10.12.2001: Filolog, lege og forfatterFor 100 år siden, i 1901, gav den russiske legen Vikentij Vikentivitsj Veresajev (1867 – 1945) ut boken Zapiski vratsja (En leges opptegnelser) som føljetong i et tidsskrift. Boken vakte stor oppsikt, også internasjonalt. En norsk oversettelse kom ut året etter. Det er en bok på 311 sider i lite format med tittelen En Læges Bekjendelser (1). Boken finnes på Nasjonalbiblioteket i Rana (fig 1). Boken handler om de anfektelser og samvittighetskvaler forfatteren har hatt som medisinstudent og lege, om misforholdet mellom medisinens idealer og den praksis som drives i...

10.12.2001: Sundhedscollegiet anser det derfor som Pligt at foreslaa: at der i Christiania maa oprettes en Fødselsstiftelse og et almindeligt Hospital for Riget, saameget mere som den Mangel, Norge siden 1807 har havt paa Læger og Jordemødre, tydeligen viser, hvor nødvendigt det er at have saadanne Stiftelser i Landet selv. Det Kongelige Norske Sundhedscollegium, 1814 (1) Omfang Hele samlingen omfatter 2 243 numre, noen av disse er forskjellige bind i samme serie. Ser vi bort fra samleverker, innbundne tidsskrifter o.l. stammer 63 % av titlene fra Kvinneklinikken, 20 % fra Barneklinikken og 17 % fra...

10.12.2001: I trykt medisinsk litteratur begynte faglig informasjonsbærende illustrasjoner å melde seg for fullt ved midten av 1500-tallet. De første var utført som tresnitt, den teknikk som enklest lot seg tilpasse til boktrykket. Uten tresnittet er det i det hele tatt vanskelig å forestille seg en så eksplosiv kunnskapsutvikling som den man opplevde i disse årene. Tresnittet og boktrykk med skårne eller støpte typer er blant vitenskapens grunnsteiner. Først ut på 1600-tallet ble gravyr og etsning tatt i alminnelig bruk til bokillustrasjoner. På 1800-tallet kom litografiet, som liksom andre kunstneriske...

30.06.2001: I 1991 ble 100 litteraturkyndige personer i Norge bedt om å kåre de 100 beste, mest sentrale bøker fra det 20. århundre. Resultatet ble serien Århundrets Bibliotek. 95 av bøkene er skjønnlitterære, og av disse er det to som er skrevet av leger. Den ene av disse to bøkene er Mesteren og Margarita av den russiske legen og forfatteren Mikhail Bulgakov. Den kom ut i 2000 som nr. 50 i serien. En norsk oversettelse av en sensurert russisk utgave kom ut i 1967. En fullstendig norsk utgave ble utgitt første gang i 1995 og ble da omtalt i Tidsskriftet (1). Biografi Mikhail Bulgakov (1891 – 1940) ble...

30.06.2001: Louise von Salomé ble født 16. februar 1861 i en borgerlig familie i St. Petersburg. Hun hadde fem eldre brødre, hvorav to døde i ung alder. Hennes far, generalen, var streng, men også utadvendt og hjertevarm. Hun husket ham med glede. Moren fremstod som langt mer forbeholden. Det er blitt hevdet at moren, etter å ha mistet to sønner mens de var spedbarn, helst ville ha en gutt og derfor vanskelig aksepterte Louise (1). I sin selvbiografi beskriver Andreas-Salomé hjemmet som fylt av varme og glede, samtidig som hun levde isolert, ofte oppslukt av dagdrømmer (2). Familien var lutherske...

20.04.2000: Artikkelen er bearbeidet etter prøveforelesning for dr.philos.-graden ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen, 18.6. 1999 Psykiatere har ofte hevdet at det er mulig – ja til og med nødvendig – å lese en del ut av kunstnerens liv og lidelse, så vel som ut av tekst eller bilde – på godt og ondt. Noe skjematisk sagt kan forsøkene stort sies å ha dreid seg om enten å belyse verket ut fra opphavsmannen – eller omvendt. Patografi eller psykopatografi er betegnelsen på en spesiell biografisk disiplin utviklet av psykiatrien noen årtier etter at faget vokste frem for snart 200 år siden. I...

20.04.2000: –Forståelse av kommunikasjonens betydning i lege-pasient-forholdet –Erfaring med å tolke fortellinger, og innsikt i hvor ulikt vi kan oppleve en fortelling –Bevissthet om aspekter og dilemmaer ved legerollen –Innsikt i hvordan mennesker kan erfare sykdom og helse Skjønnlitteratur ble første gang introdusert på timeplanen for medisinere i USA i 1972, og skjæringsfeltet mellom medisin og litteratur er siden etablert som eget akademisk felt (1 – 7). Legen og forfatteren Anton Tsjekhov (1860 – 1904) er et eksempel på at det har vært koblinger mellom medisin og litteratur også tidligere (fig 1) (8)...

20.04.2000: Lege, leg deg selv!Luk 4,23 Legen Anton Tsjekhov (1860 – 1904) er en av Russlands betydeligste forfattere, og blant skrivende leger er det knapt noen som har kombinert sine to profesjoner slik han gjorde. Han skrev noveller og skuespill, samtidig som han drev en omfattende legepraksis, hovedsakelig i omgangskretsen og i nabolaget (1). Men han var også pasient og døde av sin tuberkulose. Sykehistorien Tsjekhov ble født og vokste opp i Taganrog, en liten by ved Azov-havet i det sørlige Ukraina og var den tredje av sju søsken. Hans mor kan ha hatt tuberkulose. I ungdommen hadde Tsjekhov to ganger...

20.04.2000: Aleksander Pusjkin (1799 – 1837) har en helt spesiell plass i russisk kultur. Han regnes som selve grunnleggeren av russisk litteratur – den første som viste hvilket potensial russisk har som litterært uttrykksmiddel. Pusjkin skrev både lyrikk, drama og prosa, og uansett sjanger er stilen alltid elegant, åndfull og uanstrengt. Pusjkins verker er folkeeie i dagens Russland, og hans popularitet er nå kanskje større enn noen gang. Pusjkins diktning er imidlertid sterkt rotfestet i den russiske virkeligheten og vanskelig å oversette. Hans bøker har derfor ikke nådd tilsvarende popularitet utenfor...