Kommentarer

28.03.2017: Jeg takker Ketil Slagstad for et reflektert innlegg med faglig og etisk viktige innspill knyttet til medisinfrie tilbud. Idet Malt og Røssberg/Ilner/Andreassen som et slags «argument» mot mye av innholdet i teksten påpeker at Slagstad er medisinsk redaktør, vil jeg påpeke følgende: I tillegg til å være et medlemsblad for Den norske legeforening, skal Tidsskriftet, i henhold til Lover for Den norske legeforening ha som sine målsettinger å være et organ for medisinsk utdanning som stimulerer til faglig vedlikehold og fornyelse for legen som kliniker; å stimulere til medisinsk forskning og...

28.03.2017: Stiftelsen Humania avholdt 8.2.2017 en konferanse med tittelen "Hva er kunnskapsgrunnlaget for behandling med eller uten bruk av psykofarmaka?" (1). Både tilhengere og kritikeren Jan Ivar Røssberg av medisinfire behandlingstilbud kom til orde, sammen med den internasjonalt kjente vitenskapsjournalisten Robert Whitaker (2). Han har nylig skrevet en reportasje fra den medisinfrie enheten ved Åsgård sykehus, under tittelen "The Door to a Revolution in Psychiatry Cracks Open" (3). Her blir flere paradigmeskifte- spørsmål satt på spissen. Det er interessant å legge merke til at den Norsk...

28.03.2017: Vi er glade for at vår artikkel om informasjon til pasienter i epidemiologiske studier har skapt engasjement. Vi ønsker velkommen en debatt om fordeler og ulemper ved forskningsinformasjon til pasienter og håper at den nasjonale forskningsetiske komite (NEM) og andre aktuelle aktører også tar opp ballen. Kragerud Goplen og Roten mener at «det er viktig å gi god informasjon på riktig måte for å unngå misforståelser og engstelse» og påpeker at det er forskernes ansvar. Vi er enig med Retterstøl i at å avvise problemstillingen med at forskerne bare må gjøre en bedre jobb er altfor enkelt. Alle er...

27.03.2017: Vi takker redaktør Brean for oppklarende kommentarer. I denne saken er vi glade for å ha misforstått. Vi skulle ønske flere forsto lederen på samme måte som Brean gjorde. Vi har nå fått avklart at Tidsskriftet støtter at helsevesenet bør følge nasjonale retningslinjer, og at man skal forske på effekt av tiltak før de igangsettes i helsevesenet. En logisk konsekvens av dette er at Tidsskriftets redaksjon støtter vår skepsis mot nåværende innføring av medikamentfrie sykehusposter for psykosepasienter. Vi forstår også at betraktninger om å lytte mer til pasientene ikke var koblet til motstand mot...

27.03.2017: Jeg har ikke selv lest boken og skal derfor ikke kommentere den, derimot er det nødvendig å påpeke enkelte andre forhold. Nordstrand hevder at verdensrekorden på risavling per i dag holdes av økobonden Sumant Kumar (1). Mer nøyaktig hevdes risavlingen å være på 22,4 tonn per hektar, men dette er ikke mulig: Den øvre grensen for avling dikteres av forholdet mellom solinnstråling og fotosyntesen i risplanten, gitt at næringstilgang, vann og alle andre innsatsfaktorer er ubegrenset. Den øvre grensen for C3-fotosyntesen i den aktuelle delen av India er 10-12 tonn per hektar som tilsvarer...

27.03.2017: Rosness tar opp viktige problemstillinger i «glemsk og glemt». Fremdeles stilles demensdiagnosen i mange tilfeller sent, slik at både medikamentelle og ikke minst ikke-medikamentelle tiltak kommer sent i gang. Å hevde at «en kurativ behandling for øyeblikket er uoppnåelig», virker derimot vel pessimistisk. Det er i dag en rekke studier med antistoff rettet mot amyloid under utprøving(1). Utfordringen til nå har vært å komme tidlig nok til med behandling før sykdommen har fått utviklet seg for mye. Pasientene som til nå er blitt inkludert i legemiddelutprøvingene, har hatt mild til moderat...

26.03.2017: En av Tidsskriftets medisinske redaktører, Ketil Slagstad, har skrevet en lederartikkel i Tidsskriftet. Den har falt psykiatriprofessorene Røssberg, Andreassen og Opjordsmoen Ilner tungt for brystet. De fremsetter en rekke alvorlige påstander om medisinsk redaktør Slagstad. Det er forstemmende at tre meritterte professorer i psykiatri ikke en gang gjør forsøk på å forankre påstandene i teksten de kritiserer. Forfatterne reagerer for det første på saksgang og at Slagstad polemiserer mot deres innlegg. Leser man Slagstads leder vil man se at Røssberg og medforfatteres innlegg kun nevnes for å...

26.03.2017: Min lederartikkel har ført til debatt. Det er imidlertid viktig at diskusjonen ikke ledes vekk fra sakens kjerne - etter mitt syn om vi med dagens kunnskap om behandling av psykiske lidelser likevel kan forsvare å opprette et medisinfritt behandlingsalternativ for pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Jeg har ingen sterke meninger om et medisinfritt behandlingsalternativ på egne sykehusavdelinger er en god idé, men jeg har sagt at vi bør lytte til pasientene. Og jeg har reist spørsmålet om vi vet nok om hva som er viktig for dem. Jeg følger Malt i hans forslag om å se på argumenter for og...

25.03.2017: Vi ble invitert til å skrive en kommentarartikkel i forbindelse med en pågående debatt om medikamentfrie sykehusposter for psykosepasienter, hvor vi redegjorde for kunnskapsgrunnlaget og fremsatte vårt syn (1). Til vår overraskelse har samme redaktør i samme nummer av Tidsskriftet en etter vår oppfatning polemisk leder hvor han fremsetter et motsatt syn (2). Vi håper ikke at dette er i tråd med offisiell politikk fra Tidsskriftet. I tillegg virker redaktøren å mangle kunnskap på feltet, og fremsetter påstander som er lite gjennomtenkte og prinsipielt diskutable for en redaktør i et medisinsk...

23.03.2017: Ønsker man å drøfte etiske problemstillinger omkring offentlig presentasjon av diagnoser av mennesker som legen ikke har snakket med personlig, er det min oppfatning at man bør velge eksempler som er godt egnet til å illustrere problemstillingen. Hyttens eksempel omhandler kritikk fra en person som mente at en uttalelse i Aftenposten om at man ikke skal latterliggjøre en psykisk syk person var et brudd på taushetsplikten. Når Hytten bruker dette som eksempel for å drøfte etikkspørsmålet ved «fjerndiagnostisering», tar han i virkeligheten opp om det er etisk riktig å skrive eller si noe i...

23.03.2017: Ketil Lund mener at tvangsmedisinering må forbys. Hovedbegrunnelsen er at effekten av behandlingen, i praksis antipsykotiske legemidler, er tvilsom og i alle fall mer skadelig enn gagnlig. Han mener også at tvangsmedisinering slik den praktiseres i Norge i dag er ulovlig juridisk sett. Det er fortjenestefullt å problematisere tvangsmedisinering. Få er uenige i at tvangsmedisinering bør reduseres mest mulig og – ideelt sett – helst aldri finne sted. Men det finnes situasjoner hvor tvangsmedisinering kan være et aktuelt alternativ selv om man har gjort alle psykososiale tiltak som reduserer fare...

23.03.2017: Med stor beklagelse leser jeg om sentralstyrets avgjørelse om nedleggelse av et utvalg jeg skulle tro vi for tiden trenger mer enn noensinne. For den som ikke leser sentralstyrets møtereferater regelmessig var dette muligens en godt bevart hemmelighet og for den som ønsker å se nærmere på sentralstyrets redegjørelse, kan jeg opplyse at den kan leses i referat fra sentralstyremøtet av 10.11.16. , sak 191/16. Slik jeg leser det har omorganiserings- og desentraliseringsånden grepet styret. Man håper på å få '...et godt og bredere grunnlag for å vurdere spørsmål knyttet til menneskerettigheter...'...

23.03.2017: Det er uvanlig at tidsskriftets redaktør bevilger seg selv spalteplass til å fremme egne synspunkter på det historiske, filosofiske og vitenskapelige grunnlaget for et fagområde. Velger man å gjøre det, er det i så tilfelle viktig å være forsiktig med for kategoriske påstander om kunnskapsstatus, særlig når man bruker slike påstander som grunnlag for å forklare at fagpersoner har ulike syn på behandlingstilbud. Når Slagstad anfører at vi har begrenset kunnskap om årsaker til psykiske kan det for noen leses som man har mer kunnskap om årsaken til somatiske sykdommer som f.eks. kreft, migrene...

21.03.2017: Takk for et godt spørsmål til vår artikkel. Av de 23 pasientene som hadde symptomer som kunne være forenlig med Lyme nevroborreliose var det syv personer der man konkluderte med Bells parese, tre pasienter med radikulopati på bakgrunn av degenerative prosesser i columna, en pasient med multippel sklerose og en pasient med ALS. De resterende elleve pasientene var enten ikke ferdig med utredning ved datasamlingstidspunkt eller fulgt videre opp av fastlege.

20.03.2017: Artikkelen til Kjersti Ericsson formidler en dyp, krystallklar innsikt og er grunnleggende oppklarende i dilemmaet jeg personlig støter på i mer kompliserte helsevesen-pasientforhold. Kudos! Den burde være pensum i alle medisinsk baserte studier.

16.03.2017: Sofia Olsen og medarbeidere drøftet nylig spørsmålet om samtykke ved registerststudier uten intervensjoner (1). Eksempelet var en studie om risiko for tarmkreft hos personer som tidligere har fått fjernet adenomer i tykktarmen. Informasjonsbrevet førte til en del engstelse. Problemet vil løse seg ved bedre informasjon mener Frederik Kragerud Goplen i sitt tilsvar (2). Han legger ansvaret på forskerne, men det er for enkelt. Vi må være realistiske nok til å innse at tusenvis av brev om adenomer vil skape en del bekymring, uansett brevets formuleringer og forskerens tilgjengelighet på telefon...

15.03.2017: Artikkelforfatterne peker på at THC-innholdet i cannabisbeslagene har økt de senere årene, og ser dette i sammenheng med et økt antall pasienter som søker behandling. Selv om det er usikkerhet rundt årsakssammenhengen, tilsier noe forskning at det er riktig å advare mot sterk cannabis (1). Selv om det fantes sterk cannabis tidligere også, har gjennomsnittsmålinger av beslag gått opp blant annet fordi det nå er en større andel sinsemilla (hunnplanter uten frø) i beslagene (2). Narkotikapolitikk er ikke bare et spørsmål om et stoff er farlig eller ikke. For å sitere professor Wayne Hall: "We...

15.03.2017: Takk til Ø. Kristensen og A. Mlodozeniec for deres svar til min kommentar, hvor jeg påpekte flere ukorrekte påstander i deres opprinnelige innlegg. Forfatterne har oversett denne kritikken, og jeg fastholder (1) at de har feilaktig påstått for det første at NRKs folkeopplysningen påstod at cannabis var harmløst, for det andre at ønsket om å endre narkotikapolitikken kommer fra ideologi, brukeraktivisme og «sterke kapitalkrefter», og endelig at det ikke finnes veldokumentert empiri for en ruspolitisk endring. Forfatterne fronter nye feilaktige påstander i sitt svar, og gir fortsatt ingen...

13.03.2017: Vi takker Ulf Peter Dahl og Harald Siem for en opplysende kommentar (1) til vår artikkel om en ny ruspolitikk. Dahl og Siem trekker frem ytterligere momenter som forsterker nødvendigheten av å tenke nytt i ruspolitikken. Og dette ser ut til å bli en politisk realitet. På landsmøte nylig vedtok Høyre «en kunnskapsbasert ruspolitikk med begrensning av skadevirkninger og skadereduksjon som avgjørende mål, og prioritere det som har størst effekt.» (2) Dette er prisverdig, ikke bare fordi politikken forankres i empiri, men også fordi det ruspolitiske fokus flyttes fra «rusbruk» (uansett...

13.03.2017: Psykiater Oda Hammerstad betegner det nye medisinfrie behandlingstilbudet i psykiatrien som “behandlingsfritt”. Det betytr antakelig at hun tror at det ikke skal gis behandling i det hele tatt i slike tilbud. Jeg er enig i at betegnelsen "medisinfritt behandlingstilbud" er uheldig. Problemet med dette ordvalget har antakelig vært å finne et dekkende uttrykk for at man mener at tyngdepunktet innen behandling av psykiske lidelser må endres fra å være temmelig ensidig basert på diagnostikk og psykofarmaka til å omhandle ulike psykoterapeutiske behandlingsformer. Slik som situasjonen er i dag vil...

13.03.2017: Tidsskriftet nr.5/2017 omtaler økende antibiotika resistens (1) og bruk av bredspektret antibiotika ved urinveisinfeksjoner på sykehjem (2) med budskap om å følge de nasjonale retningslinjene for antibiotika bruk i primærhelsetjenesten (3). Vi har nylig publisert en evaluering av urindyrkningssvar og empirisk behandling hos 161 ikke-gravide kvinner med mistenkt akutt cystitt i en solopraksis (4). Vi fant signifikant oppvekst hos 62% av 126 pasienter som startet antibiotikabehandling. E.coli stod for 75% av infeksjonene, og for alle påviste bakterier var hyppigheten av resistens mot...

10.03.2017: En del av oss har i flere år forsøkt å gjennomføre virkestofforskrivning så konsekvent som mulig. På den følgende side i Tidssskriftets papirutgave nr. 5 har Statens legemiddelverk en helside: NYTT OM LEGEMIDLER - Bør virkestofforskrivning bli obligatorisk? Der står det mange fine ord om hvordan leger skal forholde seg og hvordan elektroniske pasientjournalsystemer bør legges til rette for dette, men faktum er at selve e-reseptmodulen (reseptformidleren) bare i begrenset grad gjør virkestofforskrivning mulig. Mange legemidler er mulig å forskrive generisk, men svært ofte nytter det ikke å...

10.03.2017: Redaktør Are Brean viser i sin minilederartikkel til en sak i USA der legemiddelmyndighetene har registrert over 400 tilfeller av bivirkninger av homøopatiske piller hos barn, deriblant dødsfall. Men Brean refererer upresist. Det stemmer ikke at saken dreier seg om vanlige homeopatiske midler. Det dreier seg primært om et produkt kalt "Baby Teething Tablets" fra to ulike produsenter som opererer på det Amerikanske markedet. Dette er kompleksmidler satt sammen av ulike midler og ikke homeopatiske midler slik de selges i Norge. Det er altså ikke produkter vi trenger å bekymre oss om at selges på...

09.03.2017: Øistein Kristensen og Anita Mlodozeniec har skrevet et debattinnlegg om cannabis og rusdebatten. Her påstås det at NRK-programmet Folkeopplysningen hevdet at cannabis er harmløst. Dette stemmer overhode ikke. Episoden problematiserte farene med cannabis ved å sette disse i sammenheng med velkjente rusmidler og andre farer. Denne rusformidlingen har godt empirisk belegg (1-3), og det kom godt frem i programmet at vi lever i en kultur med en utbredt feiloppfatning av bruksrisiko ved ulike rusmidler. Det er typisk for rusdebatten at nyansert risikoformidling stemples som «ufarliggjøring», slik...

09.03.2017: I likhet med Frederik Kragerud Goplen mener jeg det er viktig å gi god informasjon på riktig måte for å unngå misforståelser og engstelse. Samtidig måtte jeg spørre meg selv: Hva var det egentlig kvinnen og de andre reagerte på når de ble tilskrevet? Kunne det likegodt være det at de ikke var klar over at de var oppført i Kreftregisteret de reagerte på? Hvem er det egentlig som er registrert i Kreftregisteret? Er jeg også registrert i Kreftregisteret, selv om jeg aldri har fått påvist kreft? Etter å ha vært inne på Kreftregisterets hjemmesider kom jeg faktisk frem til at: – Ja, mest sannsynlig...

09.03.2017: Oppfatter jeg kommentarene til Oda Hammerstad riktig, kan jeg ganske sikkert si at jeg i dag ikke ville levd et friskt liv. Da jeg var syk fikk jeg behandling både med og uten medikamenter. I etterkant kan jeg se at jeg i perioder hadde behov for medikamenter, men den behandlingen som bidro til at jeg i dag er frisk, er det jeg oppfatter Hammerstad kaller et behandlingsfritt tilbud. Mitt behandlingsfrie tilbud besto av god miljøterapi, trygge hjelpere som stod i utfordringene sammen med meg, fysisk aktivitet og gode samtaler. De motiverte og ga håp. Jeg undrer meg over om det er slike tilbud...

09.03.2017: Vi setter pris på det store engasjementet som vårt innlegg om prehospital torakotomi i Tidsskriftet nummer 23 har skapt (1). Søreide og medforfattere er i sitt innlegg (2) kritiske til ressursbruken knyttet til etableringen av denne prosedyren i Norge og argumenterer for at inngrepet kan være skadelig. Det er meget viktig å understreke at prehospital torakotomi kun skal vurderes utført på selekterte pasienter med traumatisk hjertestans grunnet penetrerende skade som man ellers ville erklært døde på skadestedet (3-5). Med dette som bakgrunn er det derfor vanskelig å se at inngrepet kan være...

09.03.2017: «Å ha psykisk lidelse er veldig forskjellig i dag enn for 100 år siden» sier psykiater Oda Hammerstad i dette intervjuet. Det som undrer meg er at flere av holdningene hennes her er holdninger jeg tenker fantes for 100 år siden! Hun sier videre at hun ikke vil at helseministeren skal pålegge henne og andre psykiatere å jobbe med noe som ikke har faglig utgangspunkt. Hun sikter her til medikamentfrie behandlingstilbud som hun omdøper til behandlingsfrie tilbud, og sier at det er fagfolk som vet best hva som virker og ikke. Dette er provoserende å høre! Selv har jeg vært innlagt flere ganger på...

08.03.2017: Det er riktig at miljøgifter finnes i alle matvarer. Dette er en global utfordring som bør tas alvorlig (1). Vårt hovedpoeng er at miljøgifter kan ha negative helseeffekter hos småbarn selv om mengden er under gjeldende grenseverdi. Man kan derfor ikke bruke grenseverdiene som målestokk for hva som kan være skadelig. Vi beklager henvisning til feil referanse i vårt forrige svar. Det skulle være referanse 25 (Schecter et al.) (2) hvor det i laks ble funnet 24 av 32 undersøkte miljøgifter. Laks var også den mest forurensede matvaren. Men også annen fet fisk, som sardiner, ligger høyt. Derfor er...

06.03.2017: Vi takker Oluf Dimitri Røe for en kommentar med relevante og viktige momenter som utdyper våre resonnementer. Røe viser til behovet for bedre kommunikasjon mellom medisinsk ekspertise og industrien, og vi vil legge til at myndighetene også må bli bedre informert om biomarkørenes betydning. De gode løsningene her vil også være et spørsmål om god regulering.