Eldre norsk faglitteratur i fødselshjelp
Bøkene fra Kvinneklinikken og de eldste fra Barneklinikken kunne ha hett ”Schønbergs samling”. Edvard Schønberg har selvfølgelig ikke samlet alle bindene selv, men det var han som begynte å bygge opp samlingen. Han anskaffet også de fleste eldre titlene. Én ting er at han har kjøpt inn gamle, sjeldne bøker, noe annet er at han la grunn for et svært omfattende og kontinuerlig innkjøp av moderne faglitteratur. Det er en grell kontrast mellom det store antall bøker som ble kjøpt inn av ham og hans etterfølger Kristian Brandt (1859 – 1932) og de mer enn beskjedne budsjetter som preger moderne universitetsavdelinger. Riktignok har Internett og forskjellige databaser gjort at man lettere får tak i vitenskapelige artikler, men bøker er fortsatt viktige arbeidsredskaper i praktisk medisin.
Vi vet ikke hvordan Schønberg finansierte kjøpene, vi kan bare konstatere at hans navnetrekk går igjen i bok etter bok. Han kan ikke ha hatt private midler til alt, selv om han sikkert selv har kjøpt en del av den eldre litteratur. Også Brandt bidrog både med innkjøp og ved at han lot gaver han selv fikk, inngå i samlingen. Det gjelder f.eks. det praktverket han fikk av Max Sänger under besøket hos ham i Leipzig i 1897 (fig 2).
Også andre fødselsleger enn Fødselsstiftelsens og Kvinneklinikkens overleger publiserte faglitteratur. Verken Berendt Vedelers (1836 – 1909) Retroversion og retroflexion af den usvangre livmoder fra 1876 eller Nils Quislings (1854 – 1934) Kliniske studier over ikterus neonatorum fra 1893 finnes andre steder enn i samlingen fra Kvinneklinikken.
Fødselsstiftelsens og Kvinneklinikkens overleger har etterlatt seg mange titler til Bibsys. Den første, professor Magnus Andreas Thulstrup (1769 – 1844), er et unntak. Han er bare reprsentert med ett skriftlig spor, en plakat om innkvartering, påkledning, ernæring og legemsøvelser for soldatene i 1813: Til de norske Soldater, som staae i Felten . Hans innsats i årene etter 1814 lå på andre felter. Da Frans Christian Faye (1806 – 90) etterfulgte ham i 1846, var kravene til skriftlig produksjon skjerpet. Faye hadde disputert i 1840 på arbeidet De vesiculis Seminalibus som kom i to bind i 1840 – 41. Verket finnes i dag i tre eksemplarer i Norge, ett av dem i Rikshospital-samlingen. Fayes Lærebog i Fødselsvidenskaben for Jordemødre som kom i tre utgaver i årene 1844 – 72, var læreboken for jordmødre i 60 år fra 1844. I Bibsys er alle tre utgavene representert, utgavene fra 1844 og 1872 begge med ett eksemplar, den fra 1857 med tre, derav to fra Kvinneklinikken. Går vi til Schønberg, Fayes etterfølger, finnes doktorgradsarbeidet Om tverleiets behandling og skulderfødslen i fire eksemplarer i Bibsys, to av dem tilhørte Kvinneklinikkens bibliotek. Lærebog for jordmødre fra 1897 er det to eksemplarer av, ett stammer fra Kvinneklinikken. Kristian Brandt var en flittigere bidragsyter til den medisinske faglitteratur enn forgjengerne. Hans lærebøker dominerte utdanningen av jordmødre og leger i Norge gjennom første halvdel av 1900-tallet. Ønsker man å studere fagets
utvikling, kunne det være en idé å legge hans Lærebok for jordmødre under lupen. Den kom i 1913, nye utgaver fulgte i 1921, 1928, 1943 og 1951. Finnes de i bibliotekene? Ja, Brandt er godt representert, men det beste samlede utvalg fantes i biblioteket på hans egen avdeling. 1944-utgaven av Lærebok for jordmødre er ikke registrert andre steder.