Diskusjon
Insidensen av rusrelaterte forgiftninger behandlet ved Legevakten i Oslo steg fra 2019 til 2023, men betydelig mindre enn i perioden 2008–2018 (figur 1) (10–12) . Etter en nedgang i 2020 og 2021 var totalantallet på 4 138 i 2023 kun litt høyere enn de 4 021 tilfellene tidligere rapportert fra 2018 (12) . Som tidligere var etanol, heroin og benzodiazepiner de hyppigst forekommende rusmidlene, slik de også er i Trondheim (12, 13) .
Insidensen av heroinforgiftninger har vært fluktuerende innenfor et stabilt område de siste ti årene, mens den økte insidensen av forgiftninger med uspesifiserte opioider i 2017 og 2018 holdt seg høy i 2019–2023 (12) . Blant disse ser det ut til å være en betydelig andel opioider med lang virketid (20) . Nalokson, som er en opioidantagonist, har relativt kort virketid, og det kan være nødvendig å gjenta injeksjon i løpet av 1–2 timer. Dette understreker viktigheten av to timers observasjon etter injeksjon av opioidantagonist (21) . Sett i sammenheng med et rekordhøyt antall dødsfall forårsaket av nye syntetiske opioider i Norge i 2023 (5, 6) , og økningen i overdosedødsfallene som skyldes forskrevne opioider (22) , gir dette grunn til bekymring.
Vi fant en stor økning i antall forgiftninger med kokain, fra 163 tilfeller i 2019 til 432 tilfeller i 2023. De fleste tilfellene var blant ungdom og unge voksne. I Norge har det vært rapportert økt kokainbruk de siste fem årene, særlig blant ungdom og unge voksne (5) . Store mengder beslaglagt kokain de siste årene kan tyde på økt innførsel (23) , og analyser av kloakkvann viser at bruk av kokain er økende i Oslo (24) . På videregående skoler i Oslo er andelen som har brukt kokain tredoblet fra 2018 til 2023, til så mange som 17 % av guttene på sisteåret (25) . Økende kokainbruk blant ungdom og unge voksne rapporteres over hele Europa, og samsvarer med en samtidig stor økning i kokainbeslag (6) . Kokain kan knyttes til omtrent en femdel av rusutløste dødsfall i Europa (6) , og det er stort sett hjerteinfarkt, arytmier og hjerneslag som utgjør farene (26) . Dette fordrer en våkenhet for at brystsmerter etter kokaininntak kan ha koronar årsak også når pasienten anses for ung til å ha koronarsykdom.
Antallet ketaminforgiftninger økte fra seks tilfeller i 2019 til 77 i 2023. Et slikt omfang er nytt i Oslo, men i tråd med at politibeslagene av ketamin har blitt stadig hyppigere og større (23) . Økende forekomst og beslag sees også ellers i Europa og USA (6, 27) . Ketamin er et anestesimiddel som også brukes som rusmiddel, og ved akutt forgiftning ses agitasjon, dissosiasjon, hallusinasjoner og forvirring, som best behandles med benzodiazepiner (28) . Ketaminbruk over tid kan gi ulcerende cystitt (28) .
Vi fant en markert økning av forgiftninger som involverte benzodiazepiner i 2023, og andelen tilfeller blant ungdom og unge voksne økte. Vi vet ikke om dette skyldes økt bruk av illegale benzodiazepiner eller om det er et uttrykk for misbruk av forskrevne benzodiazepiner blant pasientene som behandles for forgiftninger med andre hovedagens. Det ble ikke sett tilsvarende endringer i politibeslag av benzodiazepiner (23) .
Den økte kvinneandelen i vårt materiale skyldes at antall kvinner økte, mens antall menn var stabilt. Økningen gjaldt nesten alle rusmidler og særlig MDMA. Blant skoleelever økte andelen jenter som hadde vært beruset på alkohol siste tolv måneder, fra 32 % i 2018 til 37 % i 2023, mens andelen gutter var stabil på 32 % (25) . Imidlertid viser spørreundersøkelser ingen økning i andelen kvinner som har drukket alkohol det siste året, og heller ikke i andelen som har drukket mer enn seks enheter på én gang det siste året (4) . Spørreundersøkelser viser også en liten økning i cannabisbruk blant kvinner generelt og blant jenter i skolealder (5, 25) . Samlet kan dette tyde på at det er flere kvinner som bruker rusmidler enn tidligere, noe som kan bidra til at flere kvinner pådrar seg rusrelaterte forgiftninger. Generelt rapporteres det i Europa at kvinner utgjør en firedel av personer med alvorlige problemer med illegale rusmidler, og våre funn er i tråd med dette (29) . Imidlertid var kvinneandelen ved MDMA-forgiftninger i vårt materiale 43 %, og hele 61 % i 2023, vesentlig høyere enn de 29 % som ble rapportert i en europeisk studie fra 2013–22 (30) .
Koronapandemiens nedstengning av samfunnet forklarer sannsynligvis den observerte nedgangen i insidens i 2020 og 2021. Det var klart færre rusrelaterte forgiftninger i de månedene samfunnet var helt nedstengt, tydeligst for etanolforgiftninger. Rusmidler benyttes ofte i sosiale sammenhenger, og restriksjonene innebar at utelivet stengte, og at færre personer kunne samles. Det er også mulig at rusbruken flyttet seg fra utelivet til hjemmet, noe som reduserer muligheten for å bli funnet og brakt til behandling når forgiftningen inntreffer.
Under koronapandemien fikk Legevakten informasjon fra ambulansepersonell og politi om at det i rusmiljøene var økende bruk av GHB grunnet mangel på heroin, men vi registrerte ingen økning i GHB-forgiftninger. Siden disse ofte er så alvorlige at pasienten bringes direkte til sykehus av ambulanse, kan en økning ha gått upåaktet hen ved legevakten. Imidlertid var det heller ingen økning ved Oslo universitetssykehus (K.E. Hovda, overlege ved Akuttmedisinsk avdeling, personlig meddelelse basert på upubliserte Euro-DEN-tall derfra).
Ser vi bort fra rene etanolforgiftninger, har andelen som blir sendt videre til somatisk sykehus fra legevakten vært synkende, fra 18 % ved starten av vår forrige studie i 2014 (12) til 11 % ved slutten av den aktuelle studien i 2023. Det er mulig at terskelen for å sende pasientene til sykehus har blitt høyere, men det er ingen endringer i legevaktens rutiner som skulle tilsi dette. Det er også mulig at terskelen for å bringes til legevakten for rusrelatert forgiftning har blitt lavere (12) .
Andelen som forlot legevakten under behandling, var påfallende lav i 2020 og 2021. En mulig forklaring er at personellet hadde bedre tid til å følge opp pasientene, da det var færre konsultasjoner ved Allmennlegevakten disse årene på grunn av nedstengingen under koronapandemien.
Styrker og begrensninger
Styrker og begrensninger
De fleste pasienter med rusrelatert forgiftning i Oslo blir behandlet ved Legevakten, men de mest alvorlige tilfellene blir transportert direkte til sykehus av ambulanse. En del pasienter blir igjen på stedet etter at de har fått behandling av ambulanse, og er derfor ikke registrert i vårt materiale (18) . I tillegg kommer overdosedødsfallene og de tilfellene der helsevesenet aldri er involvert. Selv om våre resultater ikke gir et fullstendig bilde av situasjonen i Oslo, gir de likevel en god pekepinn om forekomsten av ulike rusmidler ved rusrelaterte forgiftninger. I og med at våre funn også er i tråd med en lignende studie fra Trondheim, samt nasjonale tall for politibeslag, er de sannsynligvis også i grove trekk generaliserbare til større byer i resten av landet (13, 23) . Det store antallet gir mindre sårbarhet for tilfeldigheter, og sammen med tidligere studier har vi nå data fra 2008 og framover (10–12) , noe som gir et godt grunnlag for å følge trender over tid.
Insidensene er ikke eksakte mål for forekomsten av rusrelaterte forgiftninger i Oslos befolkning, men egnede mål for å se på trender. Selv om pasientene i 30 % av tilfellene av rusrelatert forgiftning ikke er fra Oslo (31) , valgte vi å benytte folketall fra Oslo kommune som grunnlag for insidensberegningen. Siden rusrelatert forgiftning er svært sjelden hos personer under 12 år, brukte vi folketall for personer ≥ 12 år for å få en representativ risikopopulasjon.
Inklusjonen ble gjort ved retrospektiv gjennomgang av Legevaktens innskrivningslister, og var dermed avhengig av at pasienten var registrert med en problemstilling som ga mistanke om rusmiddelforgiftning. Det er derfor sannsynlig at noen tilfeller ikke ble fanget opp.
Vi registrerte ikke enkeltindivider, men antall tilfeller. I to tidligere norske studier ble 14 % av pasientene behandlet for flere enn ett forgiftningstilfelle i løpet av ett år (11) og 20 % i løpet av to år (13) . Henholdsvis 1 % og 2 % hadde flere enn fem tilfeller. Vi finner det sannsynlig at andelen pasienter med flere forgiftningstilfeller i vår studie ligger i overkant av dette siden vi registrerte forgiftninger i en femårsperiode. Imidlertid finner vi det egnet for vårt formål å telle tilfeller, da vi er interessert i hvilke rusmidler som kan forventes inntatt når klinikeren skal håndtere en rusrelatert forgiftning.
De innsamlede opplysningene er retrospektivt innhentet fra journaler. Det ble ikke rutinemessig tatt prøve for rusmiddelanalyse. Rusmiddeldiagnostikken er basert på den behandlende legens journalførte kliniske vurdering, som igjen er basert på opplysninger fra pasient og pårørende samt det kliniske bildet. Imidlertid viser toksikologisk prøvetaking at pasienter stort sett har tatt de rusmidlene de opplyser om, med noe underrapportering av enkeltrusmidler når flere er inntatt (32) .
Det er sannsynligvis enkelte inkonsistenser i inklusjon og dataregistrering mellom de ti medisinstudentene som samlet inn data, til tross for at de ble lært opp og veiledet av samme person (sisteforfatter).
Konklusjon
Konklusjon
Insidensen av rusrelatert forgiftning behandlet ved Legevakten i Oslo steg fra 2019 til 2023 med en forbigående nedgang under koronapandemien i 2020 og 2021. Insidensen av forgiftninger med kokain og ketamin økte kraftig, og det er særlig økt insidens hos ungdom og unge voksne. Viktige kliniske implikasjoner av dette er behovet for oppmerksomhet på at brystsmerter kan ha koronar årsak hos pasienter som vanligvis ville bli ansett som altfor unge til det, dersom de har inntatt kokain, og at ketamin kan være årsak til akutte forvirringstilstander.