14.02.2022: Vi trenger mer kunnskap om konsekvensene av vedvarende opioidbruk før vi kan si at det ikke er grunn til bekymring. Vi har en pågående debatt om hvorvidt vi har en «opioidepidemi» i Norge. At andelen opioidbrukere har vært stabil, brukes ofte som et argument for at det ikke er noen grunn til bekymring (1, 2). Vi ønsker å nyansere dette bildet, da det bak den totale opioidbruken skjuler seg uheldige bruksmønstre som bør følges videre og tas tak i. Flere bruker opioider over lang tid Når man ser på totalt antall opioidbrukere, sier dette ingenting om de endringene som har skjedd i ulike...

14.02.2022: Bruk av opioider for langvarige, moderate til sterke smerter kan være hensiktsmessig på kort sikt, men kan ofte ha betydelige negative konsekvenser for både individet og samfunnet på lang sikt. Vi mangler et robust og entydig kunnskapsgrunnlag som viser at opioider har god smertelindrende effekt ved langvarig behandling (1). Negative konsekvenser knyttet til langvarig bruk er blant annet risiko for opioidindusert hyperalgesi, overdose og avhengighetsutvikling (2–5). I Norge har det de siste årene vært en økning i andelen overdosedødsfall som skyldes reseptbelagte opioider uten tilstedeværelse...

10.01.2022: Økende forskrivning av amfetamin som legemiddel stiller større krav til kunnskapen om stoffets farmakologiske egenskaper. Amfetamin brukes i økende grad innen behandling av ADHD i Norge. Uttrekk fra Reseptregisterets database viser at omsetningen av medisinske amfetaminpreparater er mer enn femdoblet i løpet av de siste fem årene (1). Dette kommer i tillegg til en mer moderat økning i omsetningen av andre ADHD-medikamenter. Samtidig fortsetter amfetamin å være et av de mest brukte, og hyppigst påviste, rusmidlene i landet, illustrert av vedvarende høy forekomst i både misbruksprøver...

02.07.2021: Alkoholabstinens er en dynamisk tilstand med varierende behov for medisinering. Etter vår erfaring er det ofte behov for større doser benzodiazepiner enn det som er angitt i de nasjonale retningslinjene. Alkoholabstinens oppstår når en person betydelig reduserer eller slutter å innta alkohol etter en periode med høyt inntak. Tilstanden forløper som regel uproblematisk, men kan få et alvorlig forløp med livstruende komplikasjoner. Nasjonal faglig retningslinje anbefaler innleggelse for pasienter med uavklart somatisk tilstand, risiko for alvorlig abstinenssymptomer eller som tidligere har hatt...

26.05.2021: Regjeringen foreslår at bruk av sterke rusmidler skal være ulovlig, men ikke straffbart. Regjeringens forslag om Rusreform – fra straff til hjelp innebærer at samfunnets reaksjon på illegale rusmidler til eget bruk overføres fra justissektoren til helsesektoren (1). I dag straffes bruk og besittelse av narkotika med bøter og fengsel i inntil seks måneder eller påtaleunnlatelse med oppfølging og rustesting. Det blir det slutt på hvis regjeringen får det som den vil. Politiet skal fortsatt avdekke bruk og besittelse, men blir man tatt med små mengder narkotika, vil det i stedet medføre...

26.05.2021: Mange vil i løpet av livet tilfredsstille kriteriene til en rusrelatert diagnose, men generelt er det få som søker hjelp, særlig blant unge mennesker (1). Skam og bekymring for sosial stigmatisering synes generelt å spille inn (2). For brukere av illegale rusmidler er det vanlig å anta at kriminaliseringen av rusmidler spiller en rolle i dette bildet (3, 4). Likevel er det dokumentert at de aller tyngste brukerne i Norge, mer spesifikt de som har dødd av rusrelatert overdose, ofte har vært i kontakt med tiltaksapparatet (5). Vi har begrenset kunnskap om hjelpesøkende atferd blant den mye...

25.05.2021: Andreas Wahl Blomkvist Ulovlig medisin Rusmidler på resept. 336 s, ill. Stavanger: Frisk forlag, 2020. Pris NOK 339 ISBN 978-82-93428-57-2 Forfatteren er en lege som har markert seg med en kritisk holdning til deler av ruspolitikken og -behandlingen. I denne boken retter han søkelyset mot at rusmidler kan ha gunstig effekt og kritiserer ulike restriksjoner som gjør midlene til «ulovlig medisin». Hans ambisjon er å bedre forståelsen av det han kaller «behandlingsutviklingen som nå foregår». Han har skrevet for allmennheten, men sikter nok også på å endre holdninger i behandlingsapparatet. Boken...

29.04.2021: Rusrelatert forgiftning er farlig i seg selv og er en markør for risikabel rusatferd. I kohortstudier fra Oslo er det funnet en 5–10 ganger høyere dødelighet enn forventet 5–20 år etter rusrelatert forgiftning, og opptil 30 ganger høyere enn forventet etter opioidforgiftning (1–3). Panoramaet av rusmidler som opptrer ved forgiftning varierer over tid og fra sted til sted (4–6). I nyere tid har vi sett en epidemi av opioidoverdoser og -dødsfall, særlig i USA (6), og økende bruk av potente fentanylderivater (5, 7). Videre har det dukket opp et utall nye rusmidler, gjerne omtalt som nye...

22.02.2021: Malene Flensborg Damholdt, Mimi Yung Mehlsen Psykologi i medicinsk praksis 364 s, tab, ill. København: FADL's forlag, 2020. Pris DKK 300 ISBN 978-87-93590-86-1 Denne boka er ment å være en praksisnær og anvendelig lærebok i psykologi for yngre leger og medisinstudenter. Ambisjonen er å favne hele mennesket i den tiden vi lever i. Dette forklarer den store spredningen i temaene. Temaene belyses fra et psykologisk perspektiv, og de har til hensikt å gi leseren klinisk anvendelig evidensbasert kunnskap, i tillegg til å innby til teoretisk og personlig refleksjon. Bokas forfattere er forskere som...

28.01.2021: Et falltraume kan være farlig, men noen ganger kan årsakene til fallet være farligere. Vi presenterer her en kasuistikk der en mann ble innlagt etter traume, og der det tok tid å komme frem til årsak og riktig behandling. En mann i 40-årene kom til traumemottak ved et universitetssykehus. Ifølge meldingen til AMK-sentral hadde han falt ned en skrent på tre–fire meter, muligens på grunn av ruspåvirkning. Han var ut fra rapporten fra ambulanse både mentalt og sirkulatorisk påvirket. Det forelå ikke opplysninger om tidligere sykdommer eller tidligere misbruk av rusmidler. Før innleggelsen var...

11.01.2021: En økende andel opiatavhengige i Norge behandles i dag i legemiddelassistert rehabilitering med substitusjon med metadon eller buprenorfin (1). Årlig fødes 30–60 barn av kvinner som har fått slik behandling under graviditet (2). Substitusjonsbehandling har vist seg å redusere forbruk av opioider, redusere dødelighet og forbedre livskvalitet (3). Utvikling av neonatalt abstinenssyndrom hos den nyfødte er på kort sikt den mest åpenbare negative konsekvensen av legemiddelassistert rehabilitering under graviditet. I en norsk studie av barn eksponert for metadon eller buprenorfin utviklet...

14.12.2020: Mye tyder på at risikoen for å bli avhengig av cannabis er større enn hva mange har ment. Man kan bli avhengig av cannabis. Brukere kan utvikle toleranse (1) og oppleve abstinenser når de slutter (2). Cannabisbruk kan bli prioritert framfor å forfølge andre mål i livet – til tross for at det får negative konsekvenser. I en nylig publisert metaanalyse av studier med estimert forekomst av skadelig bruk eller avhengighet konkluderte man med at tidligere estimater av avhengighetspotensialet for cannabis har vært for lave (3). Ved bruk av den videste definisjonen av cannabisbruk, som inkluderer...

19.10.2020: Opioider har vært brukt i århundrer som smertestillende legemiddel. De brukes i behandling av sterke akutte smerter, men også ved langvarige smerter. Når det gjelder langvarige smerter, hadde opioidene tidligere først og fremst en plass i behandling av sterke smerter i forbindelse med aktiv kreftsykdom. I tillegg har opioidene en sentral plass i lindrende behandling ved livets slutt (1). For ikke-kreftrelaterte smerter var det frem til 2008 bare pasienter med artrose eller revmatoid artritt som fikk ikke-opioide smertestillende legemidler innenfor blåreseptordningen. I 2008 ble dette endret...

12.10.2020: En studie på nalokson mot opioidoverdoser gitt som nesespray i stedet for intravenøs administrert, førte til kommersiell videreutvikling av preparatet – og prisen for «Beste originalartikkel». Naloksonnesespray – biotilgjengelighet og opptaksmønster i en fase 1-studie er kåret til «Beste originalartikkel 2019» i Tidsskrift for Den norske legeforening. Førsteforfatter av vinnerartikkelen er Ida Tylleskär, lege og ph.d.-stipendiat ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU. Doktograden er levert, og disputasen ventes nå til høsten. At studien, og artikkelen ble prisvinner synes...

08.10.2020: Norske leger har taushetsplikt, men også en hel skog av meldeplikter til ulike offentlige instanser. Regelverket kunne trengt en opprydning, men i stedet foreslås det nå enda en meldeplikt. Taushetsplikten er et viktig grunnprinsipp i helselovgivningen og avgjørende for forholdet mellom lege og pasient. Det finnes imidlertid flere unntaksbestemmelser, og alle leger i Norge har en rekke opplysningsplikter og meldeplikter som setter taushetsplikten til side. Disse bestemmelsene finnes hovedsakelig i helsepersonelloven, men også spredt i andre lover og forskrifter. Myndighetene har de siste årene...

25.09.2020: Hurtigtester er en kilde til feil og misforståelser i oppfølgingen av rusmiddelbruk. Det finnes en rekke hurtigtester for rusmiddelanalyser. Felles for disse er at de baserer seg på uspesifikke immunologiske analyseprinsipper. Fordelen er raske svar, vanligvis i løpet av 5–10 minutter. Testene er imidlertid beheftet med flere begrensninger, blant annet stor risiko for både falskt positive og falskt negative resultater, risiko for brukerfeil og begrensninger i analyserepertoar. Dette er tidligere omtalt i Tidsskriftet og har vært et vedvarende fokusområde i informasjonsarbeid og...

25.08.2020: Kvetiapin blir i økende grad brukt som beroligende og søvngivende middel, særlig innen behandling av ruslidelser. Enkelte har advart mot slik praksis. En gjennomgang av forskningslitteraturen gir imidlertid liten støtte til advarslene. Avhengighetsfare begrenser bruken av sedativer og hypnotika, særlig til sårbare pasienter. Antihistaminer, antidepressiver og antipsykotiske midler forskrives derfor ofte i stedet, men bivirkninger begrenser nytteverdien. Annengenerasjons antipsykotika har vesentlig mindre parkinsonistiske bivirkninger og har fått en økende bruk. Dette gjelder særlig kvetiapin...

29.06.2020: Gammahydroksybutyrat (GHB) og de nære slektningene gammabutyrolakton (GBL) og 1,4-butandiol (BD) er forholdsvis nye rusmidler i Norge. De dukket først opp i 1980-årene (1). I 2014 oppga 1,7 % i aldersgruppen 16–30 år å ha brukt GHB én eller flere ganger (2). Ved Legevakten i Oslo økte antallet GHB-forgiftninger med 148 % fra 2008 til 2012 (3). Som rusmiddel inntas GHB, GBL og BD hovedsakelig peroralt i væskeform (1). GBL og BD omdannes til GHB i kroppen. GHB har en doseavhengig sentraldempende effekt og gir i lave doser eufori, forvirring, svimmelhet og somnolens. Effektene inntrer 15–20...

19.05.2020: Med pakkeforløpene i psykisk helsevern ønsker man å spare tid og hjelpe flere. Men fører det til bedre hjelp? Forventning, glanset papir og skinnende sløyfebånd. Helsedirektoratets pakke til psykisk helsevern høsten 2018 glitret av viktige mål som økt brukermedvirkning, brukertilfredshet og pårørendeinvolvering (1). Pakken ble offisielt åpnet ved nyttår 2019. I slutten av januar 2020 forelå SINTEFs første evalueringsrapport (2). Pakkeforløpene for psykisk helse og rus skulle imøtekomme behovet for mer sammenhengende og koordinerte tjenester (1, s. 1) og er inspirert av pakkeforløp fra...

30.03.2020: Hans-Jørgen Wallin Weihe, red. Doping Avhengighet, forfengelighet og ytelse. 317 s, tab, ill. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2019. Pris NOK 398 ISBN 978-82-02-58697-3 Doping er et vidt begrep som omfavner legale og illegale prestasjonsfremmende midler brukt i forskjellige livsfaser og livssituasjoner for å endre kroppens utseende, bedre fysisk, kognitiv og seksuell funksjon samt endre følelser og adferd. Substansene har stor variasjon i effekt, bivirkninger og straffebestemmelser. Det å skrive en bok for alle som skal jobbe for å forebygge eller behandle dopingproblemer, er derfor ambisiøst...

17.02.2020: Nettbaserte undervisningsopplegg kan minske angst og alkoholforbruk blant tenåringer, viser en stor studie fra Australia. I en klyngerandomisert studie i Australia ble skoler med til sammen rundt 6 000 elever i alderen 13–14 år randomisert til fire ulike intervensjoner (1): et nettbasert undervisningsprogram om alkohol og cannabis, et nettbasert undervisningsprogram om angst og depresjon, begge undervisningsprogrammene eller vanlig klasseromsundervisning om de samme emnene. Under og etter undervisningen besvarte elevene flere spørreskjemaer. Elevene som fulgte et nettbasert...

20.01.2020: Abstinens som følge av GHB-bruk kan by på behandlingsutfordringer. En kvinne i 20-årene med kjent blandingsmisbruk av sentralstimulerende midler, opiater og gammahydroksybutyrat (GHB) utviklet forvirring og uro etter å ha brukt GHB to dager tidligere. Hun ble innlagt ved rusmedisinsk avdeling, men overført til sykehus grunnet manglende respons på totalt 225 mg diazepam intravenøst, gitt som inkrementelle støtdoser (5–20 mg) over fem timer. Hun vandret agitert rundt i akuttmottaket ved ankomst, kunne ikke huske forutgående samtaler og var mistenksom. Pasienten var afebril, med puls på 130 slag...

02.01.2020: En kvinne i 40-årene fikk forskrevet opioider i forbindelse med et operativt inngrep. Forskrivningen eskalerte i etterkant til enorme doser som viste seg å skape utfordringer i det videre behandlingsforløpet. En kvinne i 40-årene hadde i forbindelse med et operativt inngrep startet med opioidet oksykodon. Hun var ellers tidligere stort sett frisk, hadde ingen kjent rushistorikk og var i full jobb. Etter utskrivelsen hadde hun fortsatt med opioidbehandlingen med videre forskrivning fra fastlege. Forskrivningen eskalerte over noen år, og første gang rusbehandlingsinstitusjon ble kontaktet, stod...

18.11.2019: Øystein Skjælaaen Meningen med rus 179 s, ill. Oslo: Res Publica, 2019. Pris NOK 349 ISBN 978-82-822-6078-7 Øystein Skjælaaen er sosiolog med bred erfaring fra rusfeltet. Doktorgraden hans baserer seg på møter med mennesker som starter dagen med øl på puben. Han har også jobbet på sprøyterom og truffet de vi kanskje anser som våre tyngste rusavhengige. I Meningen med rus har intensjonen vært å «anerkjenne at rus har verdi på mange måter, også den som ved første øyekast kan virke alt annet enn meningsfull». I første del skriver forfatteren om meningen med rus og utdyper dette i kapitlene Rus...

23.09.2019: Årlig dør 250–300 nordmenn av opioidoverdoser. I Europa og USA har det vært en stor økning i dødsfall de senere år (1, 2). Opioidoverdose kan gi respirasjonsdepresjon med døden til følge om det ikke gis pustestøtte eller motgiften nalokson. Nalokson har vært tilgjengelig siden 1970-årene og har vært gitt enten intramuskulært eller intravenøst. I retningslinjene for ambulansetjenesten anbefales 0,4–0,8 mg nalokson gitt intramuskulært etterfulgt av 0,4 mg intravenøst ved behov for mer effekt (3, 4). I juni 2018 fikk en norskutviklet nesespray med nalokson markedsføringstillatelse i 12 europeiske...

23.09.2019: Å våkne opp på legevakten kan være en vekker. Det er bare fyll. Slik har vi ofte tenkt når ungdom og unge voksne blir brakt overstadig beruset til legevakt eller akuttmottak, ute av stand til å stå på beina og ute av stand til å gjøre rede for seg. Vi har tatt oss av dem til de har kommet seg igjen, og så har vi sendt dem hjem. Ulseth og medarbeidere har gjort en studie av ungdom innlagt med akutt forgiftning ved Sørlandet sykehus, som nå publiseres i Tidsskriftet (1). Halvparten av forgiftningene var rusrelaterte, og de fleste skyldtes alkohol. Til forskjell fra pasientene som oppga...

23.09.2019: Blandingsmisbruk er vanlig og øker risikoen for negative helseeffekter (1). En studie som undersøkte alle (N = 194) overdosedødsfallene i Norge i 2012, fant i gjennomsnitt 4,9 forskjellige narkotiske stoffer per obduksjon og konkluderte at kombinasjonen av narkotiske stoffer (spesielt opioider + benzodiazepiner) er hovedårsaken til dødelig overdose (2). Blant de 194 døde var det ingen tilfeller der heroin ble påvist alene (2). Rapportering av overdoser baserer seg i stor grad på ICD-10, den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer (3). Ett enkelt...

16.09.2019: For å begrense uheldige helseeffekter har WHO et mål om redusert alkoholinntak, men det globale inntaket øker. Alkoholinntak er en viktig risikofaktor for funksjonstap og død. Risikoøkningene for de enkelte sykdommene er små, men alkohol har uheldige effekter på så mange tilstander at resultatet for folkehelsen blir betydelig. Et av utviklingsmålene til Verdens helseorganisasjon (WHO) er at skadelig alkoholbruk skal reduseres med 10 % innen 2025. En ny studie har kartlagt alkoholforbruket globalt, regionalt og over tid (1). Studien baserte seg på indikatorer på alkoholforbruk hos voksne i 189...