke noe fisk, risikerer faktisk at fosteret og barnet som ammes går glipp av fordelene fisken gir for utvikling av nervesystemet.

Snarere enn at det nåværende fiskekonsum skaper helseproblemer, mener vi at mange ville kunne oppnå en helsegevinst ved å spise mer fisk. Forutsetningen er at vi velger bort fisk som har spesielt høyt innhold av miljøgifter, noe som også er i samsvar med helsemyndighetenes råd.

Anbefalte artikler