Årsaker
Eksem er den vanligste årsaken til balanopostitt, og inkluderer atopisk, irritativt, seboreisk og kontaktallergisk eksem (4). Mange av disse utgjør ulike former for intertrigo. Eksematøs balanopostitt ses ofte som erytematøse, svakt avgrensede og tidvis erosive slimhinneforandringer (figur 1). Irritativt eksem, typisk utløst av hyppig såpevask, er spesielt vanlig og ses ofte blant atopikere. Seboreisk eksem skyldes en hypersensitivitet overfor gjærsoppen Malassezia furfur og det kliniske bildet overlapper med øvrige eksemtilstander. Flassende eksem i øvrige seboreiske predileksjonsområder (for eksempel hodebunn/ansikt), øker sannsynligheten for seboreisk eksem. Kontaktallergi skiller seg fra øvrige eksemtilstander og kan medføre kraftig inflammasjon med erytematøs og ødematøs hud og/eller slimhinne. Anamnesen rettes mot potensielle allergener (gummi, parfymestoffer og ulike konserveringsmidler). Allergi overfor kortisonpreparater forekommer. Ved gjentatte kontaktallergiske episoder kan det være aktuelt med epikutantesting.
Psoriasisbalanopostitt kan oppstå isolert eller samtidig med øvrige hud- og negleforandringer. Hos omskårne pasienter vil slimhinneforandringene kunne ha et klassisk psoriasiformt utseende. Hos ikke-omskårne kan slimhinneforandringene være erytematøse og dels glaserte. Maserasjon og sekundærinfeksjon kan i tillegg påvirke det kliniske bildet.
Candidabalanopostitt viser seg som nokså uspesifikke, erytematøse slimhinneforandringer med sårhet og kløe. Innslag av erytematøse papler, punktate erosjoner og/eller hvitlig belegg øker mistanken om soppinfeksjon (figur 2). Risikofaktorer er diabetes mellitus, immunsvikt, immunsupprimerende behandling, antibiotikabehandling, økende alder og overdreven eller dårlig hygiene (7). Candidabalanopostitt blir antakelig overdiagnostisert, da under 20 % av alle balanopostitter skyldes candidainfeksjon (1).
Bakteriell balanopostitt kan være forårsaket av både aerobe og anaerobe bakterier. Aerob balanopostitt er en vanlig tilstand, og skyldes ofte stafylokokker og/eller streptokokker (8). Vanlige funn er variable inflammatoriske forandringer inkludert erytem, lett ødem og tidvis væsking. Ved anaerob balanopostitt finner man kraftig inflammasjon med slimhinneødem, lukt, overfladiske og væskende erosjoner og eventuelt inguinal lymfadenopati. Anaerob balanopostitt kan være forårsaket av spiroketer, fusiforme bakterier og gramnegative staver, inkludert anaerobe bakterier assosiert med bakteriell vaginose (7, 9).
Seksuelt overførbare infeksjoner kan føre til balanopostitt, men det er uvanlig. Mycoplasma genitalium, Trichomonas vaginalis, herpes simplex-virus (HSV) og humant papillomavirus (HPV) er rapportert som årsak til balanopostitt. Primær syfilisinfeksjon kan i sjeldne tilfeller presentere seg som erosiv balanopostitt (Follmanns balanopostitt).
Lichen sclerosus er en inflammatorisk, arrdannende hudsykdom som kan affisere penis. Etiologien er ukjent, men kronisk irritasjon utløst av urin kan være en av årsakene (1). Initial presentasjon kan være erytem, fissurer og hemoragiske slimhinneforandringer. Pasienten rapporterer ofte kløe. Kronisk inflammasjon kan føre til sklerotiske slimhinneforandringer, sammenvoksninger, fimose og meatusstenose (figur 3). Den kroniske inflammasjonen gir 0–12,5 % økt risiko for kreftutvikling sammenlignet med friske, såkalt malign transformasjon (1, 10). Ved mistenkt lichen sclerosus bør pasienten derfor henvises til hudlege.
Lichen planus er en inflammatorisk tilstand som affiserer hud, negler, genitale og orale slimhinner (1, 7). På penis kan man se skarpt avgrensede, erytematøse plakk med uregelmessige, hvite striae, og erosjoner kan tilkomme. Hvis pasienten har typiske forandringer andre steder på kroppen, er diagnosen lett å stille. Spesielt oral lichen planus lar seg gjenkjenne med hvitlige og retikulære, eventuelt erosive, forandringer i buccalslimhinnen. Lichen planus kan være asymptomatisk genitalt, og behandling er ikke alltid indisert om plagene er ubetydelige (7).
Plasmacellebalanopostitt (Zoons balanopostitt) er en godartet, inflammatorisk tilstand ofte sett som velavgrensede, oransjerøde og glaserte slimhinneforandringer (figur 4). Typisk ses punktate, dyprøde lesjoner («kajennepepperflekker») på grunn av hemosiderinavleiring. Inflammasjonen kan medføre sammenvoksninger mellom tilliggende slimhinneflater. Tilstanden ses i hovedsak blant eldre, ikke-omskårne menn, trolig på grunn av kronisk irritasjon utløst av urin og/eller koloniserende mikroorganismer (1). Plasmacellebalanopostitt kan være vanskelig å skille fra (pre)maligne tilstander. Diagnosen bør stilles ved biopsi, hvor man ser hovedvekt av plasmaceller. Behandlingen kombinerer hygieniske, antiinflammatoriske og antiseptiske tiltak. Omskjæring er den sikreste kurative behandlingen (2).
Circinat balanopostitt er en postinfeksiøs, reaktiv tilstand som kan utløses av bakteriell uretritt eller enteritt hos pasienter med genetisk predisposisjon (HLA-B27), og ses isolert eller som en del av reaktiv artritt (1). Det viktigste er å avdekke den underliggende årsaken og eventuelt behandle denne. Chlamydia trachomatis er en aktuell årsak, og utredning for seksuelt overførbare infeksjoner er anbefalt. Circinat balanopostitt har ofte et eiendommelig klinisk bilde bestående av gråhvite, annulære/geografiske og konfluerende slimhinneforandringer. Pasienten rapporterer ofte lett kløe og svie.
Uspesifikk balanopostitt gjelder tilfeller med kroniske eller stadig residiverende balanopostittplager hvor man ikke lykkes med å avdekke årsaken(e) eller oppnå varig remisjon (1). Ofte har man forsøkt topikale kortikosteroider, gjerne kombinert med antifungale virkestoffer. Mikrobiologisk utredning (inkludert prøver for seksuelt overførbare infeksjoner) er negativ, og biopsi viser uspesifikke histopatologiske funn. I slike tilfeller kan omskjæring være kurativt.