Fra Problemata Aristotelis til Döderleins håndbøker

Per E. Børdahl, Erlend Hem Om forfatterne
Artikkel
  • Sundhedscollegiet anser det derfor som Pligt at foreslaa: at der i Christiania maa oprettes en Fødselsstiftelse og et almindeligt Hospital for Riget, saameget mere som den Mangel, Norge siden 1807 har havt paa Læger og Jordemødre, tydeligen viser, hvor nødvendigt det er at have saadanne Stiftelser i Landet selv.

  • Det Kongelige Norske Sundhedscollegium, 1814 (1)

Omfang

Hele samlingen omfatter 2 243 numre, noen av disse er forskjellige bind i samme serie. Ser vi bort fra samleverker, innbundne tidsskrifter o.l. stammer 63 % av titlene fra Kvinneklinikken, 20 % fra Barneklinikken og 17 % fra Hudavdelingen. 18 av bøkene er fra 1500- og 1600-tallet (tab 1) og 134 fra før 1801. Det store flertall av de eldste bøkene kommer fra Kvinneklinikken (tab 2). 16 av 18 fra 1500- og 1600-tallet og 90 % av 1700-tallstitlene kommer derfra. I alt er 80 % av titlene fra før 1901 fra Kvinneklinikkens bibliotek.

Tabell 1   Rikshospital-samlingen

Utgivelsesår

Antall

1501 – 1600

  2

1601 – 1700

 16

1701 – 1750

 25

1751 – 1800

 91

1801 – 1850

282

1851 – 1900

777

1901 – 1950

681

1951 – 1970

266

Tabell 2   Bøker i Rikshospital-samlingen fra Kvinneklinikken

Utgivelsesår

Prosent

1501 – 1600

100

1601 – 1700

 85

1701 – 1750

 95

1751 – 1800

 86

1801 – 1850

 78

1851 – 1900

 79

1901 – 1950

 56

1951 – 1970

 21

I alt

 63

Også Barneklinikkens eldste bøker er sannsynligvis innkjøpt av overlegen ved Fødselsstiftelsen som var professor i fødselsvitenskap, kvinnesykdommer og barnesykdommer. Edvard Schønberg (1831 – 1905) bestyrte Fødselsstiftelsens poliklinikk for barnesykdommer inntil ”Rigshospitalets børneafdeling” ble tatt i bruk i 1893.

Det eldste registrerte bindet er fra 1554, Problemata Aristotelis, ac philosophorum medicorumque (fig 1). Det ble innkjøpt av Schønberg i 1879, tre år etter at han var blitt professor. Samlingen har imidlertid et eldre bind, foreløpig ikke registrert i Bibsys, Aphorismi Hippocratis graece et latinae fra 1547, innkjøpt av Carl Wilhelm Boeck (1808 – 75) i 1835. Flere av de eldre bøkene om fødselshjelp er fra Hudavdelingen. Det er ikke tilfeldig. Boeck var berglege på Kongsberg 1833 – 46 og senere professor med hudsykdommer og kirurgi som lærefag. Han synes i begynnelsen av sitt opphold på Kongsberg ”med forkjærlighed at have beskjæftiget sig med obstetrik” (6). Han lot jordmødre benytte fødselstang, og han var blant de første i Norge til å foreta kunstig ”fremkaldelse af fortidlig fødsel” på indikasjonen trangt bekken – i 1834 med heldig utfall. Da professoren i fødselshjelp og kvinnesykdommer i 1852 skulle foreta det første keisersnitt ved sykehus i Norge, ble Boeck konsultert (7).

Figur 1   Samlingens eldst registrerte bok: Problemata Aristotelis, ac philosophorum medicorumque . . . fra 1554. Innkjøpt av Edvard Schønberg sommeren 1879

Boksamlingen viser at tysk var det dominerende fagspråk etter 1750, også her hjemme (tab 3). Den skandinaviske faglitteratur var sparsom, og først omkring den første verdenskrig ble det innkjøpt flere engelske enn franske titler. Latin er språket i 58 % av bøkene før 1750, men fra 1751 og frem til 1940 var det via tysk litteratur at man holdt seg orientert om den internasjonale fagutvikling. Tysk er språket i litt under 60 % av bøkene fra siste halvdel av 1750-årene, og noe over 60 % av alle bøkene i samlingen frem til 1940. Etter 1940 er under 1/4 av bøkene på tysk. Engelsk litteratur utgjør 6 % på 1800-tallet, 13 % i årene 1901 – 40, og 52 % de siste 30 årene.

Tabell 3   Rikshospital-samlingen. Språk

Latin

Tysk

Engelsk

Fransk

Dansk

Svensk

Norsk

1501 – 1600

 1

  1

1601 – 1700

10

  3

 2

1701 – 1750

13

  4

  1

 5

 1

1751 – 1800

12

 47

  5

 8

 8

 1

1801 – 1850

18

170

 13

24

25

 9

1851 – 1900

 2

453

 48

79

56

23

54

1901 – 1950

340

119

40

29

11

75

1951 – 1970

 60

132

 6

16

11

24

De nyeste bindene i boksamlingen er fra 1970.

Finnes bøkene andre steder?

  • Lærebøker i medisin, sykepleie, radiografi, jordmorkunnskap osv. er litteratur det i dag er vanskelig å skaffe oversikt over. Mye er kastet, og utvalg av eldre lærebøker i institusjoner og på bibliotek er ofte tilfeldig.

  • Utredningen om Medisinsk museum, 1997 (4)

Den eldre medisinske litteratur finnes i Norge for en stor del bare i denne samlingen. Det kan selvfølgelig finnes andre, ikke-registrerte samlinger, men i én forstand finnes bare en bok hvis den er registrert (8). Det er en forutsetning for at den kan bli en del av forsknings- og kunnskapsprosjekter. 15 av de 18 titlene fra 1500- og 1600-tallet er ikke registrert ved andre norske bibliotek. Rikshospital-samlingen inneholder f.eks. seks hovedverk av den danske anatomen Thomas Bartholin (1616 – 80) fra årene 1662 – 89. Fire av disse finnes bare her. 23 av de 25 titlene fra første halvdel av 1700-tallet og 78 av 91 fra andre halvdel finnes heller ikke i andre samlinger. Det vil si at nesten 90 % av titlene fra 1500-, 1600- og 1700-tallet ikke finnes i andre norske boksamlinger.

Av vår egen tidlige medisinske litteratur, inneholder samlingen to av de åtte eksemplarene i Norge av Frederik Holsts (1791 – 1871) Beretning, Betænkning og Indstilling fra en til at undersøge de Sindsvages Kaar i Norge og gjøre Forslag til deres Forbedring i Aaret 1825 naadigst nedsat Kongelig Commission . Det gjelder også ett av fire eksemplarer av hans Historisk underretning om Rigshospitalet i Christiania indtil udgangen af aaret 1826 . Det eneste eksemplaret vi har av professor Nils Berner Sørenssens (1774 – 1857) Pathologia & therapia specialis finnes også i samlingen – i håndskrift. Denne forelesningsserien ble for øvrig nedtegnet av en student i 1828, og er lagt ut på Internett (9). Flere av dermatologen Cæsar Boecks (1845 – 1917) publikasjoner finnes bare i samlingen fra Rikshospitalet.

Eldre norsk faglitteratur i fødselshjelp

Bøkene fra Kvinneklinikken og de eldste fra Barneklinikken kunne ha hett ”Schønbergs samling”. Edvard Schønberg har selvfølgelig ikke samlet alle bindene selv, men det var han som begynte å bygge opp samlingen. Han anskaffet også de fleste eldre titlene. Én ting er at han har kjøpt inn gamle, sjeldne bøker, noe annet er at han la grunn for et svært omfattende og kontinuerlig innkjøp av moderne faglitteratur. Det er en grell kontrast mellom det store antall bøker som ble kjøpt inn av ham og hans etterfølger Kristian Brandt (1859 – 1932) og de mer enn beskjedne budsjetter som preger moderne universitetsavdelinger. Riktignok har Internett og forskjellige databaser gjort at man lettere får tak i vitenskapelige artikler, men bøker er fortsatt viktige arbeidsredskaper i praktisk medisin.

Vi vet ikke hvordan Schønberg finansierte kjøpene, vi kan bare konstatere at hans navnetrekk går igjen i bok etter bok. Han kan ikke ha hatt private midler til alt, selv om han sikkert selv har kjøpt en del av den eldre litteratur. Også Brandt bidrog både med innkjøp og ved at han lot gaver han selv fikk, inngå i samlingen. Det gjelder f.eks. det praktverket han fikk av Max Sänger under besøket hos ham i Leipzig i 1897 (fig 2).

Figur 2   Professor Max Sängers gave til Brandt i 1897: Cornelis Solingens håndbok for sårleger fra 1693 om hvordan man skulle forløse kvinnen for et dødt barn

Også andre fødselsleger enn Fødselsstiftelsens og Kvinneklinikkens overleger publiserte faglitteratur. Verken Berendt Vedelers (1836 – 1909) Retroversion og retroflexion af den usvangre livmoder fra 1876 eller Nils Quislings (1854 – 1934) Kliniske studier over ikterus neonatorum fra 1893 finnes andre steder enn i samlingen fra Kvinneklinikken.

Fødselsstiftelsens og Kvinneklinikkens overleger har etterlatt seg mange titler til Bibsys. Den første, professor Magnus Andreas Thulstrup (1769 – 1844), er et unntak. Han er bare reprsentert med ett skriftlig spor, en plakat om innkvartering, påkledning, ernæring og legemsøvelser for soldatene i 1813: Til de norske Soldater, som staae i Felten . Hans innsats i årene etter 1814 lå på andre felter. Da Frans Christian Faye (1806 – 90) etterfulgte ham i 1846, var kravene til skriftlig produksjon skjerpet. Faye hadde disputert i 1840 på arbeidet De vesiculis Seminalibus som kom i to bind i 1840 – 41. Verket finnes i dag i tre eksemplarer i Norge, ett av dem i Rikshospital-samlingen. Fayes Lærebog i Fødselsvidenskaben for Jordemødre som kom i tre utgaver i årene 1844 – 72, var læreboken for jordmødre i 60 år fra 1844. I Bibsys er alle tre utgavene representert, utgavene fra 1844 og 1872 begge med ett eksemplar, den fra 1857 med tre, derav to fra Kvinneklinikken. Går vi til Schønberg, Fayes etterfølger, finnes doktorgradsarbeidet Om tverleiets behandling og skulderfødslen i fire eksemplarer i Bibsys, to av dem tilhørte Kvinneklinikkens bibliotek. Lærebog for jordmødre fra 1897 er det to eksemplarer av, ett stammer fra Kvinneklinikken. Kristian Brandt var en flittigere bidragsyter til den medisinske faglitteratur enn forgjengerne. Hans lærebøker dominerte utdanningen av jordmødre og leger i Norge gjennom første halvdel av 1900-tallet. Ønsker man å studere fagets

utvikling, kunne det være en idé å legge hans Lærebok for jordmødre under lupen. Den kom i 1913, nye utgaver fulgte i 1921, 1928, 1943 og 1951. Finnes de i bibliotekene? Ja, Brandt er godt representert, men det beste samlede utvalg fantes i biblioteket på hans egen avdeling. 1944-utgaven av Lærebok for jordmødre er ikke registrert andre steder.

Internasjonal faglitteratur i fødselshjelp

Dansk var lenge skriftspråket, og danske forfattere var bredt representert i Kvinneklinikkens boksamling. Verken Matthias Saxtorphs (1740 – 1800) Plan over Forelæsningerne over Jordemodervidenskaben fra 1772 – 73 eller Kort Udtog af Jordemodervidenskaben fra 1776 finnes i andre samlinger. Flere av Saxtorphs andre bøker fantes også i denne samlingen, ofte med ett av de to registrerte norske eksemplarene. Ingen andre bibliotek har en tilsvarende samling av ham. Det gjelder også for andre danske forfattere.

Også eldre svensk litteratur er rikt representert. Ingen andre har Olof af Acrels Chirurgiska hændelser, anmærkte och samlade uti Kongl. Lazarettet fra 1775 eller Johan Kraaks Hand-Bok för Barnmorskor fra 1782.

Også fødselshjelpens 1700-tallsklassikere er representert. André Levrets (1703 – 80) L’art des accouchements, démontré par des principes de physique et de méchanique fra 1776 er i samlingen, ett av de to eksemplarer i Norge (fig 3). William Smellie (1697 – 1763) er, typisk nok, representert med en tysk oversettelse, Samlung anatomischer Tabellen , trykt i Augsburg i 1782. Det sier nok noe om hvilket språk samleren følte han behersket best. Mange av bøkene har praktfulle illustrasjoner, ikke bare av anatomi og kirurgiske instrumenter, men også av miljøet, om enn idyllisert (fig 4). Francois Mauriceau (1637 –  1709) er representert ved tre verker (fig 5). Klassikeren Observations sur la grossesse et l’accouchement des femmes fra 1728 finnes ikke i andre samlinger. Det gjør heller ikke Hugh Chamberlens oversettelse av Mauriceau til engelsk, The diseases of women with child, and in childbed fra 1736. En tysk oversettelse av ham fra 1687 finnes det ett eksemplar av også i et annet bibliotek, til gjengjeld har Rikshospital-samlingen ytterligere en utgave av samme bok i annet opplag (fig 5). James Young Simpson (1811 – 70) er representert med tre titler i Bibsys, to av dem i Rikshospital-samlingen. Den ene, fra 1864, kommer fra Hudavdelingen og viser Simpsons mangfoldige interesser: Acupressure: a new method of arresting surgical haemorrhage and of accelerating the healing of wounds .

Figur 3   Levrets tang lagt på sistkommende hode ved setefødsel. Fra Georg Wilhelm Steins Praktische Anleitung zur Geburtshülfe in widernatürlichen und schweren Fällen, Cassel 1772

Figur  4   Barselidyll. Fra Ludwig Wilhelem Knoers rikt illustrerte bok Der bey den Frauenzimmer Kranckheiten vernünftig curirende Medicus, Leipzig 1747

Figur 5   Mauriceaus bok om behandlingen av sykdommer hos gravide og fødende i en Nürnberg-utgave, annet opplag 1707, ”erstesmals in französischer Sprach verfasset”

Det finnes selvfølgelig også ”kuriositeter” i samlingen, for eksempel Samuel Auguste Tissots 266 sider tykke L’onanisme: dissertations sur les maladies produites par la masturbation fra 1781. Men datiden oppfattet ikke avhandlingen som en kuriositet, Kvinneklinikkens bibliotek eide 7. utgave av boken. Som om ikke det er nok, fantes også Tissots verker i 14 bind fra 1783 også i biblioteket. Verket om masturbasjon er bind 1. Heller ikke noen av disse perlene finnes andre steder, i henhold til Bibsys, selv om Universitetsbiblioteket i Oslo inneholder andre av Tissots verker.

En systematisk innkjøpspolitikk

  • ”Oh, if only I could consult Döderlein now!” I thought miserably as I soaped my hands. Alas, this was quite impossible. In any case, how could Döderlein help me at a moment like this?

  • Mikhail Bulgakov, 1926 (10)

Den unge russiske lege og senere forfatter, Mikhail Bulgakov (1891 – 1940) hadde sterkt behov for å kunne konsultere Döderleins håndbok i praktisk fødselshjelp da han som nyutdannet skulle utføre sin første indre vending og uttrekning på fot.

Albert Döderlein (1860 – 1941) var ikke bare vaginalsekretets kartlegger, han skrev også flere håndbøker i fødselshjelp som fikk en enorm utbredelse. Det finnes 23 numre på ham i Bibsys, 14 – alle hans sentrale håndbøker – er i samlingen fra Kvinneklinikken. Utgavene av Leitfaden für den geburtshilflichen Operationen fra 1912, 1919 og 1950, Operative Gynäkologie fra 1912, Praktische Ergebnisse der Geburtshilfe und Gynäkologie fra 1920, Handbuch der Geburtshilfe fra 1924 og Geburtshilfliche Operationslehre fra 1925 finnes ikke i andre norske samlinger. Det er liten grunn til å tro at noen andre bibliotek i Norge i hundreåret 1850 – 1950 (ramme 1) har kjøpt inn medisinsk faglitteratur for gynekologi, pediatri og dermatologi i samme omfang som Rikshospitalets avdelinger. Samlingen av tysk faglitteratur i fødselshjelp og kvinnesykdommer bekrefter antakelsen. Ikke bare Döderlein er rikt representert, men også landsmannen Walther Stoeckel (1871 – 1961) hvis lærebøker gir en enestående innsikt i fagets utvikling gjennom første halvdel av 1900-tallet. Samtidig gir de presise beskrivelser av kliniske forløp fra en tid da observasjonen stod i høysetet, og andre diagnostiske muligheter var mer innskrenket enn i dag. Stoeckels to klassikere, som kom i utgave etter utgave, Lehrbuch der Gynäkologie og Lehrbuch der Geburtshilfe finnes med flere eksemplarer i samlingen fra Kvinneklinikken enn noe annet sted, og bare der finnes gynekologibokens utgaver fra 1935 og 1940 og lære

boken i fødselshjelp fra 1941 og 1956.

Avslutning

Ved forarbeidet til et nasjonalt medisinhistorisk museum i Pilestredsanlegget ble det samlet inn og katalogisert bøker ved Rikshospitalet som utgjør en svært verdifull samling eldre medisinsk faglitteratur. Ikke bare finnes det eldre, sjeldne bøker i samlingen, men også eksemplarer av forskjellige utgaver av samme bok. Det gir en sjelden mulighet for å kunne følge fagutviklingen. Disse bøkene bør gis en plassering som gjør dem til de redskaper for forskning og kunnskapstilegnelse en slik boksamling bør være. Man kunne ønske seg et nasjonalt bibliotek der eldre medisinsk litteratur var samlet, slik at vi i Norge hadde et virkelig medisinhistorisk forskningsbibliotek (11, 12).

Vi takker Kristin Omsjø, Bibliotek for medisin og helsefag Universitetsbiblioteket i Oslo for hjelp med Bibsys-databasen, og Svein Plukkerud, Museumsprosjektet, med boksamlingen.

Rikshospitalet er landets eldste universitetssykehus, med en historie som går tilbake til Sundhedscollegiets innstilling i 1814, der det ble anbefalt opprettelsen av ”et almindeligt Hospital for Riget til 150 Syge og en Fødselsstiftelse til 30 Fødende”. Sykehuset feirer sitt 175-årsjubileum i år, driften tok til i Akersgaten 16. oktober 1826 (2). I 1883 flyttet Rikshospitalet første gang, til anlegget i Pilestredet. Sommeren 2000 flyttet sykehuset igjen. I forbindelse med den siste flytteprosessen ble det under ledelse av professor Olav Hilmar Iversen (1923 – 97) tatt initiativ til innsamling, oppbevaring og delvis katalogisering av eldre medisinsk utstyr og faglitteratur (3). Tanken var at dette skulle danne hjørnesteinen i et nasjonalt medisinhistorisk museum i Pilestredet park, området der Rikshospitalet hadde ligget. Også utredningen om museet la vekt på oppbyggingen av et bibliotek for forskning og undervisning: ”Et godt bibliotek er en forutsetning for forskning ved museet. Det bør bygges opp – innholdsmessig og funksjonelt – slik at det kan fungere som et referansebibliotek for eldre medisinsk litteratur og litteratur om sykdomshistorie, medisinsk historie, sykepleiehistorie og beslektede emner” (4). Studier av eldre litteratur, håndbøker og lærebøker, gir viktige opplysninger om medisinsk kunnskap og behandling gjennom tidene. Det ble samlet inn faglitteratur fra flere kilder. Det vi i denne artikkelen har gitt navnet Rikshospital-samlingen, består av eldre medisinsk litteratur som tilhørte bibliotekene ved de tre avdelinger som har bidratt med de største samlingene, Kvinneklinikken, Barneklinikken og Hudavdelingen. Disse bøkene ble innsamlet og katalogisert i 1996 – 98 og finnes i dag i Bibsys-basen (5). De er foreløpig ikke tilgjengelige, verken for utlån eller gjennomsyn. Etter en presentasjon av selve samlingen eksemplifiseres innhold og betydning hovedsakelig med verk fra Kvinneklinikken. Det skyldes både at de fleste og eldste bøkene kommer derfra, og at forfatterne har mest kompetanse på eldre litteratur innen dette fagområdet.

Anbefalte artikler