07.11.2022: Helsearkivregisteret inneholder snart én million komplette pasientjournaler, og det vokser fort. Registeret tar nå i bruk kunstig intelligens for å gjøre det lettere å generere data til forskningsbruk. Norsk helsearkiv forvalter Helsearkivregisteret som åpnet i 2019 og er et sentralt helseregister bestående av avdøde pasienters journaler (1, 2). Alle virksomheter i spesialisthelsetjenesten plikter å avlevere sine journaler dit. Elektroniske journaler mottas digitalt, mens eldre papirjournaler blir maskinlest og digitalisert. Komplette journaler fra avdøde personer utgjør store mengder data som...

16.08.2022: Behandling med steroider eller NSAID-preparater kan gjøre smerter i korsryggen kroniske. Kroniske smertetilstander, blant annet ryggsmerter, har store sosioøkonomiske kostnader. Oftest forsvinner de akutte plagene etter noen dager, men smertene kan bli kroniske. De molekylære mekanismene bak en slik kronisitetsutvikling er ikke kjent, men mange mener at det kan dreie seg om et samspill mellom nervesystemet og immunsystemet, der sirkulerende nøytrofile granulocytter, monocytter og andre leukocytter tiltrekkes til skadet vev og utskiller diverse inflammasjonsmediatorer. I en ny studie med 98...

01.08.2022: Norske leger trenger et langt bedre tilbud om anatomisk etterutdanning enn hva de får i dag. Et økende antall utenlandske utdanningsinstitusjoner tilbyr klinisk vinklet anatomiundervisning for leger (klinisk anatomi), i hovedsak basert på makroanatomisk ferdighetstrening på kadavre (1, 2). Høydepunktet for allmenne anatomikunnskaper er for de fleste når de avlegger eksamen i anatomi under medisinstudiet. I løpet av spesialiseringen er man for det meste kun interessert i strukturene som har relevans for de enkelte diagnostiske og terapeutiske prosedyrene innen feltet. Den generelle...

04.08.2021: Celler som omslutter arterioler til benmargen i mus sanser bevegelse, svinner hen ved inaktivitet og aldring og forårsaker da knokkeltap og nedsatt infeksjonsmotstand. Diafysenes røde benmarg får blodforsyning bl.a. fra arterier i periost via arterioler gjennom den kompakte knokkelen. Noen mesenkymale benmargsceller har reseptorer for fettvevshormonet leptin, og noen av dem omslutter arteriolene og produserer den osteogene vekstfaktoren osteolektin. En ny studie med genetisk modifiserte mus tok sikte på å påvise lokalisasjon og funksjon til leptin- og osteolektinpositive celler (1). Etter...

26.04.2021: Pasienter kan være idrettsutøvere og dermed underlagt Verdens antidopingbyrås (World Anti-Doping Agency, WADA) antidopingregelverk – noen ganger uten å være klar over det selv. Da kan det være til stor hjelp at behandlende lege har kunnskap om regelverkets retningslinjer for medisinsk behandling. Som ansvarlige for det medisinske området i Antidoping Norge er vårt generelle inntrykk at det er begrenset med kunnskap om legemiddelbruk i antidopingsammenheng for leger og annet helsepersonell som ikke daglig jobber med denne pasientgruppen. Idrettsutøvere og antidopingregler Det er den uavhengige...

22.02.2021: Malene Flensborg Damholdt, Mimi Yung Mehlsen Psykologi i medicinsk praksis 364 s, tab, ill. København: FADL's forlag, 2020. Pris DKK 300 ISBN 978-87-93590-86-1 Denne boka er ment å være en praksisnær og anvendelig lærebok i psykologi for yngre leger og medisinstudenter. Ambisjonen er å favne hele mennesket i den tiden vi lever i. Dette forklarer den store spredningen i temaene. Temaene belyses fra et psykologisk perspektiv, og de har til hensikt å gi leseren klinisk anvendelig evidensbasert kunnskap, i tillegg til å innby til teoretisk og personlig refleksjon. Bokas forfattere er forskere som...

23.11.2020: Påliteligheten av forskningsfunn kan svekkes på flere måter. Studier som har positive og statistisk signifikante funn og som underbygger forfatternes eller redaktørenes hypoteser, har større sannsynlighet for å bli publisert, såkalt publiseringsskjevhet (publication bias) (1, 2). Andre vanlige kilder til skjevhet er selektiv rapportering (ufullstendig rapportering av predefinerte kliniske utfallsmål) og endring av utfallsmål fra protokoll til publisert artikkel (3–6). Denne type uredelig forskningspraksis er overraskende vanlig og kan medføre overdrevne eller direkte feilaktige påstander om...

26.10.2020: Det er 20 år siden det ble foreslått nødvendige tiltak for kvalitetssikring av sakkyndighetsarbeid ved personskade. Mange er ennå ikke innført. I Norge utarbeides årlig flere tusen sakkyndige erklæringer rekvirert av forsikringsselskap, klientadvokater, rettsvesen og Nav. Vårt inntrykk er at kvaliteten varierer, og det er påfallende at det ikke eksisterer noe organisert kvalitetssikring av spesialisterklæringene. I 1998 opprettet Sosial- og helsedepartementet Røsægutvalget, som i 2000 kom i sin innstilling med en rekke forslag for å styrke kvaliteten på sakkyndighet i forsikringssaker (1)...

12.10.2020: Ved traumatiske amputasjonsskader kan gjenværende metallfragmenter være et problem, viser ny studie. Innkapslede metallfragmenter etter krigsskader fjernes ofte ikke, ettersom de anses som harmløse. Nye studier tyder imidlertid på at rester etter eksplosiver kan føre til fremmedlegemereaksjon, toksiske skader og kreftutvikling (1). En ny, palestinsk-norsk studie har beskrevet forløpet etter traumatiske amputasjoner (2). Studien omfattet 254 pasienter fra Gaza som hadde gjennomgått traumatiske ekstremitetsamputasjoner i perioden 2006–16, hvorav 94 var blitt henvist til spesialisthelsetjeneste...

29.09.2020: Også pasienter med initialt mildt forløp av covid-19 rapporterer langvarige symptomer i form av blant annet brystsmerter, tungpustethet, hodepine og utmattelse. Mange har nedsatt livskvalitet. Vi har ennå ikke oversikt over langtidsvirkningene av pandemien. Mer enn 33 millioner mennesker i 235 land har per september 2020 blitt smittet av SARS-CoV-2 og har utviklet sykdommen covid-19 (1). Omkring 995 000 er bekreftet døde (per 28.9.2020), og pandemien og dens konsekvenser øker fortsatt. Symptombildet ved covid-19 er svært varierende fra en asymptomatisk tilstand til symptomer som feber, hoste...

21.05.2020: – Det er en god del pasienter som kommer til å ha behov for rehabilitering etter pandemien. Derfor er det viktig å sette på dagsorden, og si ifra at her må vi planlegge, sier Frank Becker. Han er klinikkoverlege ved Sunnaas sykehus, og har sammen med Jon Henrik Laake og Kristin Hofsø ved akuttavdelingen på Oslo universitetssykehus skrevet en kronikk om rehabilitering etter covid-19. I den nyeste episoden av Stetoskopet snakker han og Kristin Hofsø om ettervirkninger av akuttbehandling, og hva slags rehabiliteringstilbud de tror covid-19-pasienter kan komme til å trenge. – Når man kommer seg...

20.05.2020: Ledende ryggforskere er kritiske til helsevesenets håndtering av pasienter med korsryggsmerter. Det koster mye, og mange pasienter sykeliggjøres. Vårt behandlingssystem kjører på en ineffektiv autopilot. Våren 2018 ble det publisert en artikkelserie om korsryggsmerter i tidsskriftet The Lancet (1–3). Under ledelse av professor Rachelle Buchbinder redegjorde en tverrfaglig internasjonal ekspertgruppe på 29 forskere for dagens kunnskapsstatus og satte søkelys på at det eksisterer store gap mellom anbefalinger og praksis. Til tross for at internasjonale retningslinjer (4–6) generelt gir...

04.05.2020: Tre måneders behandling med amoksicillin ga ingen bedring hos pasienter med korsryggssmerter og Modic-forandringer. Ved MR-undersøkelse kan man hos noen pasienter med langvarige korsryggssmerter se affeksjon av virvelcorporas endeplate, såkalte Modic-forandringer. Slike forandringer deles inn i tre typer, karakterisert av henholdsvis ødem, fett og sklerose. Patogenesen er ikke fullstendig kartlagt, men tilstanden er muligens forårsaket av bakterien Cutibacterium acnes (tidligere kalt Propionibacterium acnes). I en norsk studie som omfattet 180 pasienter med tidligere skiveprolaps, vedvarende...

02.04.2020: Lungefunksjonen reduseres med årene. Det er nyttig å vite hvor mye. Vi som i 1970-årene gikk i skole hos professor Kåre Rodahl og hans ansatte på Arbeidsfysiologisk institutt i Oslo, lærte mye om begrensende faktorer i oksygentransportkjeden under fysiske anstrengelser. Denne kunnskapen har vi hatt nytte av i vårt senere arbeid som leger. Vi lærte blant annet at lungene (ventilasjon, respirasjon) under normale forhold var et «overskuddsorgan» som aldri utgjorde noen begrensende faktor, selv ikke ved maksimale anstrengelser. Men under og etter sykdom eller skade stiller dette seg naturligvis...

30.03.2020: Bildet viser en pasient med hyperekstensjon i albue. Leddhypermobilitet defineres som evnen til å bevege ledd ut over fysiologisk bevegelsesområde (1, 2). En viss grad av generalisert hypermobilitet er rapportert hos 17,6–21,1 % i europeiske befolkninger ved bruk av Beighton-skår med grenseverdi ≥ 4 (3). Beighton-skår er et sett enkle tester som benyttes til å vurdere om det kan foreligge hypermobilitet (1). Personer med generalisert hypermobilitet er i de fleste tilfeller uten plager, men et mindretall rapporterer om lokaliserte diffuse leddsmerter og følelse av subluksasjon/luksasjon (3)...

30.03.2020: En mann i 60-årene fikk akutte ryggsmerter med utstråling til venstre lår. Helsepersonell mistenkte initialt venetrombose eller isjias. Fire timer etter smertedebut fikk pasienten nedsatt følelse og paralyse i begge underekstremitetene. Røde flagg i «Nasjonale kliniske retningslinjer for korsryggsmerter» omfatter ikke pasientens diagnose. En yrkesaktiv mann i begynnelsen av 60-årene fikk akutte korsryggsmerter med utstråling medialt og frontalt i venstre lår en morgen da han stod på badet og pusset tennene. Etter en time ringte han legevakten. Han nevnte at han tok 5,5 tabletter warfarin...

22.03.2020: Stressfraktur i lårhalsen forekommer sjelden, men kan oppstå hos idrettsutøvere og mosjonister ved gjentatt stor belastning på underekstremitetene. Hofte- og lyskesmerter og kliniske funn kan vekke mistanke, og MR-undersøkelse er gullstandarden for å påvise stressfraktur. Skaden behandles konservativt eller operativt, avhengig av anatomisk plassering og hvorvidt frakturen er stabil eller ikke. Stressfrakturer er brudd i ben som følge av gjentatte tensjons- og kompresjonskrefter som ikke er kraftige nok til å resultere i et «vanlig, akutt» brudd. Slike «tretthetsbrudd» kan oppstå hos personer...

10.02.2020: Ny DNA-sekvenseringsteknologi, såkalt nestegenerasjonssekvensering, har gjort det mulig å sekvensere alle genene til en person samtidig. Genpaneltesting har gitt mange pasienter en årsaksdiagnose, og indikasjonene blir stadig flere. Hva bør klinikeren tenke gjennom før blodprøvene rekvireres? Å sekvensere et gen er å bestemme rekkefølgen – sekvensen – av nukleotidene A, T, G og C i DNA-tråden til en pasient, for så å sammenligne resultatet med en referansesekvens. Nukleotidendringer som avviker fra referansesekvensen, trenger ikke forårsake sykdom, men er et uttrykk for at vi er forskjellige...

13.01.2020: Margaretha Dramsdahl Aktivt liv med kronisk helsesvikt Rehabilitering. 234 s, tab, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2019. Pris NOK 359 ISBN 978-82-450-2294-0 Dette er en lærebok som henvender seg til studenter og fagpersoner innen fysikalsk medisin og rehabilitering, men også pasienter og pårørende vil kunne ha utbytte av den. Erfaringer fra da forfatterens ektefelle var alvorlig syk, går igjen som en rød tråd gjennom boken, og forfatteren belyser dermed temaet både som lege og som pårørende. Boken består av fem kapitler og starter med en innføring i overordnede retningslinjer for...

18.11.2019: Det nasjonale systemet for behandling av alvorlig skadde trenger løpende revisjon. Det er tid for den første store gjennomgangen av planen, og nå er det mulighet for å komme med innspill. Behandlingen av alvorlige skader bygger på forhåndsdefinerte planer. Erfaringen fra en rekke land har vist at et traumesystem gir bedre pasientutfall. Dette har fagpersoner visst lenge, og de regionale helseforetakene iverksatte tidlig etter opprettelsen et arbeid der målet var en nasjonal plan som skulle beskrive behandling fra skadested til ferdig rehabilitering. Norges første nasjonale traumeplan kom i...

23.09.2019: Et ryggmargsskaderegister har vist seg å være et nyttig verktøy for å heve kvaliteten av behandlingen for pasienter med ryggmargsskade. Det er ikke mange ryggmargsskadde i Norge, omtrent 120 nye pasienter per år. Disse har imidlertid mange helseutfordringer både i akuttfasen og senere i livet (1). Ryggmargsskader kan oppstå ved alle nivå i ryggsøylen, og nivået skaden er på, avgjør hvilke kroppsfunksjoner som blir påvirket. De aller fleste ryggmargsskader fører til lammelser og følelsestap distalt for skadestedet, med nedsatt blære-, tarm- og seksualfunksjon. Det er tre spesialavdelinger for...

19.09.2019: Ryggplager er et helseproblem for den enkelte og for samfunnet. Ingen annen lidelse rammer så mange og fører til mer arbeidsuførhet (1). Direkte og indirekte kostnader er 13–15 milliarder kroner årlig i Norge (2). Akutte, uspesifikke korsryggssmerter går som regel over av seg selv innen få uker (2–4). Ved varighet over 6–8 uker anbefaler man både i norske og i europeiske retningslinjer en tverrfaglig behandling med fysisk trening og kognitiv terapi (2, 5). Sørlandet Sykehus Arendal var i 1997 blant de første i Norge som opprettet en ryggpoliklinikk (6). Man ønsket en felles dør inn til...

07.08.2019: Muskel- og skjelettplager er i Norge den største enkeltårsaken til at arbeidstakere blir sykmeldt eller faller utenfor arbeidslivet (1, 2). For noen fører disse plagene til langvarig sykefravær og uførhet (2, 3). Sannsynligheten for å komme tilbake til jobb reduseres med lengre fravær (4). Mestringstro er et sentralt teoretisk begrep beskrevet av Bandura og innebærer opplevelsen av at man har det som skal til for å mestre oppgaver og nå mål (5). Begrepet er brukt i en rekke sammenhenger, blant annet for å predikere sykefravær, kroniske smerter eller tilpasning til ulike sykdommer (6). Det er...

24.06.2019: Helsedirektoratet anbefaler vurdering av rehabiliteringsbehov hos alle med hjernesvulst. Kartleggingen er imidlertid mangelfull, og en stor andel av pasientene har udekkede, til dels omfattende behov. Bedret diagnostikk og behandling av hjernesvulst de siste tiårene har ført til flere langtidsoverlevere. Samtidig opplever et økende antall pasienter seneffekter etter gjennomgått behandling. Pasienter med hjernesvulst har sammensatte rehabiliteringsbehov som ikke bare skyldes svulstens type, men også lokalisasjonen og selve behandlingen. For at alle skal motta behandling etter gjeldende...

08.04.2019: Vi har laget en retningslinje for håndtering av atraumatiske skuldersmerter i primærhelsetjenesten. Vi legger vekt på god kommunikasjon for å skape trygghet, å gjøre enkel klinisk undersøkelse, å starte enkel behandling og å vurdere enkelte faktorer som kan være viktige for forløpet. Skuldersmerter er vanlig (1), og en norsk epidemiologisk studie har vist en prevalens på nesten 50 % (2). Skuldersmerter er blant de tre vanligste kontaktårsakene for muskel- og skjelettplager (3) og er en vanlig årsak til sykmeldinger og langvarige sosialytelser (4). Samtidig vet vi at det er store fylkesvise...