20.08.2013: Mandag 9. september er det stortingsvalg. Vi har stilt partiene følgende spørsmål: Hva mener partiet ditt er det viktigste helsepolitiske temaet foran høstens valg?

05.02.2013: Selv om de færreste leger kan tolke et EEG eller en EMG, vil de fleste av oss fra tid til annen henvise pasienter til slike undersøkelser. Nevrofysiologiske prosesser er fascinerende komplekse. Nettopp derfor er det viktig også for henvisende leger å ha et realistisk forhold både til klinisk nevrofysiologiske metoders muligheter og begrensninger. Temaserien om klinisk nevrofysiologi gir en introduksjon til ulike undersøkelsesmetoder og deres anvendelsesområder.

22.01.2013: Selv om de færreste leger kan tolke et EEG eller en EMG, vil de fleste av oss fra tid til annen henvise pasienter til slike undersøkelser. Nevrofysiologiske prosesser er fascinerende komplekse. Nettopp derfor er det viktig også for henvisende leger å ha et realistisk forhold både til klinisk nevrofysiologiske metoders muligheter og begrensninger. Temaserien om klinisk nevrofysiologi gir en introduksjon til ulike undersøkelsesmetoder og deres anvendelsesområder.

08.01.2013: Selv om de færreste leger kan tolke et EEG eller en EMG, vil de fleste av oss fra tid til annen henvise pasienter til slike undersøkelser. Nevrofysiologiske prosesser er fascinerende komplekse. Nettopp derfor er det viktig også for henvisende leger å ha et realistisk forhold både til klinisk nevrofysiologiske metoders muligheter og begrensninger. Temaserien om klinisk nevrofysiologi gir en introduksjon til ulike undersøkelsesmetoder og deres anvendelsesområder.

15.05.2012: Ryggmargen formidler det meste av informasjon mellom hjernen og kroppen. Skade av ryggmargen kan få store konsekvenser for den enkelte og omgivelsene. Selv om traumatisk ryggmargsskade forekommer sjelden, er det ofte behov for livslang oppfølging. Leger innen flere spesialiteter vil være involvert i utredning og behandling.

30.04.2012: Ryggmargen formidler det meste av informasjon mellom hjernen og kroppen. Skade av ryggmargen kan få store konsekvenser for den enkelte og omgivelsene. Selv om traumatisk ryggmargsskade forekommer sjelden, er det ofte behov for livslang oppfølging. Leger innen flere spesialiteter vil være involvert i utredning og behandling.

17.04.2012: Debatten om normalitet, utilregnelighet, psykiatrisk diagnostisering og sakkyndighet blusset opp høsten 2011 i kjølvannet av terroren 22. juli. Spørsmål som tidligere stort sett hadde interessert relativt få, ble i løpet av kort tid sentrale temaer i det offentlige ordskiftet. Tidsskriftet publiserer i dette nummeret flere kommentarer som belyser disse spørsmålene.

17.04.2012: Ryggmargen formidler det meste av informasjonen mellom hjernen og resten av kroppen. Skade av ryggmargen kan få store konsekvenser for den enkelte og omgivelsene. Selv om traumatisk ryggmargsskade forekommer sjelden, er det ofte behov for livslang oppfølging. Leger innen flere spesialiteter vil bli involvert i utredning og behandling.

18.10.2011: Svært mange aktører arbeider for bedre helse blantverdens fattige. Mye gjenstår. Hva skal til for å oppnå det nødvendige løftet for helse globalt? Dette er en gjennomgående problemstilling i temaserien om global helse, som avsluttes i dette nummer av Tidsskriftet.

04.10.2011: Svært mange aktører arbeider for bedre helse blantverdens fattige. Mye gjenstår. Hva skal til for å oppnå det nødvendige løftet for helse globalt? Dette er en gjennomgående problemstilling i temaserien om global helse, som fortsetter i dette nummer av Tidsskriftet.

20.09.2011:

20.09.2011: Svært mange aktører arbeider for bedre helse blantverdens fattige. Mye gjenstår. Hva skal til for å oppnå det nødvendige løftet for helse globalt? Dette er en gjennomgående problemstilling i temaserien om global helse, som fortsetter i dette nummer av Tidsskriftet.

06.09.2011: Svært mange aktører arbeider for bedre helse blantverdens fattige. Mye gjenstår. Hva skal til for å oppnå det nødvendige løftet for helse globalt? Dette er en gjennomgående problemstilling i temaserien om global helse, som starter i dette nummer av Tidsskriftet.

02.12.2010: Lidelser i muskel- og skjelettsystemet er heterogene og spesialitetsovergripende. Tilstandene har stor spennvidde – fra de kortvarige og smertefulle vi alle har personlig erfaring med, til de kronisk invalidiserende med stor innvirkning på livskvalitet og arbeidsevne. I dette nummer av Tidsskriftet avsluttes temaserien om muskel- og skjelettlidelser.

18.11.2010: Lidelser i muskel- og skjelettsystemet er heterogene og spesialitetsovergripende. Tilstandene har stor spennvidde – fra de kortvarige og smertefulle vi alle har personlig erfaring med, til de kronisk invalidiserende med stor innvirkning på livskvalitet og arbeidsevne. I dette nummer av Tidsskriftet fortsetter temaserien om muskel- og skjelettlidelser.

08.04.2010: Anestesi betyr «uten fornemmelse». I tillegg til å gjøre pasienten smertefri sikrer bruk av anestesi gode arbeidsforhold for kirurgen. Det er over 160 år siden den første narkosen ble gitt, og det utvikles stadig mer avanserte anestesiologiske metoder. I dette nummer av Tidsskriftet avsluttes temaserien om anestesi. Artiklene er redigert av Siri Lunde og Michael Bretthauer. NR. 7/2010

25.03.2010: Anestesi betyr «uten fornemmelse». I tillegg til å gjøre pasienten smertefri sikrer bruk av anestesi gode arbeidsforhold for kirurgen. Det er over 160 år siden den første narkosen ble gitt, og det utvikles stadig mer avanserte anestesiologiske metoder. I dette nummer av Tidsskriftet fortsetter temaserien om anestesi. Artiklene er redigert av Siri Lunde og Michael Bretthauer. NR. 6/2010

11.03.2010: Anestesi betyr «uten fornemmelse». I tillegg til å gjøre pasienten smertefri sikrer bruk av anestesi gode arbeidsforhold for kirurgen. Det er over 160 år siden den første narkosen ble gitt, og det utvikles stadig mer avanserte anestesiologiske metoder. I dette nummer av Tidsskriftet fortsetter temaserien om anestesi. Artiklene er redigert av Siri Lunde og Michael Bretthauer. NR. 5/2010

25.02.2010: Anestesi betyr «uten fornemmelse». I tillegg til å gjøre pasienten smertefri, sikrer bruk av anestesi gode arbeidsforhold for kirurgen. Det er over 160 år siden den første narkosen ble gitt, og det utvikles stadig mer avanserte anestesiologiske metoder. I dette nummer av Tidsskriftet starter en temaserie om anestesi. Artiklene er redigert av Siri Lunde og Michael Bretthauer. NR. 4/2010

28.01.2010: Godt over 10 000 pasienter mottar årlig intensivmedisinsk behandling ved norske sykehus. Intensivmedisinen står for noe av den mest høyspesialiserte og kostbare behandlingen i moderne sykehus. Den er av stor betydning når det gjelder å redde organfunksjon og leveår for den enkelte pasient. I dette nummer av Tidsskriftet avsluttes temaserien om intensivmedisin. Artiklene er redigert av Are Brean. NR. 2/2010

14.01.2010: Godt over 10 000 pasienter mottar årlig intensivmedisinsk behandling ved norske sykehus. Intensivmedisinen står for noe av den mest høyspesialiserte og kostbare behandlingen i moderne sykehus. Den er av stor betydning når det gjelder å redde organfunksjon og leveår for den enkelte pasient. I dette nummer av Tidsskriftet starter en temaserie om intensivmedisin. Artiklene er redigert av Are Brean. NR. 1/2010

19.11.2009: Fra en sped begynnelse i 1950-årene utføres det nå over 6 000 karkirurgiske inngrep årlig i Norge, i tillegg til åreknuteoperasjoner. Norsk karkirurgisk forening har definert 2009 som «Karkirurgiens år», og for få uker siden ble det gjennomført en stor internasjonal karkirurgikongress i Oslo. I dette nummer avslutter Tidsskriftet sin serie om temaet. Artiklene er redigert av Odd Terje Brustugun. Nr. 22/09

05.11.2009: Fra en sped begynnelse i 1950-årene utføres det nå over 6 000 karkirurgiske inngrep årlig i Norge, i tillegg til åreknuteoperasjoner. Norsk karkirurgisk forening har definert 2009 som «karkirurgiens år», og for få uker siden ble det gjennomført en stor internasjonal karkirurgikongress i Oslo. I dette og neste nummer følger Tidsskriftet opp med en serie om temaet. Artiklene er redigert av Odd Terje Brustugun. I dette nummeret www.tidsskriftet.no/tema

22.10.2009: Fra en sped begynnelse i 1950-årene utføres det nå over 6 000 karkirurgiske inngrep årlig i Norge, i tillegg til åreknuteoperasjoner. Norsk karkirurgisk forening har definert 2009 som «karkirurgiens år», og for få uker siden ble det gjennomført en stor internasjonal karkirurgikongress i Oslo. I dette og neste nummer følger Tidsskriftet opp med en serie om temaet. Artiklene er redigert av Odd Terje Brustugun. I dette nummeret www.tidsskriftet.no/tema

08.10.2009: For noen er det ikke bare å legge hodet på puten og få en god natts søvn. Søvnproblemer kan gå utover samliv, jobb og evnen til å fungere sosialt. Årsakene kan være mange og symptomene forskjellige. I dette nummer av Tidsskriftet starter en temaserie om søvn. Artiklene er redigert av Anne Kveim Lie og Trine B. Haugen. Nr. 19/09 www.tidsskriftet.no/tema

24.09.2009: For noen er det ikke bare å legge hodet på puten og få en god natts søvn. Søvnproblemer kan gå utover samliv, jobb og evnen til å fungere sosialt. Årsakene kan være mange og symptomene forskjellige. I dette nummer av Tidsskriftet starter en temaserie om søvn. Artiklene er redigert av Anne Kveim Lie og Trine B. Haugen. www.tidsskriftet.no/tema

10.09.2009: For noen er det ikke bare å legge hodet på puten og få en god natts søvn. Søvnproblemer kan gå utover samliv, jobb og evnen til å fungere sosialt. Årsakene kan være mange og symptomene forskjellige. I dette nummer av Tidsskriftet starter en temaserie om søvn. Artiklene er redigert av Anne Kveim Lie og Trine B. Haugen. www.tidsskriftet.no/tema

30.04.2009: Selvskading forekommer hyppig og varierer i uttrykk og alvorlighetsgrad. Slik atferd er vanligst blant ungdom og unge voksne og forekommer oftere blant jenter enn blant gutter. Mange skammer seg over det og søker ikke hjelp for problemene. Leger trenger kunnskap om selvskading for å møte pasientene på en profesjonell måte. I dette og forrige nummer av Tidsskriftet presenteres ulike aspekter ved selvskadende atferd. Artiklene er redigert av Siri Lunde og Erlend Hem. Nr. 9/09 www.tidsskriftet.no/tema

16.04.2009: Selvskading forekommer hyppig og varierer i uttrykk og alvorlighetsgrad. Slik atferd er vanligst blant ungdom og unge voksne og forekommer oftere blant jenter enn blant gutter. Mange skammer seg over det og søker ikke hjelp for problemene. Leger trenger kunnskap om selvskading for å møte pasientene på en profesjonell måte. I dette og neste nummer av Tidsskriftet presenteres ulike aspekter ved selvskadende atferd. Artiklene er redigert av Siri Lunde og Erlend Hem. I dette nummeret

04.12.2008: I Norge har vi hatt en restriktiv holdning til antibiotikabruk, og resistensforekomsten her i landet er lav sammenliknet med forekomsten i de fleste andre land. Allikevel er behandlingsresistente infeksjoner et økende problem også hos oss. I dette nummer av Tidsskriftet avsluttes temaserien om antibiotikabruk og utvikling av behandlingsresistente bakterier, virus og sopp. Artiklene er redigert av Preben Aavitsland og Åslaug Helland. Nr. 23/08 www.tidsskriftet.no/tema