Røykepausens utvidede verdi
En røykepause innebar mer enn det å dempe nikotinsuget. Arbeidstakeren måtte ta en pause fra arbeidsoppgaven (flytte mentalt fokus), reise seg og gå til egnet røykested (fysisk aktivitet), spørre en kollega om å «ta en røyk?» (solidaritet og sosialt samvær) og inhalere med lange, dype innpust og utpust (regulere sentralnervesystemet) (4). Røykepausen tok omtrent ti minutter før arbeidstakeren vendte tilbake til arbeidsoppgaven sin, kanskje med ny arbeidslyst og følelsen av å være en bedre utgave av seg selv (1).
De fleste strekker seg langt for å holde tempoet oppe, gjerne på bekostning av egne behov og pauser
Gjeninnføring av røykepausen kan være relevant for dagens helsevesen av flere grunner. De fleste leger er engasjerte i jobbene sine (5). Likevel strever stadig flere spesialiteter med å beholde ansatte (6). Kolleger blir utbrente og sykemeldte, og mange fatter ikke hvordan de skal holde ut et langt yrkesliv i helsevesenet (7). Mange opplever stor arbeidsbelastning og liten innflytelse på egen arbeidshverdag (5). De fleste strekker seg langt for å holde tempoet oppe, gjerne på bekostning av egne behov og pauser (8). Jeg har hørt flere bruke begrepet pauseskam, en redsel for å bli oppdaget i å ta seg noen minutter fri fra oppgavestrømmen.
Gjennom arbeidsdagen dyttes vi ut av balanse. Vi trenger en omstart. Vi trenger en røykepause!
Det var stort sett enighet om at den røykende arbeidstakeren trengte røykepausen (9). Uten den ble både arbeidsevnen og humøret så labert som ingen ønsket å ha det (1). Dagens intensive arbeidshverdag med høye produksjons- og dokumentasjonskrav, konstant stimuli fra elektroniske pasientjournaler, samtidighetskonflikter og «smitte» fra pasientens lidelsestrykk, kan kanskje gi liknende effekter som nikotinabstinens (10, 11). Gjennom arbeidsdagen dyttes vi ut av balanse. Vi trenger en omstart. Vi trenger en røykepause!