30.11.2002: Heart Protection Study er den sjette i rekken av studier av statinbehandling som har vist at reduksjon av kolesterolnivået reduserer risikoen for sykdom og død (1 – 7). Studien belyser flere kontroversielle aspekter ved statinbehandling. Hensikten med denne artikkelen er å presentere de sentrale spørsmål tidligere undersøkelser av behandling med statiner ikke har besvart, referere de viktigste funn i Heart Protection Study og diskutere konsekvensene av studien for den videre praksis i Norge. Materiale og metode En kliniker og en statistiker har gått gjennom studien (6, 7). Vi har søkt Medline...

30.11.2002: Det er så langt karakterisert 18 humane cytokrom P-450 (CYP)-familier, og minst tre av disse er involvert i metabolismen av legemidler (CYP1 – 3) (1). Selv om enzymene finnes i en rekke vev, er det CYP-enzymene i leveren som bidrar mest i biotransformasjonen. Aktiviteten av CYP-enzymene reguleres på gennivå av mange ulike mekanismer, og kan således moduleres ved eksponering overfor visse eksogene substanser, bl.a. legemidler. Dette kan medføre både inhibisjon (hemming) og induksjon (økt enzymaktivitet). Enzyminduksjonen skjer vanligvis ved økt gentranskripsjon og er ofte uspesifikk, med...

30.11.2002: Det var Adolpho de Bold som oppdaget hjertets endokrine funksjon i 1980 (1). Dette funnet har betydning både for diagnostikk og terapi ved hjertesykdom. Atrialt natriuretisk peptid (ANP) og hjerne (brain)-natriuretisk peptid (BNP) (fig 1) har biologiske virkninger (diurese, vasodilatasjon, renin-angiotensin-hemming, veksthemming av glatt muskel) som ansees som gunstige ved behandling av hypertensjon og hjertesvikt. Medikamenter som utnytter disse mekanismene er under utprøvning (2, 3). Vi kan måle mengden av peptidene eller den N-terminale delen av deres propeptider (Nt-proANP, Nt-proBNP) i...

10.11.2002: Nikotin i tobakksrøyk utøver sin avhengighetsskapende virkning gjennom binding til reseptorer og frisetting av dopamin og andre signalstoffer i hjernen (1). Endringer i signalstoffene fører til bedrede kognitive funksjoner og motvirker angst og smerter, samt gir en følelse av belønning (2). Nikotin har, avhengig av røykemønster, både stimulerende og dempende effekter på signalstoffene. Røykere, spesielt kvinner, røyker mer i stressede situasjoner eller når de er deprimert (3). Nikotinets effekt på sinnsstemningen forklarer sannsynligvis den høye prevalensen av røyking hos psykiatriske...

20.10.2002: Artikkelen er en omarbeidet og sterkt forkortet versjon av en bok (1) Heroinavhengighet kan behandles ved avvenning og tilbakefallsprofylakse eller ved såkalt vedlikeholdsbehandling. Vedlikeholdsbehandling innebærer at man søker å nøytralisere nevroadaptive forandringer forårsaket av heroin ved hjelp av opioder med langsomt innsettende virkning og langvarig effekt (2). Man ønsker en dosering som forhindrer abstinensreaksjoner uten å gi rus, samtidig som effekten av heroinbruk minker. Slik kan avhengige lettere leve med sitt problem og nyttiggjøre seg hjelpetiltak. Dette er en hjørnestein i...

30.09.2002: Det er ikke mulig å holde seg fullstendig oppdatert når det gjelder hva som finnes av kunnskap og hvordan denne bør påvirke gjeldende behandlingsstrategier. Kliniske retningslinjer kan være et nyttig, tidsbesparende hjelpemiddel for leger som ønsker å basere sin praksis på den beste tilgjengelige kunnskap (1). Forutsetningen er at retningslinjene gir anbefalinger som bygger på gyldig og relevant forskning. Det finnes mange retningslinjer for behandling av hypertensjon og hyperkolesterolemi. Anbefalingene som gis er sprikende, og det er sjelden man kan lese ut av retningslinjene hva slags...

30.09.2002: I denne artikkelen presenteres anbefalinger om valg av medikament og behandlingsmål for behandling av hypertensjon. Vi har tidligere redegjort for hvilke personer som bør starte behandling (1). Medikamentvalg og behandlingsmål for hyperkolesterolemi blir presentert i egen artikkel (2). Materiale og metode Forskningsbasert informasjon ble funnet ved systematiske søk i databaser og ved å gjennomgå referanselister i retningslinjer og artikler. Et utkast til anbefalinger ble utarbeidet, basert på kritisk vurdering av tilgjengelig litteratur. Anbefalingene ble utviklet videre gjennom diskusjoner...

30.09.2002: I denne artikkelen presenteres anbefalinger om valg av medikament og behandlingsmål i behandlingen av hyperkolesterolemi. Retningslinjer for hvilke personer som bør starte behandling og for valg av medikamenter og behandlingsmål for hypertensjon er omtalt i separate artikler (1, 2). Materiale og metode Forskningsbasert informasjon ble funnet ved systematiske søk i databaser og ved å gjennomgå referanselister i retningslinjer og artikler. Et utkast til anbefalinger ble utarbeidet, basert på kritisk vurdering av tilgjengelig litteratur. Anbefalingene ble utviklet videre gjennom diskusjoner med...

30.08.2002: Denne artikkelen er resultatet av et fagseminar vedrørende diagnostikk, behandling og oppfølging av hepatitt B hos barn som ble avholdt 26. – 27.4. 2001 på initiativ fra Seksjon for infeksjonssykdommer ved Barnesenteret, Ullevål universitetssykehus. Målet var å etablere felles retningslinjer for å ivareta denne pasientgruppen i Norge. I artikkelen oppsummeres konklusjonene fra møtet. Materiale og metode Deltakerne på fagseminaret var spesielt inviterte barneleger fra hele landet med særlig interesse for og kunnskaper om hepatitt B hos barn. I tillegg deltok en barnegastroenterolog fra...

30.08.2002: På initiativ fra Seksjon for infeksjonssykdommer ved barnesenteret, Ullevål universitetssykehus ble det 26. – 27.4. 2001 arrangert et fagseminar for regionsykehusene og sykehusene i Helseregion Sør og Øst. Deltakerne på fagseminaret var barneleger og annet fagpersonell med særlig interesse for og kunnskap om hepatitt C-virusinfeksjon hos barn. I tillegg var en barnehepatolog fra Birmingham Children’s Hospital og en barnegastroenterolog fra Barnens sjukhus ved Huddinge universitetssjukhus til stede, begge med lang erfaring når det gjelder oppfølging og behandling av hepatitt C hos barn...

30.06.2002: Planter og planteprodukter er velkjente årsaker til hudsykdom, ikke minst i yrkesdermatologisk sammenheng. Hudlidelser forårsaket av planter benevnes ofte fytodermatoser. Plantesubstansene som forårsaker hudlidelse, inngår ofte i plantens beskyttelsesmekanismer mot angrep fra insekter, mikroorganismer og sopp. Den enkelte plante kan inneholde både sensibiliserende, lokalt irriterende og fototoksiske stoffer. Substansene er i liten grad karakterisert, og standardisert utredning av fytodermatoser har et begrenset omfang. Ulik patogenese og variable kliniske presentasjonsformer bidrar til å...

10.06.2002: Blyforgiftning forekommer sjelden, og symptomer og funn kan variere og være uspesifikke. Leger i og utenfor sykehus bør være oppmerksomme på tilstanden. Basert på innhentet litteratur – i det vesentlige identifisert gjennom søk på PubMed – gis det her en oversikt over historiske forhold, patofysiologi, diagnostikk og behandling vedrørende blyforgiftning. Tabell  1 Kilder til mulig blyeksponering på arbeidsplassen og generelt blant folk Yrkesrelatert Generelt Batteriindustri Malingindustri Luftforurensning Vannforurensning Kjemisk industri Rørlegging Leketøy av bly Etnisk medisin Bygg/riving...

30.05.2002: Magnetisk resonanstomografi (MR) er blitt et sentralt verktøy innen bildediagnostikk. Magnettomografer med en feltstyrke på 1,5 tesla eller høyere kan i tillegg benyttes til å fremskaffe biokjemisk informasjon fra et brukerdefinert vevsvolum. Denne siste metoden kalles in vivo magnetisk resonansspektroskopi (in vivo-MRS). Magnetisk resonans ble benyttet til spektroskopi i flere tiår før teknikken ble tatt i bruk for bildedanning i slutten av 1970-årene. For at undersøkelsen skal ha verdi, må in vivo-MR-spekteret kunne relateres til et anatomisk volum. Dette utgjør en teknologisk utfordring...

20.05.2002: Refluksdyspepsi er et vanlig fenomen. 36 – 44 % av den voksne befolkningen i den vestlige verden har halsbrann/brystbrann og/eller sure oppstøt minst én gang per måned, 14 % er plaget ukentlig og 7 % daglig (1). Mellom halvparten og tre firedeler av pasienter med refluksdyspepsi har påvisbar gastroøsofageal reflukssykdom, hvor øsofagitt vurdert med gastroskopi og objektiv refluks målt med 24-timers pH-måling i oesophagus er de objektive funn (1, 2). Reflukssykdom er en tilstand hvor oesophagusslimhinnen utsettes for surt ventrikkelinnhold over lang tid. Av faktorer som kan være affisert ved...

10.05.2002: I Europa og USA er insidensen av peniscancer ca. 1 per 100 000 menn per år. I Sør-Amerika, Asia og Afrika utgjør peniscancer i enkelte områder 10 – 20 % av alle cancerformer hos menn (1). I Israel, derimot, er det færre enn 0,1 nye tilfeller per 100 000 per år. Peniscancer diagnostiseres vanligvis hos menn i 60 – 70-årsalderen, men kan også sees hos yngre menn. Hvert år diagnostiseres mellom 30 og 40 nye tilfeller av cancer penis i Norge, svarende til en insidensrate på 1 per 100 000 (S. Harvei, personlig meddelelse). Tallene har vært relativt uforandret etter 1980. Årsaken til peniscancer er...

30.04.2002: Tiopurinene ble oppdaget og tatt i klinisk bruk for 50 år siden (1) I Norge er det nå to tiopuriner i klinisk bruk: azatioprin (AZA; Imurel) og 6-merkaptopurin (6-MP; Puri-Nethol). Det viktigste indikasjonsområdet for AZA, som er en prodrug til 6-MP, er immunsuppresjon ved organtransplantasjoner, mens 6-MP anvendes i kombinasjon med metotreksat til vedlikeholdsbehandling av akutt lymfatisk leukemi hos barn. Her i landet er azatioprin dessuten godkjent til bruk ved inflammatoriske autoimmune sykdommer, for eksempel Crohns sykdom og ulcerøs kolitt (2). Tiopuriner brukes ved tilstander der det...

20.04.2002: Søvnforstyrrelser hos barn er vanlig, og er i de fleste tilfeller i seg selv ikke uttrykk for sykdom. Mellom 25 % og 50 % av 6 – 12 måneder gamle barn har hyppige nattlige oppvåkninger, og 14 – 25 % av treåringer våkner regelmessig om natten (1). Totalt affiseres ca. 20 % av alle barn av søvnforstyrrelser. Søvnvanskene er ofte milde, aldersrelaterte, forbigående og responderer vanligvis på råd og veiledning til omsorgspersonen(e) (2). I en gruppe barn med fysiske funksjonshemninger ble søvnvansker med bakgrunn i døgnrytmeforstyrrelser funnet å være vanligst, i motsetning til hos...

10.04.2002: Spinal dysrafisme er et begrep som omfatter flere medfødte misdannelser av spinalkanalen, alle karakterisert ved en midtlinjedefekt som affiserer spinalkanalens nervevev samt bein- og bløtvevsdekking. Spinal dysrafisme inndeles gjerne i åpne og lukkede former (1). Åpne former for spinal dysrafisme, kalt myelomeningocele eller ryggmargsbrokk, skyldes manglende lukking av bakre nevropore og medfører at nervevev og meninger ligger åpne til omgivelsene uten huddekking (2). Lukket spinal dysrafisme, spina bifida occulta, er karakterisert ved huddekking. Imidlertid er slike lukkede dysrafismer som...

10.03.2002: I Norge lever ca. 1 500 mennesker med HIV-infeksjon. Hvert år smittes 70 – 100 nordmenn. Insidensen (antall nye individer per år) er ukjent, men er beregnet til ca to per 100 000 nordmenn. I de siste seks år er det i gjennomsnitt diagnostisert ca. seks HIV-positive gravide, hvorav en til to norske. Siden HIV-testing ble innført i Norge i 1987 er det til utgangen av år 2000 oppdaget 56 nye HIV-positive gravide. Av disse var 16 norske, 28 var innvandrere fra Afrika og 12 kom fra Asia (Øivind Nilsen, Nasjonalt folkehelseinstitutt, personlig meddelelse). Leger og jordmødre som har omsorg for HIV...

28.02.2002: Urticaria eller elveblest er en hudreaksjon som er lett å kjenne igjen og som oftest forsvinner av seg selv uten behandling. Utslettet er karakterisert ved rask opptreden av en velavgrenset opphøyelse av huden (kvaddel) med omgivende rødhet og ledsagende kløe. Utslettet varer vanligvis fra få timer opp til ett døgn og etterlater seg ingen permanente forandringer i huden. Angioødem kan oppfattes som en dypereliggende urticaria og affiserer subkutane og submukosale vev og rammer fremfor alt ansikt og overkropp (1). I motsetning til urticaria vil angioødem ofte være ømt og ikke være forbundet med...

20.02.2002: Hyperprolaktinemi er relativt vanlig, og pasientene med hyperprolaktinemi utredes og behandles innenfor flere medisinske spesialiteter. Det kliniske bildet ved hyperprolaktinemi er først og fremst relatert til redusert gonadefunksjon, noe som gir menstruasjonsforstyrrelse, infertilitet og impotens (1). Målet med den kliniske utredningen er å klarlegge årsaken til hyperprolaktinemien. Bortsett fra medikamentelt indusert hyperprolaktinemi er prolaktinom, det vil si et prolaktinproduserende adenom i hypofysen, en hyppig årsak. Prolaktinom er også den vanligst forekommende av de hormonproduserende...

10.02.2002: Charcot-Marie-Tooths sykdom (CMT) er blant de vanligste arvelige nevrologiske tilstander, med en estimert prevalens på en av 2 500 (1). Den ble beskrevet første gang i 1886 av franskmennene Charcot og Marie og engelskmannen Tooth som en arvelig form for peroneal muskelatrofi. Senere ble det imidlertid vist at dette er en sykdom i det perifere nervesystem, og i dag utgjør den en heterogen gruppe av hereditær motorisk og sensorisk nevropati (HMSN). Arvegangen ved Charcot-Marie-Tooths sykdom er oftest autosomalt dominant, men kan være autosomalt recessiv, X-bundet eller forekomme som sporadiske...

30.01.2002: Norsk Resuscitasjonsråd presenterer i denne artikkelen de siste endringer i retningslinjene for hjerte-lunge-redning. Disse er basert på konsensusdokumentet fra organisasjonene i International Liaison Committee on Resuscitation (ILCOR): American Heart Association, resuscitasjonsrådene i Europa, Australia, New Zealand, Latin-Amerika og det sørlige Afrika, og Canadian Heart and Stroke Foundation (1, 2). For første gang foreligger det bred internasjonal konsensus om basal og avansert hjerte-lunge-redning for både voksne, barn og spedbarn, og dokumentet er blitt et betydelig oppslagsverk basert på...

20.01.2002: Hjerneslag er den tredje vanligste dødsårsak i Norge og er dessuten den tilstand som medfører størst forbruk av somatiske sykehjemssenger pga. vedvarende pleiebehov (1). Hjerneinfarkt utgjør over 80 % av slagtilfellene, og representerer en stor terapeutisk utfordring. Nytten av akutt behandling i form av bl.a. platehemmere, antikoagulasjon og blodproppløsende medikamenter har vært undersøkt i en rekke større og mindre studier de senere år, uten at man så langt har oppnådd et definitivt gjennombrudd. Mulige årsaker til disse relativt skuffende resultater er at behandlingen må innsettes innen få...

10.01.2002: Omarbeidet prøveforelesning for den medisinske doktorgrad, selvvalgt emne, Universitetet i Oslo, 7.4. 2000 Hyppig forekomst (prevalens 10 – 14 %) (1) og høyt forbruk av psykiatriske og somatiske helsetjenester tilsier at de fleste klinikere i sin praksis ofte vil møte pasienter som har personlighetsforstyrrelse. Som regel er det andre og mer akutte psykiatriske eller somatiske plager heller enn personlighetsproblemene som sådanne som bringer pasientene til behandlingsapparatet. Personlighetsforstyrrelser er en heterogen gruppe lidelser, både med henblikk på kjennetegn og alvorlighetsgrad...

20.10.2001: Livmorhalskreft er den tredje vanligste kreftformen blant kvinner på verdensbasis, og utgjør ca. 10 % av all kreft hos kvinner (1). Sykdommen er den femte hyppigste ”kreftdødsårsak” blant kvinner, og fører til ca. 190 000 dødsfall årlig (2). Livmorhalskreft er den nest hyppigste kreftform blant kvinner i utviklingsland, mens forekomsten generelt sett er lav i vår del av verden. I Norge ble det i 1997 diagnostisert 359 nye tilfeller av livmorhalskreft, og 134 personer døde av sykdommen (3). De fleste tilfellene er plateepitelkarsinomer, vel 15 % er adenokarsinomer (4). Insidensen av forstadiene...

20.10.2001: Thalidomid er et eksempel fra nyere medisinsk historie på hvorledes kombinasjonen av uforutsette bivirkninger og mangelfulle rutiner for oppfølging av nye medikamenter kan bære helt galt av sted. Navnet fremkaller hos mange fortsatt sterke bilder av små barn uten armer eller bein. Sammenhengen mellom misdannelser og thalidomid ble klarlagt etter fire års bruk, og medikamentet ble trukket tilbake i 1961. Hvis noe positivt kom ut av denne tragedien, må det være at kontrollen med nye legemidler ble betydelig skjerpet etter dette. Til tross for denne forhistorien er medikamentet senere blitt prøvd...

10.10.2001: Karpaltunnelen er avgrenset av karpale knokler og ligamentum transversum. Karpaltunnelsyndrom er betraktet som en tilstand der mekanisk avklemming av medianusnerven eller trykkøkning som følge av forsnevring (stenose) av karpalkanalen medfører symptomer. Typiske symptomer ved karpaltunnelsyndrom er smerter, parestesier, nummenhet, svakhet eller klossethet i hånden, tørr hud, hevelse eller fargeforandringer i medianusnervens forsyningsområde (1 – 4). Smerter om natten og ved belastende stillinger kan utløse symptomer, mens stillingsendring og risting av hånden virker lindrende (1, 4). Typiske...

30.09.2001: Vulvacancer er en sykdom som særlig rammer eldre kvinner. Årlig insidens fordelt på aldersgrupper viser høyest insidens fra aldersgruppen 50 – 59 år og oppover (1). Selv om sykdommen er årsak til bare 0,3 % av alle kreftdødsfall hos kvinner, kan økende levealder føre til at vi får flere tilfeller i fremtiden (1 – 4). Histologisk er 90 % av vulvacancertilfellene plateepitelkarsinomer. Gjennomsnittsalder ved diagnose er ca. 70 år. Hos de eldre kvinnene er lesjonen oftest unifokal, mens den hos yngre kvinner ikke sjelden er multifokal og kan sees sammen med vulvar intraepitelial neoplasi (VIN) og...

10.09.2001: De essensielle fettsyrene kan deles inn i to ”familier”: omega-3- og omega-6-fettsyrer. Linolensyre og linolsyre er utgangspunkt for danning av ulike langkjedede, flerumettede fettsyrer (fig 1). Disse spiller en spesielt viktig rolle for utvikling og funksjon av sentralnervesystemet (1). Mangel på essensielle fettsyrer hos mennesket gir hudforandringer, svekket vekst hos barn, nevropati og muligens redusert synsfunksjon (2). I løpet av siste trimester i svangerskapet og i spedbarnsalderen bygges disse fettsyrene inn i cellemembranene i sentralnervesystemet (3). Ved autopsi av hjernevev hos...