Fosfatidyletanol i fullblod
Fosfatidyletanol er en samlebetegnelse på en gruppe fosfolipider som dannes når etanol reagerer med fosfatidylkolin i cellemembraner. Molekylet består av en fosfoetanolgruppe bundet til to fettsyrer (14). Fettsyresammensetningen varierer og gir opphav til mange ulike undertyper, der hver av de to fettsyrene betegnes ut fra antall karbonatomer og antall dobbeltbindinger, atskilt med et kolon. De kvantitativt viktigste variantene er PEth 16:0/18:1 og PEth 16:0/18:2 (14). Siden fosfatidyletanol ekstraheres fra cellemembranen i røde blodceller, må prøvetaking skje med bruk av EDTA-glass, som sendes til laboratoriet i form av fullblod (15).
Ett enkelt alkoholinntak som gir en etanolkonsentrasjon på omkring 1 ‰ vil være tilstrekkelig til å gi påvisbare nivåer av fosfatidyletanol (16). Resultatene i en nylig publisert studie viser at ett enkelt inntak av omtrent to enheter alkohol kan være nok til at nivået av total PEth stiger med 0,03 – 0,04 μmol/l (17). Fosfatidyletanol har en halveringstid på rundt 3 – 5 dager hos personer med høyt alkoholforbruk, men den er lengre, inntil 10 – 12 dager, hos dem som drikker mindre og sent i forløpet.
Fosfatidyletanol påvises vanligvis i 2 – 3 uker etter drikkeslutt hos personer med et kronisk høyt alkoholforbruk (15), men det er ikke utenkelig med en lengre påvisningstid så lenge utgangsverdien er høy og nedre grenseverdi for påvisning er lav.
Siden fosfatidyletanol måles i blod, slipper prøvegiver å avgi urinprøve under observasjon, slik vedkommende må dersom etylglukuronid/etylsulfat brukes i medisinsk-juridisk sammenheng. Det kan også brukes til å identifisere personer med et sannsynlig skadelig høyt alkoholinntak. Dette kan være nyttig i diagnostikk og oppfølging ikke bare av ruslidelser, men også psykiske og somatiske lidelser der høyt alkoholinntak kan være en utløsende og/eller vedlikeholdende faktor.
På grunn av individuell variasjon i hvor mye fosfatidyletanol som dannes etter et alkoholinntak, er det som for andre alkoholmarkører vanskelig å korrelere en gitt verdi til en eksakt mengde inntatt etanol. Det finnes derfor foreløpig ingen internasjonal konsensus om hvilke grenseverdier som bør gjelde.
I Sverige er de blitt enige om en nasjonal standardisering der verdier av PEth 16:0/18:1 under 0,05 μmol/l regnes som indikasjon på totalavhold eller et sporadisk/ubetydelig etanolkonsum (16), men det diskuteres nå om denne grensen bør senkes. I Norge har vi derfor valgt en nedre grense på 0,03 μmol/l, bl.a. basert på en nyere studie (18). Verdier over 0,30 μmol/l angis å indikere et overforbruk (16). Det er imidlertid viktig å være klar over at en del prøvegivere vil kunne ha et skadelig høyt alkoholforbruk også med en målt PEth-konsentrasjon på under 0,30 μmol/l (18). En verdi under denne grensen vil derfor ikke nødvendigvis utelukke muligheten for alkoholoverforbruk (fig 2).
Ved etanolkonsentrasjoner i blod på over 0,1 ‰ på prøvetidspunktet kan fosfatidyletanol dannes i prøveglasset etter prøvetaking og verdien bli falskt forhøyet (15). For å utelukke denne feilkilden kan man eventuelt måle etanol i prøven. Følgelig bør man vente med prøvetaking dersom man mistenker at prøvegiver er påvirket av etanol. Kjønn, alder, kroppsmasseindeks eller sykdom ser ikke ut til å påvirke nivået av fosfatidyletanol (15).