Antitrombotisk behandling ved atrieflimmer og hjerte- og karsykdom

De nye norske retningslinjene for antitrombotisk behandling og tromboseprofylakse har egne kapitler om antitrombotisk behandling ved henholdsvis atrieflimmer, hjerneslag, kardiovaskulær sykdom og perifer karsykdom. Vi gir her en kort kommentar til disse anbefalingene.

De nylig publiserte retningslinjene for antitrombotisk behandling og tromboseprofylakse (1) er basert på retningslinjene fra American College of Chest Physicians, publisert i 2012 (2), men er tilpasset norske forhold og svært lik de gjeldende europeiske retningslinjene. Kapitlet om atrieflimmer er i tråd med de nyeste anbefalingene fra European Society of Cardiology (3, 4). Det gis anbefalinger om bruk av risikostratifisering for å avgjøre om man skal gi antikoagulasjonsbehandling eller ikke. I anbefalingene beskrives det hvordan de nye perorale antikoagulasjonsmidler kan benyttes ved atrieflimmer og hvordan antikoagulasjonsbehandling bør gis i spesielle situasjoner, som før og etter elektrokonvertering.

Kapitlet om antitrombotisk behandling ved kardiovaskulær sykdom er relativt likt de anbefalingene som er utgitt av European Society of Cardiology (5) – (7), med unntak av anbefalingen om primærprevensjon. Det inneholder anbefalinger når det gjelder antitrombotisk behandling ved stabil koronarsykdom med og uten perkutan koronar intervensjon samt ved akutt koronarsyndrom. Det gis anbefalinger om antitrombotisk behandling og varighet ved bruk av ulike stenttyper og hvilke hensyn man må ta hos pasienter med økt blødningsrisiko. Videre omtales bruk av de nye blodplatehemmerne tikagrelor og prasugrel, som i dag er standard behandling for flertallet av pasienter med akutt koronarsyndrom. Det er også gitt forslag om valg av antitrombotisk behandling i spesielle situasjoner, som ved akutt koronarsyndrom kombinert med atrieflimmer.

Kapitlet om hjerneslag følger i hovedsak retningslinjene fra European Stroke Organisation (8). Det er gitt anbefalinger for behandling av hjerneslag i akuttfasen samt anbefalinger for sekundærprofylakse etter hjerneslag. I kapitlet omtales også antitrombotisk behandling etter hjerneblødning og ved hjerneinfarkt som følge av atrieflimmer eller sinusvenetrombose.

Kapitlet om perifer karsykdom er i tråd med anbefalinger gitt av European Society for Vascular Surgery og European Society of Cardiology (9, 10). Det omhandler primærprofylakse ved asymptomatisk perifer karsykdom og gir anbefalinger om sekundærprofylakse etter forskjellige former for karkirurgiske inngrep, inklusive endovaskulær behandling. Videre er det gitt anbefalinger om primær- og sekundærprofylakse ved karotisstenose.