Fra allmennmedisin til revmatologi
Besada ble allerede under medisinstudiet interessert i immunforsvaret og hva som skjer når det svikter. Studentoppgaven handlet om parasittinfeksjoner hos transplanterte pasienter, men hans første jobb med legelisens var på en endokrinologisk avdeling i Frankrike.
– Det var en avdeling med gammeldags disiplin og hierarki, men samtidig enormt lærerikt. Jeg taklet det greit, men havnet senere på en gastromedisinsk avdeling med mange hiv- og hepatittpasienter. Det var utrolig spennende med nye typer medikamenter: proteasehemmere og interleukinhemmere – gullalderen for hepatologien, smiler han, og retter på brillene.
– Hvorfor revmatologi?
– I starten hadde jeg vanskeligheter med å forstå disse inflammatoriske sykdommene. Spondylo… ankylos…
Han stammer litt.
– Du ser, jeg klarer fortsatt ikke si det på norsk!
En liten pause.
– Spondylarthrite ankylosante!
Hans første legejobb i Nord-Norge var på et fastlegekontor på Finnsnes, og planen var egentlig å fullføre det obligatoriske «sykehusåret» på revmatologisk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø og siden returnere til fastlegejobben.
– Jeg møtte imidlertid en fantastisk gjeng på sykehuset, med Wenche Koldingsnes i spissen, som introduserte meg for vaskulittpasienter og alle de mystiske eventyrene i revmatologiens verden. Vi var tidlig ute med å bruke forskjellige tumornekrosefaktorhemmere og B-cellehemmeren rituksimab. Jeg har vært veldig heldig som har fått være med på dette, gliser han.
Besada greier ut om sin fascinasjon for inflammasjonens mysterier, infeksjoner og immunsuppresjonens effekter. De siste årene har han og kollegaene publisert flere artikler om den immunsuppressive medisinen rituksimab sin effekt hos vaskulittpasienter.
Planen var egentlig å disputere for en doktorgrad i 2017, men komitéen hadde anmerkninger som gjorde at han ikke ble godkjent for disputas.
– Det var en skikkelig smell. Et slag i magen.
Han tar en liten pause.
– Det var en ganske tung periode. Jeg mistet motivasjonen for doktorgraden, og i månedene etter gikk jo livet videre til nye muligheter. Jeg fikk aldri fullført doktorgraden, men har lært av den perioden. I disse dager begynner jeg på et nytt forsøk på å fullføre den. Og som sagt: Jeg tar alltid motgang som erfaring.
Jeg mistet motivasjonen for doktorgraden, og i månedene etter gikk jo livet videre til nye muligheter
Besada gikk videre til å bli universitetslektor og lette etter ledige kliniske stillinger.
– Jeg ringte en kjenning på sykehuset i Kirkenes som fortalte om en mulighet for å jobbe poliklinisk med revmatologi der oppe i en deltidsstilling, sier han, og retter seg opp:
– Siden 2013 har jeg vært en stolt finnmarkslege!
Den eventyrlystne revmatologen har også en deltidsstilling ved regional vurderingsenhet i Tromsø, hvor han vurderer alle henvisninger til privat rehabilitering i Helse Nord.
– Det er utfordrende fordi det dekker alle fagfelt i medisinen – lungesykdommer, ortopedi, nevrologi m.m. Vurderingsenheten ligger under samme klinikk som min gamle avdeling, det er jo litt fint.
Besada forklarer at det offentlige bruker hundrevis av millioner på privat rehabilitering hvert år.
– Jeg tror vi i Helse Nord ligger på om lag 300 millioner kroner i året. Her i nord har vi flest private rehabiliteringsalternativer, så vi som sitter og vurderer disse henvisningene har jo en vanskelig, men viktig forvaltningsrolle. Det er lite pasientkontakt, men mye medisin. Det har vært en berikelse, men mye papirarbeid, sier han.
– Blir du upopulær når du avslår henvisninger?
– Tja. Noen ganger kan man bli kjent som et petimeter og streng lege. Jeg vurderer jo 2 000–3 000 henvisninger i året, og avslagsprosenten ligger på rundt 40 %. Det blir noen upopulære brev og telefoner, forklarer han, og legger kjapt til:
– Som oftest går det bra. Jeg er alltid veldig tydelig på at jeg har vurdert ut ifra det brevet jeg har fått. Det kan mangle opplysninger, og dersom noen mener det, ber jeg om en ny. Det løser seg oftest greit, sier han.
Emilio Besada
Født 1971, Genéve, Sveits
Cand.med., Université de Lyon, 2003
Allmennlege, Senja kommune, 2004–05
LIS-lege, Revmatologisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, 2005–13
Spesialist i revmatologi, 2013
Stipendiat, UiT Norges arktiske universitet, 2012–17
Universitetslektor, UiT Norges arktiske universitet, 2017–d.d.
Overlege, Revmatologisk avdeling, Finnmarkssykehuset Kirkenes, 2013–d.d.
Overlege, Regional vurderingsenhet, Universitetssykehuset Nord-Norge, 2018– d.d.