()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    BAKGRUNN

    BAKGRUNN

    En mulig sammenheng mellom hormonstimulering ved infertilitetsbehandling og risiko for mamma-, ovarial-, cervix- og uterinkreft har vært undersøkt i flere epidemiologiske studier. Formålet med denne artikkelen er å gjennomgå den relevante litteraturen og oppsummere funnene derfra.

    KUNNSKAPSGRUNNLAG

    KUNNSKAPSGRUNNLAG

    Denne oversiktsartikkelen er basert på litteratursøk i databasene MEDLINE, Cochrane og EMBASE.

    RESULTATER

    RESULTATER

    Ingen studier viste sikker generell sammenheng mellom hormonell ovarial stimulering som forbehandling ved assistert befruktning, og økt risiko for kreftutvikling i mamma, ovarier, uterus eller cervix. I de fleste studier fant man ingen økt risiko. Noen studier viste imidlertid økning i risiko for kreftutvikling hos subgrupper, som for eksempel hos kvinner som har fått gjentatte behandlinger med klomifensitrat.

    FORTOLKNING

    FORTOLKNING

    Konklusjonene er, bedømt ut fra de gjenomgåtte studiene, ikke entydige. Det er derfor nødvendig med monitorering av den langsiktige påvirkningen av infertilitetsbehandling på kvinnens helse. Flere gode og større befolkningsstudier med lengre oppfølgingsperioder og bedre justering for medvirkende faktorer er nødvendig.

    Artikkel

    Befolkningsstudier viser en forekomst av infertilitet på omtrent 9 %, og drøyt halvparten av disse parene vil oppsøke helsevesenet for utredning og behandling (1). Assistert befruktning med intrauterin inseminasjon (IUI) eller in vitro-fertilisering (IVF) benyttes ofte i behandling av infertile par. I den vestlige verden er 2,3 % av alle levende fødte barn unnfanget ved hjelp av assistert befruktning (2). I forbindelse med in vitro-fertilisering benyttes vanligvis en kombinasjon av hormoner slik som gonadotropinfrigjørende hormon (GnRH)-agonist eller -antagonist, gonadotropiner og progesteron samt klomifensitrat (CC). Sistnevnte er ofte benyttet som hormonstimulering i startfasen av utredning og behandling og ved intrauterin inseminasjon. Det finnes evidens for at behandling med kvinnelige kjønnshormoner i menopausen er assosiert med økt risiko for flere kreftformer, som for eksempel i bryst og i endometriet (3). Økt cellevekst kan være årsak her. Økt antall eggløsninger, follikkelaspirasjoner, inflammasjon og reparasjonsmekanismer kan spille en rolle ved ovarialkreft (4).

    En eventuell sammenheng mellom infertilitet, infertilitetsbehandling med ovarialstimulerende medikamenter og forekomst av kreft, især i bryst, ovarier, uterus eller cervix, har vært gjenstand for mange epidemiologiske studier. Hensikten med denne oversiktsartikkelen er å oppsummere det som er rapportert i litteraturen om mulige sammenhenger mellom infertilitetsbehandling og kreftrisiko.

    Kunnskapsgrunnlag

    Kunnskapsgrunnlag

    Artikkelen er basert på litteratursøk i MEDLINE, Cochrane og EMBASE avsluttet 1.9. 2011. Følgende emneord ble benyttet: «fertilization in vitro», «intracytoplasmic sperm injection», «assisted reproductive techniques», «ovulation induction», «superovulation», «chorionic gonadotropin», «follicle stimulating hormone», «luteinizing hormone», «progesterone», «chlomiphene», «neoplasms», «ovary», «uterus», «endometrium», «cervix uteri», «myometrium», «breast», «mammary glands», «trophoblastic neoplasms», «choriocarcinoma», «placental site trophoblastic tumor», «hydatiform mole». Søket ble begrenset til «systematic reviews», «observational studies». Totalt 1 128 artikler ble funnet. Humane studier publisert på engelsk ble inkludert.

    Sammendragene til de identifiserte artiklene ble lest gjennom av AKO og NBO og artikler som omhandlet kreft og forstadier til kreft relatert til follikkelstimulerende og/eller ovulasjonsstimulerende infertilitetsbehandling ble inkludert. Kasuistikker ble ekskludert. Artiklene er gjennomlest av RS, AKO, NBO. Vi inkluderte også enkelte artikler publisert etter at søket ble utført til perioden frem til innsending av manuskriptet.

    Risiko for brystkreft

    Risiko for brystkreft

    Ifølge tall fra Kreftregisteret for perioden 2005 – 09 var kumulativ risiko for brystkreftutvikling hos norske kvinner 8 % (5). I tabell 1 vises data og konklusjoner fra publikasjoner som omhandler risiko for brystkreft etter infertilitetsbehandling. Flere rapporter konkluderer med at det ikke er økt risiko for brystkreft etter infertilitetsbehandling (6) – (13). I noen studier konkluderes det med en redusert risiko for brystkreft etter behandling for infertilitet (14, 15). Det er imidlertid flere studier som rapporterer en økt risiko for brystkreft etter behandling for infertilitet (16) – (22), spesielt etter gjentatte behandlinger med klomifensitrat (16, 19, 20), progesteron (17), og når nullipara kvinner ble behandlet med gonadotropin (17), første året etter IVF-behandling (22) og når kvinnen var 30 år gammel eller eldre ved første IVF-behandling (18).

    Tabell 1

    Studier der man har undersøkt risiko for brystkreft etter infertilitetsbehandling

    Førsteforfatter (ref.)

    År

    Antall deltakere

    Hormonbehandling

    Brystkrefttilfeller

    Risiko (95 % KI)

    Kohortstudier

    Lerner-Geva (11)

    2012

    2 431

    CC, CC + hMG, hMG

    153

    SIR =1,2 (0,98 – 1,4)

    Yli-Kuha (13)

    2012

    9 175

    Ikke spesifisert

    50

    OR = 0,85 (0,57 – 1,30)

    Källeén (14)

    2011

    24 058

    Ikke spesifisert

    112

    OR = 0,76 (0,62 – 0,94)¹

    Calderon-Margalit (6)

    2009

    15 030

    CC, hMG, ukjent

    32

    HR = 1,42 (0,99 – 2,05)

    Orgeas (20)

    2009

    1 135

    CC, Gon

    54

    SIR = 1,90 (1,08 – 3,35)¹

    Silva (21)

    2009

    7 355

    CC, Gon

    102

    SIR = 1,26 (1,03 – 1,53)¹

    Jensen (17)

    2007

    54 362

    CC, hMG, GnRH-analog, Gon, Prog

    331

    RR = 3,36 (1,3 – 8,6)¹

    Lerner-Geva (19)

    2006

    5 788

    CC

    hMG, CC + hMG

    131

    SIR = 1,4 (1,0 – 1,8)

    SIR = 1,1 (0,9 – 1,4)

    Terry (15)

    2006

    116 671

    CC, hMG

    1 357

    OR = 0,60 (0,42 – 0,85)¹

    Brinton (16)

    2004

    12 193

    CC

    CC ≥ 20 års oppfølging

    Gon

    108

    31

    RR = 1,02 (0,8 – 1,3)

    RR = 1,60 (1,0 – 2,5)¹

    RR = 1,07 (0,7 – 1,6)

    Gauthier (9)

    2004

    92 555

    CC, hMG, hCG

    133

    RR = 0,95 (0,82 – 1,11)

    Lerner-Geva (10)

    2003

    1 082

    Ikke spesifisert

    5

    SIR = 0,82 (0,22 – 2,10)

    Dor (7)

    2002

    5 026

    CC, hMG, FSH, LH, GnRH-analog

    11

    SIR = 0,69 (0,46 – 1,66)

    Doyle (8)

    2002

    4 188

    CC, hMG, hCG, GnRH-analog

    43

    RR = 0,95 (0,47 – 1,92)

    Venn (22)

    1999

    29 700

    CC, hMG, GnRH-analog, GH

    87

    RR = 0,96 (0,74 – 1,13)

    Rossing (12)

    1996

    3 837

    CC

    hCG

    15

    4

    RR = 0,5 (0,2 – 1,2)

    RR = 0,5 (0,2 – 1,8)

    Pasient-kontroll-studie

    Katz (18)

    2008

    7 162

    CC, hMG, Prog

    41

    RR = 1,24 (1,03 – 1,48)¹

    SIR = standard insidensrate, OR = oddsratio, HR = hasardratio, RR = relativ risiko

    CC = klomifensitrat, hMG = humant menopausalt gonadotropin, GnRH = gonadotropinfrigjørende hormon, Gon = gonadotropin, Prog = progesteron, GH = veksthormon

    ¹   Signifikant endret risiko

    En metaanalyse publisert i 2010 (23) konkluderte med at det ikke var noen sammenheng mellom hormonstimulering med klomifensitrat, gonadotropiner, gonadotropinfrigjørende hormon og brystkreft. Forfatterne påpekte imidlertid at de inkluderte studiene i metaanalysen var heterogene, og at oppfølging etter hormonstimulering var kortvarig.

    Risiko for ovarialkreft

    Risiko for ovarialkreft

    Livstidsrisiko for ovarialkreft er hos kvinner 1,2 % (5). I en rekke studier har man sett på sammenhengen mellom ovarialkreft og infertilitetsbehandling (tab 2). De fleste studier rapporterer ingen økt risiko for ovarialkreft hos kvinner som har fått infertilitetsbehandling (6) – (8, 11, 13, 21, 22, 24) – (30). Imidlertid rapporterer noen studier om økt risiko for ovarialkreft (10, 14, 31), økt risiko for borderline tumorer (30, 31) og økt risiko etter langvarig bruk av klomifensitrat (32) eller bruk av humant menopausalt gonadotropin (hMG) (33).

    Tabell 2

    Studier der man har undersøkt risiko for ovarialkreft etter infertilitetsbehandling

    Førsteforfatter (ref)

    År

    Antall deltakere

    Hormonbehandling

    Sykdomstilfeller

    Risiko (95 % KI)

    Kohortstudier

    Lerner-Geva (11)

    2012

    2 431

    CC, hMG, CC + hMG

    Ovarialkreft 18

    SIR = 1,0 (0,6 – 1,6)

    Yli-Kuha (13)

    2012

    9 175

    Ikke spesifisert

    Ovarialkreft 9

    Borderlinetumor 4

    OR = 1,68 (0,31 – 9,27)

    OR = 2,57 (0,69 – 9,63)

    Van Leeuwen (30)

    2011

    25 152

    CC, hMG, FSH, hCG, GnRH, Prog

    Ovarialkreft 30

    Borderlinetumor 31

    SIR = 1,35 (0,91 – 1,92)

    SIR = 1,93 (1,31 – 2,73)¹

    Källén (14)

    2011

    24 058

    Ikke spesifisert

    Ovarialkreft 26

    OR = 2,09 (1,39 – 3,12)¹

    Calderon-Margalit (6)

    2009

    15 030

    CC, hMG, ukjent

    Ovarialkreft 1

    HR = 0,61 (0,08 – 4,42)

    Jensen (26)

    2009

    54 362

    hMG, FSH

    CC

    hCG

    GnRH-analog

    Ovarialkreft 26

    Ovarialkreft 58

    Ovarialkreft 49

    Ovarialkreft 15

    RR = 0,83 (0,5 – 1,37)

    RR = 1,14 (0,79 – 1,64)

    RR = 0,89 (0,62 – 1,29)

    RR = 0,80 (0,42 – 1,51)

    Sanner (31)

    2009

    2 768

    Gon

    CC, Gon

    Ovarialkreft 9

    Borderlinetumor 7

    SIR = 5,89 (1,91 – 13,75)¹

    SIR = 3,61 (1,45 – 7,44)¹

    Silva (21)

    2009

    7 355

    CC, Gon

    Ovarialkreft 12

    SIR = 1,10 (0,57 – 1,93)

    Brinton (24)

    2004

    12 193

    CC, Gon

    Ovarialkreft 15

    Borderlinetumor 5

    RR = 0,82 (0,4 – 1,5)

    RR = 1,09 (0,4 – 2,8)

    Lerner-Geva (10)

    2003

    1 082

    Ikke spesifisert

    Ovarialkreft 3

    SIR = 5,0 (1,02 – 14,6)¹

    Dor (7)

    2002

    5 026

    CC, hMG, FSH, LH

    Ovarialkreft 1

    SIR = 0,57 (0,01 – 3,20)

    Doyle (8)

    2002

    4 188

    CC, hMG, hCG, GnRH-analog

    Ovarialkreft 4

    RR = 0,59 (0,12 – 3,00)

    Venn (22)

    1999

    29 700

    CC, hMG, GnRH-analog, GH

    Ovarialkreft 7

    SIR = 0,88 (0,42 – 1,84)

    Rossing (32)

    1994

    3 837

    CC 1 – 11 sykler

    CC ≥ 12 sykler

    hCG

    Ovarialkreft/borderlinetumor 3

    Ovarialkreft/borderlinetumor 5

    Ovarialkreft/borderlinetumor 3

    RR = 0,8 (0,1 – 5,7)

    RR = 11,1 (1,5 – 82,3)¹

    RR = 1 (0,2 – 4,3)

    Pasient-kontroll-studier

    Cusido (25)

    2007

    299

    CC, Gon

    Ovarialkreft 42

    Ikke signifikant

    Rossing (28)

    2004

    2 015

    CC, hMG, FSH

    Ovarialkreft 378

    OR = 1,0 (0,4 – 3,0)

    Mosgaard (27)

    1998

    1 952

    CC, hCG, hMG

    Ovarialkreft 231

    OR = 1,5 (0,51 – 4,39) nullipara

    OR = 1,46 (0,56 – 3,81) multipara

    Shushan (33)

    1996

    608

    CC, hMG

    Ovarialkreft 200

    OR = 9,38 (1,66 – 52,08)¹

    Franceschi (29)

    1994

    1 534

    CC, Gon

    Ovarialkreft 195

    OR = 0,7 (0,2 – 3,3)

    SIR = standard insidensrate, OR = oddsratio, HR = hasardratio, RR = relativ risiko

    CC = klomifensitrat, hMG = humant menopausalt gonadotropin, GnRH = gonadotropinfrigjørende hormon, Gon = gonadotropin, Prog = progesteron, GH = veksthormon, FSH = follikkelstimulerende hormon, hCG = humant choriogonadotropin, LH = luteiniserende hormon

    ¹   Signifikant endret risiko

    Risiko for uterin- og cervixkreft

    Risiko for uterin- og cervixkreft

    Tall fra Kreftregisteret viser en kumulativ risiko for kreft i uterus og cervix på henholdsvis 2,1 % og 0,9 % (5). I tabellene 3 og 4 vises data og konklusjoner fra publikasjoner som omhandler risiko for uterin- og cervixkreft etter infertilitetsbehandling. I seks studier (6, 11, 21, 22, 34, 35) ble det rapportert signifikant økt risiko for uterinkreft. Økt risiko var knyttet til bruk av klomifensitrat (6, 21, 34), forbigående økt risiko første året etter behandlingen (22) og lang (30 års) oppfølgingsperiode (11). Ingen økt risiko for uterinkreft som følge av infertilitetsbehandling var konklusjonen i flere andre artikler (7, 8, 13, 14, 35). Källén og medarbeidere og Yli-Kuha og medarbeidere fant ved gjennomgang av henholdsvis 24 058 og 9 175 kvinner som hadde gjennomgått IVF-behandling, en lavere forekomst av cervixkreft enn hos andre kvinner (13, 14). Andre rapporter (6) – (8, 10, 36) konkluderte med at det ikke var økt risiko for cervixkreft som følge av infertilitetsbehandling.

    Tabell 3

    Kohortstudier der man har undersøkt risiko for uterinkreft etter infertilitetsbehandling

    Førsteforfatter (ref)

    År

    Antall deltakere

    Hormonbehandling

    Uterinkrefttilfeller

    Risiko (95 % KI)

    Lerner-Geva (11)

    2012

    2 431

    CC + hMG, CC, hMG

    30

    SIR = 1,7 (1,1 – 2,4)¹

    Yli-Kuha (13)

    2012

    9 175

    Ikke spesifisert

    4

    OR = 2,0 (0,37 – 10,9)

    Källén (14)

    2011

    24 058

    Ikke spesifisert

    6

    Ikke oppgitt

    Calderon-Margalit (6)

    2009

    15 030

    CC, hMG, ukjent

    5

    HR = 3,32 (1,31 – 8,42)¹

    Silva (21)

    2009

    7 355

    CC + Gon

    CC

    Gon

    18

    SIR = 2,51 (1,01 – 5,16)¹

    SIR = 2,23 (1,07 – 4,11)¹

    SIR = 1,93 (0,05 – 10,75)

    Jensen (35)

    2009

    54 362

    CC, hCG

    Gon

    GnRH-analog

    84

    RR = 1,36 (0,83 – 2,23)

    RR = 2,21 (1,08 – 4,50)¹

    RR = 1,09 (0,47 – 2,52)

    Althuis (34)

    2005

    8 431

    CC

    19

    SIR = 2,14 (1,3 – 3,3)¹

    Dor (7)

    2002

    5 026

    CC, hMG, FSH, LH, GnRH-analog

    2

    SIR = 2,25 (0,25 – 8,11)

    Doyle (8)

    2002

    4 188

    CC, hMG, hCG, GnRH-analog

    3

    RR = 0,72 (0,06 – 8,62)

    Venn (22)

    1999

    29 700

    CC, hMG, GnRH- analog, GH

    5

    SIR = 1,09 (0,45 – 2,61)

    SIR = 4,96 (1,24 – 19,8) (1 år etter behandling)¹

    SIR = standard insidensrate, OR = oddsratio, HR = hasardratio, RR = relativ risiko

    CC = klomifensitrat, hMG = humant menopausalt gonadotropin, GnRH = gonadotropinfrigjørende hormon, Gon = Gonadotropin, Prog = Progesteron, GH = veksthormon, FSH = follikkelstimulerende hormon, LH = luteiniserende hormon

    1   Signifikant endret risiko

    Tabell 4

    Kohortstudier der man har undersøkt risiko for cervixkreft etter infertilitetsbehandling

    Førsteforfatter (ref)

    År

    Antall deltakere

    Hormonbehandling

    Cervixkrefttilfeller

    Risiko (95 % KI)

    Yli-Kuha (13)

    2012

    9 175

    Ikke spesifisert

    34

    OR = 0,51 (0,30 – 0,85)¹

    Källén (14)

    2011

    24 058

    Ikke spesifisert

    164

    OR = 0,61 (0,52 – 0,71)¹

    Calderon-Margalit (6)

    2009

    15 030

    CC, hMG, ukjent

    2

    HR = 1,68 (0,40 – 7,04)

    Althuis (36)

    2005

    8 422

    CC

    Gon

    7

    2

    RR = 1,61 (0,5 – 4,7)

    RR = 1,39 (0,3 – 6,4)

    Lerner-Geva (10)

    2003

    1 082

    Ikke spesifisert

    3

    SIR = 4,61 (0,93 – 13,49)

    Dor (7)

    2002

    5 026

    CC, hMG, FSH, LH, GnRH-analog

    1

    SIR = 0,58 (0,01 – 3,22)

    Doyle (8)

    2002

    4 188

    CC, hMG, hCG, GnRH-analog

    3

    Ikke beregnelig

    SIR = standard insidensrate, OR = oddsratio, HR = hasardratio, RR = relativ risiko

    CC = klomifensitrat, hMG = humant menopausalt gonadotropin, GnRH = gonadotropinfrigjørende hormon, Gon = gonadotropin, LH = luteiniserende hormon, FSH = follikkelstimulerende hormon

    ¹   Signifikant endret risiko

    Diskusjon

    Diskusjon

    Denne litteraturgjennomgangen har ikke vist noen klar sammenheng mellom hormonell infertilitetsbehandling som benyttes ved assistert befruktning og økt risiko for kreft i mamma, ovarier, uterus eller cervix. Fordi mange kvinner som har gjennomgått hormonell infertilitetsbehandling fortsatt er relativt unge, vil det gå flere år til de har nådd alderen med høyest kreftinsidens. Et generelt trekk ved de inkluderte studiene var lavt antall krefttilfeller. Flere studier viste en tendens til økt risiko ved infertilitetsbehandling. Til tross for store kohorter var antallet kvinner som utviklet kreft, for lavt til å oppnå signifikante resultater. Dette viser behovet for større studier og metaanalyser som kan gi mer presise resultater. Det er også viktig å poengtere at epidemiologiske undersøkelser ikke kan si noe sikkert om årsaken til kreftutvikling. Andre faktorer som er assosiert med både infertilitet og kreft, slik som overvekt (37, 38), kan også spille en rolle. Infertilitet generelt, samt årsaker til infertilitet slik som endometriose (39, 40), ovulasjonsforstyrrelser, polycystisk ovarie-syndrom (37, 41) og tubarfaktor (42, 43) kan påvirke risikoen for utvikling av kreft i mamma, ovarier eller uterus.

    Hormonbehandlingen eksponerer kvinnene for suprafysiologiske konsentrasjoner av eksogene hormoner med følgelig økning i østrogen- og progesteronkonsentrasjoner som muligens kan bidra til økt risiko for brystkreft. De fleste studier vi gjennomgikk i tabell 1 viste at det ikke forelå økt risiko for brystkreft assosiert med infertilitetsbehandling. Men en av studiene, en pasient-kontroll-studie (18), konkluderte med at kvinner som gjennomgikk IVF-behandlingen etter fylte 30 år, fikk påvist brystkreft tidligere (gjennomsnittsalder 43,9 år) enn kvinner i den generelle befolkningen som i denne rapporten var i gjennomsnitt 60 år ved diagnosetidspunkt. En studie antydet at IVF-behandlingen beskytter kvinnene mot brystkreft (14). Noen av de gjennomgåtte studiene viser imidlertid en økt risiko for utvikling av mammacancer spesielt etter behandling med klomifensitrat og 20 års oppfølging (16), gonadotropin (21) og progesteron (17). Men igjen er resultatene ikke overbevisende og evidensen ikke klar.

    Behandling med klomifensitrat og gonadotropiner i forbindelse med assistert befruktning stimulerer follikkelmodningen og induserer ovulasjon. Ovulasjonen i seg selv kan inngå i mekanismer som knyttes til ovarialkreft-etiologi (44, 45). Hypotesen om uopphørlig ovulasjon (incessant ovulation) (45) postulerer at hyppige ovulasjoner som fører til skade og reparasjon av ovariets overflateepitel, øker sannsynligheten for DNA-mutasjoner og kan predisponere for malign transformasjon (4). Dette kan forklare hvorfor flergangsfødende kvinner har 30 – 70 % lavere risiko for ovarialkreft enn kvinner som ikke har født barn (46) – (48).

    Källén og medarbeidere (14) rapporterte i sin studie om kreftrisiko hos kvinner som fødte barn etter IVF-behandling. Kontrollgruppe var kvinner som fødte barn uten IVF-behandling. De fant en økt kreftrisiko, spesielt for ovarialkreft, hos IVF-kvinnene både før og etter graviditet/fødsel. Kreftrisikoen var imidlertid redusert etter fødsel. Dette kan muligens forklares med at ovarialpatologiske forhold kan være årsaken til både infertilitet og økt risiko for ovarialkreft. Dette er også konklusjonen i studiene til Jensen og medarbeidere etter undersøkelse av en kohort bestående av 54 362 kvinner (26, 49). En studie fra Nederland publisert i 2011 (30) og en studie fra Sverige publisert i 2009 (31) evaluerte risikoen for borderline-ovarialtumor og invasiv ovarialkreft, og rapporterte en mulig økning i risiko for borderlinetumor i ovarier og muligens økt risiko for invasiv ovarialkreft etter behandling med gonadotropin (31). Det er viktig å understreke at bordeline ovarialtumor i utgangspunktet er en benign sykdom med et lavt malignitetspotensial. Vi har likevel valgt å ta dette funnet med i tabellen fordi det har betydning for kvinnen det gjelder. Konvensjonell behandling for denne tilstanden er bilateral ooforektomi og hormonsubstitusjon.

    Til tross for store kohorter av kvinner som mottar in vitro-fertilisering, er antallet kvinner som utvikler kreft liten, og studiene er basert på små tall. Det er derfor nødvendig med en fortsatt monitorering av den langsiktige påvirkningen av hormonstimulering ved infertilitetsbehandling med henblikk på risiko for utvikling av invasiv ovarialkreft og borderlinetumorer.

    Etter 30 års oppfølging fant Lerner-Geva og medarbeidere en signifikant økning i insidensen av endometriekreft hos kvinner som ble behandlet med klomifensitrat og hMG (11). I en studie ble det beskrevet en forbigående økt risiko for uterinkreft det første året etter gjennomgått ovulasjonsinduksjon, spesielt hos kvinner med uforklarlig infertilitet (22). Flere studier konkluderte med at infertilitetsbehandling med klomifensitrat, hMG, gonadotropin og gonadotropinfrigjørendehormon-analoger kan føre til økt risiko for uterinkreft (6, 11, 21, 34, 35), mens andre ikke fant noen økt risiko (7, 8, 13),(14). Det var ikke forventet økt risiko for cervixkreft etter infertilitetsbehandling med eksogene hormoner. Det var også konklusjonen i alle studiene som ble gjennomgått (tab 4). Imidlertid ble det rapportert en redusert risiko for cervixkreft i to studier (13, 14). En mulig forklaring kan være at kvinner som gjennomgår fertilitetsbehandling oftere undersøkes gynekologisk og derved behandles tidligere for celleatypier i cervix (13).

    Konklusjon

    Konklusjon

    Behandling med follikkelstimulerende medikamenter ser ikke ut til å øke risikoen for kreftutvikling generelt, men infertilitet i seg selv kan være en risikofaktor for kreftutvikling. Dette gjør tolking av epidemiologiske studier av kreftrisiko etter infertilitetsbehandling krevende. Det synes som enkelte subgrupper av infertile kvinner kan være mer utsatt for en økt kreftrisiko ved behandling. Kreftrisiko avhenger også av om kvinnen har oppnådd graviditet og født barn som resultat av behandlingen. Det kan være grunn til å vise forsiktighet med langvarig bruk av klomifensitrat, spesielt dersom det ikke foreligger anovulasjon.

    Klarlegging av prediktive faktorer er viktig for å identifisere hvilke kvinner som eventuelt bør tilbys ekstra oppfølging etter gjennomført infertilitetsbehandling. Vår gjenomgang viser at det fortsatt er nødvendig med monitorering av den langsiktige påvirkningen av hormonbehandlingen på kvinnens helse.

    Vi takker Malene Wøhlk Gundersen, Avdeling for bibliotek og publikasjoner, Helsedirektoratet, og Anne Karin Lindahl, Nasjonalt kunnskapssenteret for helsetjenesten for hjelp med litteratursøk. Pernille Frese ved Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse takkes for verdifullt bidrag.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media