Behandling av intoksikasjoner
For de fleste de nye psykoaktive stoffene finnes det ingen motgift. Behandlingen av akutte intoksikasjoner er derfor symptomatisk. Diversiteten i de eksisterende nye stoffene gjør imidlertid at intoksikasjoner kan manifestere seg på forskjellige måter. For sentralstimulerende stoffer vil uønskede effekter gjerne være hypertensjon, takykardi og arytmier. Dette kan gi brystsmerter, hjerteinfarkt og hjerneslag. Slike stoffer kan også føre til agitasjon, angst og forvirring (6, 9).
Behandling av hallusinose og psykose forårsaket av disse stoffene er spesialistbehandling, men i akutte tilfeller benyttes gjerne benzodiazepiner. Kramper og respirasjonsdepresjon er beskrevet etter inntak av nye psykoaktive stoffer, og noen kan gi vasospasme, med påfølgende vevsskader i armer og ben (6, 7, 9). I andre studier er det beskrevet nyresvikt, leversvikt, hypokalemi og hyperglykemi (7, 9). Alvorlige og fatale forgiftninger kan også manifestere seg som serotonergt syndrom, hypertermi, hjerteinfarkt og hjerneødem. Andre rapporterte manifestasjoner etter inntak av nye psykoaktive stoffer er metabolsk acidose, rabdomyolyse og disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC) (6, 9).
Intoksikasjoner med syntetiske opioider og benzodiazepiner kan gi symptomer som ligner på forgiftninger med de tradisjonelle stoffene innen samme gruppe. Ved intoksikasjoner med syntetiske opioider, som MT-45 samt flere potente fentanylanaloger, er det i noen tilfeller vist at opioidreseptorantagonisten nalokson reverserer symptomene (6, 19). Ut fra de farmakologiske virkningsmekanismene til benzodiazepiner generelt vil man anta at flumazenil har effekt ved intoksikasjoner med nye designerbenzodiazepiner. Mange av designerbenzodiazepinene har lang halveringstid, og gjentatte doseringer av antidot kan være nødvendig.