Mindre omfattende kirurgi ved brystkreft like bra

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Det er unødvendig å gjøre full aksilledisseksjon hos brystkreftpasienter med metastaser i 1–2 vaktpostlymfeknuter. Dette viser ny studie.

    Forberedelse til vaktpostlymfeknutebiopsi og modifisert radikal mastektomi. Foto: Science Photo Library
    Forberedelse til vaktpostlymfeknutebiopsi og modifisert radikal mastektomi. Foto: Science Photo Library

    Tidligere omfattet kirurgisk behandling av brystkreft fjerning av alle lymfeknuter i armhulen, såkalt aksilledisseksjon, dersom det under utredningen ble funnet spredning til vaktpostlymfeknuter. I de senere år har man gått bort fra denne praksisen.

    I en ny amerikansk studie ble 856 kvinner med brystkreft med primærtumor på under 5 cm (T1 eller T2) og metastaser til én eller to vaktpostlymfeknuter randomisert til enten fjerning av vaktpostlymfeknutene eller til full aksilledisseksjon (1). Ingen av pasientene hadde palpable lymfeknuter i armhulen. Alle fikk tilleggsbehandling med stråling og cellegift.

    Etter ti år var overlevelsen om lag den samme hos dem som fikk fjernet vaktpostlymfeknuter som hos dem som fikk aksilledisseksjon (86,3 % og 83,6 %). Sykdomsfri overlevelse var henholdsvis 80,2 % og 78,2 %.

    – Denne studien bekrefter funn ved tidligere studier, men med betydelig lengre observasjonstid, sier Ellen Schlichting, som er seksjonsleder ved Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi ved Oslo universitetssykehus. – Norge var et av de første landene i Europa der man sluttet å fjerne alle lymfekjertler i armhulen selv om det var metastaser til én eller to vaktpostlymfeknuter, forteller hun. – Det er nå bare ca. 10 % av dem med brystkreft som trenger aksilledisseksjon. Tusenvis av brystkreftpasienter blir dermed spart for et unødvendig stort aksilleinngrep og senkomplikasjoner som lymfødem og smerteproblematikk, sier Schlichting.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media