21.03.2023: Pagets sykdom betegner en hudforandring i brystvorten som skyldes et underliggende karsinom. Ved ensidig eksematøst utslett i mamilla bør man mistenke sykdommen og ta en enkel stansebiopsi. En kvinne i slutten av 60-årene hadde observert utslett rundt venstre mamilla i ca. 18 måneder og tatt det opp med flere leger, uten at noen hadde mistenkt annet enn eksem. Behandling med lokale steroider hadde ikke hatt effekt, og utslettet økte sakte i diameter. Hun ble henvist til ultralydundersøkelse og mammografi, begge med negative funn. Pasienten ble overrasket over at legene ved brystdiagnostisk...

17.01.2023: Jeg er snekker og står i en stige og legger ytterpanel på en vegg. Jeg bruker spikerpistol. Sjefen kommer med en øks. Se hva jeg har kjøpt i Amerika, nå skal du bruke baksiden av øksa til å slå spiker med. – Nei, det vil jeg ikke, det er gammeldags. Den var veldig dyr, du skal bruke den! – Jeg ser med et halvt øye at den ikke egner seg. Jeg har snekret vegger i over 30 år. Du må prøve, du kan ikke uttale deg før du har prøvd. – Det vil jeg ikke, det ødelegger både plankene og bedriften. De unge mennene klarer sikkert dette fint. Du er lite endringsvillig. Mens jeg sov om natta, tok sjefen...

26.10.2020: Internasjonale studier med 20 års oppfølging har vist at brystbevarende kirurgi og mastektomi kan sidestilles med hensyn til overlevelse av brystkreft, og at brystbevarende kirurgi er i ferd med å erstatte mastektomi (1–3). Studier har også vist at brystbevarende kirurgi gir høyere pasienttilfredshet sammenlignet med mastektomi eller mastektomi med rekonstruksjon av bryst (4). Hovedmålet med brystbevarende kirurgi er å oppnå høy overlevelse med lave rater av lokale tilbakefall og gode kosmetiske resultater. Studier har vist at opptil 20 % av volumet kan fjernes fra øvre del av brystet og 5–10...

03.09.2020: Knuter i tyreoidea er vanlig. Ved økt bruk av bildediagnostikk påvises flere knuter som tilfeldige funn. De aller fleste er benigne og trenger ingen behandling. Systematisk ultralydundersøkelse utført av lege med god kompetanse, eventuelt kombinert med cytologisk prøvetaking, vil i stor grad kunne avklare hvilke knuter som krever oppfølging. Knuter i tyreoidea er en vanlig klinisk problemstilling. Epidemiologiske studier har vist at prevalensen av palpable knuter hos voksne er omkring 5 % hos kvinner og 1 % hos menn (1). Undersøkelser med høyoppløselig ultralyd kan avdekke knuter i tyreoidea...

06.05.2020: Med covid-19-pandemien gjentas viktig, men tilsynelatende glemt lærdom. Sykehusene må rustes opp og bygges slik at Norge er adekvat forberedt på nye epidemier og pandemier. Covid-19-pandemien rammet en dårlig forberedt verden (1). I Norge er vi blitt utfordret på beredskapslagre, antall sykehussenger og hvordan vi bygger og organiserer våre sykehus. Smittsomme sykdommers betydning i historien Smittsomme sykdommer har til alle tider vært menneskenes verste, men oftest usynlige, fiende. Pest, kolera, kopper, difteri, skarlagensfeber, tuberkulose og influensa har slått til på nytt og på nytt...

24.02.2020: Trass i tekniske utfordringer forblir mammografi standard screeningmetode for brystkreft hos asymptomatiske kvinner med kosmetiske brystimplantater. Innleggelse av brystimplantater (proteser) har økt i vestlige land og er det hyppigste kosmetiske inngrepet i USA, med ca. 300 000 prosedyrer årlig (1),(2). Brystimplantater anvendes ved brystforstørring på kosmetisk indikasjon og ved brystrekonstruksjon hos kvinner operert for brystkreft. For noen år tilbake antok man at nærmere 50 000 norske kvinner hadde silikonimplantater og at ca. 2 000 kvinner årlig fikk en slik operasjon (3). De fleste...

24.02.2020: For en kvinne med nydiagnostisert brystkreft er det ikke åpenbart om kirurgen gir sine anbefalinger ut fra onkologiske eller kosmetiske hensyn. Et nytt samvalgsverktøy for brystkreft kan bidra til bedre pasientinformasjon og et likere behandlingstilbud. Korvald og L'orange gir nå i Tidsskriftet en oppdatert og god oversikt over kirurgenes tenkemåte i moderne brystkreftbehandling (1). Utgangspunktet er at mastektomi og brystbevarende behandling gir like god overlevelse, men skiller lag når det gjelder livskvalitet og estetikk (2). Onkoplastiske teknikker har bidratt til en sterk økning i...

24.02.2020: Onkoplastisk brystbevarende kirurgi utvider indikasjonen for brystbevarende kirurgi. Med onkoplastiske teknikker omformes eller erstattes vev i brystet samtidig med kreftkirurgien for å bibeholde livskvalitet og et naturlig bryst som også tolererer nødvendig etterbehandling. Onkologisk anses denne behandlingen som trygg sammenlignet med tradisjonell brystbevarende kirurgi og mastektomi. Brystkreft behandles kirurgisk enten ved å fjerne selve svulsten og bevare resten av brystet, eller ved å fjerne hele brystkjertelen. Begge deler kan være mutilerende for pasienten, men likevel er...

12.08.2019: Kjønnsbekreftende eller kroppsjusterende hormonbehandling medfører noe økt brystkreftrisiko. Screeningprogrammene må tilpasses slik at transpersoner ikke går glipp av viktig helsehjelp. Hos transpersoner er det manglende samsvar mellom kjønn tildelt ved fødsel og kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Mange ønsker hormonell og/eller kirurgisk kjønnsbekreftende eller kroppsjusterende behandling. Hos transkvinner, dvs. en kvinne som ble tildelt mannlig kjønn ved fødsel, kan dette omfatte antiandrogener og østrogener. Hos transmenn, dvs. en mann som ble tildelt kvinnelig kjønn ved fødsel, er...

25.02.2019: Simon Paterson-Brown, Hugh Paterson, red. Core topics in general and emergency surgery A companion to specialist surgical practice. 6. utg. 324 s, tab, ill. Edinburgh: Elsevier, 2018. EUR 98 ISBN 978-0-7020-7247-5 Denne boken er den første i en kjent serie av totalt 6 bøker som dekker de fleste av kirurgiske kjernefag. Hele serien foreligger nå i sin sjette utgave og kan således trygt nevnes som «klassikere» innen kirurgisk faglitteratur. Målgruppen er utdanningskandidater innen både generelle og spesialiserte kirurgiske fagfelt samt praktiserende kirurger. For dem som ikke kjenner konseptet...

17.09.2018: Hyppigheten av tilfeldige radiologiske funn, og om de representerer kreftsykdom, varierer med bildemodalitet og kroppsdel som undersøkes. Det viser en ny studie. Ved radiologiske undersøkelser påvises ikke sjelden tilfeldige funn. Hva betyr slike funn? En paraplyoversikt som nylig er publisert i tidsskriftet BMJ (1), omfattet 20 systematiske oversikter om dette temaet med 240 primærstudier med over 627 000 pasienter. I paraplyoversikter gjøres det en oversikt over systematiske oversikter av høy metodisk kvalitet. Påfølgende metaanalyser viste at forekomsten av tilfeldige radiologiske funn...

21.08.2018: Tobias S. Köhler Bradley Schwartz, red. Surgeons as educators A guide for academic development and teaching excellence. 530 s, tab, ill. Cham: Springer, 2018. Pris EUR 170 ISBN 978-3-319-64727-2 Denne boken har som formål å hjelpe leseren å forstå moderne prinsipper innen kirurgisk undervisning og ervervelse av ferdigheter innen kirurgiske fag. Målgruppen er kirurger på alle nivåer, men særlig de som er ansvarlige for overordnet struktur av utdanningsprogrammer for kirurgiske subspesialiteter. Boken er redigert av to renommerte urologer fra Nord-Amerika, der også alle forfatterne er fra. Boken...

26.06.2018: Økt kunnskap om behandling av kreft har ført til betydelig bedret overlevelse, også hos prepubertale jenter og kvinner i fertil alder (1). Det er derfor viktig å ta hensyn til fremtidig livskvalitet, deriblant også fremtidig fruktbarhet. Kreftbehandlingen kan innebære autolog eller allogen stamcelletransplantasjon, aggressiv bruk av kjemoterapi, strålebehandling eller kirurgi. Ovariene er svært følsomme for denne typen behandling, og en av bivirkningene hos prepubertale jenter og kvinner i reproduktiv alder kan være prematur ovarialsvikt, definert som opphør av ovarialfunksjonen før 40 års...

12.06.2018: Massimo Carlini, red. Abdominal neuroendocrine tumors 198 s, tab, ill. Milano: Springer, 2018. Pris EUR 135 ISBN 978-88-470-3954-4 Dette er et kompendium som springer ut fra de toårlige rapportene som utarbeides av arbeidsgruppen for nevroendokrine tumorer i den italienske kirurgiske foreningen. Således er alle forfatterne italienske, i hovedsak fra sentrene i Roma og Verona. Det er en kondensert bok rettet mot et multidisiplinært publikum, med særlig fokus på siste kunnskap innen epidemiologi, diagnostikk og behandling. I første del beskrives sykdommen (kalt «nosography») over fire kapitler...

18.05.2018: En tidligere frisk kvinne i 60-årene oppsøkte legevakten etter fire dagers sykehistorie med ubehag og ømhet under høyre bryst. Når hun beveget skulderen, strammet huden under brystet. Ved palpasjon kjentes en spent, subkutan streng som strakte seg vertikalt fra nedre del av høyre bryst til høyre side av abdomen i nivå med umbilicus. Da legevaktlegen palperte brystet, kjente pasienten at strengen røk. I ettertid fikk hun et lite, subkutant hematom på høyre side av abdomen. Strengen var fremdeles palpabel, men ikke lenger spent, og det hadde dannet seg en vertikal hudimpresjon kaudalt for høyre...

08.05.2018: Christopher J. Hartman, Louis Kavoussi Handbook of surgical technique A true surgeon’s guide to navigating the operating room. 136 s, tab, ill. Philadelphia, PA: Elsevier, 2018. Pris EUR 55 ISBN 978-0-323-46201-3 Forfatterne har ment å lage en kort, konsis og enkel innføring i kirurgiske grunnferdigheter. Målgruppen er nybegynnere og uerfarne deltagere i en kirurgisk arbeidshverdag, hvor man deltar i mindre eller større kirurgi. Det fremgår at hovedmålgruppen er medisinstudenter, men turnusleger og leger i starten av utdanning i kirurgiske fag vil også ha noe nytte av boken. Omslaget er mykt...

12.12.2017: Det er unødvendig å gjøre full aksilledisseksjon hos brystkreftpasienter med metastaser i 1–2 vaktpostlymfeknuter. Dette viser ny studie. Tidligere omfattet kirurgisk behandling av brystkreft fjerning av alle lymfeknuter i armhulen, såkalt aksilledisseksjon, dersom det under utredningen ble funnet spredning til vaktpostlymfeknuter. I de senere år har man gått bort fra denne praksisen. I en ny amerikansk studie ble 856 kvinner med brystkreft med primærtumor på under 5 cm (T1 eller T2) og metastaser til én eller to vaktpostlymfeknuter randomisert til enten fjerning av vaktpostlymfeknutene eller...

27.10.2017: Uttalt tretthet og slitenhet er vanlig både under og etter avsluttet kreftbehandling. Mellom 15–35 % av voksne kreftoverlevere har kronisk tretthet. Kronisk tretthet hos kreftoverlevere påvirker sosial yteevne, funksjonsnivå og arbeidsevne på en negativ måte, og kan medføre betydelig redusert livskvalitet. Uttalt tretthet, utmattelse og slitenhet (fatigue) er et av de vanligste symptomene ved onkologisk behandling (1–3). Hos de fleste vil denne trettheten gradvis forsvinne etter avsluttet behandling, men ikke alle opplever bedring. Opptil 35 % av alle som har gjennomgått kurativ...

06.06.2017: Hos pasienter med symptomer fra ulike organsystemer vil ofte ulike spesialister være involvert i behandlingen. En tverrfaglig tankegang kan være helt avgjørende for tidlig diagnostikk og livreddende preventive tiltak. En kvinne i slutten av 30-årene ble innlagt elektivt med mistanke om et lokalavansert karsinom i høyre bryst. Av sykehistorien fremgikk det at hun hadde hatt diabetes mellitus type 1 fra 11-årsalderen og fått påvist et ekstra, ikke-fungerende nyreanlegg. Hun hadde vært utredet på lokalsykehus for bilateral struma med ultralyd og CT hals et par år tidligere. I disse undersøkelsene...

23.05.2017: Mons Lies leder i tidsskriftet nr. 7 – 8/2017 om utviklingen ved Oslo universitetssykehus slutter jeg meg til (1). Jeg har selv ved flere anledninger forsøkt å varsle, men uten respons (2) – (4). Jeg kan supplere Lies varsel med et poeng til. Statistisk sentralbyrå oppgir at det i 2015 bodde 658 390 innbyggere i Oslo og 594 799 i Akershus. Ved fremskrivning har de kommet til at i 2040 vil Oslo ha 854 000 og Akershus 768 000, dvs. en samlet økning på knapt 370 000 innbyggere (5). Hva er det så ledelsen i Oslo universitetssykehus og deres overordnede organ Helse Sør-Øst har planlagt for? Ingen...

25.10.2016: Kartlegging av tumorgener er viktig ved brystkreftbehandling. Nytten av gentesting for å avgjøre om brystkreftpasienter bør få tilbud om cellegiftbehandling ble nylig evaluert i en stor europeisk studie (1). Nesten 6 700 kvinner med brystkreft i tidlig stadium fra ni land ble undersøkt. Den genomiske risikoen for tilbakefall ble bestemt ved en såkalt 70-gensignaturtest, som kartlegger genekspresjon i tumor. Klinisk risiko ble bedømt ved et veletablert nettbasert verktøy som omfatter alle vanlige kliniske markører, inkludert HER2-status (human epidermal growth factor receptor 2). Kvinner med...

25.10.2016: Offentlig mammografiscreening ble innført i Norge i 1996. Målet var 30  % reduksjon i brystkreftdødelighet. I 2006 fikk Norges forskningsråd i oppdrag å evaluere Mammografiprogrammet. Rapporten inneholder mange selvmotsigelser: Screening medfører ikke at færre får svulster med spredning, men reduserer likevel dødeligheten av brystkreft. I evalueringsrapporten fra 2015 konkluderer man med at brystkreftdødeligheten er blitt redusert med 20 – 30  %, og at fem kvinner blir overdiagnostisert for hvert brystkreftdødsfall som forebygges (1). Forekomsten av brystkreft er beregnet etter justering for...

09.12.2014: Det var ingen forskjell i overlevelse etter henholdsvis tyreoidektomi og lobektomi ved papillær thyreoideakreft i en ny amerikansk registerstudie. Papillær thyreoideakreft utgjør om lag 90 % av alle tilfeller av thyreoideakreft, og over 90 % av pasientene lever lenger enn 20 år etter kirurgisk behandling. I mange retningslinjer anbefales total tyreoidektomi fremfor lobektomi når tumor er > 1 cm, men det er usikkert om dette har betydning for prognosen etter operasjon (1). En retrospektiv registerstudie fra USA omfattet nesten 62 000 pasienter med papillær thyreoideakreft der tumor var 1,0 – 4...

02.09.2014: Fønnebø skriver i sin kommentarartikkel i Tidsskriftet nr. 11/2014 at mammografiscreeningen bør avvikles (1). Vi er enige i at organisert mammografiscreening kan bli enda bedre, men vi mener bestemt at det vitenskapelige grunnlaget for å tilby mammografiscreening, slik det er organisert i Norge, er solid. En rekke studier viser redusert brystkreftdødelighet som følge av organisert populasjonsbasert screening (2). En europeisk samlestudie fra 2012 konkluderte med 25 %-31 % lavere dødelighet blant inviterte versus ikke-inviterte kvinner og 38 % – 48 % lavere dødelighet blant de som faktisk...

17.06.2014: Mammografiscreening er debattert i vitenskapelige tidskrifter og i mediene de siste tiår. Forskerne er uenige om hvor store fordeler og ulemper screeningen innebærer. Det er en rekke metodiske utfordringer knyttet til evaluering av mammografiscreening. Jeg vil her beskrive og diskutere metoder som er benyttet i publiserte observasjonsstudier om overdiagnostikk og dødelighet etter innføring av organisert mammografiscreening i Norge. Mammografiprogrammet startet i fire fylker i 1995/96 og ble gradvis utvidet til å omfatte alle landets fylker i 2004 (1). Hovedformålet med mammografiscreening er å...

17.06.2014: De lovende resultatene for effekten av mammografiscreening fra 30 år gamle randomiserte studier kan ikke bekreftes når fasiten avleses i brystkreftdødelighet etter tiår med screening i flere vestlige befolkninger. Da det organiserte mammografiscreeningprogrammet ble utprøvd i Norge i 1990-årene var det uttalte målet at brystkreftdødeligheten skulle reduseres med 30 % (1). Dette anslaget ble ansett å være realistisk etter analysen av den første runden med screening i fylkene Oslo, Hordaland, Akershus og Rogaland i 1996 – 97 (2). Optimismen var påtakelig. Tiårsoppfølgingen av en svensk...

20.08.2013: Den aldersjusterte forekomsten av duktalt carcinoma in situ (DCIS) og infiltrerende brystkreft (brystkreft) har økt de siste tiårene i den vestlige delen av verden (1) og også i Norge (2). Det gjør at flere kvinner behandles for sykdommen. I Norge har Norsk Bryst Cancer Gruppe (NBCG) etablert behandlingsanbefalinger for duktalt carcinoma in situ og for brystkreft (3). Kirurgi med vaktpostlymfeknuteteknikk (4) er i dag betraktet som primærbehandling, men de fleste gjennomgår også stråleterapi og adjuvant medikamentell behandling i form av kjemoterapi og/eller endokrin terapi (3, 5). Valg av...

20.08.2013: Brystkreftkirurgi innebærer vanskelige avgjørelser som bør understøttes av gode, oppdaterte nasjonale retningslinjer Kirurgi ved brystkreft har utviklet seg fra et mutilerende inngrep ad modum Halsted frem til et mer begrenset inngrep med mål om å bevare brystet. Halsteds operasjonsmetode ble introdusert for mer enn 100 år siden og forble den foretrukne metoden helt frem til 1970-årene. Teknikken var omfattende med fjerning av bryst, pectoralismuskulatur ned til fascienivå og radikalt lymfeknutetoalett (1). Etter hvert ble operasjonsteknikken modifisert uten å fjerne pectoralis. I 1970-årene...

12.11.2012: Få pasienter dør etter kirurgisk behandling i Norge. Det viser en stor europeisk studie. Kohortstudien omfattet rundt 46 000 voksne som gjennomgikk ikke-kardial kirurgisk behandling i løpet av en sjudagersperiode i april 2011 (1). Til sammen 498 sykehus i 28 land deltok. Pasientene ble fulgt i opptil 60 dager. Primært endepunkt var dødelighet i sykehus. Sykehusdødeligheten etter kirurgi var dobbelt så høy som forventet (målt 4 %, forventet 2 %). Det var stor forskjeller mellom landene. Ujusterte dødelighetsrater varierte fra 1,2 % (Island) til 21,5 % (Latvia). I Norge var dødeligheten 1,5 %...