Befolkningsstrategier
Forebygging handler om sosial påvirkning. Effektiv sosial påvirkning forutsetter tydelighet. Det betyr at målgruppen er definert og at budskapet er utformet slik at målgruppen oppfatter det som relevant. Relevans henger igjen sammen med forståelighet, avsenders troverdighet, mulighet for motargumenter og diskusjon, at det som formidles kan knyttes til holdninger mottakeren allerede har, at en eventuell helserisiko knyttes til noe konkret mottakeren gjør og at mottakeren blir overbevist om at atferdsendringer reduserer risikoen. Forebygging handler således om metoder for å kommunisere for å endre atferd og holdninger.
Tre modeller for sosial påvirkning er relevante.
Dissonansmodellen legger til grunn at uforenlighet og inkonsistens mellom holdninger eller mellom holdning og atferd skaper «dissonans» og psykologisk ubehag, som søkes opphevet ved å endre enten atferd eller holdninger. Et praktisk eksempel er å skape dissonans ved å be kroppsfikserte jenter om hjelp til å lage et program for å få ungdom til å bli mindre kroppsfikserte.
Teorien om overveide handlinger hevder at intensjon om å handle på en bestemt måte styres av personlige holdninger og subjektive normer. Personlige holdninger dreier seg om kunnskap om risikoen for å få spiseforstyrrelser dersom man slanker seg, og i hvilken grad man tror at denne risikoen gjelder en selv. Subjektive normer handler om hva man tror andre viktige personer i ens liv mener om slanking og hva en ideell kropp «er», og i hvor stor grad man er motivert til å handle i samsvar med normene.
Teorien om elaborering av budskap hevder at varige endringer i atferd og holdninger kun skjer ved aktivering av en «sentral rute» for kognitiv informasjonsbearbeiding. Dette skjer ved diskusjon, gjennomtenking og relevansvurdering av budskapet. Sannsynligheten for høy grad av elaborering henger sammen med individuelle variasjoner i motivasjon for endring, men også i hvor godt forholdene er tilrettelagt for å elaborere. Lav grad av elaborering er på godt norsk «inn av det ene øret og ut av det andre», der mottakeren nok blir revet med der og da, men en beslutning om endring er ustabil og endringen er derfor kortvarig.
Kontrollerte intervensjonsstudier (17) – (19) har vist små effekter av tiltak ut fra dissonansmodellen. Ungdom viste mindre negativ affekt, var mindre påvirket av tynnhetsidealer og fikk færre og mindre omfang av bulimisymptomer. Dette inntraff imidlertid både i kontrollgrupper og i alternative intervensjonsgrupper, og effekten fortok seg over et halvt år. Det viktigste som ikke lot seg endre, var slanking og kroppsmisnøye. I en annen studie (20) fant man beskjeden effekt av elaboreringsmodellen. Etter tre måneder var det ingen forskjeller mellom kontrollgruppen og intervensjonsgruppen med hensyn til indikasjoner på spiseforstyrrelse, men sistnevnte hadde signifikant mer kunnskap om spiseforstyrrelser. Metodologiske svakheter kan forklare nedslående resultater. Teoridrevne og metodologisk sterke studier vil representere en lovende utvikling. Spesielt gjelder dette studier der man anvender teorien om overveide handlinger, fordi det åpnes for å arbeide spesifikt med motivasjon for atferdsendring.
På Internett finnes flere interaktive nettsteder om spiseforstyrrelser. Internett er et lavterskeltilbud som brukes mye av ungdom, og man kan her nå ut med informasjon og tiltak til mange i en aktuell målgruppe. Derfor kan Internett bli nyttig i forebygging av spiseforstyrrelser (21). Dersom interaktive nettsteder om spiseforstyrrelser drives av seriøse fagpersoner og oppfattes som troverdige (22), kan de fremme kognitiv elaborering og redusere faren for å bli destruktive og symptomforherligende (23).
Studier (17) – (19) viser at paradigmet for sosial påvirkning stadig er sykdomsforebygging, det er bare at påvirkningsmetodene nå er mer sofistikerte.
En økologisk modell representerer en tilsvarende lovende utvikling under paradigmet helsefremming. Man anvender det epidemiologiske begrepet «populasjonsattribuert risiko». På godt norsk betyr det at når en risikofaktor er rimelig normalfordelt og utbredt, vil universelle tiltak for å få til beskjedne endringer i atferd eller holdninger i populasjonen likevel gi mer total helsegevinst enn selektive tiltak for å få til store endringer for en liten gruppe av høyrisikoindivider, som uansett er vanskelig å identifisere. Det er mer nyttig å ha ambisjon om en viss reduksjon av uvettig slanking, dysfori og kroppsmisnøye som en universell, helsefremmende forebyggingsstrategi i befolkningen fremfor store og uklare ambisjoner om å «utrydde» spiseforstyrrelser, som likevel har en sammensatt etiologi. I en økologisk modell er det er vanskelig å tenke seg den kontrollerte intervensjonsstudie som egnet strategi for effektevaluering. Derfor er det en utfordring å finne alternative metoder for å evaluere effekter på en pålitelig måte.
Hovedvekten i en økologisk tenkemåte er flyttet fra tidsavgrensede skolekampanjer og sosialpsykologisk basert overtalelseskunst til det å skape et totalt miljø som konkret bekjemper kroppsfiksering og slanking (7, 8, 24). Det dreier seg om å skape nærmiljøer som fremmer selvtillit og holdninger og demper ungdoms kroppsfiksering. Et praktisk eksempel er når en skole innfører sunne skolemåltider og regler om at jentene i skoletiden ikke får gå med bar mage, og at man i mobbetiltakene også slår ned på erting på grunn av utseende. Skal en økologisk helsefremmingsstrategi lykkes, må imidlertid foreldre og andre omsorgspersoner være medspillere, fordi de er viktige rollemodeller for barn. Utfordringen ligger i å få dette til når foreldre selv slanker seg, er overvektige, har psykiske problemer, deltar lite i skole-hjem-samarbeid eller selv står i en vanskelig sosial situasjon.
Helsefremming faller også inn under begrepet «positiv psykologi». Anvendt på forebygging av spiseforstyrrelser (25) vil det si å rette oppmerksomheten mot genuine beskyttende faktorer som ikke bare er motpolen eller negasjonen av risikofaktorer. Slike faktorer kan både måles (26, 27) og avgrenses til påvirkbare størrelser, som eksempelvis subjektivt velvære og sosial støtte.