Diskusjon
Da KLoK-faget ble implementert, fantes det lite erfaring med hvordan integrert undervisning i kunnskapshåndtering, ledelse og kvalitetsforbedring kunne gjennomføres. De første årene var preget av prøving og feiling, entusiasme og motstand. Selv om faget i de siste to semestrene erstattet undervisning i problembasert læring (PBL), mente enkelte at faget fortrengte undervisning i kliniske ferdigheter (17), og det var åpenbart at en del studenter ikke forsto hvordan elementene i faget hang sammen.
Undervisningen i KLoK-faget er fortløpende blitt evaluert med spørreskjemaer og studentintervjuer og har etter hvert funnet sin form. Det har vært avgjørende å ha med studentrepresentanter i fagplanutvalget. Simuleringsøvelsen mot slutten av studiet, Student-BEST, oppleves som relevant og nyttig. I de andre delene av undervisningen har vi erfart at det er nødvendig å synliggjøre og begrunne relevansen av undervisningen ved å ta utgangspunkt i problemstillinger fra klinisk virksomhet. Undervisningen er tilpasset studentenes modnings- og ferdighetsnivå.
Tydelige beskrivelser av forventet læringsutbytte (ramme 1) og relevante undervisningsaktiviteter er nødvendig for å skape sammenheng og forutsigbarhet i undervisningen. Vi erfarte tidlig at KLoK-faget måtte være et eksamensfag. Kommunikasjonen med studenter og universitetslektorer ved sykehusene i regionen er bedret gjennom fagets nettside (14). Tidligere jobbet studentene med prosjektoppgaven ved siden av annen undervisning i 24 uker. Tidsrammen for oppgaven ble i 2011 redusert til åtte uker, noe som har resultert i en bedre og mer konsentrert arbeidsinnsats.
Er det nødvendig at KLoK-faget inngår i medisinstudiet? Enkelte har hevdet at fagområdene er viktige, men at det ikke er nødvendig at man eksponeres for disse før man er begynt å jobbe som lege. Vi har inntrykk av at elementene som inngår i KLoK-faget i økende grad innføres i den medisinske grunnutdanningen også i andre land (18) – (20). I Storbritannia krever myndighetene at undervisning i kvalitet, kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet skal inngå i medisinstudiet (21). National Health Service har bidratt til å utvikle et kompetanserammeverk for ledelse av klinisk virksomhet og har laget en egen versjon for medisinstudiet (22). Dartmouth Medical School i USA har vært ledende når det gjelder undervisning om kvalitetsforbedring i medisinstudiet og har etablert et kjernepensum for alle studenter og elektive tilleggskurs for mindre grupper av studenter (23).
Helsemyndighetene forventer at helsepersonell har kompetanse innen pasientsikkerhet og forbedringsarbeid (24). Medisinstudenter har pasientkontakt og møter komplekse utfordringer i praksisperioder, hvor grunnleggende kompetanse i kunnskapshåndtering, ledelse og kvalitetsforbedring er nødvendig (25). Vi mener derfor det er riktig å sikre at nyutdannede leger har grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og kompetanse innen disse fagområdene. Selv om lærere i andre kliniske fag i noen grad inkorporerer disse temaene i egen undervisning, mener vi det er behov for et eget fag som kan gi studentene systematisk og integrert undervisning i kunnskapshåndtering, ledelse og kvalitetsforbedring.