18.12.2003: Hjalmar Johansens selvmord på nyåret 1913 skaket opp vår unge nasjon (1) . Han var blant de menn som deltok i den første Fram-ferden over Nordishavet i 1893 – 96 og ble hedret med St. Olavs Orden (2)  –  (4) . De forhold som førte til hans tragiske død beskrives og analyseres og er basert på litteraturgjennomgang. Familie og vennekrets Hjalmar Johansen (1867 – 1913) var fra Skien og sønn av en justisvaktmester. Han var nest eldst i en søskenflokk på fem og en ivrig idrettsmann. Etter artium valgte han å studere jus i Kristiania, selv om faren helst hadde sett ham på Krigsskolen. Han fikk en...

18.12.2003: Skadelidte var 21 år og arbeidet som mannskap på Lance (fig 1). 25.1.2001 lånte han en snøscooter for å kjøre tur sammen med to andre. Han mistet kontrollen over kjøretøyet, ble kastet av og pådrog seg hodeskade. Ekspedisjonslegen Tore Dahlberg, som var stasjonert på den norske basen Troll 30 mil unna, var tilfeldigvis på besøk på Lance. Han ble tilkalt og ankom skadestedet etter 45 minutter. Den skadede var da cyanotisk og bevisstløs med Glasgow Coma Scale (GCS)-skåre 3. Den høyre pupillen var utvidet og uten lysreaksjon. Legen etablerte frie luftveier og respirasjonen normaliserte seg...

18.12.2003: De unge legene som meldte seg til polartoktene fra 1880 til slutten av den første verdenskrig, kunne få et avgjørende ord ved valg av kost, klær og dugende mannskap. Men lite er skrevet om hvem de var og hva de gjorde. Vega i Nordøstpassasjen Den erfarne polarforskeren Adolf Nordenskiöld (1832 – 1901) hadde med seg medisinsk kandidat, Ernst Almqvist (1852 – 1946) på sin berømte ferd gjennom Nordøstpassasjen i 1878 – 79. Om bord var det rikelig med hermetiske grønnsaker, tørkede frukter samt multer i rom som var et effektivt kjerringråd mot skjørbuk (1) . Almqvist forsket på alger og studerte...

18.12.2003: Ekspedisjoner i polare strøk kan være farefulle og setter deltakerne på store prøver under vanskelige klimatiske forhold og med mye fysisk slit. Deltakerne lever tett og trangt på hverandre, isolert fra sitt vanlige emosjonelle og sosiale nettverk. De fleste studier fra polare strøk har satt søkelyset på fysiske endringer (1)  –  (5) . Først i de senere år har psykososiale karakteristika som stress, angst og depresjon fått oppmerksomhet (3)  –  (6) . Studiene er små, og få i tallet. Ingen studier har tidligere kombinert psykometriske tester med kvalitative data. Vi har tidligere beskrevet...

18.12.2003: Våren 1901 drog Sverre Hassel og Gunerius Isachsen fra Otto Sverdrups andre Fram-ekspedisjon på en 1 400 km sledetur med hunder rundt Amund og Ellef Ringnes Land i Nord-Canada (fig 1) (1, 2) . For å markere 100-årsjubileet for ekspedisjonens hjemkomst, ønsket vi å gjøre Hassel og Isachsens sledetur på ny. Dette området kan bli svært kaldt. Årsaken er at store områder ikke omfattes av selve polishavet, hvor åpne havstrekninger er med på å øke lufttemperaturen. Tradisjonelt forbindes slike ekspedisjoner med fysisk slit, sterk kulde, frostskader og unge deltakere med svært gode fysiske...

20.11.2002: Ved årsskiftet 2001 ble lov om personvern m.m. fra 1980 erstattet av lov om behandling av personopplysninger, i kortform kalt personopplysningsloven. Det ble samtidig gitt forskrifter til loven. Fra 1.1. 2002 har vi også fått en ny lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger, som tilsvarende skal kalles helseregisterloven. Definisjoner gitt i lovene Personopplysninger er opplysninger og vurderinger som kan knyttes til enkeltperson, og behandling omfatter enhver tenkelig bruk av personopplysninger. Alle opplysninger om helseforhold er blant dem som i personopplysningsloven er listet...

20.11.2002: Legens taushetsplikt er en grunnleggende del av yrkesutøvelsen. Dette gjenspeiles i den tydelige regelen om taushetsplikten i helsepersonelloven § 21. Bestemmelsen pålegger helsepersonell en aktiv plikt til å hindre at opplysninger om folks helse kommer andre for øre, øye eller i hende. Hensynene bak regelen er velkjente og fornuftige. Problemstillingen her er «når kan en forsker få innsyn i taushetsbelagte opplysninger uten at regelen om taushetsplikt blir krenket?» Spørsmålet oppstår når noen ønsker å forske i et pasientmateriale og det er mulig å identifisere pasientene. Som regel vil et...

20.11.2002: Helseøkonomi har hovedområdene systemanalyse og nytte-kostnads-analyse . I systemanalyse studerer man virkninger av helsevesenets institusjoner, lovbestemmelser, organisering og incentivstrukturer på ressursutnyttelse og verdiskaping og på fordeling av helsetjenester og helse. Privatisering, egenandeler, fastlegeordning, referansepriser og blåreseptordning er eksempler på temaer i systemanalysen. I nytte-kostnads-analyse studerer man konkrete helsetiltak og undersøker forholdet mellom gevinstene for pasienter og samfunn på den ene side og ressursbruken på den annen (= «nytte-kostnads-brøken»...

10.11.2002: Det er gått over 100 år siden det første kontrollerte kliniske forsøket. I 1898 undersøkte dansken J. Fibiger effekt av serumbehandling ved difteri. Pasienter som ble innlagt den ene dagen, fikk serumbehandling, mens de som ble innlagt neste dag, ikke fikk behandling. Forsøket varte i ett år og omfattet 484 pasienter. Åtte pasienter i behandlingsgruppen døde, mot 30 i den like store kontrollgruppen. Interessen for disse forsøkene skjøt først fart etter den annen verdenskrig, og i 1948 gjennomførte UK Medical Research Council en studie av streptomycinbehandling ved tuberkulose med et...

10.11.2002: Fra de første varsellampene ble tent om en mulig sammenheng mellom maternell rubellainfeksjon i svangerskapet og medfødt katarakt hos barnet og til en effektiv, pålitelig og trygg vaksine mot sykdommen forelå, gikk det rundt 30 år. I løpet av de årene måtte man for det første danne seg en hypotese om en slik mulig sammenheng, noe som var mulig takket være gode deskriptive data. Den mistenkte sammenhengen ble deretter sterkt sannsynliggjort gjennom retrospektive analyser (1). Den endelige bekreftelsen kom i form av prospektive studier som viste at ikke bare hadde mødre som ble rammet av røde...

10.11.2002: 40-åringsundersøkelsene startet i 1985 i Østfold. Alle menn og kvinner i alder 40 – 42 år ble invitert. Programmet omfattet etter hvert alle fylker unntatt Oslo, og i 1993 var alle besøkt en eller flere ganger. Programmet ble avsluttet i 1999 og mer enn 400 000 personer hadde møtt til undersøkelse. Årstall for igangsettelse av undersøkelsene i hvert enkelt fylke og antall personer som ble undersøkt, fremgår av tidligere artikler (1, 2). Formålet med denne er å gjøre 40-åringsundersøkelsene kjent og beskrive hvordan forskere kan få tilgang til data for forskningsformål. Grunnlag En undersøkelse...

30.10.2002: I løpet av 35 års drift har Medisinsk fødselsregister utviklet seg til å bli en sentral institusjon i norsk epidemiologi. Registerets formål, slik det fremgår av statutter fastsatt av Helsedirektoratet (nå Statens helsetilsyn) (1984) og forskrift for Medisinsk fødselsregister (2001), er å levere informasjon som er nødvendig for å: Overvåke helseforholdene blant gravide og nyfødte, herunder medfødte misdannelser Overvåke helsetjenestetilbudet for gravide og nyfødte ved hjelp av utvalgte indikatorer Utvikle normer, standarder og retningslinjer for helsetjenesten på området Fremskaffe kunnskap om...

30.10.2002: Det sentrale folkeregister er hjemlet i lov om folkeregistrering av 16. september fra 1970. Fagansvaret er lagt til Skattedirektoratet, Sentralkontoret for folkeregistrering. 1. oktober 1964 ble det opprettet et sentralt folkeregister, som følge av vedtaket om innføring av et system med fødselsnummer som identifikasjonsbegrep. Ved etableringen tok man utgangspunkt i folketellingen fra 1960. Alle personer som var bosatt i Norge på folketellingstidspunktet, personer som ble født etter folketellingen og alle norske statsborgere som var innvandret etter folketellingen, ble tildelt fødselsnummer...

30.10.2002: Den offentlige registrering av dødsfall i Norge går tilbake til 1685, da sokneprestene ble pålagt å føre oversikt over fødsler, vigsler og dødsfall som de fikk kjennskap til (1, 2). På 1700-tallet ble kirkebøkene tatt i bruk som grunnlag for norsk befolkningsstatistikk, og den offisielle statistikk over dødsfall i Norge ble påbegynt i 1801 (1, 3). Dødsårsaksstatistikken, som går tilbake til 1853, bygde på legenes innberetninger og ble publisert i Beretning om Sundhedstilstanden og Medicinalforholdene i Norge . Fra 1859 utkom serien i Norges offisielle statistikk (NOS), og i 1925 overtok Det...

20.10.2002: En forskningsidé kan oppstå på ulikt vis. Det kan starte med en eller flere kliniske observasjoner, ved erfaringsutveksling med kolleger eller ved assosiasjoner basert på lesning av vitenskapelig litteratur. En forskningsidé skal gjerne modnes over tid, kastes noe frem og tilbake og gjerne utveksles med kolleger eller andre kontaktpersoner. La oss si at man har kommet frem til et spennende spørsmål som man gjerne skulle finne svar på. For å komme frem til svaret må det tas en del beslutninger. Hvilke observasjoner av virkeligheten må til? Hvordan skal vi komme i posisjon til å foreta de...

20.10.2002: Det medisinske fagfeltet ønsker å forankre sin praksis i vitenskapelig kunnskap. Kunnskapsutviklingen krever relevans, troverdighet og overførbarhet. Vi trenger et bredt repertoar av erkjennelsesperspektiver og forskningsmetoder for å utforske og dokumentere ulike sider av den medisinske virkeligheten. Det handler om liv og død, mening og lidelse, interaksjoner og prosesser – fenomener som stiller vårt tradisjonelle faglige erkjennelsesgrunnlag overfor store utfordringer (1). Vil vi betrakte sykdom og helse som dynamiske prosesser i den levende menneskekroppen, trenger vi ikke bare...

20.10.2002: Kvalitative metoder har i de senere år fått økende oppmerksomhet innen medisinsk forskning (1, 2) og later til å være i vekst (3 – 8). I samfunnsvitenskapelig sammenheng har «metode» minst tre betydninger: For det første viser «metode» til undersøkelsens epistemologi, dvs. til et sett av antakelser om hvordan kunnskap produseres. For det andre indikerer «metode» en strategisk tilnærming til det å akkumulere data, dvs. en systematisk begrunnelse for at forskningsprosessens innretning kan besvare de spørsmål den undersøker. For det tredje viser «metode» til teknikker for innsamling og generering...

10.10.2002: Opphold i sykehjem medfører mange infeksjonsutsatte personer på et lite areal, ofte med felles toalett/dusj, matsal, kjøkken, tøy- og rekvisitarom (1 – 4). Mangel på fagpersonell, ofte høyt arbeidstempo og personell som til dels arbeider flere steder samtidig, medfører risiko for smittespredning (1 – 5). I de senere år har pasienter ved sykehjem fått tilbud om opphold ved norske helseinstitusjoner i Syden. Høy forekomst av resistente bakterier som meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA), resistente enterokokker, pneumokokker og streptokokker gruppe A og gramnegative stavbakterier med...

10.10.2002: I den industrialiserte verden øker antall eldre personer. I Norge vil andelen menn over 85 år øke med 53 % og andelen kvinner over 85 år med 25 % frem til år 2020 (1). Dette vil medføre en markert økning i antall sykehjemsbeboere. Eldre har ofte kronisk sykdom, nedsatt immunforsvar og mange eldre bruker en rekke ulike medisiner. På grunn av flere av disse faktorene er det en høy forekomst av infeksjonssykdommer hos eldre. Det medfører at antibiotika hyppig blir forskrevet til sykehjemsbeboere (2). Ofte blir antibiotika brukt på løst grunnlag, og i publikasjoner anslås det at 25 – 50 % av...

10.10.2002: Pasienter ved sykehjem har økt risiko for en rekke nosokomiale infeksjoner som sårinfeksjoner, pneumoni, influensa, gastroenteritt, urinveisinfeksjoner, konjunktivitt og skabb (1 – 9). Disse institusjonene kan bli sykehusenes største «leverandører» av antibiotikaresistente mikrober (10 – 15). Manglende infeksjonskontroll og isolasjonsforhold, og underbemanning av helsepersonell fremmer smittespredning (2). Bumerangeffekten øker når smittede langtidspasienter har flere sykehusopphold. I Oslo øker forekomsten av resistente bakterier blant pasienter i sykehjem og i hjemmesykepleien (14, 15)...

30.09.2002: Schizofreni er den mest alvorlige av de psykiske lidelsene. Enkelte vil bare ha én psykotisk episode uten restsymptomer, andre vil ha alvorlige og vedvarende symptomer fra første psykotiske gjennombrudd. Det mest vanlige er et svingende forløp med flere psykotiske episoder, men også lange perioder med bedre fungering. Symptombildet vil variere fra person til person. I tillegg til vrangforestillinger og hallusinose (positive symptomer) vil mange ha tilbaketrekningssymptomer (negative symptomer) og/eller tenkningsmessige (kognitive) symptomer. Schizofreni vil derfor kunne påvirke personens...

30.09.2002: Når psykiatriske pasienter begår alvorlige voldshandlinger, fører det ofte til stor oppmerksomhet i mediene og gir frykt i befolkningen. I de fleste samfunn, nå og tidligere, har man trodd på en sammenheng mellom psykisk lidelse og kriminalitet. Selv om mange har stilt seg kritisk til slike påstander, særlig i forbindelse med psykiatrikritikken som vokste frem i 1960-årene, har nyere forskning avstedkommet kunnskap om dette (1 – 3). Mange studier viser forhøyet forekomst av voldelig atferd hos psykiatriske pasienter, både før og under opphold i institusjon (2 – 7). En gjennomgang av historien...

20.09.2002: Tabell 1 Aktuelle antipsykotika ved schizofreni. Vanlig doseområde i mg/døgn Førstegenerasjonpreparater Klorpromazin (Largactil, Hibanil) 100 – 600 Levomepromazin (Nozinan) 100 – 600 Klorprotiksen (Truxal) 100 – 600 Melperon (Buronil) 100 – 600 Tioridazin (Melleril) 100 – 600 Amisulprid (Solian) 400 – 900 Proklorperazin (Stemetil) 75 – 200 Dixyrazin (Esucos) 25 – 100 Perfenazin (Trilafon)¹ 12 – 64 Zuklopentiksol (Cisordinol)¹ 10 – 60 Flufenazin (Siqualone)¹ 2 – 12 Flupentiksol (Fluanxol)¹ 2 – 12 Haloperidol (Haldol)¹ 2 – 12 Annengenerasjonspreparater Quatiapin (Seroquel) 350 – 750 Klozapin...

20.09.2002: Synet på psykoterapi ved schizofreni har variert mye de siste årtier. For 50 – 60 år siden mente mange at det var uetisk ikke å gi psykoterapi. I 1990 foreslo ledende forskere «et moratorium» for slik behandling, og antydet til og med at den hørte hjemme i «historiens søppelkurv» (1). Mange faktorer har antakelig bidratt til at man har endret syn. Nye medisiner ble tatt i bruk (antipsykotika). May og medarbeidere (2, 3) viste i en sammenliknende studie at det gikk bedre med pasienter som fikk antipsykotika enn med dem som fikk psykoterapi. De som fikk psykoterapi i tillegg til antipsykotika...

10.09.2002: Schizofreni fremstår fortsatt som ett av de store mysterier innen moderne biomedisinsk forskning. På tross av stor entusiasme og enorm forskningsaktivitet gjennom de siste tiår er kunnskapen om sykdomsmekanismer stadig begrenset, og den eneste årsaksfaktoren som med rimelig sikkerhet er vist, er arvelig disposisjon. Man bygger da på funn fra ulike familie-, tvilling- og adopsjonsstudier siden 1950-årene (1 – 3). I tvillingstudier kartlegger man et større antall eneggede (monozygote) og toeggede (dizygote) tvillingpar for å bestemme i hvilken grad begge tvillingene viser samme sykdom (såkalt...

10.09.2002: Et grunnleggende spørsmål når man skal utrede årsaksforhold og patologi ved en lidelse, er om den må oppfattes som et syndrom eller en sykdomsenhet. Det siste innebærer at det finnes en obligatorisk, dominerende, nødvendig (men ofte ikke tilstrekkelig) årsaksfaktor, av genetisk eller annen art. Noen slik obligatorisk årsaksfaktor er aldri påvist ved den tilstand vi kaller schizofreni. Arv spiller riktignok en viktig etiologisk rolle, men antakelig ved ulike kombinasjoner av diverse predisponerende gener som hver for seg bidrar relativt lite til å fremkalle lidelsen. Selv om schizofreni må...

30.08.2002: Ordet schizofreni betyr opprinnelig et sinn som er gått i oppløsning, eller har «sprukket», likt en vase som faller i gulvet. Selve begrepet ble først introdusert av Bleuler i 1911 (1), som en utdypning av Kraepelins Dementia Praecox , først beskrevet i 1896, omtalt av Cutting (2). Begrepet er fortsatt omdiskutert, og det er nyanser i de diagnostiske kriteriene mellom diagnosesystemene ICD-10 (3) og DSM-IV (4). Disse systemene er basert på en beskrivelse av symptomer og tegn og tar ikke stilling til antatte etiologiske faktorer. Schizofreni er per definisjon et syndrom, og ingen klart...

30.08.2002: I løpet av de siste ti årene er ideen om tidlig oppdagelse og behandling av schizofreni blitt lansert som en ny strategi. Utgangspunktet for denne ideen var at man i en rekke studier har vist at pasienter med førstegangspsykose i schizofrenispekteret som regel hadde vedvarende psykosesymptomer (hallusinasjoner, vrangforestilllinger eller alvorlige tankeforstyrrelser) i lang tid før adekvat behandling ble startet (1). Gjennomsnittlig varighet av ubehandlet psykose er ofte 1 – 2 år. I en studie i Rogaland i 1993 – 94 kom pasientene til behandling i snitt 2,1 år (median seks måneder) etter at...

30.08.2002: Basert på en artikkel i Acta Psychiatrica Scandinavica (12) Schizofreni er en kronisk sykdom med psykotiske symptomer, sosial tilbaketrekning og svekket sosial fungering. Kognitive dysfunksjoner er et fremtredende karakteristikum hos disse pasientene. Personer med schizofreni har reduserte kognitive ferdigheter sammenliknet med normale kontrollpersoner på nesten alle kognitive og nevropsykologiske oppgaver. Schizofreni blir derfor av mange betraktet som en kognitiv forstyrrelse (1). Det er en viss forvirring med hensyn til bruk av begrepene kognitive og nevropsykologiske mål. Tidligere snakket...

10.08.2002: Vond rygg er et viktig klinisk problem som er vanlig forekommende, forårsaker mye lidelse og er en dominerende årsak til arbeidsuførhet hos unge mennesker (1). Det er holdepunkter for at pasienter med vond rygg håndteres suboptimalt av helsevesenet. Behandlingspraksis varierer betydelig. Overforbruk av bildediagnostiske undersøkelser avdekker ofte falskt positive funn som bidrar til unødig engstelse og ressursbruk. Ryggeksperter mener ryggplager medikaliseres i overdreven og uheldig grad (1, 2). Kunnskapsbaserte praksisretningslinjer, som er utarbeidet på grunnlag av dagens beste viten, tar...