07.11.2022: Hudleger er ikke enige om hva de skal kalle instrumentet de bruker for å vurdere pigmenterte hudlesjoner. Dermatoskopi innebærer undersøkelse av hudlesjoner og utslett med et dermatoskop, dvs. et forstørrelsesinstrument med lyskilde og gjennomsiktig glassplate (1). Instrumentet kan brukes med eller uten væske (helst olje) mellom glassplaten og huden. Huden kan dermed inspiseres uavhengig av lysrefleksjon fra hudoverflaten. Dermatoskopi er særlig nyttig for å skille mellom benigne hudlesjoner og maligne hudlesjoner, slik som melanom og keratinocyttkarsinom. Undersøkelsen kan også være nyttig...

27.10.2022: Det å skulle foreta histopatologiske vurderinger av melanom og andre pigmentflekker kan være utfordrende – og forskjellige patologer kan komme frem til ulike diagnoser.I en fersk originalartikkel i Tidsskriftet viser funnene faktisk en til dels betydelig diagnostisk variasjon mellom ulike patologer ved histopatologisk vurdering av melanocytære hudlesjoner. Det kan førsteforfatter og ukens gjest Petter Gjersvik fortelle. Han er spesialist i hud- og veneriske sykdommer, professor og medisinsk redaktør i Tidsskriftet. Hva sier resultatene om dagens diagnostiske kriterier? Og hvor tydelig er...

24.10.2022: Melanom er en relativt vanlig diagnose, både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Pågående forskning og nytt kunnskapsgrunnlag gjør at anbefalingene for utredning og behandling endres kontinuerlig. Dette kan føre til usikkerhet hos leger som ikke behandler denne pasientgruppen regelmessig. Med denne kliniske oversikten ønsker vi å gi et sammendrag over de siste anbefalingene, primært rettet mot allmennleger, hudleger og leger på lokalsykehus. Melanom er en av de vanligste kreftformene i Norge, og forekomsten har vært sterkt økende siden 1960-tallet. Dette er nå, etter bryst- og...

24.10.2022: Vurderingen av om en pigmentert hudlesjon er benign eller malign, er av stor betydning for både pasient, videre oppfølgning og epidemiologisk kartlegging av kutant melanom (1, 2). Endelig diagnostikk av slike lesjoner er basert på histopatologiske funn, men histopatologisk diagnostikk av pigmenterte hudlesjoner kan være vanskelig og krever mye erfaring (3). Flere studier har vist lav diagnostisk presisjon og stor interobservatørvariasjon ved histopatologisk undersøkelse av melanocytære hudlesjoner (4). I en stor studie av Elmore og medarbeidere med 187 patologer fra USA ble flere lesjoner til...

24.10.2022: Hvor skarp er egentlig grensen mellom kreft, forstadier til kreft og ufarlige pigmentflekker? Hudmelanom er den raskest økende kreftsykdommen i Norge og store deler av Europa og Nord-Amerika (1). Økningen tilskrives ofte økt eksponering for ultrafiolett stråling pga. endrede solvaner. Samtidig viste Welch og medarbeidere i 2021 at selv i et hypotetisk ekstremscenario kan økt soleksponering kun forklare en liten del av økningen i melanominsidens i USA (2). Det må finnes andre bidragende årsaker. At dødeligheten av melanom i samme periode har ligget stabilt, kan tyde på betydelig overdiagnostikk...

21.06.2022: Bildet viser en gutt med et krusete og viltert hår. Elektronmikroskopiundersøkelse viser et trekantet hårstrå med kanallignende fordypning langs hårskaftet ved ugreelig hår-syndrom. Pasienten, en ung frisk gutt, hadde alltid vært stolt av håret, men foreldrene stusset over at det ikke lot seg gre. Han ble henvist til hudavdeling for utredning, der avklippede hårstrå fra hodebunnen ble sendt inn til mikroskopisk undersøkelse ved patologisk avdeling. I tillegg ble det tatt blodprøve med henblikk på genetisk undersøkelse. Genetisk analyse påviste de to sammensatte heterozygote sykdomsgivende...

07.06.2022: Forverring av utslett hos pasienter med atopisk dermatitt er vanlig og kan ha mange årsaker. Vi beskriver en pasient med atopisk dermatitt som utviklet et kløende, sviende og væskende utslett som raskt forverret seg til en alvorlig tilstand. Tidlig mistanke om riktig diagnose og behandling kan være avgjørende for prognosen. En mann i 40-årene merket en dag kløende, sviende og væskende sår på halsen. Fra tidligere hadde han mild atopisk dermatitt, som han periodevis smurte med kortisonkrem. For øvrig var han frisk. I løpet av de neste dagene ble han raskt verre, med økende utbredelse av...

28.02.2022: Det er først når sjanker blir et samtaletema, at Ellen Støkken Dahl blir til et stort smil. Halvparten av forfatterparet bak suksessen Gleden med skjeden har nemlig et helt spesielt forhold til syfilis. «Blant medisinere er syfilis kjent som 'den store imitator', men etter mange år som medisinerstudent har jeg møtt på flere sykdommer som slåss om å få bære det navnet», skriver Ellen Støkken Dahl i en artikkel om syfilis i antologien Blod og bein som kom i 2019. Siden er hun blitt ferdig lege og er for tiden i turnus på Bærum sykehus. Mest kjent er hun likevel for den internasjonale...

28.02.2022: Basalcellekarsinom og kutant plateepitelkarsinom bør betegnes med ord som sier hva disse hudkreftformene er – ikke hva de ikke er. Basalcellekarsinom og kutant plateepitelkarsinom (figur 1) er vanlige former for hudkreft. Basalcellekarsinom har flere kliniske uttrykksformer, vokser langsomt og metastaserer uhyre sjelden. Men slike kreftlesjoner må fjernes på riktig måte for å hindre infiltrerende vekst, gjentatte operasjoner og skjemmende arr. Antallet nye årlige tilfeller av basalcellekarsinom i Norge er ukjent, ettersom krefttypen ikke blir registrert i Kreftregisteret. Basert på svenske...

22.12.2021: Bildet viser leukemiske hudinfiltrasjoner hos en mann i 50-årene diagnostisert med akutt myelogen leukemi. Pasienten ble overført fra lokalsykehus til hematologisk avdeling ved universitetssykehus, der han ble innlagt med spørsmål om alvorlig infeksjon. Han hadde da 14 dagers sykehistorie med tiltakende luftveissymptomer, økende dyspné og fallerende allmenntilstand. De siste fire dagene var det også tilkommet flere flekkvise, nodulære hudlesjoner, mest uttalt på hals, bryst og overekstremiteter. Blodprøver ved ankomst universitetssykehuset viste hemoglobin 8,1 g/dL (referanseområde 13,4–17,0)...

11.10.2021: En sykepleier med hudplager relatert til hanskebruk på arbeid hadde tidligere blitt utredet for kontaktallergi, med negative funn. Man mistenkte etter ny utredning en sykdom som sannsynligvis er underdiagnostisert og en viktig differensialdiagnose til kontaktallergi. En kvinnelig nyutdannet sykepleier i 20-årene var henvist til arbeidsmedisinsk poliklinikk for vurdering av hudplager som debuterte forholdsvis raskt etter at hun begynte å bruke engangshansker regelmessig i praksis og i arbeid som sykepleierstudent. Hun beskrev svie og rødme på håndrygger kort tid etter å ha tatt av seg...

28.06.2021: Ved vurdering av kroniske sår er det viktig at bakenforliggende årsak utredes. Vi beskriver her en pasient som hadde vært plaget med residiverende sår på venstre underekstremitet etter et alvorlig traume i barndommen. Han ble nå henvist på grunn av rask forverring av såret. En mann i 40-årene ble henvist til Sårdiagnostisk senter ved et universitetssykehus fordi han de siste månedene hadde hatt tiltagende utvikling av ulcerasjon på venstre hæl ledsaget av så store smerter at han ikke kunne belaste foten. Pasienten var yrkesaktiv og ellers stort sett frisk. I barnealder var pasienten blitt...

28.06.2021: Fotodynamisk terapi og annen destruktiv behandling av hudkreft kan føre til residiv og omfattende kirurgiske inngrep. Basalcellekarsinom har flere kliniske uttrykksformer, vokser langsomt, metastaserer svært sjelden og er oftest lett å behandle. Flere behandlingsmetoder er aktuelle: kirurgisk eksisjon og destruktive metoder, slik som kryobehandling, fotodynamisk terapi, avskrapning (curettage) kombinert med kauterisering og kjemisk ablasjon, foruten immunmodulerende topikal behandling (1, 2). Risikoen for residiv kan være stor ved valg av feil behandlingsmetode. Ved Seksjon for hudsykdommer...

28.06.2021: Antibiotikaresistent Mycoplasma genitalium har blitt en trussel. Testing og behandling for denne bakterien anbefales nå kun for pasienter med symptomer. Mycoplasma genitalium er en seksuelt overførbar bakterie som ble oppdaget i 1980. Siden tidlig 2000-tallet har man i stor utstrekning screenet for og behandlet både symptomatisk og asymptomatisk smitte, slik man gjør for klamydia. Asymptomatisk infeksjon er vanligst, men M. genitalium kan forårsake uretritt og cervisitt og er assosiert med bekkeninfeksjon og infertilitet (1, 2). Langtidsoppfølging av asymptomatiske bærere mangler, men trolig...

25.05.2021: En mann i slutten av 40-årene ble utredet for antatt kreft i analkanalen med spredning til lymfeknuter i lysken. Biopsier kunne ikke bekrefte malign sykdom og andre differensialdiagnoser måtte overveies. En tidligere frisk mann i slutten av 40-årene oppsøkte lege på grunn av en kul i analåpningen. Han mente å ha hatt denne kulen i et års tid, men hadde ikke vært plaget av den og tolket selv lesjonen som en hemorroide. De siste ukene hadde det tømt seg klar, senere lett blodig, væske per anum, og i to uker hadde han kjent en smertefull kul i venstre lyske. Han følte seg slapp og hadde...

21.05.2021: Dermatitt er et videre begrep enn eksem. Likevel kan disse ordene i noen sammenhenger brukes som synonymer. Atopisk dermatitt er en kronisk hudsykdom, kjennetegnet av kløende rødt utslett og tørr hud (1). Sykdommen har gjennom årene hatt mange ulike navn, bl.a. prurigo Besnier, fleksuralt eksem, allergisk eksem, konstitusjonelt eksem, endogent eksem, barneeksem og nevrodermatitt (2). Debatten om hva sykdommen bør kalles, har versert i internasjonal dermatologi i mange tiår. Begrepet atopisk dermatitt ble lansert av Marion Sulzberger (1895–1983) og Fred Wise (1881–1950) i 1933, omtrent et tiår...

19.04.2021: Lars Erik Bryld, Michael Heidenheim Dermatologi og venerologi 2.utg. 478 s, tab, ill. København: FADL's forlag, 2020. Pris DKK 450 ISBN 978-87-93810-32-7 Danske lærebøker i dermatologi har en lang tradisjon som pensum for medisinstudenter i Norge. I forordet til denne bokens 1. utgave (2015) kunngjorde forfatterne at de har valgt å vekte emnene i større grad enn andre danske lærebøker i dermatologi, for «at opnå en logisk og større opstillingsmæssig systematik». Med 2. utgaven har Bryld og Heidenheim forsøkt å enda «tydeligere at fremhæve de almindeligste og viktigste sykdommer». Det er et...

22.03.2021: Hidrosadenitt er en kronisk hudsykdom som kan gi gjentatte utbrudd av smertefulle lesjoner. Riktig behandling vil redusere smerte og risiko for residiv. For abscesser og sinusganger anbefales kirurgisk fjerning av lesjonenes tak, såkalt deroofing, fremfor insisjon. For noduli eller abscesser kan steroidinjeksjon i lesjoner også være aktuelt. Hidrosadenitt (engelsk: hidradenitis suppurativa) er en kronisk inflammatorisk hudsykdom med utgangspunkt i hårfolliklene (1). Typisk for tilstanden er røde og verkende noduli eller abscesser i intertriginøse områder (2). Tilstanden omtales også som invers...

17.03.2021: Helseforetaka misligheld rammeavtalen med avtalespesialistane og gir ikkje tilgang til bibliotektenester på lik linje med kollegaene våre på universitetssjukehusa. Rammeavtalen mellom Den norske legeforening og helseforetaka regulerer drift av avtalepraksis utanfor sjukehusa. § 7 i avtalen gjeld «opplæring, kunnskaps- og kompetanseutvikling» og i pkt 7.2 står det at helseforetaka skal legge til rette for tilgang til bibliotektenester m.m. (1): «RHF (Regionale helseforetak) vil gjennom HF legge til rette for at legen gis mulighet for tilgang til faglig bibliotektjenester på lik linje med egne...

09.02.2021: Biologiske legemidler med monoklonale antistoffer har lange generiske navn som kan virke kompliserte og forvirrende. Pasienter med inflammatorisk sykdom i tarm, ledd eller hud blir i økende grad behandlet med biologiske legemidler (1). Dette dreier seg i hovedsak om monoklonale antistoffer rettet mot sentrale punkter i inflammatoriske prosesser. Det finnes også monoklonale antistoffer mot kreft, infeksjoner og kardiovaskulære sykdommer. Monoklonale antistoffer er store og komplekse molekyler med affinitet til spesifikke molekylære strukturer, slik som tumornekrosefaktor, cytokiner eller...

25.01.2021: Oljebad eller fuktighetskrem forebygger ikke atopisk eksem i spedbarnsalder. Men fuktighetskrem er fortsatt viktig hos dem med eksem. Atopisk eksem er en kronisk hudsykdom som rammer om lag hvert femte barn i Norge (1). Barn med atopisk eksem har økt risiko for andre allergiske sykdommer, slik som matvareallergi, astma og allergisk rhinitt (2). Forskere verden over har forsøkt å finne tiltak for å forhindre utvikling av eksem. Slike primærforebyggende tiltak må skilles fra sekundærforebygging, som tar sikte på å hindre forverring av atopisk eksem. To små studier fra Japan (3) og USA og...

07.01.2021: Bildet viser en todelt melanocyttnævus langs kanten av høyre øyes øvre og nedre øyelokk hos en gutt i tenårene. Han ble henvist på grunn av to medfødte, pigmenterte føflekker lokalisert ovenfor hverandre, lateralt på høyre øyelokk. I løpet av barne- og ungdomsårene hadde de gradvis økt i størrelse og ført til kosmetiske problemer, plager med fremmedlegemefølelse og sammenklistring av øyelokkene. I generell anestesi ble det derfor utført kirurgisk fjerning av føflekkene i form av en gjennomgående, femkantet eksisjon både i øvre og nedre øyelokk. Histologisk undersøkelse viste sammensatt nævus...