Sangen som en støtte
– Sangen hjelper deg i vanskelige tider?
– Absolutt. Og dessuten er det slik at når jeg syns det er vanskelig på legejobben, da tenker jeg at jeg satse på sangen. Og når jeg hver vår jobber sammen med de helproffe musikerne og artistene for å lage et nytt show, får jeg drittanker om at jeg ikke kan synge, ikke har evner til å være morsom eller kan imitere. Da trøster jeg meg med at jeg kan rømme tilbake til jobben som lege. Men i så fall ville jeg savne det livsbejaende med å leke, prøve ut og få til noe artig sammen med gutta på scenen. Og med publikum. Det vi skaper på scenen, blir alltid bedre når vi får en dialog med publikum.
Jeg tror pasientene liker at leger er mennesker med tull, feil og mangler
På YouTube finnes en fnisende, høygravid «allsidig Gromjinte» på scenen på sommershowet i 2011. Mens hun stryker seg over den kulerunde magen pakket inn i en glitrende divakjole, mimrer hun tilbake på «de to deilige minuttene» som faktisk var starten på hele svangerskapshelvetet.
Egentid: Innimellom alle gjøremål har Ida Marie Ringerud behov for refleksjon og egentid. Foto: Jens Petter Larsen / ferskvannfilm.no
– Du er ikke redd for at pasientene reagerer?
– Absolutt ikke. Jeg tror pasientene liker at leger er mennesker med tull, feil og mangler. Også inne på legekontoret har jeg troa på det helt menneskelige ispedd litt humor. På scenen er jeg selvfølgelig enda mye mer fri. Der kan jeg gjøre hva jeg vil. Hadde det vært et poeng å være naken for å få en ekstra latter fra publikum, så kunne jeg gjort det også. Men det har ennå ikke vært snakk om det, smiler Ida Marie, som for første gang siden andreåret på medisin, ikke skal stå på scenen i sommer. Hun brukte derimot friukene sine allerede i februar. Da spilte hun show med Urbane Totninger på Chat Noir, midt i Oslo sentrum.
Det er jo helt sprøtt at våre felles skattepenger brukes til å få leger fra vikarbyråer til å jobbe der leger ikke vil jobbe på grunn av arbeidsforholdene som tilbys
– Men hvordan får du til å kombinere fastlegejobb, legevakter og jobb som konstituert overlege på en TSB-klinikk, samtidig som du er artist og aksjonist?
– Det handler om å ha ledere som lytter etter hva jeg trenger. Det evner min leder. Da er det enkelt å yte tilbake. Som alenemor med to små unger, måtte jeg søke meg til en sykehustjeneste uten vaktbelastning. Jeg var også tydelig på at jeg måtte få spille show hvis jeg skulle klare jobben. På fastlegekontoret jobber en flink kollega halvparten av tiden på min liste. Det fungerer kjempefint. Men går ikke dette i lengden, så slutter jeg. Da får jeg heller gå over i det private der det er større fleksibilitet. Men det er jo helt sprøtt at våre felles skattepenger brukes til å få leger fra vikarbyråer til å jobbe der leger ikke vil jobbe på grunn av arbeidsforholdene som tilbys. Ofte er det jo til og med akkurat de samme fagfolkene. På toppen av det hele klarer ikke arbeidsgiveren i det offentlige å tilby oss faste stillinger, men vikariat på vikariat. Og nyutdannede leger kommer seg ikke inn på arbeidsmarkedet som LIS1-leger. Da er det ikke rart at de søker seg til andre jobber. Vi leger er arbeidsomme, smarte, ansvarlige, samvittighetsfulle og har høy arbeidsmoral, enorm arbeids- og simultankapasitet, og vi blir til jobben er gjort. Dessuten er vi nesten aldri syke. Selvfølgelig er vi attraktive også utenfor helsetjenesten. Når skal politikerne begynne å lytte til oss, undrer Ida Marie.
Og bare så er det sagt – det er mange helsearbeidere som er innlagt på TSB. Leger og andre helsearbeidere er vanlige mennesker
– Har ikke #legermåleve fått gjort noe med systemet?
Det er en lang pause før hun rister på hodet og leder samtalen inn på noe annet.
– Jeg har verdens beste pasienter på TSB-klinikken. Det er så mange fordommer mot mennesker som bruker rus. Ofte er det en årsak til at de har falt ut, for å si det sånn. Det kunne vært hvem som helst av oss. Og bare så er det sagt – det er mange helsearbeidere som er innlagt på TSB. Leger og andre helsearbeidere er vanlige mennesker.
Hemningsløs: «Gi faen og heng fra deg jakken her» er kanskje tanken når man kommer på besøk hos Ida Marie Ringerud. Foto: Jens Petter Larsen / ferskvannfilm.no
– Men har du dobbeltspesialitet oppi det hele?
– Absolutt ikke. Jeg er verken ferdig spesialist i rus- og avhengighetsmedisin eller i allmennmedisin. Jeg må ingenting. Den erkjennelsen har hjulpet meg gjennom det ene og det andre.
– Hvordan fikk du overskudd til å starte #legermåleve?
– For det første gjorde jeg det ikke alene. For det andre hadde jeg alle artistene rundt meg da det skjedde. Sammen med dem fant vi ut hvordan vi skulle vekke folk der ute. Vi visste at vi måtte fortelle historier i kanaler der alle har tilgang, altså sosiale medier og presse uten betalingsmur. NRK ble viktig – der kjente jeg tilfeldigvis noen allerede. Så dermed endte jeg opp med å bli «ansiktet utad».
Hun legger til en annen ting som ble avgjørende.
– Kjæresten min er helikopterpilot. Han var en god og klok støttespiller gjennom prosessen. I luftfarten har man forstått at arbeidstakerne må ha det bra på jobben hvis de skal prestere og være «fit for flight». Det betyr begrensninger i arbeidstid og pålagt hviletid. Helikopterpiloter har ansvar for andres liv, akkurat som oss leger. Først da han snakket om det på en sånn rett-fram-måte, forstod jeg at vi måtte tenke utenfor kulturen i helsetjenesten. Det er en kultur der man skal holde ut. Slik rammebetingelsene er lagt opp nå, kommer vi ikke til å klare dette. Legene er ikke lenger menn med hjemmeværende, oppofrende koner, som legger til rette for at ektefellen skal jobbe døgnet rundt. Vårt neste prosjekt blir kanskje å kartlegge hvor mye ubetalt overtid norske leger jobber. Kanskje det kan hjelpe slik at helsepolitikerne faktisk forstår hva som står på spill? avslutter Ida Marie.
Idet jeg skal ta jakken ned fra knaggen, ser jeg at klesknaggen som skal se ut som gull, er formet som en hånd der tredje finger står rett til værs. På knaggen ved siden av henger en jakke med rosa paljetter som hun og datteren deler. Det sier i alle fall Ida Marie.