08.09.2023: Sviktende utvikling er et godt norsk avløseruttrykk for failure to thrive, en betegnelse som er i ferd med å bli erstattet av faltering growth i engelsk faglitteratur. Failure to thrive er et vanlig uttrykk i pediatrien, men det har ingen klar definisjon (1). Det brukes hovedsakelig om små barn som viser utilfredsstillende vekst (2). Vekten avviker først, og dersom tilstanden vedvarer, rammes også lengdeveksten. Barnet viser i tillegg manglende trivsel og blir slapt, irritabelt og utilpass (1). Failure to thrive er et klinisk fenomen og ikke en diagnose. Selv om det vises som en avflatning av...

28.08.2023: Det latinske ordet for fødselsmerke eller føflekk bør skrivast slik på norsk: nevus. Ordet kjem frå latin med to parallelle skrivemåtar: naevus og nævus. Sistnemnde er ein såkalla ligatur, altså samanskriving av to teikn til eitt. Uansett skrivemåte: Lyden blei opphavleg uttalt som diftongen ai, om lag som naivus. Men etter kvart gjekk diftonglyden over til å bli ein e-lyd, ei systematisk lydendring som var fullført ca. år 400 (personleg melding, Klara Sjo, Universitetet i Bergen). Skrivemåten nevus kom difor til å bli vanleg. Vi har likevel ein rest i språket vårt frå før denne lydendringa...

25.07.2023: Pedagogikken er full av ord og termer som bærer med seg forventninger til hvilke roller vi skal fylle. Det er ikke likegyldig hvilke ord vi bruker. Ikke sjelden hører jeg kolleger fortelle om undervisningsjobben sin i ordlag som dette: «Jeg er foreleser på 3. året på medisinstudiet. I mine timer lærer jeg elevene om journalopptak. Undervisningen inneholder litt teori, men er mest praktisk fordi jeg mener de lærer best ved learning by doing. Studentene trenger hands-on erfaring og feedback underveis. Ja, de trenger coaching!» Her blandes upresise norske begrep med engelske ord som vi har...

26.06.2023: Behandling som er rettet mot kreftceller med spesifikke genforandringer, kalles på engelsk targeted therapy og på norsk målrettet behandling. Hva skal vi kalle slike targetable gene alterations på norsk? Kunnskap fra moderne molekylærbiologisk kreftforskning har endret måten legemidler mot kreft blir utviklet på (1). Ved ulike former for molekylær profilering av kreftsvulster kan man påvise mutasjoner, fusjoner, amplifikasjoner eller delesjoner i kreftcellenes gener som ligger bak endrete proteiner, reseptorer eller signalveier i kreftcellene. Slike forandringer kan være mål (på engelsk...

12.06.2023: Må leger og annet helsepersonell tilpasse sin språkbruk til datamaskinene? Eller vil programmer basert på kunstig intelligens kunne analysere journalspråket omtrent slik det er i dag? Digitaliseringen av pasientjournalen startet forsiktig i 1980-årene og er stort sett gjennomført i både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Ved å bruke kunstig intelligens kan store mengder tekst og pasientdata brukes til forskning, beslutningsstøtte og sykdomsovervåking (1). Strukturerte tekster og felles språkbruk Dagens pasientjournaler består hovedsakelig av ustrukturert tekst med stor variasjon...

29.05.2023: Å samle inn kunnskap på et lite utforsket område krever at man leter frem det som finnes, og identifiserer kunnskapshull. På norsk kan en slik scoping review kalles en sonderende oversikt. Uttrykket scoping review er ikke nytt, men antakelig ukjent for mange. Det brukes om å kartlegge tilgjengelig kunnskap innen et nytt og lite utforsket område (1). En slik oversikt kan avklare nøkkelbegreper og identifisere kunnskapshull og forskningsbehov. Den kan ses som en preliminær vurdering av tilgjengelig forskningslitteratur. I medisinen er systematisk oversikt – systematic review – en velkjent metode...

08.05.2023: Pasientjournalen har mange funksjoner og flere målgrupper. Hvordan kan journalspråket bli bedre og journalene enda mer nyttig for helsepersonell, myndigheter og pasienter? Når pasientjournalen får offentlig oppmerksomhet, handler det oftest om IT-systemer eller om juridisk dokumentasjon knyttet til ansvar og erstatning. Innhold og journalspråk har inntil nylig fått mindre oppmerksomhet (1). Man kan gjerne karakterisere alt som står i pasientjournalene som vår medisinske nasjonallitteratur. Pasientjournalens historie og funksjoner Sykehus har lenge ført protokoller over virksomheten sin, og...

14.04.2023: Kols, aids og covid-19 er godt etablerte diagnosebetegnelser. Er ARDS like godt kjent eller bør intensivmedisinere heller snakke om akutt lungesviktsyndrom? Medisinen flommer over av forkortelser. Noen av dem er korte og greie å bruke i klinisk praksis. Men mange av dem egner seg dårlig ved fagformidling utenfor egen spesialitet eller fagområde, da de kan være mer til irritasjon enn til hjelp for leserne (1). Derimot har noen forkortelser på lange sykdomsbetegnelser blitt godt kjent blant alle og enhver, slik som kols, aids og covid-19. Disse forkortelsene leses som et vanlig ord – de er...

01.03.2023: Verdens helseorganisasjon har endret navnet på monkeypox til mpox. På norsk forblir navnet apekopper. I mai 2022 startet et utbrudd av apekopper som Verdens helseorganisasjon i juli erklærte som en global helsekrise (1). I november 2022 endret Verdens helseorganisasjon navn på sykdommen, fra monkeypox til mpox. Begrunnelsen var blant annet basert på rapporter om at monkeypox hadde bidratt til rasistisk og stigmatiserende ordbruk (2). Hva burde vi gjøre på norsk? M-kopper? Navnet apekopper ble etablert i 1970 (2) da den første apekoppepasienten ble beskrevet (3). Navnet ville nok blitt et annet...

20.02.2023: Når man omtaler klinisk praksis og undervisning med pasienter i eller utenfor sykehus, bør man på norsk bruke ordet pasientnær og ikke bedside. «Medicine is learned by the bedside and not in the classroom» er et kjent sitat av den kanadiske legen og professoren sir William Osler (1). På engelsk brukes ordet bedside ofte sammen med andre ord, som i bedside teaching, bedside diagnosis og bedside manners, det siste om legens atferd eller tilnærming til en pasient. Det blir også brukt i uttrykket from bench to bedside, dvs. om translasjonsforskning og overføringen av laboratorieforskning til...

25.01.2023: Uttrykket watchful waiting kan ha flere betydninger, noe en direkte norsk oversettelse ikke vil bøte på. Vi anbefaler heller å bruke aktiv oppfølging og aktiv overvåking om pasienter som følges tett opp, og symptomstyrt behandling når behandlingsvalg gjøres på grunnlag av pasientens symptomer. I klinisk praksis er det ofte hensiktsmessig å følge en pasients tilstand nøye og avvente aktiv behandling inntil symptomer eller andre sykdomstegn oppstår (1). Dette gjelder blant annet tilstander som kan gå over av seg selv, slik som banale infeksjoner, og sykdommer som utvikler seg langsomt, slik som...

12.01.2023: Oversettelse av medisinske artikler er en detaljrik prosess. Målet er en tekst som holder et høyt språklig nivå på engelsk, og som gjengir kildetekstens innhold nøyaktig. I denne artikkelen gir vi en oversikt over vårt oversettelsesarbeid for Tidsskriftet og den erfaringen vi har opparbeidet gjennom årene. Akasie språktjenester har i dag et team på 7–8 oversettere som alle har engelsk som sitt morsmål og oppfyller de kravene International Medical Interpreters Association stiller til kompetente medisinske oversettere (1). Mange av dem har vært en del av vårt «medisinske» team helt siden vi...

09.12.2022: Upresis bruk av ord og uklare definisjoner av viktige termer i smittevernarbeid er uheldig. Uttrykkene smittesporing og kontaktsporing bør brukes mer bevisst. Smittevernarbeid har til hensikt å hindre spredning av infeksjonssykdommer. Når en pasient, indekspasienten, har fått påvist allmennfarlig smittsom sykdom ved mikrobiologisk diagnostikk, gjelder det å spore smittekilden og å finne personer som kan være smittet av indekspasienten. Dette arbeidet er hjemlet i lov (1). Sammen med behandling og i noen tilfeller isolering og karantene, er dette sentrale tiltak for å hindre videre spredning...

21.11.2022: Veres’ nål er et mye brukt instrument i gynekologi. Hvordan skal navnet til opphavsmannen egentlig skrives? Veres’ nål er en grov kanyle som benyttes for å føre CO2-gass inn i bukhulen før laparoskopi i buken (1, 2). Instrumentet ble oppfunnet i 1930-årene av den ungarske legen János Veres (1903–79) (3, 4). Han brukte nåla opprinnelig for å lage pneumotoraks ved inngrep i brysthulen, men etter hvert ble den vanlig også til pneumoperitoneum ved gynekologiske operasjoner. Han publiserte sine resultater først på ungarsk i 1936 og siden på tysk i 1938 (5). Veres, Veress eller Verres? Nylig fikk...

07.11.2022: Hudleger er ikke enige om hva de skal kalle instrumentet de bruker for å vurdere pigmenterte hudlesjoner. Dermatoskopi innebærer undersøkelse av hudlesjoner og utslett med et dermatoskop, dvs. et forstørrelsesinstrument med lyskilde og gjennomsiktig glassplate (1). Instrumentet kan brukes med eller uten væske (helst olje) mellom glassplaten og huden. Huden kan dermed inspiseres uavhengig av lysrefleksjon fra hudoverflaten. Dermatoskopi er særlig nyttig for å skille mellom benigne hudlesjoner og maligne hudlesjoner, slik som melanom og keratinocyttkarsinom. Undersøkelsen kan også være nyttig...

24.10.2022: Store norske leksikon har mange lesere og brukes ofte av journalister, skoleelever, pasienter og pårørende. Ordvalg, språkføring og tekstoppbygging må derfor tilpasses disse målgruppene. Redaksjonen legger stor vekt på å bruke norske faguttrykk. Et allmennleksikon som Store norske leksikon skal beskrive og forklare et vidt spekter av ulike fenomener (1). Målet er å gi en forklaring som er forståelig for allmennheten og sette termene inn i en større sammenheng. Mange aviser og andre medier bruker Store norske leksikon som kilde for sitater og bakgrunnsinformasjon. Det samme gjelder lærere og...

03.10.2022: Såkalt malignt nevroleptikasyndrom kan oppstå ved alle former for opphør av dopaminerg stimulering og bør derfor kalles antidopaminergt syndrom. I medisinsk dagligtale er betegnelsen nevroleptika for lengst erstattet med antipsykotika. Likevel brukes diagnosen malignt nevroleptikasyndrom fortsatt om den potensielt livstruende tilstanden som er kjennetegnet av mentale forandringer, parkinsonisme, autonome forstyrrelser og hypertermi, og som kan utløses ved bruk av antipsykotika. Patofysiologien er ikke kartlagt i detalj, men det er antatt at tilstanden skyldes blokade av dopaminreseptorer (1)...

14.09.2022: Diagnosen transitorisk iskemisk attakk – ofte forkortet TIA – er i ferd med å bli overflødig. Transitorisk iskemisk attakk (TIA) er en forbigående episode med akutte nevrologiske utfall som skyldes kortvarig cerebral iskemi (1). Det har vært en kjent klinisk diagnose i godt over et århundre, men definisjonene har endret seg flere ganger (2). I 1975 ble transitorisk iskemisk attakk definert som en episode med forbigående fokal cerebral dysfunksjon (dvs. akutt innsettende nevrologiske symptomer) av vaskulær opprinnelse av under 24 timers varighet (3). Denne definisjonen var basert på en...

05.09.2022: Uttrykket begynnende demens beskriver både en diagnose og en prognose, og bør ikke brukes. Det er få diagnoser som vekker så mye fortvilelse hos pasient og pårørende som demens. Når man i tillegg hekter på begynnende, sier man at tilstanden ubønnhørlig kommer til å utvikle seg videre. En venn av meg har nylig fått diagnosen begynnende demens. Jeg leste min venns journal og kunne ikke – med forbehold om manglende kompetanse innen fagområdet – finne data som indikerte at tilstanden med sikkerhet ville progrediere. Jeg mente derfor at man heller burde kalle det mild demens. Han ble straks lysere...

11.07.2022: Forskjellene mellom skriftlig britisk-engelsk og amerikansk-engelsk er få og små og stort sett begrenset til ulik stavemåte av visse ord. Engelsk forekommer i mange varianter. De to mest kjente for oss nordmenn er engelsk slik det praktiseres i Storbritannia, dvs. britisk-engelsk, og slik det praktiseres i USA, dvs. amerikansk-engelsk (1). I tillegg er andre varianter av engelsk offisielt språk i Canada, India, Australia og andre land i det tidligere britiske koloniriket. Mange er nok ikke klar over alle forskjellene mellom britisk-engelsk og amerikansk-engelsk, for de er ikke store. Men noen...

27.06.2022: Elektronisk forhåndspublisering uten fagfellevurdering kan kalles preprint også på norsk. I engelskspråklig akademisk publisering er preprint en versjon av en forskningsartikkel som ennå ikke er fagfellevurdert og som er publisert på en server for slike formål. Under koronapandemien har behovet for å komme raskt ut med forskningsresultater vært større enn noensinne, noe som har ført til at bruken av preprintplattformer på nett har økt kraftig (1). Da melder også behovet seg for å avklare hva fenomenet bør kalles på norsk. Da Tidsskriftet omtalte preprint i 2000, ble det omtalt som elektronisk...

23.05.2022: Selvsagt kan uttrykket benchmarking oversettes til norsk. Engelske faguttrykk blir stadig introdusert i norsk medisin. Mange av dem er ikke umiddelbart forståelige, verken for fagfolk eller allmennheten. Et slikt ord er benchmarking. I medisin brukes benchmarking om en «metode der en sammenlikner egen praksis opp mot en bestemt standard (for eksempel en nasjonal retningslinje) eller en praksis som en anser som eksemplarisk (for eksempel en tilsvarende behandling på en annen institusjon nasjonalt eller internasjonalt)» (1). Ordet skal ha sin opprinnelse fra landmåling, der man setter et merke...

02.05.2022: Vaksinasjon forbindes først og fremst med forebygging av infeksjonssykdommer. Men tilsvarende immunologiske metoder brukes i økende omfang også i sykdomsbehandling, spesielt ved kreft. Dette kalles terapeutisk vaksinasjon. Vaksinasjon har sannsynligvis sin opprinnelse i den homeopatiske tankegangen om at «små doser av sykdom beskytter mot alvorlig sykdom» (1). Edward Jenners (1749–1823) inokulasjon av materiale fra en kukoppeinfisert budeie på en åtte år gammel gutt i 1796 ble begynnelsen på utryddelsen av kopper og på utviklingen av vaksiner mot en rekke infeksjonssykdommer. Betegnelsen...

28.02.2022: Basalcellekarsinom og kutant plateepitelkarsinom bør betegnes med ord som sier hva disse hudkreftformene er – ikke hva de ikke er. Basalcellekarsinom og kutant plateepitelkarsinom (figur 1) er vanlige former for hudkreft. Basalcellekarsinom har flere kliniske uttrykksformer, vokser langsomt og metastaserer uhyre sjelden. Men slike kreftlesjoner må fjernes på riktig måte for å hindre infiltrerende vekst, gjentatte operasjoner og skjemmende arr. Antallet nye årlige tilfeller av basalcellekarsinom i Norge er ukjent, ettersom krefttypen ikke blir registrert i Kreftregisteret. Basert på svenske...