Evidensbasert plaster på såret?
I en studie fra 1962 demonstrerte Winter at overfladiske sår hos svin tilhelet signifikant raskere når de var dekket med bandasje, sammenlignet med kontrollgruppen, der sårene var eksponert for luft (6). Han kunne demonstrere at et fuktig sårmiljø førte til raskere deling og migrasjon av epitelceller, og dermed raskere tilheling. Dette arbeidet har siden vært mye sitert i medisinsk litteratur og anses som grunnsteinen for prinsippet om fuktig sårbehandling.
Et fuktig sårmiljø førte til raskere deling og migrasjon av epitelceller, og dermed raskere tilheling
Det finnes et stort antall eksperimentelle og kliniske studier som har blitt utført etter at Winter først publiserte sitt arbeid. Disse konkluderer enstemmig at fuktig sårbehandling med bandasje gir bedre tilheling. Rippon og medarbeidere publiserte i 2016 en gjennomgang av tilgjengelig litteratur om temaet (5). Forfatterne fant evidens for at fuktig sårbehandling ga opptil 50 % raskere tilheling, økt forekomst av vekstfaktorer og cytokiner, lavere infeksjonsrate, raskere autolytisk rensing av såret, mindre arrdannelse og bedre kosmetiske resultater.
Bruk av bandasje anbefales for de aller fleste sår
De fleste regler har unntak – dette gjelder også her. Hos pasienter med sterkt nedsatt arteriell sirkulasjon, der det har dannet seg tørre nekroser (for eksempel på tærne), skal en prøve å holde nekrosene så tørre som mulig. Hvis tørr nekrose tildekkes med en skumbandasje eller annen bandasje, vil den kunne bli fuktig, noe som øker infeksjonsfaren. Ved slike unntak kan man bruke tørre kompresser eller kompresser med jod for å tørke ut svarte nekroser ytterligere (7).
Bruk av bandasje anbefales for de aller fleste sår. Neste gang pasienten spør oss om lufting av såret er bra, kan vi trygt svare at det finnes god evidens for at «plaster på såret» er best.