Alzheimer, parkinson, tourette, asperger
Medisinen er full av eponymer, det vil si ord som er laget etter navn på personer (4). Denne tradisjonen er omdiskutert og blir gradvis forlatt, blant annet fordi mer beskrivende betegnelser ofte kan gi bedre forståelse av hva det dreier seg om.
Alzheimers sykdom har navn etter den tyske legen Alois Alzheimer (1864–1915). I massemediene har sykdommen i mange år blitt omtalt som Alzheimers eller Alzheimer. Når det i en nekrolog står at avdøde de siste årene var «plaget av Alzheimer», vil nok de færreste misforstå budskapet (5). Slik ordbruk er i ferd med å bli vanlig. Knapt noen stusser lenger over overskrifter som «Dette kan bremse alzheimer» og «Vaksine mot alzheimer kan være på vei» (5).
I 2015 skrev vi i Tidsskriftet at skrivemåtene Alzheimer, Alzheimers og alzheimer var slangpreget og derfor burde unngås (5). Men allerede året etter slo Språkrådet fast at slike kortformer må aksepteres: «Kortformer som alzheimer(s) og tourette(s) er å rekne som vanlege ord, så vi skriv dei med liten forbokstav.» (6) Slik står det også i de autoriserte ordbøkene, med eksempler som «lide av alzheimer», «pasienter med alzheimer», «å utvikle alzheimer» og «91-åringen fekk diagnosen alzheimer» (7). Bøyningen blir en alzheimer – alzheimeren på både bokmål og nynorsk.
For at ord som opprinnelig var egennavn skal bli til fellesnavn, må det over tid brukes mye i offentligheten
Andre eksempler er tourette, etter den franske legen Georges Gilles de la Tourette (1857–1907), parkinson, etter den britiske legen James Parkinson (1755–1824) (8) og asperger, etter den østerrikske barnelegen Hans Asperger (1906–80). Disse uttrykksmåtene er fremdeles regnet som muntlige, ifølge ordboka (9–11).
For at ord som opprinnelig var egennavn skal bli til fellesnavn, må det over tid brukes mye i offentligheten. Et eksempel på dette er Bekhterevs sykdom (12), som gjerne omtales som bekhterev. Et annet er Downs syndrom, som gjerne forkortes til Downs, slik det nylig sto på forsiden av Aftenposten (figur 1). Ordet kan etter hvert endres til downs, dvs. med liten forbokstav, men neppe til down, som jeg tror lett vil kunne forveksles med å være nedfor, trist eller deprimert.