29.04.2014: Fødselshjelpen i den vestlige del av verden har gjennomgått store endringer i de siste tiår, og antall kvinner som dør i forbindelse med graviditet er kraftig redusert. Fallet i mødredødsfall etter den annen verdenskrig er en av de mest imponerende helseeffektene verden har vært vitne til. Institusjonsfødsler og bedret intensivmedisin med muligheter for transfusjoner, antibiotikabehandling og operative forløsninger har spilt en viktig rolle. Men på tross av bedre behandling dør det fortsatt kvinner i forbindelse med graviditet og fødsel. Registrering av fødsler og død er et grunnleggende...

29.04.2014: Flere kvinner har fått lang reisevei til fødeavdeling, og risikoen for komplikasjoner hos mor har økt. Tilgjengelighet til fødeinstitusjon er én av flere viktige faktorer i god fødselsomsorg. Vi har nylig publisert en studie der sentraliseringen av norske fødeavdelinger beskrives (1). Den bygger på innbyggerdata fra Statistisk sentralbyrå for 2000 og 2010 og på fødselsdata fra Medisinsk fødselsregister for perioden 1979 – 2009. Andelen kvinner i fertil alder som bodde mer enn 1 – 2 timer fra føde- eller akuttinstitusjon økte i alle regioner fra 2000 til 2010, med Møre og Romsdal som unntak...

09.04.2013: Beate Horsberg Eriksen og medarbeidere beskriver to søsken med diagnosen føtal/neonatal alloimmun trombocytopeni (FNAIT). Sykdommen er betinget i blodplateuforlikelighet mellom mor og barn og forårsakes av en antistoffmediert destruksjon av fosterets blodplater. Den første pasienten hadde utbredte petekkiale hudblødninger og grav trombocytopeni ved fødselstidspunktet. Det ble ved MR-undersøkelse påvist multiple intrakraniale blødninger, sannsynligvis oppstått i eller nær fødselstidspunktet. I det påfølgende svangerskapet var risikoen for føtal/neonatal alloimmun trombocytopeni erkjent og...

27.11.2012: Befolkningsstudier viser en forekomst av infertilitet på omtrent 9 %, og drøyt halvparten av disse parene vil oppsøke helsevesenet for utredning og behandling (1). Assistert befruktning med intrauterin inseminasjon (IUI) eller in vitro-fertilisering (IVF) benyttes ofte i behandling av infertile par. I den vestlige verden er 2,3 % av alle levende fødte barn unnfanget ved hjelp av assistert befruktning (2). I forbindelse med in vitro-fertilisering benyttes vanligvis en kombinasjon av hormoner slik som gonadotropinfrigjørende hormon (GnRH)-agonist eller -antagonist, gonadotropiner og progesteron...

12.06.2012: Klimakteriet er tiden rett før og etter menopause, som markerer slutten på kvinnens fertile periode. Menopausen er en naturlig fase i kvinners liv, men fikk i 1960- og 70-årene mer status som en mangelsykdom som måtte behandles med hormoner. Publisering av bøker som Feminine forever i USA (1) og Alltid kvinne (2) her hjemme samt aktiv markedsføring fra legemiddelfirmaenes side bidro til dette. Det ble hevdet at menopausen representerte en «kastrasjon» av kvinnen som kunne forhindres ved bruk av hormoner. I tillegg til å bevare ungdommelighet og «sex appeal», hevdet man at hormonbehandling...

30.04.2012: Assistert befruktning hjelper infertile pasienter til å få barn. Tradisjonelt er assistert befruktning ansett som virkningsfull når den gir høy andel graviditeter per startet behandlingsforsøk med in vitro-fertilisering/intracytoplasmatisk spermieinjeksjon (IVF/ICSI). Denne vurderingen av virkningsgrad har flere svakheter (1). Et hovedproblem er at graviditeter per behandlingsforsøk ikke sier noe om hvor lenge graviditeten vedvarer – pasientene ønsker seg barn, ikke spontanaborter. Pasientene ønsker dessuten å vite hvor stor sannsynligheten er for å få barn i løpet av et helt behandlingsløp...

09.08.2011: Effektiv kreftbehandling i Norge har gjennom flere tiår ført til økt pasientoverlevelse, men behandlingen kan medføre økt risiko for infertilitet (1). Fertilitetsbevaring er derfor viktig for unge kreftoverlevere, som alle ønsker å leve et fullverdig liv. Fremskritt innen reproduksjonsmedisinen har gitt oss flere fertilitetsbevarende metoder, og dette bør alltid vurderes i tillegg til selve kreftbehandlingen. Flere studier har vist at det å unnlate å diskutere negative effekter av kreftbehandling kan gi økt emosjonelt stress og nedsatt livskvalitet etter remisjon (2). De som skal gjennomgå...

22.04.2010: Actinomyces er en anaerobisk, grampositiv, filamentøs, ikke-syrefast bakterie med lavgradig patogenisitet som koloniserer slimhinnene i munnhulen og det meste av gastrointestinaltractus. Den penetrerer ikke intakte slimhinner. I 1877 påviste den tyske patologen Otto Bollinger (1843 – 1909) Actinomyces bovis hos ku. Året etter oppdaget den tyske kirurgen James Israel (1848 – 1926) den samme bakterien i humant vev og kalte den Actinomyces israelii (A israelii) (1). Ved skader i mucosa kan bakterien invadere og gi sykdom, oftest som del av en blandingsinfeksjon. Det er stor variasjon fra land til...

17.12.2009: Brystkreft er den hyppigste krefttypen hos kvinner i Norge. I 2006 fikk 2 673 kvinner og 14 menn brystkreft (1). Aldersstandardisert insidens av sykdommen er nesten blitt fordoblet siden 1960-årene (2), mens dødeligheten har vært relativt stabil (3). Dette betyr at flere kvinner lever med brystkreft i dag, noe som er blitt tilskrevet tidligere diagnose etter innføring av mammografiscreening, mulig overdiagnostisering (4), mer presis diagnostisering og forbedret behandling av sykdommen (5–8). I Norge har det siden 1981 eksistert nasjonale retningslinjer for behandling av brystkreft utarbeidet...

12.03.2009: Vekttap hos overvektige kan i mange tilfeller øke fertiliteten. Men graviditet frarådes det første året etter vektreduserende kirurgi på grunn av risikoen for ernæringsforstyrrelser. Vi beskriver her en kvinne som ble gravid i en fase med raskt vekttap etter en fedmeoperasjon. Pasienten hadde vært overvektig fra hun var barn. Etter en fødsel omtrent ti år før det inntrufne hadde hun gått gradvis opp i vekt – fra 130 kg til 155 kg, tilsvarende en kroppsmasseindeks (BMI) på 55 kg/m². Hun hadde søvnapné og periodevise korsryggssmerter, men var i full jobb. Ulike konservative tiltak hadde ikke...

12.03.2009: Sykelig overvekt er vanlig i dagens befolkning, og overvektsrelatert sykelighet er en av de mest negative faktorene for folkehelsen. Denne innsikten har preget satsingen innen helsevesenet de siste årene. Intuitivt vil de fleste ønske at enkle livsstilstiltak skulle være tilstrekkelig behandling. Men dessverre er dette ofte ikke nok. Bare for fedmekirurgi er det dokumentert varig vekttap og dermed færre følgesykdommer og lavere mortalitet (1). Derfor har antallet fedmeoperasjoner økt kraftig de siste årene, og man forventer ytterligere økning. Flertallet av pasientene er kvinner i fertil alder...

26.02.2009: Hos 20 – 30 % av alle kvinner som søker medisinsk hjelp for ufrivillig barnløshet, diagnostiseres anovulasjon (1). De aller fleste av disse har et normalt østrogennivå. For å indusere eggløsning hos denne pasientgruppen er klomifensitrattabletter førstevalget. Man forsøker derved å fremkalle ovulasjon av ett eller maksimalt to egg rundt det tidspunktet paret enten har coitus eller at det utføres inseminasjon. Data fra en metaanalyse viser at 46 % av anovulatoriske kvinner som tar én tablett (50 mg) klomifensitrat i fem dager i tidlig follikkelfase, oppnår ovulasjon (2). Ytterligere 21 % av...

26.02.2009: Kvinner er stadig eldre når de føder sitt første barn. De har dermed færre fruktbare år til disposisjon for barnefødsler. Ifølge tall fra Medisinsk fødselsregister var gjennomsnittsalderen for norske kvinner da de fikk sitt første barn 28,1 år i perioden 2005 – 06. Gjennomsnittsalderen hadde økt med nesten tre år fra perioden 1986 – 90, da den var 25,2 år. Opptil 20 % av alle kvinner i Norge føder sitt første barn ved eller etter 35 års alder (1). Ovarial reserve kan sies å være et uttrykk for antallet follikler som til enhver tid er igjen i ovariene og kvaliteten på eggene i disse folliklene...

20.11.2008: Migrene forekommer i to former – med og uten aura. Aura er vanligvis synsforstyrrelser av ca. 20 minutters varighet som oppstår før hodepinen, men kan også opptre i form av reversible sensoriske, motoriske og afatiske forstyrrelser. En epidemiologisk studie basert på legeintervjuer antyder at rundt 20 % av den voksne befolkningen har migrene (1). Videre konkluderer studien med at migrene uten aura er dobbelt så vanlig som migrene med aura, og at begge former opptrer dobbelt så hyppig hos kvinner som hos menn (1). Forekomsten hos gutter og jenter før puberteten er imidlertid lik, rundt 4 %, noe...

14.08.2008: I 1990-årene var det blant leger generelt og blant gynekologer spesielt en positiv holdning til hormonbehandling (østrogen eller østrogen-gestagen- kombinasjoner) av kvinner i og etter klimakteriet. De fleste kvinnelige gynekologer og de mannlige gynekologenes partnere i aktuell alder brukte hormoner (1) –  (3). En viktig grunn til den positive holdningen var artikler hvor det ble påvist forebyggende effekter av behandlingen, bl.a. for osteoporose, inkontinens og hjerte- og karsykdommer (4). Kunnskapsgrunnlaget for behandlingen har imidlertid endret seg betydelig de senere årene, og salget av...

26.06.2008: Endometriose er en tilstand med ektopisk endometrievev utenfor livmorhulen, vanligvis lokalisert i bekkenet, og som induserer en kronisk inflammatorisk reaksjon. Sykdommen kan medføre ulike plager, men lave abdominalsmerter og infertilitet er de dominerende symptomer. Prevalensen av endometriose er usikker, men rammer ca. 10 % av kvinner i fertil alder. Den er beskrevet som opptil 22 % hos asymptomatiske kvinner og opptil 45 % hos kvinner med bekkensmerter (1, 2). Ulike patofysiologiske teorier er blitt presentert, men siden 1920-årene har retrograd menstruasjonsblødning med avleiring av...

31.05.2007: I de senere år er kunnskapsgrunnlaget for hormonbehandling – behandling av kvinner i og etter overgangsalderen med østrogen eller østrogen og gestagen i kombinasjon – blitt betydelig bedre. Tidligere antok man at østrogen hadde en gunstig effekt på risikoen for hjerte- og karsykdommer. Dette er nå avkreftet, og i flere større studier er det dokumentert risiko for bivirkninger (1, 2). I studier fra England og Norge er den økte risikoen for brystkreft som følge av ulike hormonbehandlingsregimer tallfestet (3, 4). Undersøkelsene førte til store medieoppslag og pågang på legekontorene av...

19.04.2007: Overlevelsesratene etter kreftsykdom hos prepubertale jenter og hos kvinner i fertil alder er blitt betydelig bedre. Kjemoterapi og strålebehandling induserer imidlertid apoptose i ovariets follikler og gir økt risiko for nedsatt fertilitet eller infertilitet. Ved strålebehandling kan transposisjon av ovariene gi mindre skade på folliklene. Ubefruktede egg og embryoer eller ovarialvev hos postpubertale kvinner kan fryses ned før kreftbehandling. Ettersom det ikke er aktuelt med hormonstimulering hos prepubertale jenter, kan nedfrysing av ovarialvev være eneste alternativ. Retransplantasjon...

16.11.2006: Brystkreft er den hyppigste kreftformen blant kvinner, og forekomsten er stadig økende (1, 2). Tall fra Kreftregisteret viser at brystkreftforekomsten har vært stigende fra 1953 til 2003 (1). Risikoøkningen, som er beregnet til å være om lag 1,5 % per år de siste tiårene (2), forventes å vedvare (3). Årsakssammenhengene til brystkreft er ikke klarlagt, men alder, reproduktive faktorer som alder ved menarke og første fødsel, antall barn samt bruk av hormoner, fysisk aktivitet og arvelighet er kjente risikofaktorer (4). Overlevelse av brystkreft er sterkt avhengig av sykdommens stadium ved...

02.11.2006: En tidligere frisk 24-årig, p-pillebrukende kvinne oppsøkte lege på grunn av røde, ringformede utslett. Hun levde i et turbulent parforhold preget av psykisk stress. Utslettet kom nesten daglig, oftest på kveldstid, flyttet seg rundt på kroppen og varte om lag ett døgn. Det klødde ikke. Pasienten fikk etter hvert også moderat hevelse dypt i huden, ofte etter støt eller trykk fra sko. Ved to anledninger hovnet ene ansiktshalvdelen og leppen opp. Det var ikke svelgproblemer. Primærlege mistenkte allergi og forskrev antihistaminer. Utslettet ble oppfattet som reaksjon mot dyrehår, selv om det var...

27.04.2006: For mange kvinner vil det være aktuelt å overveie om de skal bruke østrogen for klimakterielle plager. En tidligere norsk undersøkelse har vist at avgjørelsen om hormonbruk for en stor del er styrt av kvinnen selv (1). Flere års optimistisk syn på helsegevinsten ved bruk av østrogen ble sommeren 2002 avløst av en mer skeptisk holdning, etter publiseringen av den første store randomiserte undersøkelsen om virkninger av hormonbehandling av friske kvinner (WHI-studien). Studien konkluderte med at risiko ved behandling var større enn nytten (2), og man observerte deretter raskt et fall i bruken av...

06.10.2005: Polycystisk ovariesyndrom forekommer hos 5 – 7 % av kaukasiske kvinner i fertil alder (1). Forekomsten antas å være økende. Tilstanden er en viktig årsak til infertilitet. For å stille diagnosen polycystisk ovariesyndrom må minst to av tre kriterier være oppfylt (2): Minst ett polycystisk ovarium vurdert ved ultralydundersøkelse Menstruasjonsforstyrrelse i form av oligoamenoré (> 35 dager/syklus eller ≤ 10 menstruasjoner/år) Klinisk og/eller biokjemisk hyperandrogenisme Kliniske tegn på hyperandrogenisme er hirsutisme, akne og androgen alopesi. Med hirsutisme forstås økt kroppsbehåring på...

08.09.2005: Polycystisk ovariesyndrom er den vanligste endokrine forstyrrelsen hos kvinner. Mer enn 5 % av alle kvinner i fertil alder har syndromet. Etiologien er ikke klarlagt, men kvinner med lidelsen utgjør en heterogen gruppe, både klinisk og biokjemisk. De siste 10 – 15 årene er man blitt oppmerksom på at kvinner med polycystisk ovariesyndrom har økt risiko for visse sykdommer. For å kunne forebygge sykdom er det viktig å stille diagnosen tidlig, uten samtidig å sykeliggjøre pasienten. Frem til nylig har man anvendt ulike kriterier for diagnosen, noe som har vanskeliggjort klinisk forskning...

04.12.2003: Kliniske randomiserte undersøkelser av intervensjoner som kan påvirke risikoen for sykdommer som brystkreft er svært kostbare. Women’s Health Initiative (WHI)-studien (1), som ble publisert i 2002, er et godt eksempel. I denne undersøkelsen ble ca. 16 000 kvinner randomisert til å få østrogen og progestogen eller placebo. De ble fulgt i gjennomsnittlig 5,2 år før undersøkelsen ble stoppet og man konkluderte med at risikoen for brystkreft økte med ca. 5 % per år hormonene var brukt. Det diskuteres nå i fagkretser om andre østrogener og progestogener, forskjellige administreringsformer og lavere...

12.06.2003: P-pillen kom på markedet i 1960-årene og gav kvinner en unik kontroll over egen fertilitet. I dag er det ca. 90 millioner p-pillebrukere (1). Brukerne er potensielt friske, og dette setter store krav til sikkerheten. Det er skrevet oversiktsartikler der enten de totale konsekvensene av p-pillebruk (2) eller risikoen for grupper av lidelser som hjerte- og karsykdommer (3, 4) eller kreft (1, 5) har vært vurdert. I 2002 publiserte Bjørge & Engeland en artikkel i Tidsskriftet hvor bruk av p-piller og risiko for noen krefttyper ble gjennomgått (6). Konklusjonen deres var at samlet kreftrisiko...