02.12.2010: Muskel- og skjelettlidelser er utbredt, og flere undersøkelser tyder på at forekomsten av slike plager holder seg stabil i befolkningen over tid (1, 2). De psykiske lidelsene er blitt vanligere som årsak til trygdeytelser (3), men det er fortsatt slik at muskel- og skjelettlidelser hyppigere er den medisinske årsak til sykefravær og uføreytelser (4). Muskel- og skjelettlidelsene en heterogen gruppe med henblikk på både kronisitet og på betydning for arbeidsførheten. Vi har sett på hvor ofte muskel- og skjelettlidelser forekommer som medisinsk årsak til henholdsvis sykefravær og uføreytelser...

30.04.2009: Det er mange forskjellige former for selvskading. I klinisk sammenheng er mesteparten av behandlingen og forskningen knyttet til bevisst selvskading. I tillegg er det en del handlinger som er skadelige for en person, uten at det har vært et ønske om å ta livet sitt eller å skade seg. Eksempler på dette er røyking og rusmisbruk. I denne artikkelen er det lagt mest vekt på forgiftninger med medikamenter og rusmidler, med særlig vekt på forekomst, behandling og forløp. Materiale og metode Artikkelen er basert på klinisk arbeid med og forskning på selvskadende pasienter i 30 år. Det er generelt...

30.04.2009: I legevaktsammenheng er pasienter med selvpåførte skader en velkjent pasientgruppe. Det er vanlig å oppleve dette som en gruppe det er vanskelig å behandle utover den rent medisinske eller kirurgiske intervensjonen. Det kan skyldes flere forhold. Ofte kan det være vanskelig å skille selvskade fra selvmordsforsøk. Dette reflekteres i at ICD-10 ikke skiller mellom selvskade med og selvskade uten suicidal intensjon, men klassifiserer begge under kategorien villet egenskade (1). Klinisk er det imidlertid viktig at legen skiller mellom selvskading og alvorlige selvmordsforsøk fordi behandlingen er...

23.10.2008: Økt bruk av antibiotika har forårsaket alvorlig resistensutvikling for flere typer bakterier (1). I Norge forskrives over 90 % av antibiotika i allmennpraksis hovedsakelig til pasienter med luftveisinfeksjoner som otitt, tonsillitt og bronkitt (2, 3). Dette skjer til tross for at sykdommene ofte er selvbegrensende. Bare et mindretall av dem som behandles med antibiotika, har nytte av behandlingen (4, 5). Flere faktorer påvirker legers antibiotikaforskrivningspraksis på en uheldig måte. Legers oppfatning av at pasienter blir fornøyd hvis antibiotika forskrives og tro på at...

03.01.2008: Leverreseksjon har vært ansett som det eneste kurative tilbudet til pasienter med kolorektale metastaser begrenset til lever, med femårsoverlevelse på 30 – 50 % (2) – (5). Vanlige forutsetninger for å kunne tilby leverreseksjon i kurativ hensikt er at primærtumor er fjernet, at det ikke foreligger ekstrahepatisk spredning, at levermetastasen(e) er teknisk resektable og at den gjenværende lever har tilstrekkelig leverreserve (6). Anslagsvis 10 – 15 % av pasientene med kolorektale levermetastaser kan tilbys leverreseksjon (7). Hos utvalgte pasienter med ikke-resektable levermetastaser uten...

20.09.2007: I april 2006 lanserte Verdens helseorganisasjon (WHO) en ny vekststandard for barn i alderen 0 – 5 år (1). De nye vekstkurvene viser hvordan barn bør vokse, ikke kun hvordan de vokser på et avgrenset sted ved et gitt tidspunkt. WHOs vekststudie var designet for å beskrive hvordan barn som lever under optimale betingelser vokser og utvikler seg i samsvar med sitt genetiske potensial. Optimale betingelser for vekst vil si at de hadde gode levekår, at de ble ammet og at mødrene var røykfrie fra begynnelsen av graviditeten. Bakgrunnen for at WHO har satt brysternæring som biologisk norm for vekst...

06.09.2007: Overvekt og fedme blir vanligere både blant barn og voksne og i rike så vel som i fattige deler av verden (1) – (4). Både utenlandske oversiktsartikler (5, 6) og vår egen forskning har vist at overvekt ikke er likt fordelt i befolkningen – prevalensen varierer med sosioøkonomisk status, kjønn (7) og etnisitet (8). I tillegg til de medisinske konsekvensene er overvekt assosiert med depresjon og psykososiale plager (9) – (11). Det er mulig at sammenhengen er mediert via dårlig selvbilde (12, 13), og at dette henger sammen med reklamens og medienes bilde av «det tynne» som vakkert og attraktivt...

23.08.2007: Nyansatte leger i spesialisering (den tidligere betegnelsen assistentlege opphørte formelt i 2002) får tidlig mye faglig ansvar, både på dagtid og under vakttjeneste. En grundig introduksjon og systematisk opplæring tidlig i ansettelsesforholdet gjør disse legene bedre forberedt til å takle medisinske utfordringer (1). Dette vil heve kvaliteten på pasientarbeidet. En følelse av at man mestrer faglige utfordringer er også viktig for hvordan man trives på sin nye arbeidsplass, og introduksjonsprogrammer kan bidra positivt til dette (2). Uformelle tilbakemeldinger tilsier at måten nye leger blir...

17.05.2007: De siste 20 årene har det vært en stadig utvikling innen akuttbehandling, rehabilitering og sekundærprofylakse ved hjerneslag. Diagnostikken er bedret med rutinemessig CT caput og mange steder er det etablert egne slagenheter (1, 2). Nye medikamenter er dokumentert effektive for forebygging av residivslag, og nye behandlingsprinsipper er under utprøving (3) – (9). Ny kunnskap blir imidlertid ikke alltid anvendt i klinisk praksis. I Sverige finnes et landsomfattende frivillig slagregister for å bedre kunnskapen om behandling og prognose ved hjerneslag (10), og det arbeides for tiden med...

17.05.2007: Rundt 13 000 nordmenn rammes årlig av hjerneinfarkt, for om lag 3 000 dreier det seg om residivinfarkt (1). Dessuten vil minst 5 000 personer i løpet av et år oppleve et transitorisk iskemisk anfall (TIA), ofte som et varsel om en nær forestående cerebrovaskulær katastrofe. Formålet med denne oversiktsartikkelen er å presentere terapianbefalinger for sekundærprofylakse etter hjerneinfarkt og transitorisk iskemisk anfall. Materiale og metode Artikkelen er bygd på kunnskapsbaserte terapianbefalinger fra The European Stroke Initiative og The American Stroke Association samt oversiktsartikler...

17.05.2007: Inkontinens betegner en manglende evne til å holde tilbake urin eller avføring og er et av de mest sjenerende symptomer et voksent menneske i vår kultur kan rammes av. Vannlating og fordøyelse påvirkes av sykdommer, psykiske stressfaktorer og legemidler. Sykdommer eller skader i sentralnervesystemet disponerer særlig for inkontinens. I og med at hjerneslag rammer mange, blir inkontinens et viktig tema for helsepersonell, men det får ofte liten oppmerksomhet av leger. I det følgende gis en oversikt over forekomst, risikofaktorer, forløp og behandling av inkontinens etter hjerneslag. Artikkelen...

17.05.2007: I norske slagenheter er det opparbeidet stor kompetanse innen diagnostikk av motoriske, sensoriske og kognitive utfall, og en rekke diagnostiske tester er i allmenn bruk. Diagnostikken av emosjonelle symptomer kan synes mer tilfeldig. Ikke sjelden foregår denne ved at legen fanger opp kommentarer fra andre medlemmer i det tverrfaglige teamet om at en pasient virker nedstemt eller plaget av angst. Få slagenheter har innført systematisk screening med henblikk på emosjonelle symptomer. Dette har medført at emosjonelle symptomer i dag trolig er blant de mest oversette utfallene ved slagsykdom...

17.05.2007: Kognitiv svikt er en vanlig følgetilstand etter hjerneslag og har vært gjenstand for undersøkelser i over 20 år (1). Ordet kognisjon brukes i psykologien synonymt med «kunnskapsmessig», og omhandler en prosess som består i å motta, modifisere, lagre og hente frem informasjon for å løse problemer gjennom språk og tenkning. Den kognitive svikten varierer både når det gjelder forekomst, alvorlighetsgrad og type utfall. Symptomene spenner over et vidt spekter fra det knapt merkbare for den slagrammede selv til tydelig, men likevel begrenset svikt i en eller annen kognitiv funksjon, og endelig en...

03.05.2007: Inntil for bare få år siden trodde vi at hjernen hos voksne manglet evne til å forandre seg og at reparasjon av hjerneskader derfor ikke kunne finne sted. Denne oppfatningen påvirket også klinisk praksis, slik at begrepet «nevrorehabilitering» ble lavt prioritert og møtt med pessimistiske holdninger. Gjennom de siste tiårene har vi oppdaget at også hjernen har regenerative evner. Artikkelen vil belyse hvordan ny basalfagkunnskap om hjernens plastisitet kan ha stor betydning for vår holdning til slagrehabilitering. Slag Hjerneinfarkt er den klart hyppigste årsaken til slag, og jeg vil derfor ta...

19.04.2007: 3 % av alle hjerneslag og opptil 5 % av slagrelaterte dødsfall skyldes subaraknoidalblødning. Insidensen er omkring 100/million/år (1). Nær to av tre rammede er kvinner. Befolkningsstudier viser at dødeligheten ligger på ca. 50 %. Av de overlevende blir en av tre varig avhengig av hjelp i det daglige (1, 2). Hos fire av fem med spontan subaraknoidalblødning er årsaken et intrakranielt aneurisme. Derfor trenger individer med mistenkt eller påvist subaraknoidalblødning rask behandling. Hensikten med denne oversiktsartikkelen er å oppdatere leger om symptomer, diagnostikk og behandling av...

19.04.2007: Fellesnevneren for de fleste hjerneinfarkter er en cerebral arterieokklusjon med påfølgende cerebral iskemi, celleskade og irreversibel celledød. Behandling ved akutt hjerneinfarkt må derfor prinsipielt følge to hovedstrategier: en vaskulær og en cellulær (tab 1, fig 1, fig 2). I denne artikkelen gis det en oversikt over aktuelle behandlingsmuligheter ved akutt hjerneinfarkt. Tabell 1 Oversikt over generelle og spesifikke behandlingsstrategier som kan være aktuelle i behandlingen av akutt hjerneinfarkt Strategi Generell behandling Spesifikk behandling Vaskulær Hemodynamisk stabilisering...

19.04.2007: Spontan intracerebral blødning er en alvorlig tilstand som utgjør ca. 10 % av alle hjerneslag. Formålet med denne artikkelen er å gi en oversikt over tilstanden, med vekt på forekomst og risikofaktorer, årsaker, diagnostikk, forløp og prognose, forebygging og behandling. Materiale og metode Denne oversikten er basert på sentrale artikler publisert i de senere år, identifisert via søk i PubMed med utgangspunkt i søkeordet «intracerebral hemorrhage», samt egen klinisk erfaring. Forekomst og risikofaktorer Insidensen av spontan intracerebral blødning er i den vestlige verden 12 – 28/100 000 (1, 2...

19.04.2007: Den første detaljerte beskrivelsen av cerebral venetrombose, også kalt sinusvenetrombose, ble forfattet av Ribes i en artikkel fra 1825 (1). Siden fulgte en rekke kasuistikker basert på autopsimaterialer, som førte til den oppfatning at cerebral venetrombose representerte en sjelden, alvorlig sykdom karakterisert med hodepine, papillødem, epileptiske anfall, fokale utfall, progredierende koma og død (2, 3). Introduksjon av moderne nevroradiologisk utredning har gjort diagnostisering intra vitam mulig, dermed er det blitt klart at sykdomsutviklingen ved cerebral venetrombose heller sjelden er i...

29.03.2007: Hjerneslag er en vanlig og potensielt svært alvorlig sykdom, og behandlingsmuligheter, som for eksempel trombolytisk behandling, er begrenset av tid fra slag til behandlingsstart. Det er derfor nødvendig å kunne stille en rask og riktig slagdiagnose. Akutt hjerneslag er primært en klinisk diagnose som forutsetter relevante, fokalnevrologiske symptomer og funn uten annen mer sannsynlig etiologi. I noen anbefalinger inngår det også at man raskt, men systematisk skal se etter annen systemisk eller nevrologisk årsak til symptomer før man stiller diagnosen slag (1). Til tross for bedret...

29.03.2007: Hjerneinfarkter utgjør rundt 85 % av alle hjerneslag. Tradisjonelt har man delt hjerneinfarktene i fire etiologiske grupper. Om lag 25 % er lakunære hjerneinfarkter på bakgrunn av okklusjon av små penetrerende arterier. Kardioembolisme står for rundt 20 – 25 %, og 25 – 40 % skyldes trolig aterosklerose i store arterier. I tillegg kommer en ikke ubetydelig gruppe med mer sjeldne årsaker (1). I den kliniske hverdagen kan man imidlertid ofte ikke finne noen sikker årsak til det aktuelle hjerneinfarktet. I publiserte pasientmaterialer og registre angis 30 – 50 % av hjerneinfarktene uten sikker...

29.03.2007: Hjertesykdom og hjerneslag kan betraktes som to manifestasjoner av én og samme sykdom: aterosklerose. Aterosklerose rammer karsystemene i alle kroppens organer, og hjerteinfarkt og hjerneslag er de to vanligste manifestasjoner av aterosklerose og de to viktigste dødsårsaker i den vestlige verden. I noen tilfeller kan hjertesykdom også være en direkte årsak til hjerneslag, som ved embolisme fra hjertet til hjernen i forbindelse med atrieflimmer eller hjerteinfarkt. Vi vil i denne artikkelen omtale hjertesykdom og hjerneslag med aterosklerose som fellesnevner. Vi vil deretter gi en oversikt over...

29.03.2007: Et transitorisk iskemisk anfall (TIA) er det kliniske uttrykk for en akutt, men (antatt) forbigående sirkulasjonsforstyrrelse i hjernen. Anslagsvis 15 – 26 % av dem som rammes av hjerneinfarkt har hatt TIA på forhånd (1) – (3), og dette svarer til 2 000 – 3 400 tilfeller av slike anfall årlig. Et enda større antall TIA som ikke etterfølges av hjerneinfarkt, vil komme i tillegg. Mange leger, både i primær- og spesialisthelsetjenesten, oppfatter nok fortsatt et TIA som en «godartet hendelse» med dertil lite preg av hast. En slik oppfatning står imidlertid i sterk kontrast til nyere undersøkelser...

29.03.2007: I Norge forekommer det ca. 12 000 – 15 000 hjerneslag hvert år. Om lag en av tre pasienter har hatt slag før. Hjerneslag er den vanligste årsaken til invaliditet og den tredje vanligste dødsårsaken i Norge. Insidens øker med økende alder, og er 1,5 ganger høyere hos menn enn hos kvinner. 80 % er iskemiske slag (hjerneinfarkter), og man regner med at 25 – 30 % av disse skyldes aterosklerose i precerebrale arterier (1). Hensikten med denne oversiktsartikkelen er å gjennomgå dokumentasjon vedrørende slagforebyggende effekt av kirurgisk og endovaskulær behandling av carotisstenoser og drøfte...

15.03.2007: Hjerneslag er i Norge den tredje hyppigste dødsårsaken etter koronarsykdom og kreft og er den vanligste årsaken til funksjonshemning hos eldre. Til tross for at dette er en av våre store folkesykdommer, ble behandling og forskning for slagpasienter viet lite oppmerksomhet inntil de første slagenhetene kom for vel 20 år siden. Vi har derfor begrenset informasjon om sykelighet, sykelighetsutvikling og prognosen etter hjerneslag. Robuste, standardiserte registreringer av insidens gir grunnlag for studier av tidstrender og geografiske sammenliknelser som igjen er avgjørende for å forstå...

15.03.2007: Årlig rammes rundt 15 000 personer av hjerneslag i Norge, hvorav om lag 12 000 er førstegangsslag (1). Hjerneslag er den tredje hyppigste årsak til død og den hyppigste årsaken til alvorlig funksjonshemning og langvarig institusjonsomsorg. De fleste slagpasienter overlever sitt første slag, og den akutte dødeligheten er ved god behandling i slagenheter nå presset ned til under 10 %. Av dem som overlever vil over 50 % få større eller mindre grad av varig funksjonshemning, og mange vil ha behov for rehabilitering og omsorg på lang sikt (2). Hjerneslag har derfor store helsemessige og økonomiske...

15.03.2007: Hjerneslag er benevnelsen på en heterogen gruppe tilstander som inkluderer cerebrale infarkter, intracerebrale blødninger og subaraknoidalblødninger. Innenfor infarktgruppen skiller man mellom større, kortikale infarkter og mindre, lakunære infarkter. Moderne bildediagnostikk gir en sikrere klassifikasjon av undergrupper. Vi har begynt å få mer detaljert kunnskap om risikofaktormønstrene ved ulike typer hjerneslag, og de viser seg å være noe forskjellige. Det er en svakhet at det i mange tidligere studier av risikofaktorer ikke er skilt mellom ulike former for hjerneslag. Hjerneinfarktene...

15.03.2007: Om lag 2 % av alle hjerneinfarkt rammer personer under 45 år. Studier av unge pasienter med hjerneinfarkt gir gode muligheter til å forstå diagnostiske, forebyggende og terapeutiske aspekter ved hjerneinfarkt i og med at unge pasienter med hjerneinfarkt sjeldnere enn eldre har andre ledsagende sykdommer. Hjerneinfarkt har ofte store psykososiale følger, og unge pasienter har i motsetning til eldre et langt yrkesliv foran seg. De fleste studier av hjerneinfarkt hos unge har vært sykehusbaserte, og lite data er tilgjengelig fra populasjonsbaserte studier, særlig når det gjelder...

15.03.2007: Hjerneslagsykdom medfører stor helsemessig belastning for dem som rammes, og betydelige utgifter for samfunnet. Det er anslått at 15 000 nordmenn får hjerneslag hvert år og at rundt 5 000 av disse dør i løpet av de tre første månedene (1). Om lag 3 500 personer vil oppleve et residivslag, og 50 000 – 60 000 lever med følgetilstander etter hjerneslag. Hjerneslag er den viktigste årsaken til fysisk funksjonshemning, og 20 % av dem som overlever vil være på institusjon etter tre måneder. I tillegg får 15 – 30 % et varig fysisk handikap, men kan fortsatt bo hjemme. Antall slagrammede vil øke i...

01.03.2007: Personer med behov for rehabilitering har til felles at de har varig skade eller sykdom som har fått funksjonelle konsekvenser. Ifølge Verdens helseorganisasjon kan slike konsekvenser klassifiseres i to hoveddimensjoner: Som avvik i kroppsfunksjoner og strukturer (f.eks. nedsatt leddbevegelighet eller tap av en kroppsdel) eller som begrensninger i forhold til mestring av dagliglivets aktiviteter (ADL) og/eller deltakelse i arbeidsliv, fritidsaktiviteter og samfunnet for øvrig (1). Selve rehabiliteringsprosessen kan grovt deles inn i tre hovedfaser: Utredning med problemformulering, utforming...

01.03.2007: Rehabilitering forbindes ofte med spesialiserte tiltak for utvalgte sykdomsgrupper, utført i egne institusjoner eller sykehusavdelinger uten akuttfunksjoner og med pasientene i en stabil fase. Hovedvekten legges da på funksjonsforbedring, personlig mestring og bedre egenomsorg, skreddersydd for den spesielle tilstanden pasienten har. Slike institusjoner eller avdelinger er relativt få. En annen variant som innebærer rehabilitering integrert i akuttbehandling av sykdom er muligens mindre kjent, men vedrører en større del av befolkningen. Det finnes to pasientgrupper der et slikt tilbud har vist...