Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling og tromboseprofylakse

Annette Kristiansen; Linn Brandt; Eivind Berge; Anders Erik Astrup Dahm; Sigrun Halvorsen; Per Morten Sandset; Per Olav Vandvik

doi:10.4045/tidsskr.13.1582

Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling og tromboseprofylakse

Annette Kristiansen, Linn Brandt, Eivind Berge, Anders Erik Astrup Dahm, Sigrun Halvorsen, Per Morten Sandset, Per Olav Vandvik

Se alle artikler

Annette Kristiansen

Annette Kristiansen (f. 1979) er ph.d.-stipendiat ved Sykehuset Innlandet og lege i spesialisering i indremedisin Diakonhjemmet Sykehus.

Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir følgende interessekonflikter: Hun er med i MAGIC som kan søke patent.

Email: annettekrist@gmail.com

Se alle artikler

Linn Brandt

Linn Brandt (f. 1980) er lege i spesialisering i indremedisin, Diakonhjemmet Sykehus, ph.d.-stipendiat ved Sykehuset Innlandet.

Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir følgende interessekonflikter: Hun har mottatt støtte fra Legeforeningen og Innovasjon Norge.

Se alle artikler

Eivind Berge

Eivind Berge (f. 1964) er spesialist i indremedisin og i hjertesykdommer og driver klinisk hjerneslagforskning.

Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

Se alle artikler

Anders Erik Astrup Dahm

Anders Erik Astrup Dahm (f. 1968) er dr.med. og lege i spesialisering ved Avdeling for blodsykdommer, Oslo universitetssykehus.

Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir følgende interessekonflikter: Han har mottatt forelesningshonorar fra Pfizer.

Se alle artikler

Sigrun Halvorsen

Sigrun Halvorsen (f. 1958) er spesialist i hjertesykdommer, konstituert avdelingsleder ved Hjertemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål, og styremedlem i ESC Working Group of Thrombosis.

Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir følgende interessekonflikter: Hun har mottatt forelesningshonorar fra EliLilly, Pfizer, Boehringer Ingelheim, AstraZeneca, Bayer og Bristol-Myers Squibb.

Se alle artikler

Per Morten Sandset

Per Morten Sandset (f. 1956) er spesialist i indremedisin og i blodsykdommer og er forskningsleder ved Oslo universitetssykehus og professor ved Universitetet i Oslo.

Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir følgende interessekonflikter: Han har mottatt støtte som undersøker og koordinator for DVT/PE-studiene (Amplify and Amplify Extention) fra Daichi-Sankyo og Pfizer.

Se alle artikler

Per Olav Vandvik

Per Olav Vandvik (f. 1968) er postdoktorstipendiat og overlege ved Sykehuset Innlandet, Gjøvik.

Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir følgende interessekonflikter: Han leder MAGIC-forskningsprogrammet og den uavhengige ideelle foreningen MAGIC som eier og har copyright til MAGICapp.

Artikkel

Nye retningslinjer med 250 anbefalinger for antitrombotisk behandling og tromboseprofylakse er nå tilgjengelig på nett. Retningslinjene fra Norsk selskap for trombose og hemostase imøtekommer nye standarder for troverdige retningslinjer og benytter seg av innovative teknologiske løsninger.

Forebygging og behandling av venøs og arteriell trombose stiller leger overfor utfordringer i klinisk praksis, ikke minst på grunn av rask kunnskapsutvikling og nye behandlingsalternativer. Fordelene ved behandling (reduksjon i tromboser) må vurderes mot ulempene (blødningsrisiko, praktiske konsekvenser). For å kunne balansere vurderingen trenger man tilgang til oppdatert og gyldig forskningsbasert kunnskap.

Ny generasjon retningslinjer

De nye anbefalingene (1) er basert på internasjonale retningslinjer publisert i februar 2012 (2). Vi har oppdatert, restrukturert og endret anbefalingene for å tilpasse dem til bruk i Norge. Arbeidet er utført av en gruppe leger utnevnt av de fagmedisinske foreningene i Legeforeningen, koordinert av Norsk selskap for trombose og hemostase. Retningslinjene er relevant for de fleste leger i primær- og spesialisthelsetjenesten. Det gis anbefalinger for behandling av dyp venetrombose og lungeembolisme, atrieflimmer, kardiovaskulær sykdom, profylakse ved kirurgiske, indremedisinske og ortopediske tilstander, trombose i graviditet samt perioperativ og praktisk håndtering av legemidler for antikoagulasjon. Vi har innlemmet praktiske råd vedrørende de nye antikoagulasjonsmidlene, utviklet av Helsedirektoratet og Legemiddelverket (3).

Vi har benyttet oss av et nytt rammeverk ved utforming av retningslinjene, utført gjennom forsknings- og innovasjonsprogrammet MAGIC (MAking GRADE the Irresistible Choice) (4). Retningslinjene er tilgjengelig på nett, brett og smarttelefoner, og slik vi ser det, i et mer brukervennlig format enn andre retningslinjer. I nær fremtid vil de kunne integreres i elektronisk pasientjournal knyttet til pasientdata som ledd i kliniske beslutningsstøttesystemer og arbeid med kvalitetsforbedring, og brukes i pasientkonsultasjoner gjennom verktøy som gir informasjon om fordeler og ulemper ved behandlingsvalg.

GRADE

Systemet Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation (GRADE) tilrettelegger for en systematisk og transparent prosess for utvikling av anbefalinger (5).

Styrken på anbefalingen reflekterer hvor sikker retningslinjegruppen er på at fordelene ved en behandling veier opp for ulempene. En sterk anbefaling innebærer således at fordelene klart veier opp for ulempene og nær sagt alle pasienter vil ønske den anbefalte intervensjonen. Ved svake anbefalinger er denne balansen noe mer usikker eller det er lav kvalitet på dokumentasjonen. Anbefalingen vil fremdeles gjelde de fleste pasientene, men det er større mulighet for individuelle preferanser.

De fleste anbefalingene i retningslinjene er svake, hvilket gjør det desto viktigere å gjøre kunnskapsgrunnlaget tilgjengelig for å hjelpe klinikere å bruke anbefalingene balansert overfor enkeltpasienter.

Et typisk eksempel er sekundærprofylakse etter et iskemisk hjerneslag. Her gir retningslinjene en sterk anbefaling for behandling med platehemmende medikamenter. Derimot gis det en svak anbefaling i favør av klopidogrel eller kombinasjonen acetylsalisylsyre og dipyridamol fremfor monoterapi med acetylsalisylsyre. Det betyr at det ses klare fordeler ved platehemmende behandling, men det er mer usikkert om et av behandlingsregimene er bedre enn et annet. Dette åpner for at pasienter og klinikere i større grad sammen kan velge hvilket regime pasienten bør bruke.

Veien videre

Vi håper leger vil kunne nyttiggjøre seg retningslinjene i klinisk praksis og imøteser tilbakemeldinger slik at vi kontinuerlig kan forbedre både faglig innhold og brukervennlighet.

Publisert først på nett.

Litteratur

1.
MagicApp. www.nsth.no (22.2.2014).
2.
Guyatt G, Akl E, Crowther M et al. Executive summary: Antithrombotic Therapy and Prevention of Thrombosis, 9th ed: American College of Chest Physicians Evidence-Based Clinical Practice Guidelines. Chest 2012; 141(suppl 2): 7S-47S.
3.
Informasjon om warfarin og de nye perorale antikoagulasjonsmidlene dabigatran, rivaroksaban og apixaban. IS-2050. Oslo: Helsedirektoratet, 2013.
4.
Vandvik PO, Brandt L, Alonso-Coello P et al. Creating clinical practice guidelines we can trust, use, and share: a new era is imminent. Chest 2013; 144: 381 – 9. [PubMed] [CrossRef]
5.
Goldet G, Howick J. Understanding GRADE: an introduction. J Evid Based Med 2013; 6: 50 – 4. [PubMed] [CrossRef]

Kommentarer ( 1 )

Dette kommentarfeltet modereres, men kommentarer blir ikke redaksjonelt behandlet ut over å sikre at de følger retningslinjer for vårt kommentarfelt.

13.09.2016:

Tidsskriftet nummer 9/2014 er breddfull av ny kunnskap innen mitt hovedområde da jeg var på Institutt for tromboseforskning i siste halvdel av forrige århundre. Nå er kunnskapen blitt så komplisert at jeg ville vært sjanseløs om det var slik den gang. Så god hjerne har jeg ikke. Jeg ventet at nye resultater skulle gjøre det enklere både for pasienten og oss selv. Men det omvendte har skjedd. Med så mange alternativer som foreligger må de som doserer nå til dags være i en pinefull situasjon overfor hver eneste dosering. Hvor ofte vil de våkne og klø seg i hodet – skulle jeg heller gitt tablett a eller b, og ga jeg i meste eller minste laget?

For oss gamle som ikke hadde tilgang til så mye kunnskap, kan det lett hende at vi ulovlig har hjulpet mange ut av livet. Da er man henfallen til straff, og det er tungt å tenke på.

Men, kanskje vi som bot tok i bruk et enkelt inngrep som muliggjør at vi allikevel har gjort noe bra: heve fotenden av sengen 5-7 centimeter for alle voksne. Da vil også mange ektefeller bli unødig med, men de har ikke vondt av det.Dette er noe jeg har observert, og det er riktignok ikke klart bevist. Men sjansen for at jeg tar feil er liten (det gjelder bare her). Og skulle så skje har ikke pasienten lidd overlast - hevingen er ikke smertefull. Jeg har erfaring. De fleste har sikkert fått dette med seg, men blir det fulgt opp? Hvis ikke: sett i gang en studie!

Helge Stormorken (f. 1922) er pensjonert lege og tidligere professor i medisin ved Universitetet i Oslo. Han var bestyrer for Rikshospitalets Institutt for tromboseforskning 1963–80.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Litteratur

1. Kristiansen A, Brandt L, Berge E et al. Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling og tromboseprofylakse. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:921 – 2.

Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Publisert: 13. mai 2014

Utgave 9, 13. mai 2014

Tidsskr Nor Legeforen 13. mai 2014

doi:

10.4045/tidsskr.13.1582

Mottatt 6.12. 2013, første revisjon innsendt 19.2. 2014, godkjent 22.2. 2014. Redaktør: Kari Tveito.

134

:

921-2

Publisert: 13. mai 2014

Utgave 9, 13. mai 2014

Tidsskr Nor Legeforen 2014

134

:

921-2

doi: 10.4045/tidsskr.13.1582

Mottatt 6.12. 2013, første revisjon innsendt 19.2. 2014, godkjent 22.2. 2014. Redaktør: Kari Tveito.

PDF

Skriv ut

Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling og tromboseprofylakse

Ny generasjon retningslinjer

GRADE

Veien videre

RE: Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling og trom

Anbefalte artikler