Fysikalsk medisin og rehabilitering

Akutt inflammasjon kan forhindre kronisk smerte

Fra andre tidsskrifter

16.08.2022: Behandling med steroider eller NSAID-preparater kan gjøre smerter i korsryggen kroniske. Kroniske smertetilstander, blant annet ryggsmerter, har store sosioøkonomiske kostnader. Oftest forsvinner de akutte plagene etter noen dager, men smertene kan bli kroniske. De molekylære mekanismene bak en slik kronisitetsutvikling er ikke kjent, men mange mener at det kan dreie seg om et samspill mellom nervesystemet og immunsystemet, der sirkulerende nøytrofile granulocytter, monocytter og andre leukocytter tiltrekkes til skadet vev og utskiller diverse inflammasjonsmediatorer. I en ny studie med 98...

Står stort sett støtt

Anmeldelser

16.08.2022: Niels Gunnar Juel Plager i bekken og hofter En guide til diagnostikk og behandling. 239 s, tab, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2021. Pris NOK 379 ISBN 978-82-450-2468-5 Denne læreboka henvender seg til leger og andre helsearbeidere som arbeider med plager i bekken og hofter. Innholdsfortegnelsen er oversiktlig og det er referanser etter hvert kapittel. Funksjonell anatomi og biomekanikk omtales først, så de spesifikke diagnosene relatert til ledd, muskler og sener, svangerskap, tilstander hos barn samt sjeldnere tilstander. Så tar forfatteren for seg diagnostikk og klinisk undersøkelse...

Bedre etterutdanning i anatomi for norske klinikere

Debatt

01.08.2022: Norske leger trenger et langt bedre tilbud om anatomisk etterutdanning enn hva de får i dag. Et økende antall utenlandske utdanningsinstitusjoner tilbyr klinisk vinklet anatomiundervisning for leger (klinisk anatomi), i hovedsak basert på makroanatomisk ferdighetstrening på kadavre (1, 2). Høydepunktet for allmenne anatomikunnskaper er for de fleste når de avlegger eksamen i anatomi under medisinstudiet. I løpet av spesialiseringen er man for det meste kun interessert i strukturene som har relevans for de enkelte diagnostiske og terapeutiske prosedyrene innen feltet. Den generelle...

Skader etter vold og ulykker – den glemte pandemi?

Debatt

23.05.2022: All informasjon om skader bør samles i et nasjonalt skaderegister rigget for forskning. Det vil lede an i en ny nasjonal strategi for skadeforebygging. Vi har manglende kunnskap om forekomst av skader etter vold og ulykker. Hvor mange skader kan forebygges, hvordan går det med de skadde og hva koster dette Norge? I 2009 la regjeringen fram en nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade (1). Kunnskapsgrunnlaget i dag er fragmentert, med mange ulike dataregistre med stor variasjon i kvalitet og grad av kompletthet. Koronapandemien har imidlertid vist oss at det er mulig...

Manipulasjonsbehandling mot akutte nakkesmerter?

Debatt

22.12.2021: Manipulasjonsbehandling alene eller i kombinasjon med en annen behandling er effektivt ved akutte nakkesmerter. Bivirkningene er få, milde og forbigående. Nesten halvparten av verdens befolkning har nakkesmerter i løpet av et år, og rundt 40 % rapporterer om nakkeplager de siste 30 dagene (1, 2). Den globale punktprevalensen av aktivitetsbegrensende nakkesmerter av én dags varighet er beregnet til rundt 5 % av befolkningen (3). I to rapporter fra 2019 stipulerte man de totale kostnadene for muskel- og skjelettlidelser i Norge til henholdsvis 200 milliarder og minst 255 milliarder kroner per år...

Hjerneovervåking i sykehusene må styrkes

Kronikk

20.10.2021: God hjerneovervåking redder liv og helse. Likevel mangler Norge retningslinjer for hjerneovervåking i sykehus. Det er i dag stor variasjon i hvor godt hjernen overvåkes hos alvorlig syke pasienter. Følgelig er det behov for å etablere en nasjonal standard for hjerneovervåking samt å arbeide systematisk med kompetanseheving. Hjerneovervåking er et samlebegrep for den tette medisinske oppfølgingen i sykehus som kreves ved alvorlig sykdom i nervesystemet. I Norge rammes årlig over 20 000 personer av akutt sykdom eller skade som krever hjerneovervåking (1). Hjerneovervåking er nødvendig i alle...

Metabolismen varierer mye med alder

Fra andre tidsskrifter

11.10.2021: Variasjonene kan ha klinisk betydning. Næringsstoffene våre avgir ved skrittvis katabolisme energi som kan brukes i kjemiske reaksjoner, mest i form av ATP eller som varme. For det meste ender næringsstoffene som vann og karbondioksid. Totalmetabolismen er blitt målt direkte i kroppskalorimeter (ved varmeovergangen) eller indirekte ved oksygenforbruk (f.eks. ved kondisjonsmåling). Men gullstandarden ved metabolismemåling under vanlige, frie livsbetingelser er nå dobbeltmerket vann-metoden. Da inntas en viss mengde vann merket med tunge hydrogenatomer (2H) og oksygenatomer (18O). Forskjellen i...

Fysisk belastning stimulerer både benvekst og immunsystem

Fra andre tidsskrifter

04.08.2021: Celler som omslutter arterioler til benmargen i mus sanser bevegelse, svinner hen ved inaktivitet og aldring og forårsaker da knokkeltap og nedsatt infeksjonsmotstand. Diafysenes røde benmarg får blodforsyning bl.a. fra arterier i periost via arterioler gjennom den kompakte knokkelen. Noen mesenkymale benmargsceller har reseptorer for fettvevshormonet leptin, og noen av dem omslutter arteriolene og produserer den osteogene vekstfaktoren osteolektin. En ny studie med genetisk modifiserte mus tok sikte på å påvise lokalisasjon og funksjon til leptin- og osteolektinpositive celler (1). Etter...

Når pasienten er idrettsutøver

Kronikk

26.04.2021: Pasienter kan være idrettsutøvere og dermed underlagt Verdens antidopingbyrås (World Anti-Doping Agency, WADA) antidopingregelverk – noen ganger uten å være klar over det selv. Da kan det være til stor hjelp at behandlende lege har kunnskap om regelverkets retningslinjer for medisinsk behandling. Som ansvarlige for det medisinske området i Antidoping Norge er vårt generelle inntrykk at det er begrenset med kunnskap om legemiddelbruk i antidopingsammenheng for leger og annet helsepersonell som ikke daglig jobber med denne pasientgruppen. Idrettsutøvere og antidopingregler Det er den uavhengige...

Klinisk relevant om psykologi for leger

Anmeldelser

22.02.2021: Malene Flensborg Damholdt, Mimi Yung Mehlsen Psykologi i medicinsk praksis 364 s, tab, ill. København: FADL's forlag, 2020. Pris DKK 300 ISBN 978-87-93590-86-1 Denne boka er ment å være en praksisnær og anvendelig lærebok i psykologi for yngre leger og medisinstudenter. Ambisjonen er å favne hele mennesket i den tiden vi lever i. Dette forklarer den store spredningen i temaene. Temaene belyses fra et psykologisk perspektiv, og de har til hensikt å gi leseren klinisk anvendelig evidensbasert kunnskap, i tillegg til å innby til teoretisk og personlig refleksjon. Bokas forfattere er forskere som...

Mangelfull rapportering av resultater fra registrerte studier om skulderplager

Oversiktsartikkel

23.11.2020: Påliteligheten av forskningsfunn kan svekkes på flere måter. Studier som har positive og statistisk signifikante funn og som underbygger forfatternes eller redaktørenes hypoteser, har større sannsynlighet for å bli publisert, såkalt publiseringsskjevhet (publication bias) (1, 2). Andre vanlige kilder til skjevhet er selektiv rapportering (ufullstendig rapportering av predefinerte kliniske utfallsmål) og endring av utfallsmål fra protokoll til publisert artikkel (3–6). Denne type uredelig forskningspraksis er overraskende vanlig og kan medføre overdrevne eller direkte feilaktige påstander om...

Manglende kvalitetssikring av sakkyndighetsarbeid

Debatt

26.10.2020: Det er 20 år siden det ble foreslått nødvendige tiltak for kvalitetssikring av sakkyndighetsarbeid ved personskade. Mange er ennå ikke innført. I Norge utarbeides årlig flere tusen sakkyndige erklæringer rekvirert av forsikringsselskap, klientadvokater, rettsvesen og Nav. Vårt inntrykk er at kvaliteten varierer, og det er påfallende at det ikke eksisterer noe organisert kvalitetssikring av spesialisterklæringene. I 1998 opprettet Sosial- og helsedepartementet Røsægutvalget, som i 2000 kom i sin innstilling med en rekke forslag for å styrke kvaliteten på sakkyndighet i forsikringssaker (1)...

Krigsskader i Gaza

Fra andre tidsskrifter

12.10.2020: Ved traumatiske amputasjonsskader kan gjenværende metallfragmenter være et problem, viser ny studie. Innkapslede metallfragmenter etter krigsskader fjernes ofte ikke, ettersom de anses som harmløse. Nye studier tyder imidlertid på at rester etter eksplosiver kan føre til fremmedlegemereaksjon, toksiske skader og kreftutvikling (1). En ny, palestinsk-norsk studie har beskrevet forløpet etter traumatiske amputasjoner (2). Studien omfattet 254 pasienter fra Gaza som hadde gjennomgått traumatiske ekstremitetsamputasjoner i perioden 2006–16, hvorav 94 var blitt henvist til spesialisthelsetjeneste...

Langvarig syk etter covid-19

Kronikk

29.09.2020: Også pasienter med initialt mildt forløp av covid-19 rapporterer langvarige symptomer i form av blant annet brystsmerter, tungpustethet, hodepine og utmattelse. Mange har nedsatt livskvalitet. Vi har ennå ikke oversikt over langtidsvirkningene av pandemien. Mer enn 33 millioner mennesker i 235 land har per september 2020 blitt smittet av SARS-CoV-2 og har utviklet sykdommen covid-19 (1). Omkring 995 000 er bekreftet døde (per 28.9.2020), og pandemien og dens konsekvenser øker fortsatt. Symptombildet ved covid-19 er svært varierende fra en asymptomatisk tilstand til symptomer som feber, hoste...

Podkast: Rehabilitering etter covid-19

Podkast

21.05.2020: – Det er en god del pasienter som kommer til å ha behov for rehabilitering etter pandemien. Derfor er det viktig å sette på dagsorden, og si ifra at her må vi planlegge, sier Frank Becker. Han er klinikkoverlege ved Sunnaas sykehus, og har sammen med Jon Henrik Laake og Kristin Hofsø ved akuttavdelingen på Oslo universitetssykehus skrevet en kronikk om rehabilitering etter covid-19. I den nyeste episoden av Stetoskopet snakker han og Kristin Hofsø om ettervirkninger av akuttbehandling, og hva slags rehabiliteringstilbud de tror covid-19-pasienter kan komme til å trenge. – Når man kommer seg...

Mens vi venter på nye retningslinjer for behandling av korsryggsmerter

Debatt

20.05.2020: Ledende ryggforskere er kritiske til helsevesenets håndtering av pasienter med korsryggsmerter. Det koster mye, og mange pasienter sykeliggjøres. Vårt behandlingssystem kjører på en ineffektiv autopilot. Våren 2018 ble det publisert en artikkelserie om korsryggsmerter i tidsskriftet The Lancet (1–3). Under ledelse av professor Rachelle Buchbinder redegjorde en tverrfaglig internasjonal ekspertgruppe på 29 forskere for dagens kunnskapsstatus og satte søkelys på at det eksisterer store gap mellom anbefalinger og praksis. Til tross for at internasjonale retningslinjer (4–6) generelt gir...

Ingen effekt av antibiotika ved korsryggssmerter

Fra andre tidsskrifter

04.05.2020: Tre måneders behandling med amoksicillin ga ingen bedring hos pasienter med korsryggssmerter og Modic-forandringer. Ved MR-undersøkelse kan man hos noen pasienter med langvarige korsryggssmerter se affeksjon av virvelcorporas endeplate, såkalte Modic-forandringer. Slike forandringer deles inn i tre typer, karakterisert av henholdsvis ødem, fett og sklerose. Patogenesen er ikke fullstendig kartlagt, men tilstanden er muligens forårsaket av bakterien Cutibacterium acnes (tidligere kalt Propionibacterium acnes). I en norsk studie som omfattet 180 pasienter med tidligere skiveprolaps, vedvarende...

Foretas spirometri for sjelden i primærhelsetjenesten?

Debatt

02.04.2020: Lungefunksjonen reduseres med årene. Det er nyttig å vite hvor mye. Vi som i 1970-årene gikk i skole hos professor Kåre Rodahl og hans ansatte på Arbeidsfysiologisk institutt i Oslo, lærte mye om begrensende faktorer i oksygentransportkjeden under fysiske anstrengelser. Denne kunnskapen har vi hatt nytte av i vårt senere arbeid som leger. Vi lærte blant annet at lungene (ventilasjon, respirasjon) under normale forhold var et «overskuddsorgan» som aldri utgjorde noen begrensende faktor, selv ikke ved maksimale anstrengelser. Men under og etter sykdom eller skade stiller dette seg naturligvis...

Beighton-skår

Medisinen i bilder

30.03.2020: Bildet viser en pasient med hyperekstensjon i albue. Leddhypermobilitet defineres som evnen til å bevege ledd ut over fysiologisk bevegelsesområde (1, 2). En viss grad av generalisert hypermobilitet er rapportert hos 17,6–21,1 % i europeiske befolkninger ved bruk av Beighton-skår med grenseverdi ≥ 4 (3). Beighton-skår er et sett enkle tester som benyttes til å vurdere om det kan foreligge hypermobilitet (1). Personer med generalisert hypermobilitet er i de fleste tilfeller uten plager, men et mindretall rapporterer om lokaliserte diffuse leddsmerter og følelse av subluksasjon/luksasjon (3)...

En mann i 60-årene med akutte ryggsmerter og økende kraftsvikt i underekstremitetene

Noe å lære av

30.03.2020: En mann i 60-årene fikk akutte ryggsmerter med utstråling til venstre lår. Helsepersonell mistenkte initialt venetrombose eller isjias. Fire timer etter smertedebut fikk pasienten nedsatt følelse og paralyse i begge underekstremitetene. Røde flagg i «Nasjonale kliniske retningslinjer for korsryggsmerter» omfatter ikke pasientens diagnose. En yrkesaktiv mann i begynnelsen av 60-årene fikk akutte korsryggsmerter med utstråling medialt og frontalt i venstre lår en morgen da han stod på badet og pusset tennene. Etter en time ringte han legevakten. Han nevnte at han tok 5,5 tabletter warfarin...

Stressfraktur i lårhalsen

Klinisk oversikt

22.03.2020: Stressfraktur i lårhalsen forekommer sjelden, men kan oppstå hos idrettsutøvere og mosjonister ved gjentatt stor belastning på underekstremitetene. Hofte- og lyskesmerter og kliniske funn kan vekke mistanke, og MR-undersøkelse er gullstandarden for å påvise stressfraktur. Skaden behandles konservativt eller operativt, avhengig av anatomisk plassering og hvorvidt frakturen er stabil eller ikke. Stressfrakturer er brudd i ben som følge av gjentatte tensjons- og kompresjonskrefter som ikke er kraftige nok til å resultere i et «vanlig, akutt» brudd. Slike «tretthetsbrudd» kan oppstå hos personer...

Genpaneltesting

Kronikk

10.02.2020: Ny DNA-sekvenseringsteknologi, såkalt nestegenerasjonssekvensering, har gjort det mulig å sekvensere alle genene til en person samtidig. Genpaneltesting har gitt mange pasienter en årsaksdiagnose, og indikasjonene blir stadig flere. Hva bør klinikeren tenke gjennom før blodprøvene rekvireres? Å sekvensere et gen er å bestemme rekkefølgen – sekvensen – av nukleotidene A, T, G og C i DNA-tråden til en pasient, for så å sammenligne resultatet med en referansesekvens. Nukleotidendringer som avviker fra referansesekvensen, trenger ikke forårsake sykdom, men er et uttrykk for at vi er forskjellige...

Oversiktlig om rehabilitering

Anmeldelser

13.01.2020: Margaretha Dramsdahl Aktivt liv med kronisk helsesvikt Rehabilitering. 234 s, tab, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2019. Pris NOK 359 ISBN 978-82-450-2294-0 Dette er en lærebok som henvender seg til studenter og fagpersoner innen fysikalsk medisin og rehabilitering, men også pasienter og pårørende vil kunne ha utbytte av den. Erfaringer fra da forfatterens ektefelle var alvorlig syk, går igjen som en rød tråd gjennom boken, og forfatteren belyser dermed temaet både som lege og som pårørende. Boken består av fem kapitler og starter med en innføring i overordnede retningslinjer for...

Oppdateringer av nasjonal traumeplan

Debatt

18.11.2019: Det nasjonale systemet for behandling av alvorlig skadde trenger løpende revisjon. Det er tid for den første store gjennomgangen av planen, og nå er det mulighet for å komme med innspill. Behandlingen av alvorlige skader bygger på forhåndsdefinerte planer. Erfaringen fra en rekke land har vist at et traumesystem gir bedre pasientutfall. Dette har fagpersoner visst lenge, og de regionale helseforetakene iverksatte tidlig etter opprettelsen et arbeid der målet var en nasjonal plan som skulle beskrive behandling fra skadested til ferdig rehabilitering. Norges første nasjonale traumeplan kom i...

Nasjonalt ryggmargsskaderegister som kvalitetsverktøy

Debatt

23.09.2019: Et ryggmargsskaderegister har vist seg å være et nyttig verktøy for å heve kvaliteten av behandlingen for pasienter med ryggmargsskade. Det er ikke mange ryggmargsskadde i Norge, omtrent 120 nye pasienter per år. Disse har imidlertid mange helseutfordringer både i akuttfasen og senere i livet (1). Ryggmargsskader kan oppstå ved alle nivå i ryggsøylen, og nivået skaden er på, avgjør hvilke kroppsfunksjoner som blir påvirket. De aller fleste ryggmargsskader fører til lammelser og følelsestap distalt for skadestedet, med nedsatt blære-, tarm- og seksualfunksjon. Det er tre spesialavdelinger for...

Tverrfaglig behandlingstilbud til pasienter med ryggsmerter ved et lokalsykehus

Originalartikkel

19.09.2019: Ryggplager er et helseproblem for den enkelte og for samfunnet. Ingen annen lidelse rammer så mange og fører til mer arbeidsuførhet (1). Direkte og indirekte kostnader er 13–15 milliarder kroner årlig i Norge (2). Akutte, uspesifikke korsryggssmerter går som regel over av seg selv innen få uker (2–4). Ved varighet over 6–8 uker anbefaler man både i norske og i europeiske retningslinjer en tverrfaglig behandling med fysisk trening og kognitiv terapi (2, 5). Sørlandet Sykehus Arendal var i 1997 blant de første i Norge som opprettet en ryggpoliklinikk (6). Man ønsket en felles dør inn til...

Jobbrelatert mestringstro ved muskel- og skjelettplager – et spørreskjema

Originalartikkel

07.08.2019: Muskel- og skjelettplager er i Norge den største enkeltårsaken til at arbeidstakere blir sykmeldt eller faller utenfor arbeidslivet (1, 2). For noen fører disse plagene til langvarig sykefravær og uførhet (2, 3). Sannsynligheten for å komme tilbake til jobb reduseres med lengre fravær (4). Mestringstro er et sentralt teoretisk begrep beskrevet av Bandura og innebærer opplevelsen av at man har det som skal til for å mestre oppgaver og nå mål (5). Begrepet er brukt i en rekke sammenhenger, blant annet for å predikere sykefravær, kroniske smerter eller tilpasning til ulike sykdommer (6). Det er...

Behov for rehabilitering etter hjernesvulst

Debatt

24.06.2019: Helsedirektoratet anbefaler vurdering av rehabiliteringsbehov hos alle med hjernesvulst. Kartleggingen er imidlertid mangelfull, og en stor andel av pasientene har udekkede, til dels omfattende behov. Bedret diagnostikk og behandling av hjernesvulst de siste tiårene har ført til flere langtidsoverlevere. Samtidig opplever et økende antall pasienter seneffekter etter gjennomgått behandling. Pasienter med hjernesvulst har sammensatte rehabiliteringsbehov som ikke bare skyldes svulstens type, men også lokalisasjonen og selve behandlingen. For at alle skal motta behandling etter gjeldende...

Atraumatiske skuldersmerter i primærhelsetjenesten

Debatt

08.04.2019: Vi har laget en retningslinje for håndtering av atraumatiske skuldersmerter i primærhelsetjenesten. Vi legger vekt på god kommunikasjon for å skape trygghet, å gjøre enkel klinisk undersøkelse, å starte enkel behandling og å vurdere enkelte faktorer som kan være viktige for forløpet. Skuldersmerter er vanlig (1), og en norsk epidemiologisk studie har vist en prevalens på nesten 50 % (2). Skuldersmerter er blant de tre vanligste kontaktårsakene for muskel- og skjelettplager (3) og er en vanlig årsak til sykmeldinger og langvarige sosialytelser (4). Samtidig vet vi at det er store fylkesvise...

Godt oppslagsverk med kliniske begrensninger

Anmeldelser

11.03.2019: Niels Gunnar Juel, Hans Petter Faugli, Tom Clement Ludvigsen Klinisk undersøkelse av bevegelsesapparatet 2. utg. 290 s, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2018. Pris NOK 449 ISBN 978-82-450-2475-3 Helsepersonell som i det daglige diagnostiserer og behandler muskel- og skjelettplager har nå fått en oppdatert utgave av den norskspråklige basisboken for klinisk undersøkelse av bevegelsesapparatet. Gjennom 11 kapitler dekkes de ulike kroppsregioner, nevrologisk undersøkelse og funksjonstester. Oppbygningen er strukturert, med en innledende kasuistikk, etterfulgt av de ulike delene av en klinisk...