Umiddelbar behandling av hepatitt C-infeksjon er mer effektivt enn en tradisjonell henvisningsbasert praksis.
Fra venstre: Håvard Midgard (førsteforfatter), Olav Dalgard (sisteforfatter), Kristian Braathen Malme, Ane-Kristine Finbråten. Foto: Johan Stenseth
Til tross for store fremskritt i behandlingen av pasienter med hepatitt C-infeksjon, ligger mange land etter skjema for å oppnå WHOs mål om eliminasjon av hepatitt C innen 2030. Dette skyldes blant annet behandlingsmodeller som ikke er tilpasset de mest marginaliserte pasientene, særlig rusmiddelbrukere.
Forskere fra Akershus universitetssykehus, Oslo universitetssykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus publiserte nylig en randomisert kontrollert studie i tidsskriftet Clinical Infectious Diseases (1) . I studien undersøkte man effekten av en ny behandlingsmodell med umiddelbar diagnostikk og behandling av hepatitt C hos pasienter innlagt i indremedisinske, rusmedisinske og psykiatriske sykehusavdelinger. Pasientene var akuttinnlagt i sykehus av andre årsaker enn hepatitt C-infeksjonen.
En ukonvensjonell studiemodell med trinnvis kileklyngerandomisering (på engelsk: stepped wedge cluster randomisation ) ble benyttet. Avdelingene ble trinnvis randomisert til å endre praksis, dvs. fra vanlig henvisning til poliklinisk behandling til umiddelbar hepatitt C-behandling med individualisert oppfølging.
I perioden oktober 2019 til desember 2021 ble 200 pasienter inkludert i studien. Pasientene var injiserende rusmiddelbrukere, mange med uttalt leversykdom eller nyresykdom. Rundt 68 % av dem som fikk umiddelbar behandling mot hepatitt C, fullførte behandlingen innen seks måneder. Tilsvarende fullførte rundt 35 % i gruppen med vanlig henvisningspraksis behandlingen innen seks måneder (risikorate 1,9; 95 % KI 1,4 til 2,6). Med umiddelbar behandling var tid til oppstart av behandling betydelig kortere (justert hasardrate 4,0; 95 % KI 1,8 til 12,8).
– Sykehusinnleggelser kan være en ypperlig anledning for å komme i gang med hepatitt C-behandling, sier overlege og forsker Håvard Midgard, som er studiens førsteforfatter. Han mener en slik opportunistisk tilnærming bør bli klinisk praksis, særlig i land som strever med å eliminere hepatitt C-viruset.
– Behandlingsmodellen er en mer offensiv tilnærming til somatiske helseproblemer hos rusavhengige pasienter. Studien er et eksempel på at det er mulig å gjennomføre generaliserbare pragmatiske kliniske studier i marginaliserte grupper ved å benytte seg av klinisk infrastruktur og registerbaserte endepunkter, mener Midgard.
Senter for eliminasjon av hepatitt
Senter for eliminasjon av hepatitt
Studien springer ut fra Senter for eliminasjon av hepatitt, også kalt SELIHEP, ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. Dette er en tverrfaglig forskningsgruppe bestående av forskere fra ulike institusjoner. Gruppen jobber med epidemiologiske og kliniske studier av virale hepatitter og har tidligere utviklet og dokumentert flere modeller for lavterskelbehandling av hepatitt C.
Gruppen samarbeider med både Folkehelseinstituttet, Velferdsetaten i Oslo kommune og brukerorganisasjonen ProLAR Nett. SELIHEP er en del av et større internasjonalt nettverk, kalt INHSU, som blant annet arrangerer årlige vitenskapelige konferanser og driver med kunnskapsspredning og utdanning av helsepersonell.