Annonse
Annonse

Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling og tromboseprofylakse

Annette Kristiansen, Linn Brandt, Eivind Berge, Anders Erik Astrup Dahm, Sigrun Halvorsen, Per Morten Sandset, Per Olav Vandvik Om forfatterne

Nye retningslinjer med 250 anbefalinger for antitrombotisk behandling og tromboseprofylakse er nå tilgjengelig på nett. Retningslinjene fra Norsk selskap for trombose og hemostase imøtekommer nye standarder for troverdige retningslinjer og benytter seg av innovative teknologiske løsninger.

https://tidsskriftet.no/sites/default/files/styles/default_scaling_w1500/public/2014--T-13-1582-01-Kom.jpg

Faksimile fra nettsiden der retningslinjene er publisert (1)

Forebygging og behandling av venøs og arteriell trombose stiller leger overfor utfordringer i klinisk praksis, ikke minst på grunn av rask kunnskapsutvikling og nye behandlingsalternativer. Fordelene ved behandling (reduksjon i tromboser) må vurderes mot ulempene (blødningsrisiko, praktiske konsekvenser). For å kunne balansere vurderingen trenger man tilgang til oppdatert og gyldig forskningsbasert kunnskap.

Ny generasjon retningslinjer

De nye anbefalingene (1) er basert på internasjonale retningslinjer publisert i februar 2012 (2). Vi har oppdatert, restrukturert og endret anbefalingene for å tilpasse dem til bruk i Norge. Arbeidet er utført av en gruppe leger utnevnt av de fagmedisinske foreningene i Legeforeningen, koordinert av Norsk selskap for trombose og hemostase. Retningslinjene er relevant for de fleste leger i primær- og spesialisthelsetjenesten. Det gis anbefalinger for behandling av dyp venetrombose og lungeembolisme, atrieflimmer, kardiovaskulær sykdom, profylakse ved kirurgiske, indremedisinske og ortopediske tilstander, trombose i graviditet samt perioperativ og praktisk håndtering av legemidler for antikoagulasjon. Vi har innlemmet praktiske råd vedrørende de nye antikoagulasjonsmidlene, utviklet av Helsedirektoratet og Legemiddelverket (3).

Vi har benyttet oss av et nytt rammeverk ved utforming av retningslinjene, utført gjennom forsknings- og innovasjonsprogrammet MAGIC (MAking GRADE the Irresistible Choice) (4). Retningslinjene er tilgjengelig på nett, brett og smarttelefoner, og slik vi ser det, i et mer brukervennlig format enn andre retningslinjer. I nær fremtid vil de kunne integreres i elektronisk pasientjournal knyttet til pasientdata som ledd i kliniske beslutningsstøttesystemer og arbeid med kvalitetsforbedring, og brukes i pasientkonsultasjoner gjennom verktøy som gir informasjon om fordeler og ulemper ved behandlingsvalg.

GRADE

Systemet Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation (GRADE) tilrettelegger for en systematisk og transparent prosess for utvikling av anbefalinger (5).

Styrken på anbefalingen reflekterer hvor sikker retningslinjegruppen er på at fordelene ved en behandling veier opp for ulempene. En sterk anbefaling innebærer således at fordelene klart veier opp for ulempene og nær sagt alle pasienter vil ønske den anbefalte intervensjonen. Ved svake anbefalinger er denne balansen noe mer usikker eller det er lav kvalitet på dokumentasjonen. Anbefalingen vil fremdeles gjelde de fleste pasientene, men det er større mulighet for individuelle preferanser.

De fleste anbefalingene i retningslinjene er svake, hvilket gjør det desto viktigere å gjøre kunnskapsgrunnlaget tilgjengelig for å hjelpe klinikere å bruke anbefalingene balansert overfor enkeltpasienter.

Et typisk eksempel er sekundærprofylakse etter et iskemisk hjerneslag. Her gir retningslinjene en sterk anbefaling for behandling med platehemmende medikamenter. Derimot gis det en svak anbefaling i favør av klopidogrel eller kombinasjonen acetylsalisylsyre og dipyridamol fremfor monoterapi med acetylsalisylsyre. Det betyr at det ses klare fordeler ved platehemmende behandling, men det er mer usikkert om et av behandlingsregimene er bedre enn et annet. Dette åpner for at pasienter og klinikere i større grad sammen kan velge hvilket regime pasienten bør bruke.

Veien videre

Vi håper leger vil kunne nyttiggjøre seg retningslinjene i klinisk praksis og imøteser tilbakemeldinger slik at vi kontinuerlig kan forbedre både faglig innhold og brukervennlighet.

Publisert først på nett.

1

MagicApp. www.nsth.no (22.2.2014).

2

Guyatt G, Akl E, Crowther M et al. Executive summary: Antithrombotic Therapy and Prevention of Thrombosis, 9th ed: American College of Chest Physicians Evidence-Based Clinical Practice Guidelines. Chest 2012; 141(suppl 2): 7S-47S.

3

Informasjon om warfarin og de nye perorale antikoagulasjonsmidlene dabigatran, rivaroksaban og apixaban. IS-2050. Oslo: Helsedirektoratet, 2013.

4

Vandvik PO, Brandt L, Alonso-Coello P et al. Creating clinical practice guidelines we can trust, use, and share: a new era is imminent. Chest 2013; 144: 381 – 9. [PubMed] [CrossRef]

5

Goldet G, Howick J. Understanding GRADE: an introduction. J Evid Based Med 2013; 6: 50 – 4. [PubMed] [CrossRef]

Kommentarer

(1)

Helge Stormorken

Tidsskriftet nummer 9/2014 er breddfull av ny kunnskap innen mitt hovedområde da jeg var på Institutt for tromboseforskning i siste halvdel av forrige århundre. Nå er kunnskapen blitt så komplisert at jeg ville vært sjanseløs om det var slik den gang. Så god hjerne har jeg ikke. Jeg ventet at nye resultater skulle gjøre det enklere både for pasienten og oss selv. Men det omvendte har skjedd. Med så mange alternativer som foreligger må de som doserer nå til dags være i en pinefull situasjon overfor hver eneste dosering.

Annonse
Annonse