17.08.2020: Abassi-saken satte søkelys på legers rolle i tvangsutsendelsessaker. Legenes rolle, rolleforståelse og profesjonsetikk blir utfordret. Utlendingsdirektoratet kan fatte vedtak om tvangsutsendelse av migranter uten lovlig opphold dersom migranten ikke forlater landet frivillig. Dette administreres av politiets utlendingsenhet med hjemmel i utlendingsloven § 90 (1). Rådet for legeetikk har fått klager og henvendelser fra pressen om de etiske sidene ved legers medvirkning til tvangsutsendelse. Temaet vil bli belyst i denne artikkelen, som bygger på saksbehandling i Rådet for legeetikk, rådets møte...

04.11.2019: I behandlingen av alvorlig syke pasienter med kort forventet levetid møter man av og til pasienter som enten har selvmordstanker, selvmordsplaner eller har utført selvmordsforsøk. Slike historier er også fortalt i media (1). Spørsmålet om hvilke behandlingstiltak man skal sette inn i denne situasjonen, kan være et vanskelig etisk problem. De viktigste etiske spørsmålene er hvorvidt man kan forsvare tvangstiltak i denne situasjonen og om man her skal yte livreddende livsforlengende behandling i etterkant av et selvmordsforsøk. Metode I komplekse medisinske spørsmål der man er usikker på hva som...

25.02.2019: Rådet for legeetikk har arbeidet med problemstillinger rundt estetisk medisin i lengre tid. Her svarer rådet på konkrete spørsmål fra Norsk forening for allmennmedisin. I to møter i 2018 behandlet Rådet for legeetikk en prinsipiell klage fra Norsk forening for allmennmedisin (NFA). Klagen omhandlet utøvelsen av «estetisk medisin», her et samlebegrep for kirurgisk og ikke-kirurgisk behandling der det avgjørende hensynet for å utføre inngrepet er av estetisk, ikke medisinsk, karakter. Problemstillinger knyttet til estetisk medisin er tidligere tatt opp av Henrik Vogt og Andreas Pahle i...

03.01.2019: Både helsepersonell og pårørende ønsker at den døende skal ha det så godt som mulig til det siste. Det er tvilsomt om det er grunnlag for å la være å gi væske og ernæring til døende pasienter. I 2013 kom en revidert utgave av veilederen Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (1). I veilederens forord står følgende: «Faglige verdier må ikke være enerådende. Pasientens verdier må trekkes inn. Dersom pasienten selv ikke er i stand til å gi uttrykk for dem, vil pårørende være en viktig kilde til å finne ut hva pasienten ville ha ønsket.» En slik intensjon kan være...

10.12.2018: Saker som gjelder barn og ungdom bringes inn for klinisk etikk-komiteer fordi helsepersonell opplever at verdivalgene er særskilt krevende. I denne artikkelen beskriver vi erfaringer fra drøftinger av 37 slike saker i en klinisk etikk-komité ved et sykehus gjennom en tiårsperiode. Viktige temaer var begrensning av livsforlengende behandling, pasient- og foreldreautonomi, «barnets beste»-prinsippet og uenighet rundt beslutninger. Økt vekt på pasientautonomi har ført til at mange spørsmål i barne- og ungdomsmedisinen har blitt mer komplekse. Foreldre er satt til å forvalte barnets interesser...

03.09.2018: Nye kreftlegemidler som har dokumentert effekt og markedstilgang i Norge, men som venter på vurdering i Beslutningsforum, setter onkologer i utfordrende etiske situasjoner. Kreftbehandling som har kommet i de siste årene, for eksempel presisjonsmedisin og immunterapi, kan omvandle uhelbredelig kreft til kronisk sykdom. Med slik behandling kan en del pasienter leve i flere år, samtidig som de får opprettholdt arbeidsevne og vedlikeholdt livskvalitet. Beslutningsforum skal sørge for likebehandling og rett prioritering, men systemet lider av at det tar lang tid før sakene er ferdigbehandlet. Og...

03.09.2018: Likebehandling er et ufravikelig krav i Etiske regler for leger. Hvordan kan onkologer og andre leger håndtere informasjon om kommersielle behandlingsmuligheter dersom kravet til likebehandling skal respekteres? Rådet for legeetikk behandlet nylig en sak der temaet var legers opplysningsplikt om medisinsk godkjent kreftbehandling som foreløpig ikke blir dekket av det offentlige. En lege hadde uttalt at det manglet retningslinjer, og at han så an pasientene – og deres økonomiske situasjon – før han eventuelt informerte om slike tilbud (1). Rådet ga ikke legen kritikk, men påpekte at den...

03.09.2018: Det har oppstått et nytt informasjonsdilemma for leger ved offentlige sykehus: Bør de informere kreftpasienter om at det finnes et kostbart privat behandlingstilbud? Prioritering i den offentlige helsetjenesten er en dyd av nødvendighet om man skal klare å innfri ambisjonen om å bidra til flest mulig leveår, rettferdig fordelt (1). Det kan innebære at effektiv behandling ikke blir tatt i bruk fordi effekten er liten og kostnaden stor. En uventet utfordring for norsk prioriteringsdebatt er at det private sykehuset Aleris har tilbudt kreftbehandling som Beslutningsforum har sagt nei til på...

05.03.2018: Legeforeningen og Rådet for legeetikk fraråder leger å delta i aldersvurdering av unge asylsøkere. Dagens metoder er for usikre, og det er vanskelig å ivareta prinsippene om frivillighet og informert samtykke. Alder er avgjørende for rettigheter og videre prosess, og metoder for aldersbestemmelse bør kun brukes om de er sikre. Slike metoder har vi ikke i dag. Utlendingsdirektoratet (UDI) informerer på sine nettsider at dersom de er i tvil om alderen til en ung asylsøker, kan de be om samtykke til å gjennomføre en aldersundersøkelse. Denne «består av to deler, røntgenbilde av hånd og av tenner...

22.01.2018: Mange kolleger havner i krevende og ubehagelige situasjoner i kjølvannet av konsultasjoner der legens rolle ikke har vært tilstrekkelig avklart. Legen har ulike roller – han/hun kan være behandler, sakkyndig eller forvalter av velferdsgoder. Uklarhet og misforståelser om hvilken rolle man inntar ligger ofte til grunn for misnøye og sterke reaksjoner. Rådet for legeetikk mottar jevnlig klager med påstander om at legen har vært partisk, brutt taushetsplikten, vært inhabil, ikke hatt tilstrekkelig kompetanse eller ikke har foretatt tilstrekkelige undersøkelser. Vi har også hatt saker der legen...

08.01.2018: Bruk av tvang i form av beltelegging er en alvorlig frihetsberøvelse og autonomikrenkelse. I denne kasuistikken forteller vi om en pasient som ble beltelagt for å få gjennomført livsnødvendig dialyse. Hvor langt kan man gå for å hjelpe en alvorlig syk pasient som motsetter seg behandling? Problemstillingen reiste vanskelige juridiske og etiske spørsmål. Pasienten var en kvinne i 40-årene med en meget kompleks sykehistorie, både sosialt, somatisk og psykiatrisk. Hun hadde opplevd mange psykiske traumer både i oppvekst og som voksen. I årene før vi ble kjent med henne, hadde hun hatt flere...

02.10.2017: Møtet mellom pasient og lege er ofte preget av tidsnød, og kommunikasjon er en vanskelig kunst. Av og til skjærer det seg. Rådet for legeetikk mottar jevnlig klager fra pasienter som har opplevd dårlige møter med leger. Ofte dreier det seg om en følelse av ikke å ha blitt møtt med respekt, enten fordi legen ikke har tatt seg tilstrekkelig tid til å lytte eller fordi han/hun ble oppfattet som ufølsom eller arrogant. Klagesaker av denne typen behandles i henhold til Etiske regler for leger, kapittel 1. Alminnelige bestemmelser, § 2, som bl.a. sier følgende om møtet mellom pasient og lege:...

31.08.2017: Rådet for legeetikk fraråder leger å ta oppdrag som kamplege ved kampsport som tillater knockout eller delta i godkjennings- eller klagenemnder for slike arrangementer. Denne type oppdrag kan være i strid med legers overordnende etiske plikt til å verne menneskets helse. Idrettsmedisin omfatter alle medisinske aspekter ved idrett. En viktig oppgave for idrettsmedisineren er å forebygge og behandle idrettsskader (1). Dagens toppidrett er preget av at kroppen belastes opp mot og tidvis over tålegrensen. Dette ble nylig spissformulert i artikkelen «Kroppen som sportens akilleshæl», der Rune...

21.08.2017: Kan man behandle en livstruende syk pasient over 16 år mot vedkommendes vilje? Følgende fiktive pasienthistorie illustrerer hvilke etiske og rettslige dilemmaer som kan oppstå i møte med pasienter mellom 16 og 18 år med livstruende sykdommer, når pasientene ikke ønsker livreddende behandling. Kim, som akkurat har fylt 16 år, får en sjelden og livstruende sykdom med svært god prognose dersom medisinsk behandling startes opp tidlig etter diagnostisering. Behandlingen medfører bivirkninger og er svært langvarig, men har relativt liten risiko. Uten behandling er tilstanden dødelig. Kim bor hjemme...

21.08.2017: Kan man trekke tilbake et livsviktig behandlingstilbud til en samtykkekompetent pasient med destruktiv atferd eller til ruspasienter som ikke møter på dagtid og derfor krever intensivbehandling om natten? Helsepersonell stilles i dag overfor mange motstridende krav og hensyn. Pasient- og brukerrettighetsloven gir pasienten en rekke rettigheter, slik som retten til medvirkning, rett til nødvendig helsehjelp og klagerett. På den annen side pålegger både helsepersonelloven og Etiske regler for leger (§ 12, kapittel 1), leger ansvar for fornuftig bruk av samfunnets ressurser. Ikke sjelden kan...

07.03.2017: Skal leger omtale enkeltpersoners helse i mediene? I Etiske regler for leger kapittel I, § 11 står følgende: «En lege bør etter sine forutsetninger medvirke til at almenheten og myndigheter får saklig informasjon om medisinske spørsmål» (1). Hvis vi tar utgangspunkt i den biopsykososiale modell for forståelse av lidelse og sykdom, vil mange forhold kunne oppfattes som medisinske spørsmål. Men når diskusjonen i offentligheten dreier seg om enkeltpersoners helse, kan oppfordringen om å ytre seg offentlig støte an mot andre paragrafer i Etiske regler. Et selvsagt hensyn er taushetsplikten...

03.02.2017: Skal leger omtale enkeltpersoners helse i mediene? I Etiske regler for leger kapittel I, § 11 står følgende: «En lege bør etter sine forutsetninger medvirke til at almenheten og myndigheter får saklig informasjon om medisinske spørsmål» (1). Hvis vi tar utgangspunkt i den biopsykososiale modell for forståelse av lidelse og sykdom, vil mange forhold kunne oppfattes som medisinske spørsmål. Men når diskusjonen i offentligheten dreier seg om enkeltpersoners helse, kan oppfordringen om å ytre seg offentlig støte an mot andre paragrafer i Etiske regler. Et selvsagt hensyn er taushetsplikten...

23.08.2016: Rådet for legeetikk formulerte i 2015 en ny paragraf om såkalt aktiv dødshjelp, som samme år ble enstemmig vedtatt av Legeforeningens landsstyre. Imidlertid er paragrafen uklar og potensielt forvirrende. Dette er uheldig for både klinisk, etisk og politisk debatt om temaet. Det foreslås her en alternativ formulering som er mer presis. I den senere tid er ulike varianter av «aktiv dødshjelp» blitt legalisert flere steder i vesten. Både Nederland og Belgia fikk i 2002 lover som regulerer praksisen, og Luxembourg fulgte etter i 2009 (1). I 2014 ble den nedre aldersgrensen i den belgiske loven...

19.04.2016: Legers rett til å ytre seg fritt er gjenstand for stor offentlig debatt. To saker behandlet i Rådet for legeetikk nyanserer legers forhold til offentligheten. Leger oppfordres til å delta i offentlig debatt om medisinske spørsmål og om kritikkverdige forhold i helsetjenesten. Ytringsfriheten er hjemlet i Grunnloven § 100. Den er tradisjonelt begrunnet i tre hensyn: kun ved fri meningsutveksling kan man komme nærmere sannheten i en sak, ved å dele autonome, frie tanker og ta imot andres, utvikles vi som mennesker, og endelig at demokratiet hviler på at frie ytringer bidrar til fri...

19.04.2016: Ved trisomi 13 eller 18 er dødeligheten svært høy, både intrauterint og etter fødselen. Det har derfor verken vært vanlig å tilby fosterovervåkning under fødselen eller keisersnitt. Nytten av eventuelt keisersnitt er ikke dokumentert, men enkelte fødende ønsker likevel mulighet for keisersnitt ved kjent trisomi 13 eller 18. Ved hjelp av en etablert metode for analyse av medisinsketiske dilemmaer drøfter vi om det er riktig å tilby keisersnitt ved kjent trisomi 13 eller 18. Fostre med trisomi 13 eller 18 (trisomi 13/18) har høy intrauterin dødelighet, og flertallet av barn med disse...

15.03.2016: I møte med enkeltpasienter opplever leger noen ganger at yrkesetikken settes opp mot jusen. Våre etiske regler fastslår at vi skal verne pasientens helse og at vi har et ansvar selv om vi avslår behandling. Medlemmer av Legeforeningen er forpliktet til å følge våre etiske regler. Barn er sårbare. De er avhengige av sine foreldre og foreldrenes valg. Selv om barn har individuelle rettigheter, vil foreldrenes valg influere på barnas muligheter til å få utløst sine rettigheter. Dette er særlig tydelig for gruppen barn av papirløse foreldre. Helsepersonell kan bli satt i en situasjon der barnets...

12.01.2016: A priori-avståelse fra aktiv behandling av barn født etter 23 – 24 ukers svangerskapsvarighet, noe som til dels praktiseres i Norge, tilfredsstiller ikke de klinisk etiske krav om rettferdighet. Redskapene som brukes for å vurdere om aktiv innsats skal ytes, har så stor feilmargin at de trolig ikke ville blitt akseptert for andre pasienter. Det er vanskelig å finne et etisk gyldig argument for at premature skal underkastes andre regler enn andre pasienter. Innenfor barnemedisinen er det få temaer som er gjenstand for så mye diskusjon og uenighet som behandling av de minste premature...

08.09.2015: Daglig bringer mediene nyheter om helse og om risiko for sykdom. Samtidig markedsfører ulike helseaktører tjenester som skaper både behov og forventninger. Dette kan bidra til å fremkalle unødig frykt for sykdom og føre til en lite hensiktsmessig bruk av helsetjenester. Helsevesenet skal representere trygghet. Det skal tilby nødvendige helsetjenester og være et viktig uttrykk for velferdsstaten. Det er imidlertid dokumentert stor variasjon i medisinsk praksis leger imellom, mellom ulike sykehus og mellom regioner i landet. Dette gjelder bruk av ulike undersøkelser, henvisningspraksis...

21.04.2015: Rådet for legeetikk får av og til klager vedrørende legens økonomiske krav. I slike saker hevdes det at leger tar seg for godt betalt. For mange legetjenester finnes det fastsatte takster for hva leger kan kreve for sine tjenester. Imidlertid er det fortsatt en god del helsetjenester der legen bestemmer prisen. Rådet for legeetikk er opptatt av at leger skal vise nøkternhet i sine økonomiske krav. Mange leger erfarer at pasienter uteblir fra avtalt time. Nylig behandlet Rådet for legeetikk en klage fra en pasient som ble fakturert for ubenyttet time som ifølge legen ikke var avbestilt i tide...

13.05.2014: I spørsmål knyttet til surrogati mener Rådet for legeetikk at hensynet til barnets beste står over andre hensyn. I denne artikkelen drøftes hensynet til barnet mot andre hensyn med utgangspunkt i etiske regler for leger. Rådet for legeetikk er blitt oppfordret til å vurdere om surrogati bør tillates. Internasjonalt foregår det en omfattende diskusjon om surrogati etisk sett kan forsvares. Dette dreier seg om langt mer enn medisinsk etikk, men rådet har begrenset seg til noen betraktninger knyttet til etiske regler for leger, og da kapittel I § 1, som sier at «En lege skal verne menneskets...

25.02.2014: De aller fleste pasienter er innom enten fastlege eller legevakt før de eventuelt innlegges i sykehus. Men noen få tar en snarvei. Rådet for legeetikk behandlet nylig en sak fra et sykehus der man i akuttmottaket hadde erfart at leger henviste familie, venner eller seg selv til spesialisthelsetjenesten for problemstillinger som andre må til legevakten eller fastlegen for å få behandlet. De opplevde også at konfererende lege på sykehuset ofte aksepterte å ta imot disse pasientene. På denne måten utnytter leger sin posisjon. Det er svært viktig at leger og sykehus har gjennomtenkte rutiner for...

07.05.2013: Pasienter som injiserer medikamenter og illegale rusmidler er ekstra utsatt for infeksiøs endokarditt, med en livstidsinsidens på 1 – 11 % (1, 2). Det antas at det er mellom 8 200 og 11 500 injiserende rusmiddelavhengige i Norge (3), og det er tegn på et økende antall tilfeller av endokarditt med klaffeaffeksjon hos disse, som i andre vestlige land (4). Ved Haukeland universitetssykehus utgjør denne pasientgruppen anslagsvis 10 – 15 % av de omtrent 50 pasientene som årlig behandles for infeksiøs endokarditt. De fleste blir behandlet konservativt med antibiotika intravenøst, men enkelte må...

05.02.2013: De aller fleste norske leger holder seg innenfor de legeetiske kravene som er nedfelt i lover, forskrifter, regler og retningslinjer som gjelder for utstedelse av legeerklæringer. I fire saker der leger ble innklaget for henholdsvis Rådet for legeetikk og Helsetilsynet for uriktige opplysninger i legeerklæringer, er imidlertid konklusjonene tvilsomme. Kravet til etikk har til alle tider stått sentralt i legers virksomhet. Parallelt med utviklingen av velferdssamfunnet har legene fått stadig økende oppgaver som portvakt for samfunnets fellesgoder (1). Legeetikk er derfor blitt et spørsmål også...

12.11.2012: Leger forventes å holde seg faglig oppdatert på de behandlingsmetodene de benytter, og slutte å tilby en behandling hvis pålitelige studier viser at den ikke har effekt. De samme krav må stilles til leger som benytter alternative og komplementære behandlingsmetoder. Rådet er blitt bedt om å vurdere to nettsider der leger markedsfører og argumenterer for en rekke alternative behandlingsmetoder, deriblant homøopati, akupunktur, ortomolekylær medisin og kelatbehandling (EDTA-behandling). Den ene legen gir på sin nettside også en rekke råd som klager mener er i strid med etikkreglene, bl.a. om...

16.10.2012: Genomforskning, dvs. bruk av eksom- eller helgenomsekvenseringsteknologier, er nå på full fart inn i både medisinsk forskning og diagnostikk. Dette har ført til en intens etisk debatt i internasjonale og nasjonale ekspertfora om hvordan denne teknologien skal håndteres. Eksempelvis har temaet helgenomsekvensering vært diskutert på de fleste nemndsmøter i Bioteknologinemnda mellom 2010 og 2012 (B. Solberg, personlig meddelelse). Genomforskning genererer mye større og mer omfattende datasett enn genanalysene som har vært benyttet til nå. Teknologien kan i prinsippet avdekke alle store og små...