Fødestuefødsler i Norge 2008–10 – en populasjonsbasert studie

Originalartikkel Fødselshjelp og kvinnesykdommer
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    BAKGRUNN

    BAKGRUNN

    Fødestuene utgjør en del av en differensiert og desentralisert fødselsomsorg i Norge. Hensikten med studien var å undersøke forekomst og karakteristika ved planlagte og ikke-planlagte fødestuefødsler og årsaker til overflytting samt resultater for mor og barn.

    MATERIALE OG METODE

    MATERIALE OG METODE

    I perioden 2008–10 ble et tilleggsskjema til rutinemeldingen til Medisinsk fødselsregister fortløpende utfylt av jordmor for 2 514 av i alt 2 556 (98,4 %) fødestuefødsler og for 220 fødsler som var planlagt i fødestue, men der fødselen foregikk andre steder. Data fra tilleggsskjema ble så koblet med rutinedata i Medisinsk fødselsregister og resultater fra fødestuefødsler sammenlignet med resultater fra en lavrisikofødepopulasjon i sykehus.

    RESULTATER

    RESULTATER

    Av de 2 514 fødestuefødslene var 2 320 (92,3 %) planlagt å foregå der, mens 194 (7,7 %) ikke var det. Ved planlagt fødestuefødsel ble totalt 6,9 % overflyttet til sykehus under fødsel, hvorav 19,5 % blant førstegangsfødende. Det var 0,4 % operative vaginale fødsler ved vanlige fødestuer, 3,5 % ved forsterkede fødestuer og 12,7 % ved fødsler overflyttet fra fødestue til sykehus. Blant barn født i fødestue hadde 0,6 % apgarskår < 7 ved 5 minutter, mot 1,0 % blant barn født i lavrisikosammenligningsgruppen i sykehus (p = 0,04).

    FORTOLKNING

    FORTOLKNING

    Fødestuer bør rapportere resultater for alle som var selektert for å føde der, uansett om fødselen endte med å foregå i fødestuen eller andre steder.

    Main findings

    HOVEDBUDSKAP

    I perioden 2008–10 foregikk 1,4 % av fødslene i Norge i fødestuer

    Totalt 6,9 % av kvinnene med planlagt fødestuefødsel ble overflyttet til sykehus under fødselen og 3,8 % ble overflyttet etter fødsel

    Det var 0,4 % operative vaginale fødsler i vanlig fødestue og 3,5 % i forsterkede fødestuer

    Blant barna født i fødestue hadde 0,6 % apgarskår < 7 etter 5 minutter, mot 1,0 % blant barna født i en lavrisikopopulasjon i sykehus

    Artikkel
    Innledning

    Fødselsomsorgen i Norge har vært gjenstand for diskusjon gjennom flere tiår. Internasjonalt har trenden vært en sentralisering av fødsler, både av økonomiske og faglige grunner. Det har vært hevdet at økonomiske og bemanningsmessige ressurser brukes bedre ved sentralisering og at resultater for mor og barn er bedre, spesielt ved risikofødsler (1, 2). Det er funnet at svikt i fødselshjelpen med skade eller død hos mor eller barn er større ved små fødeenheter (1, 3).

    Norge har en spredt bosetning, og Stortinget har bestemt at vi skal ha en differensiert og desentralisert fødselshjelp. En differensiert fødselshjelp betyr at det skal være flere typer fødetilbud, slik at fødende med lav risiko kan velge å føde i høyteknologiske institusjoner, fødestuer eller hjemme. I Norge har det vært en tredelt inndeling av fødeinstitusjoner basert på fødselstall, bemanningskrav og risikostatus (4–6): fødestuer (minst 40 fødsler per år, vaktberedskap av jordmødre), fødeavdelinger (minst 400–500 fødsler per år, vaktberedskap av fødsels- og anestesilege, nødvendig jordmor- og operasjonsstuebemanning) og kvinneklinikker (minst 1 500 fødsler per år, tilstedevakt av fødsels- og anestesilege, vaktberedskap av barnelege, nødvendig jordmor- og operasjonsstuebemanning, barneavdeling med intensivbehandling av nyfødte). Såkalte forsterkede fødestuer (jordmorstyrt fødestue med mulighet til nødkeisersnitt der transport anses uforsvarlig) har også vært etablert enkelte steder i landet (6).

    I Medisinsk fødselsregister registreres rutinedata om alle fødsler der de har foregått, ikke der hvor kvinnene hadde planlagt å føde ved fødselens start. Vi har derfor ikke hatt god oversikt over forekomst av, årsaker til og resultater ved overflytting av fødende eller barselkvinner fra fødestuer til sykehus.

    Hensikten med denne studien var å avklare om fødsler som foregikk i fødestuene var planlagt der eller ikke og hvor ofte fødende som startet fødselen i fødestuene måtte overflyttes til sykehus. Vi ville også kartlegge årsakene til eventuell overflytting, vite når i fødselsforløpet overflyttingen skjedde, transportmåte og resultater for disse fødslene (sfinkterskade, blødningsmengde, apgarskår og overlevelse for barna opptil fem års alder). Disse opplysningene er viktig for å kunne vurdere kvaliteten i seleksjon til fødestuer og på fødselsforløpet der.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Materialet består av detaljerte data om fødsler i fødestuer fra 1. januar 2008 til og med 31. desember 2010. Materialet inkluderer også data om planlagte fødsler i fødestue der kvinnen ble overflyttet til annen fødeinstitusjon under eller etter fødsel. Data er samlet inn ved et tilleggsskjema utarbeidet av Sosial- og helsedirektoratet i samarbeid med Folkehelseinstituttet i 2007 (fig 1) som ble sendt til alle landets fødeinstitusjoner (fødestuer, fødeavdelinger og kvinneklinikker). Alle kommunejordmødre og jordmødre involvert i hjemmefødsler ble også informert og fikk tilsendt skjemaet. Skjemaet skulle også fylles ut ved planlagte hjemmefødsler med overflytting og ved transportfødsler som ikke var relatert til fødestuefødsler. Data fra de sistnevnte hendelsene ble ikke inkludert i denne studien.

    Datainnsamlingen var hjemlet i Medisinsk fødselsregisterforskriften (7), og opplysningene ble behandlet etter rutiner fastsatt av Folkehelseinstituttet, som databehandlingsansvarlig for registeret. Data ble kvalitetssikret og analysert av personell ved Folkehelseinstituttet. Det kreves ikke samtykke fra de registrerte for behandling av opplysninger i Medisinsk fødselsregister eller godkjenning fra regional etisk komité (REK) for analyser av data utført som ledd i forvaltningen av registeret.

    Ved studiestart var det 14 fødestuer i Norge: Føderiket (gamle Rikshospitalet i Oslo), Hallingdal (Ål), Lykkeliten (Rjukan), Tynset og Valdres (Fagernes) i Helse Sør-Øst; Lærdal og Odda i Helse Vest; og Mosjøen, Brønnøysund, Lofoten, Steigen, Midt-Troms (Finnsnes), Sonjatun (Nordreisa) og Alta i Helse Nord. Fødestuene i Lærdal, Odda og Lofoten var forsterkede fødestuer i studieperioden. Én fødestue (Lykkeliten) ble nedlagt i perioden.

    Tilleggsskjemaet ble fylt ut av ansvarlig jordmor for fødselen i fødestuen, også dersom kvinnen ble overflyttet til sykehus og fødselen foregikk under transport til eller i sykehus. Utfylte skjemaer ble sendt til Folkehelseinstituttet hvor de ble skannet og kontrollert, og data ble koblet til ordinær fødselsmelding i Medisinsk fødselsregister basert på opplysninger om kvinnens identitet og barnets fødselsdato. Manglende skjema ble etterspurt ved telefonisk purring til aktuelle fødestue.

    Det var 27 tilleggsskjemaer i studien som ikke lot seg koble til rutinedata i Medisinsk fødselsregister, hovedsakelig på grunn av manglende identitet hos kvinner med utenlandsk navn. Videre var det ikke fullstendig overensstemmelse mellom avkryssing på tilleggsskjemaet og den registrerte fødestedkategorien i Medisinsk fødselsregister. For analyseformål har vi benyttet opplysningene i tilleggsskjemaet som gullstandard.

    Vi angir resultater fra vanlige fødestuer og forsterkede fødestuer for tre kategorier fødsler:

    • fødsler i fødestue som var planlagt å foregå der

    • fødsler i fødestue som ikke var planlagt å foregå der

    • fødsler planlagt i fødestue som foregikk andre steder

    Videre viser vi resultater for en sammenligningsgruppe bestående av lavrisikofødsler i sykehus i Helse Sør-Øst, Helse Vest og Helse Nord i studieperioden. Med lavrisikofødsler har vi definert alle fødsler med svangerskapsvarighet over 36 uker, unntatt fødsler hos kvinner registrert med kroniske sykdommer som hypertensjon, nyresykdom, revmatoid artritt eller hjertesykdom, hos kvinner som hadde graviditetskomplikasjoner som svangerskapsdiabetes og hypertensive lidelser samt fødsler som var planlagt med keisersnitt eller ble startet ved induksjon.

    Analysene ble utført med programvarene SPSS versjon 22.0 (IBM Corp., Armonk, NY, USA) og R versjon 3.2.4 (8). For å undersøke om gruppeforskjeller var statistisk signifikante, ble det benyttet en ikke-parametrisk signifikanstest (khikvadrattest). P < 0,05 ble betraktet som statistisk signifikant.

    Resultater

    Resultater

    Av totalt 3 546 mottatte tilleggsskjemaer var det 2 734 som omhandlet fødsler i fødestue og inngikk i studien (fig 2). Av disse var det 2 514 skjemaer om fødsler i fødestue og 220 skjemaer om fødsler som var planlagt å foregå i fødestue, men som foregikk annet sted. I Medisinsk fødselsregister ble det registrert til sammen 2 556 fødsler i fødestue ved ordinær melding, som utgjorde 1,4 % av alle fødsler registrert i Medisinsk fødselsregister (9). Dette gir en dekningsgrad for tilleggsskjema for fødsler i fødestue på 98,4 %.

    Tabell 1 gir oversikt over fødslene som inngikk i studien etter helseregion, fødestue, hvor fødslene var planlagt å foregå og hvor de faktisk foregikk. Av de til sammen 2 514 fødslene som foregikk i fødestue, var 2 320 (92,3 %) planlagt og 194 (7,7 %) ikke planlagt å foregå der.

    Tabell 1

    Oversikt over fødsler etter fødested og hvor fødselen var planlagt, 2008–10.

    Fødestue, helseregion

    Planlagt fødested: Antall (%)

    Totalt1

    Fødestue

    Sykehus

    Føderiket (Oslo), Sør-Øst

    344 (100)

    0 (0)

    344

    Hallingdal (Ål), Sør-Øst

    1 (33,3)

    2 (66,7)

    3

    Lykkeliten (Rjukan), Sør-Øst

    21 (77,8)

    6 (22,2)

    27

    Tynset, Sør-Øst

    230 (93,9)

    14 (5,7)

    245

    Valdres, Sør-Øst

    96 (88,1)

    13 (11,9)

    109

    Lærdal, Vest

    218 (90,1)

    22 (9,1)

    242

    Odda, Vest

    183 (98,4)

    3 (1,6)

    186

    Alta, Nord

    249 (87,4)

    36 (12,6)

    285

    Brønnøysund, Nord

    114 (96,6)

    4 (3,4)

    118

    Lofoten, Nord

    346 (93,8)

    18 (4,9)

    369

    Midt-Troms (Finnsnes), Nord

    308 (91,7)

    27 (8,0)

    336

    Mosjøen, Nord

    140 (84,3)

    26 (15,7)

    166

    Sonjatun (Nordreisa), Nord

    59 (81,9)

    13 (18,1)

    72

    Steigen, Nord

    11 (91,7)

    1 (8,3)

    12

    Fødsler i fødestue

    2 320 (92,3)

    185 (7,4)

    2 514

    Fødsler andre steder

    220 (100)

    0 (0,0)

    220

    Fødsler i studien

    2 540 (92,9)

    185 (6,8)

    2 734

    1For 8 fødsler manglet det informasjon om planlagt fødested; Lærdal: 2, Lofoten: 5 og Midt-Troms: 1

    Av 2 540 kvinner som hadde planlagt fødestuefødsel, var det totalt 174 (6,9 %) som ble flyttet til sykehus under fødsel. Av alle de 2 514 som fødte i fødestue, ble 95 (3,8 %) flyttet til sykehus etter fødsel. Blant førstegangsfødende var det 19,5 % som ble overflyttet under fødselen og 3,8 % etter fødselen, mens blant flergangsfødende var det 3,4 % som ble overflyttet under fødselen og 3,7 % etter fødselen (data ikke vist).

    I figur 2 vises fødested ved de 220 planlagte fødestuefødslene der fødselen foregikk andre steder. Det var totalt 26 transportfødsler, hvorav 16 skjedde mellom hjemmet og fødestuen; fire i privatbil og resten i ambulanse (bil/fly/helikopter). Ved 18 av transportfødslene var jordmor til stede, i åtte slike fødsler bisto ambulansepersonell og i tre tilfeller barnefaren. Det ble ikke oppgitt at lege var til stede ved noen av transportfødslene.

    Årsakene til at fødslene foregikk ikke-planlagt hjemme eller i fødestuene (n = 203) skyldtes oftest at fødselen var langtkommet og transport ansett som uhensiktsmessig (139 tilfeller, 68,5 %), og/eller at kvinnen hadde hyppige og sterke rier (71 tilfeller, 35,0 %). I fire tilfeller var dårlig vær/stengte veier årsaken og i syv tilfeller var egnet transportmiddel ikke tilgjengelig (data ikke vist).

    Tabell 2 viser oversikt over de viktigste årsakene til overflytting av kvinner før eller under planlagte fødestuefødsler. Langsom fremgang i åpningsfasen var medvirkende eller eneste årsak i 67 av 174 slike tilfeller (38,5 %).

    Tabell 2

    Årsaker til overflytting før eller under fødsel ved planlagte fødestuefødsler, 2008–10

    Årsak til overflytting før eller under fødsel, n = 174

    Antall1

    Langvarig vannavgang

    26

    Blødning

    0

    Sliten mor/behov for smertelindring

    35

    Mistanke om infeksjon

    4

    Avvikende leie/presentasjon

    16

    Truende asfyksi/ kardiotokografiforandringer

    41

    Langsom fremgang i åpningsfasen

    67

    Langsom fremgang i utdrivingsfasen

    11

    Annet

    16

    1Ved noen fødsler ble det oppgitt flere årsaker

    De viktigste årsakene til overflytting etter fødsel var for moren større perinealrifter, blødning eller fastsittende morkake, mens hyppigste årsak hos barnet var respirasjonsproblemer (data ikke vist).

    Der transport til sykehus var nødvendig under fødsel, gikk det i gjennomsnitt 10,1 timer (median 8,5 timer, variasjonsbredde 0–40 timer) fra innkomst i fødestuen til beslutning om overflytting ble tatt, og mormunnen var da 5 cm (gjennomsnitt og median, variasjonsbredde 0–10 cm).

    I tabell 3 vises karakteristika ved fødekvinnene og resultater fra vanlige fødestuer og forsterkede fødestuer for de tre kategoriene fødsler i studien. I tillegg er tilsvarende angitt for en lavrisikofødepopulasjon i sykehus (fødeavdeling eller kvinneklinikk). Det var 7 (0,4 %) operative vaginale fødsler ved vanlige fødestuer, 28 (3,5 %) i forsterkede fødestuer og 28 (12,7 %) for dem som ble flyttet til sykehus under fødsel. I lavrisikofødepopulasjonen i sykehus var det brukt vakuum eller tang ved 10,4 % av fødslene, som er en betydelig høyere andel enn i fødestuer (p < 0,001). Keisersnittandelen blant fødsler i forsterkede fødestuer var 9,5 %, blant fødsler som ble overflyttet fra fødestue til sykehus 11,8 %, mens den i sammenligningsgruppen var 6,2 %. I fødestuepopulasjonen var det 0,9 % av kvinnene som blødde mer enn 1 500 ml, i sammenligningsgruppen 1,5 % (p = 0,02). Blant barna født i fødestue hadde 0,6 % apgarskår < 7 etter 5 minutter, mot 1,0 % av barna i sammenligningsgruppen født i sykehus (p = 0,04).

    Tabell 3a

    Karakteristika, komplikasjoner og utfall ved planlagte og ikke-planlagte fødestuefødsler, ved fødsler planlagt i fødestue som foregikk andre steder og for lavrisikofødsler i sykehus, 2008–10. Data fra tilleggsskjema koblet med data i Medisinsk fødselsregister (MFR). a) Opplysninger om fødsler og b) opplysninger om forhold hos fødte barn

    a

    Fødsler i fødestue, planlagt

    Fødsler i fødestue, ikke-planlagt

    Fødsler planlagt i fødestue, foregikk andre steder

    Fødsler i sykehus, lavrisiko1

    Fødsler

    2 298 av 2 320 koblet med MFR-data

    189 av 194 koblet med MFR-data

    220 av 220 koblet med MFR-data

    105 358 fra MFR

    Kvinnen og svangerskapet

    Kategorier

    Vanlig (n=1 557)

    Forsterket (n=741)

    Vanlig (n=141)

    Forsterket (n=48)

    Vanlig (n=178)

    Forsterket (n=42)

    N

    %

    N

    %

    N

    %

    N

    %

    N

    %

    N

    %

    N

    %

    Paritet

    0

    225

    14,5

    216

    29,1

    46

    32,6

    13

    27,1

    90

    50,6

    24

    57,1

    45 700

    43,4

    1+

    1 332

    85,5

    525

    70,9

    95

    67,4

    35

    72,9

    88

    49,4

    18

    42,9

    59 658

    56,6

    Svangerskapslengde

    < 36 uker

    2

    0,1

    10

    1,3

    5

    3,5

    4

    8,3

    1

    0,6

    0

    0,0

    0

    0,0

    ≥ 36 uker

    1 552

    99,7

    728

    98,2

    136

    96,5

    44

    91,7

    174

    97,8

    41

    97,6

    104 396

    99,1

    Mangler

    3

    0,2

    3

    0,4

    0

    0,0

    0

    0,0

    3

    1,7

    1

    2,4

    962

    0,9

    Leie

    Normalt, bakhode

    1 470

    94,4

    710

    95,8

    130

    92,2

    46

    95,8

    150

    84,3

    39

    92,9

    98 182

    93,2

    Seteleie

    19

    1,2

    14

    1,9

    2

    1,4

    0

    0,0

    6

    3,4

    0

    0,0

    1 929

    1,8

    Annet

    67

    4,3

    17

    2,3

    8

    5,7

    2

    4,2

    22

    12,4

    3

    7,1

    5 229

    5,0

    Mangler

    1

    0,1

    0

    0,0

    1

    0,7

    0

    0,0

    0

    0,0

    0

    0,0

    18

    0,0

    Operative forløsninger:

    Vakuum

    Ja

    7

    0,4

    24

    3,2

    0

    0,0

    2

    4,2

    25

    14,0

    0

    0,0

    9 218

    8,7

    Tang

    Ja

    0

    0,0

    2

    0,3

    0

    0,0

    0

    0,0

    1

    0,6

    2

    4,8

    1 761

    1,7

    Keisersnitt

    Elektivt

    0

    0,0

    44

    5,9

    0

    0,0

    0

    0,0

    0

    0,0

    0

    0,0

    0

    0,0

    Akutt

    1

    0,1

    27

    3,6

    0

    0,0

    3

    6,3

    21

    11,8

    5

    11,9

    6 564

    6,2

    Uspesifisert

    1

    0,1

    1

    0,1

    0

    0,0

    0

    0,0

    0

    0,0

    0

    0,0

    8

    0,0

    Komplikasjoner:

    Sfinkterskade grad 3/4

    Ja

    13

    0,8

    18

    2,4

    2

    1,4

    0

    0,0

    2

    1,1

    0

    0,0

    2 410

    2,3

    Blødning > 500 ml

    500–1 500 ml

    58

    3,7

    48

    6,5

    12

    8,5

    2

    4,2

    15

    8,4

    4

    9,5

    12 378

    11,7

    > 1 500 ml, transfusjon

    10

    0,6

    9

    1,2

    3

    2,1

    1

    2,1

    5

    2,8

    0

    0,0

    1 604

    1,5

    > 500 ml, ikke nærmere angitt

    15

    1,0

    0

    0,0

    0

    0,0

    0

    0,0

    5

    2,8

    0

    0,0

    264

    0,3

    1Lavrisiko enkeltfødsler med svangerskapsvarighet ≥ 36 uker registrert med rutinedata i Medisinsk fødselsregister (MFR) i Helse Sør-Øst, Helse Vest og Helse Nord for 2008–10. Fødsler hos kvinner med kroniske sykdommer eller graviditetskomplikasjoner samt fødsler som ble indusert eller var planlagt med keisersnitt, ble ekskludert.

    Tabell 3b

    Karakteristika, komplikasjoner og utfall ved planlagte og ikke-planlagte fødestuefødsler, ved fødsler planlagt i fødestue som foregikk andre steder og for lavrisikofødsler i sykehus, 2008–10. Data fra tilleggsskjema koblet med data i Medisinsk fødselsregister (MFR) a) Opplysninger om fødsler og b) opplysninger om forhold hos fødte barn

    b

    Fødsler i fødestue, planlagt

    Fødsler i fødestue, ikke-planlagt

    Fødsler planlagt i fødestue, foregikk andre steder

    Fødsler i sykehus, lavrisiko

    Fødte1

    2 298 av 2 320 koblet med MFR-data

    190 av 195 koblet med MFR-data

    220 av 220 koblet med MFR-data

    105 358 fra MFR

    Barnet

    Kategorier

    Vanlig (n = 1 557)

    Forsterket (n = 741)

    Vanlig (n=142)

    Forsterket (n=48)

    Vanlig (n=178)

    Forsterket (n=42)

    N

    %

    N

    %

    N

    %

    N

    %

    N

    %

    N

    %

    N

    %

    Fødselsvekt

    < 2 500 g

    3

    0,2

    11

    1,5

    7

    4,9

    1

    2,1

    0

    0,0

    0

    0,0

    953

    0,9

    2 500–4 500 g

    1 515

    97,3

    701

    94,6

    130

    91,5

    40

    83,3

    172

    96,6

    40

    95,2

    101 569

    96,4

    > 4 500 g

    39

    2,5

    29

    3,9

    4

    2,8

    7

    14,6

    6

    3,4

    2

    4,8

    2 789

    2,6

    Mangler

    0

    0,0

    0

    0,0

    1

    0,7

    0

    0,0

    0

    0,0

    0

    0,0

    47

    0,0

    Apgarskår etter 5 min

    < 7

    1

    0,1

    10

    1,3

    1

    0,7

    2

    4,2

    2

    1,1

    1

    2,4

    1 029

    1,0

    ≥ 7

    1 552

    99,7

    730

    98,5

    139

    97,9

    45

    93,8

    174

    97,8

    41

    97,6

    104 289

    99,0

    Mangler

    4

    0,3

    1

    0,1

    2

    1,4

    1

    2,1

    2

    1,1

    0

    0,0

    40

    0,0

    1Antall fødte er høyere enn antall fødsler, på grunn av en ikke-planlagt tvillingfødsel ved en fødestue

    I hele fødestuepopulasjonen var det tre dødfødsler, alle funnet intrauterint døde ved innkomst. Det var fem levendefødte som døde mellom 29 dager og ett år etter fødsel. Ingen av disse dødsfallene kunne relateres til komplikasjoner ved fødselen. Det var ingen av barna i fødestuepopulasjonen som ble registrert døde i 1–5 års alder.

    Diskusjon

    Diskusjon

    Våre funn tyder på at risikoseleksjon til og resultater for fødestuene var tilfredsstillende. Det var totalt 6,9 % av kvinnene med planlagt fødestuefødsel som ble overflyttet under fødselen og 3,8 % som ble overflyttet etter fødselen, enten på grunn av forhold ved moren eller ved barnet. Overflyttingene var oftest udramatiske, og de vanligste årsakene var langsom fremgang i åpningsfasen, behov for mer smertelindring, vannavgang over 24 timer uten at fødselen var nært forestående, misfarget fostervann eller endringer i fosterlyd. Blant førstegangsfødende som hadde planlagt fødestuefødsel, var det 19,5 % som ble overflyttet under fødselen. Dette er en betydelig andel, og førstegangsfødende som ønsker fødestuefødsel må informeres om dette. Andelen som ble overflyttet i vår studie er imidlertid klart lavere enn observasjoner fra fødestueenheter i England, der 30–43 % av førstegangsfødende i fødestue ble overflyttet (10, 11).

    Etter fødselen var de vanligste årsakene til overflytting fastsittende morkake, mistanke om rifter som burde sys av lege eller respirasjonsproblemer hos den nyfødte. Bruk av vakuum/tang, forekomst av sfinkterskader og forekomst av apgarskår < 7 etter 5 minutter hadde tilfredsstillende resultater både for fødsler i fødestue og for dem som måtte overflyttes.

    Årsaker til at 7,7 % av fødestuefødslene ikke var planlagt å foregå der, kan være at kvinnene ventet for lenge med å dra til sykehus, eller at fødselen gikk så raskt at de ikke ville rekke frem til sykehus og at eneste mulighet for å unngå ikke-planlagt hjemmefødsel eller transportfødsel var å dra til fødestue. Dårlig vær eller mangel på egnet transportmiddel var en sjelden årsak til ikke-planlagte fødsler i fødestue. Det er også noe overraskende at 1,4 % av fødestuefødslene er setefødsler.

    Fødselsorganisering og antall fødeinstitusjoner i Norge vil være avhengig av faktorer som tilgjengelighet for den fødende, kvalitet i tjenesten, økonomi og politiske beslutninger. Det er bestemt at vi skal ha en differensiert og desentralisert tjeneste med tre nivåer fødeinstitusjoner (fødestue, fødeavdeling, kvinneklinikk) (4–6). Tidligere var denne inndelingen basert på fødselstall og bemanningskrav, men nå er den basert på kvalitetskrav (12).

    For alle typer fødeinstitusjoner er det viktig å kjenne resultater ved egen institusjon. Opplysninger som meldes til Medisinsk fødselsregister registreres der fødselen faktisk foregår. Rutinedata i Medisinsk fødselsregister er derved ikke alltid tilstrekkelig for å vurdere kvaliteten ved fødestuer og mindre fødeavdelinger, hvor det forekommer overflyttinger til større fødeinstitusjoner. Resultater fra de enkelte institusjonene må analyseres etter prinsippet om behandlingsintensjon (intention-to-treat), det vil si at resultater må angis for alle fødekvinner som ble innlagt for fødsel ved fødselsstart, også for fødende som blir flyttet under og etter fødsel. Hvis man har gode resultater for fødsler som foregår i fødestuen, men dårlige resultater for fødsler som overflyttes, vil ikke kvaliteten på virksomheten nødvendigvis være god. I denne studien var det nettopp dette som ble undersøkt.

    Funnene indikerer at resultatene for mor og barn etter fødestuefødsel var tilfredsstillende. Det var bare 0,6 % av barna som hadde apgarskår < 7 etter 5 minutter, og vi fant ikke data om alvorlig skade eller dødsfall hos mor eller barn som kunne relateres til fødestuefødselen i seg selv. Det var 0,4 % operative vaginale fødsler ved de vanlige fødestuene. Resultatene samsvarer med tidligere studier fra Norge og internasjonalt (13–20). Keisersnittfrekvensen ved planlagte fødsler ved de forsterkede fødestuene i studien var påfallende høy og begrenset seg ikke til nødkeisersnitt, slik intensjonen har vært.

    I studien fikk vi belyst årsaker til overflytting til sykehus under og etter fødsel, når i fødselsforløpet overflytting skjedde og transportmåten. En god ambulansetjeneste er åpenbart viktig for fødestuevirksomheten.

    Ved starten av dette prosjektet i 2008 var det 55 fødeinstitusjoner, hvorav 14 fødestuer i Norge, og i studieperioden foregikk 1,4 % av alle fødsler i fødestuer. I dag er det 47 fødeinstitusjoner, hvorav seks fødestuer. Følgende åtte fødestuer er nedlagt: Lykkeliten (2008), Føderiket, Lærdal og Steigen (2011), Valdres og Odda (2013), samt Hallingdal og Mosjøen (2016). I 2016 foregikk 0,7 % av alle fødsler i fødestuer (9). Norske helsemyndigheter har nå anbefalt at forsterkede fødestuer avvikles (12), og i dag finnes det bare én forsterket fødestue i landet (Lofoten).

    Det finnes fødestuelignende fødetilbud (lavrisikoenheter) ved Oslo universitetssykehus (ABC-klinikken, Ullevål sykehus), Stavanger universitetssjukehus (Fødeloftet) og Haukeland universitetssykehus (Storken). Disse enhetene var ikke inkludert i studien, men også for slike enheter vil det være viktig å kunne dokumentere resultatene for de fødende som blir overflyttet fra lavrisikoenhetene til vanlige fødeavdelinger.

    I Danmark, Sverige og Finland er fødselshjelpen mer sentralisert enn i Norge. Det er et fåtall fødeavdelinger i disse landene med mindre enn 1 000 fødsler per år, og antall fødeinstitusjoner i Norge er mer enn dobbelt så stort i forhold til fødselstallet. Geografi og bosettingsmønster er nok forskjellig, men forklarer neppe den store forskjellen i antallet fødeinstitusjoner.

    I England anbefales nå lavrisikofødende å føde i jordmorstyrte lavrisikoenheter, enten frittstående eller på sykehus (freestanding or alongside) fremfor i vanlig fødeavdeling, fordi dette gir færre intervensjoner (episiotomi, epiduralbedøvelse, operative vaginale fødsler, keisersnitt) og samme resultat for barna (19, 20). Dette burde ha relevans også for organiseringen av fødselsomsorgen i Norge. I England er det etablert 47 nye jordmorstyrte fødeenheter siden 2010, og i 2016 skjedde 14 % av alle fødsler i England ved 158 slike enheter (personlig meddelelse, associate professor Denis Walsh 27.9.2017).

    En styrke ved vår studie er at den er populasjonsbasert, landsomfattende og prospektiv. Opplysningene samlet inn i studien kunne suppleres med rutinedata i Medisinsk fødselsregister. Tilleggsskjemaet ga detaljert informasjon om nesten samtlige fødsler i fødestue i studieperioden, også årsaker til overflytting til sykehus, når i fødselsforløpet disse overflyttingene skjedde, hvilke type transportmiddel som ble brukt, samt opplysninger om transportfødsler. Videre ga tilleggsskjemaet detaljerte opplysninger om fødsler som var planlagt å foregå i fødestue, men som foregikk andre steder.

    En viktig svakhet med studien er at antallet fødsler som inngår er lavt og at funn knyttet til sjeldne hendelser som alvorlig blødning hos mor, dødfødsel, svært lav apgarskår og neonatal død, må tolkes med forsiktighet.

    Konklusjon

    Konklusjon

    Resultatene fra denne studien tyder på at risikoseleksjon til og resultater for fødestuene var tilfredsstillende. Det var få flergangsfødende, men nærmere en av fem førstegangsfødende med planlagt fødestuefødsel som måtte flyttes til sykehus under fødselen. Overflyttingene var oftest udramatiske. Studien ga kunnskap om fødselsutfall som er nødvendig for å vurdere kvaliteten på seleksjon til og fødsler i fødestuer. Slik kunnskap bør alle lavrisikofødselsenheter og mindre fødeavdelinger kunne dokumentere.

    PDF
    Skriv ut
    Relaterte artikler

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media