23.09.2004: I 2000 ble det utarbeidet retningslinjer for behandling av alvorlige spiseforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten (1), men det foreligger så langt ikke tilsvarende for primærhelsetjenesten. Samtidig viser beregninger at langt de fleste pasienter med spiseforstyrrelser skal behandles i allmennpraksis (2), bare de alvorligst syke skal henvises til behandling på annenlinjenivå. Tidlig diagnose og behandling betyr mye for prognosen. Hvis det går lang tid før diagnosen blir stilt og pasienten får adekvat behandling, blir det unødig belastning for både pasient og pårørende. Kompetanseheving med...

23.09.2004: Det er et grunnleggende premiss i denne artikkelen at spiseforstyrrelser tematiserer konflikter omkring identitet. I det psykiatriske sykdomspanoramaet beskrives spiseforstyrrelsene som unike i kraft av at sosiokulturelle faktorer særlig sterkt påvirker epidemiologi, symptomformer, utvikling og etiologi (1, 2). Oppmerksomheten omkring spiseforstyrrelser faller i tid sammen med en rekke sosiokulturelle forandringer i annen halvdel av forrige århundre (3). Blant disse er utviklingen av konsumerismen, som vektlegger individuell tilfredsstillelse på bekostning av kollektive goder, endrede...

23.09.2004: Spiseproblemer har vært kjent siden oldtiden – både i Hellas, Roma og Arabia. Avvikende atferd knyttet til mat og matinntak og brekning er ikke ensbetydende med forekomst av det vi i dag definerer som de psykiatriske tilstandene «spiseforstyrrelser». Ikke desto mindre kan eldre beretninger gi oss interessante perspektiver på tidligere tiders holdninger og bevissthet knyttet til spiseatferd. «Bulimia» kan utledes fra det greske «bous limos» (mye + sult), og ble allerede omtalt hos Plutark (ca. 45 – ca. 125) (1). Mennesker kunne spise store mengder mat på kort tid, men også sulte seg. Bulimi...

09.09.2004: Der er i psykiatrien en lang tradition for uklarheder i forhold til, hvad der menes med termen personlighedsforstyrrelse. Der har været en tendens til at bruge betegnelsen noget usystematisk og særligt om de patienter, der var ustabile i behandlingen, selvskadende eller på anden vis «forstyrrende for behandleren». I moderne diagnostik har man formuleret deskriptive definitioner af personlighedsforstyrrelserne for at undgå elementet af subjektiv vurdering. Således er der i det amerikanske diagnosesystem DSM (1) formuleret objektive kriterier og faste regler for, hvor mange af disse, der for den...

09.09.2004: Familjen har en stor betydelse för det barn eller ungdom som drabbas av en ätstörning, och föräldrarna har ett ansvar att hjälpa sitt barn att kunna bli frisk. Ätstörningar är psykiska störningar som på ett mycket konkret sätt handlar om svårigheter kring mat och ätande. Mat och ätande är en grundstomme kring vilket mycket av det vardagliga familjelivet organiseras. När ett barn eller ungdom i en familj får en psykisk störning som går ut över maten, påverkar detta hela familjen på ett avgörande sätt. Hur familjen drabbas ser olika ut beroende på vilken ätstörning den drabbade har fått. Hur...

09.09.2004: Spiseforstyrrelser er en samlebetegnelse på flere, beslektede tilstander med ulik alvorlighetsgrad. Artikkelen omhandler hovedsakelig anoreksi og bulimi sett i henhold til diagnosesystemet ICD-10 (1). Diagnostiske kriterier beregnet på barn er imidlertid lite sensitive for spesifikke faktorer som kjennetegner spiseforstyrrelser hos barn. Ved diagnostisering hos barn bør man rette oppmerksomheten mot følelser som irritabilitet, sinne og generelle humørforandringer og mot atferdsmønstre som sære matvaner, atferd etter måltidet for å skjule oppkast, sosial tilbaketrekning og selvdestruktiv atferd...

26.08.2004: Det er velkjent at overvektige overspiser og har et generelt høyere matinntak enn energiforbruk. Stunkard (1) beskrev imidlertid overvektige personer som også overspiste kraftig i mer avgrensede tidsperioder. Det som skilte slike overspisingsepisoder fra den generelle overspisingen, var tapet av kontroll over matinntaket samt at overspisingen syntes å fungere som forsøk på å mestre stress og emosjonelle problemer. Stunkards observasjon er nå kjent som patologisk overspising. At dette kan være en mulig diagnostisk kategori, har stimulert forskningen om og behandlingen av spiseforstyrrelser på...

26.08.2004: De fleste somatiske symptomer og funn ved spiseforstyrrelser er uttrykk for kroppens tilpasning til underernæring og krever ikke nærmere utredning eller behandling. Men enkelte av komplikasjonene kan derimot være livstruende eller kan gi alvorlige, varige skader dersom de ikke påvises og behandles i tide (1). De tre viktigste spiseforstyrrelsene anorexia nervosa, bulimia nervosa og overspisingslidelse (patologisk overspising) har forskjellige somatiske komplikasjoner. I de fleste tilfeller kan førstelinjetjenesten gjennomføre tilstrekkelig diagnostikk inkludert påvisning og behandling av...

26.08.2004: Regelmessig fysisk aktivitet og utøvelse av idrett medfører økt fysisk form og forbedret helse. I midten av 1980-årene kom de første undersøkelsene som viste en overhyppighet av idrettsutøvere med forstyrret spiseatferd sammenliknet med ikke-konkurranseaktive kontrollpersoner (1, 2). Senere er det kommet flere studier som også har sett på forekomst av mulige årsaksforhold knyttet til utvikling av kliniske spiseforstyrrelser i ulike typer aktiviteter, idrettsgrener og ulike prestasjonsnivåer (3, 4) –  (7). Undersøkelsene tyder på en overhyppighet av forstyrret spiseatferd og kliniske...

12.08.2004: Meurling, Birgitta Varför flickor? Ideal, självbilder och ätstörningar. 167 s. Lund: Studentlitteratur, 2003. Pris SEK 187 ISBN 91-44-03053-3 Dette er resultatet av et tverrfaglig nettverkssamarbeid mellom forskere innen etnologi, historie, medisin, sykepleie, idéhistorie og sosiologi. Deres felles utgangspunkt er at de er opptatt av kropp og disiplinering i relasjon til kjønn. Det er kapitler om anorektikeres selvbiografiske skildringer, om helseidealer i Sverige rundt forrige århundreskifte, om vår tids moralske korstog mot fedme, om å være kvinne på den mannlige idrettsarenaen, om...

12.08.2004: Herrin, Marcia Nutrition counselling in the treatment of eating disorders 284 s. New York: Brunner-Routledge, 2003. Pris USD 35 ISBN 1-58391-031-X Ernæringsmessig rehabilitering er en forutsetning for å lykkes med behandling av pasienter med spiseforstyrrelser. For å få gjennomslag må behandleren være trygg på sin egen kunnskap når hun eller han skal stille spørsmål ved pasientenes matvaner og oppfatninger, tilby dem veiledning og utfordre dem til forandring. Mange føler seg på gyngende grunn når de konfronteres med en pasient med spiseforstyrrelse. De utfordrer ikke bare vår kunnskap om...

12.08.2004: Michel, Deborah M. Willard, Susan G. When dieting becomes dangerous A guide to understanding and treating anorexia and bulimia. 154 s. London: Yale University Press, 2003. Pris USD 14 ISBN 0-300-09233-4 Hovedtittelen kan gi en indikasjon om at diett og slanking er hovedtema, men slik er det ikke. Undertittelen er bedre. Forfatternes intensjon er å gi informasjon om spiseforstyrrelser til dem som er rammet og til dem som vil hjelpe dem, dvs. ulike profesjoner av helsepersonell, innbefattet ernæringsfysiologer og tannleger, samt familie, venner og skole. Boken har brukervennlige og...

12.08.2004: Berg, Kathleen M. Hurley, Dermot J. McSherry, James A. Strange, Nancy E. McWhinney, Ian Eating disorders: A patient-centered approach 198 s. Oxon: Radcliffe Medical Press, 2002. Pris GBP 25 ISBN 1-85775-922-2 Forfatterne representerer fagområdene klinisk psykologi, klinisk sosialt arbeid, allmennmedisin og ernæringsfysiologi. Dette er en bred innføring i situasjonen til personer med spiseforstyrrelser og i behandlingen av dem, og boken henvender seg til alle fagpersoner som møter problemet i sitt arbeid. Den inneholder en mengde kasuistikker. Tilnærmingen er såkalt pasientrettet: hele personen...

12.08.2004: Maj, Mario Halmi, Katharine López-Ibor, Juan José Sartorius, Norman Eating disorders WPA series: evidence and experience in psychiatry, Volume 6. 435 s, tab. Chichester: John Wiley & Sons, 2003. Pris GBP 75 ISBN 0-470-84865-0 World Psychiatric Association (WPA) har gitt ut flere bøker i serien Evidence and experience in psychiatry, og temaet i denne sjette utgaven er spiseforstyrrelser. Som en god lærebok gir også denne en oversikt over viktige temaer som diagnostikk, epidemiologi, etiologi, behandling og komplikasjoner, men den skiller seg fra tradisjonelle lærebøker i oppbygningen. Den er...

12.08.2004: I løpet av de siste 20 år har spiseforstyrrelser endret karakter fra å være et «sjeldent tilfelle» til å bli et «hett tilfelle». Det er tvilsomt om forekomsten har økt dramatisk i befolkningen (1, 2), men synligheten i helsevesenet er blitt klart tydeligere. På grunn av økt oppmerksomhet, mindre stigmatisering og mer vekt på rett til helsehjelp vil trolig stadig flere søke behandling. Kun om lag 30 % av alle som har anorexia nervosa og under 6 % av dem som har bulimia nervosa, kommer noen gang til behandling i helsevesenet (3). Det er mer oppmerksomhet omkring behovet for sykehustilbud til de...

12.08.2004: Fra begynnelsen av 1990-årene har skole- og helsemyndigheter i Norge og utlandet satset mye på forebygging av spiseforstyrrelser gjennom skolebaserte programmer og tiltakspakker (1, 2). Alvorlighetsgrad, utbredelse og omkostninger knyttet til sykdomsvarighet gjør spørsmålet om forebygging av spiseforstyrrelser betimelig. Ved alvorlig anorexia nervosa er eksempelvis den standardiserte mortalitetsraten 4 – 10 ganger høyere enn i den sammenliknbare normalbefolkningen (3), og somatiske komplikasjoner står for nær 60 % av dødsårsakene (4). Ved patologisk overspising (tvangsspising) er betydelig...