Resultater
Kvinner som tilbysforsøk på ytre vending selekteres etter en rekke kriterier, med eksklusjon hvor det antas å være en økt risiko for fosteret eller kvinnen, som for eksempel morkakens lokalisering, mengden av fostervann og maternell eller føtal sykdom (3) – (14, 18). Antall eksklusjonskriterier varierer fra tre (4) til 12 (3) – (10). Ingen av kriteriene baserer seg på randomiserte, kontrollerte studier.
Andel vellykkede vendinger varierer fra 27 % (6) til 97 % (10). Den høyeste andel er rapportert fra annen etnisk populasjon enn den norske. Etter vellykket vending til termin kan opptil 7 % (5, 10, 12, 14) av barna vende seg spontant tilbake til seteleie.
Ifølge en Cochrane-oversikt reduseres andelen setefødsler (relativ risiko 0,42; 95 % KI 0,35 – 0,50) samtidig med at antall keisersnitt reduseres (relativ risiko 0,52; 95 % KI 0,39 – 0,71) (9, 10, 15, 16).
Andelen vellykkede vendinger kan økes ved å gi tokolyse. I en Cochrane-oversikt rapporteres en relativ risiko på 0,77 (95 % KI 0,64 – 0,92) for mislykket vending ved å anvende tokolyse, dvs. at ca. 23 % flere fostre lot seg vende i den gruppen som fikk tokolyse (15). Ingen studier rapporterer om alvorlige bivirkninger relatert til tokolyse.
Det finnes ingen generelle anbefalinger for tokolyse, idet det anvendes forskjellige medikamenter, varierende administrasjonsmåte og behandlingstid og forskjellig mengde (5, 7, 9, 10). Effekten av føtal akustisk stimulering og epidural/spinal anestesi ved ytre vending er uavklart (3, 6, 8, 15).
Hos flergangsfødende er andel vellykkede vendinger 74 % (11, 14, 18) mot 43 % (14, 18) hos førstegangsfødende. For andre faktorer så som fostervannsmengde, morkakens plassering, maternell vekt, estimert fødselsvekt og type seteleie er betydningen uavklart (5, 9, 11, 13, 14, 18).
Maternell sykelighet og dødelighet ved vendingsforsøk er vanskelig å anslå, idet det kun foreligger få studier hvor dette er belyst (4, 5, 7). Episoder med vaginalblødning etter vendingsforsøk er rapportert å forekomme hos 1,1 % (4) til 1,5 % (13), og det resulterer i akutt keisersnitt hos opptil 0,9 % (7, 13) av kvinnene.
Det er rapport en høyere keisersnittsfrekvens hos kvinner som føder barn som ligger i hodeleie etter en vellykket vending, varierende fra 9 % (4, 12, 13, 14) til 34 % (5) – (11).
En perinatal mortalitet på opptil 1 % er beskrevet (4, 5, 9, 19). Dødsfallet opptrer oftest en tid etter at vendingsforsøket er utført, og en direkte årsakssammenheng kan være vanskelig å påvise. Kvinner som tilbys et vendingsforsøk er en selektert lavrisikogruppe. Det kan hevdes at en perinatal dødelighet på 1 % forbundet med vendingsforsøk er høyt for en slik selektert gruppe.
Føtomaternell blødning etter vendingsforsøk er rapportert å forekomme fra 0 % (12) til 18 % (5, 6). Mengden av blod er liten, men kan være nok til antistoffdanning hos rhesus-D-negative kvinner.
Den hyppigst forekommende komplikasjonen rapportert etter vendingsforsøk er påvirkning av fosterhjertefrekvensen hos opptil 56 % (5, 10). Det kan resultere i akutt keisersnittsforløsning (4, 7, 17).