29.08.2022: Bruk av traneksamsyre ved ikke-kardial kirurgi gir lavere risiko for blødning, men kanskje noe økt risiko for trombose. Traneksamsyre hemmer fibrinolyse. Tidligere studier har vist at traneksamsyre reduserer blødning ved keisersnitt og hjertekirurgi. En studie som nylig er publisert i The New England Journal of Medicine, har undersøkt om profylaktisk bruk av traneksamsyre reduserer blødning også ved ikke-kardial kirurgi uten å øke risikoen for trombotiske hendelser (1). I studien ble rundt 9 500 pasienter randomisert til 1 g traneksamsyre eller placebo like før og etter kirurgi. Forekomsten av...

22.08.2022: Bildet viser en kvinne gravid i andre trimester med nyoppstått hevelse i høyre lyske og noen dagers bilaterale stillingsavhengige lyskesmerter. Ved klinisk undersøkelse hadde hun diffus, bløt og øm hevelse uten varme eller rødme medialt i høyre lyske. Det var tilsvarende ømhet uten hevelse på motsatt side. Ved ultralydundersøkelse av lysken forelå det lavekkogene, ormaktige strukturer med kraftig signal på fargedoppler, forenlig med karstrukturer (se bilde under). Disse kunne følges til laterale del av livmoren. Bildet og kliniske funn passet godt med varikøse vener langs ligamentum teres...

15.08.2022: Ordningen med turnustjeneste ble i 2017 erstattet med LIS1-tjeneste, dvs. lege i spesialisering del 1. Med omleggingen fulgte også en kvalitetsreform. Men har egentlig utbyttet av tjenesten blitt bedre? Turnustjenesten ble i 2017 erstattet av tjeneste som lege i spesialisering del 1, gjerne forkortet LIS1-tjeneste, som første del av utdanningen til spesialist. Selv om antallet LIS1-stillinger øker, vedvarer køen av unge leger som venter på en slik stilling (1). Den nye spesialistutdanningen skulle være en kvalitetsreform, men foreløpig synes den største endringen å være et betydelig økt...

01.08.2022: Norske leger trenger et langt bedre tilbud om anatomisk etterutdanning enn hva de får i dag. Et økende antall utenlandske utdanningsinstitusjoner tilbyr klinisk vinklet anatomiundervisning for leger (klinisk anatomi), i hovedsak basert på makroanatomisk ferdighetstrening på kadavre (1, 2). Høydepunktet for allmenne anatomikunnskaper er for de fleste når de avlegger eksamen i anatomi under medisinstudiet. I løpet av spesialiseringen er man for det meste kun interessert i strukturene som har relevans for de enkelte diagnostiske og terapeutiske prosedyrene innen feltet. Den generelle...

27.06.2022: Hvem var modell for kirurgen og romanhelten Jonas Fjeld? Det kan ha vært doktor Tandberg på Lillehammer. I årene 1911–35 skrev Øvre Richter Frich (1872–1945) 21 bøker om den fiktive kirurgen og helten over alle helter, Jonas Fjeld, «den blonde kjempe». Spenningsserien oppnådde en fantastisk popularitet. Mange har spekulert på hvem som kan ha vært modell for Jonas Fjeld (1). Forfatteren har gitt ulike forklaringer. I et intervju i 1932 uttalte Frich at han ikke hadde brukt noen direkte modell, men nevnte Tandberg som en blant flere som hadde bidratt til å gi Jonas Fjeld-skikkelsen «form og...

04.04.2022: Bildet viser en unilokulær cyste med en glatt og jevn innside som inneholder rikelig med kuleformede talg- og hårelementer (bilde 1). Den ble fjernet in toto og helt uten ruptur. Sagittalt CT-bilde av bekken tatt preoperativt viser en stor, unilokulær cystisk oppfylning i venstre fossa ischiorectalis, som gir lett kranial forskyvning av musculus levator ani (bilde 2). Lesjonen ble målt til 16,3 × 9,8 × 8,8 cm. Histologisk undersøkelse postoperativt avdekket en cyste kledd av plateepitel med underliggende hårsekker med arrector pili-muskler samt talg- og svettekjertler (bilde 3). Det...

13.12.2021: Den første vellykkede nyretransplantasjonen i Norge ble utført på Ullevål sykehus 5. november 1963 (1). Pasienten, en 35 år gammel mann, levde i 22 år etter operasjonen med nyren han fikk fra moren. Operasjonen fant sted ni år etter verdens første vellykkede nyretransplantasjon (2). Den første hemodialyseavdelingen på Ullevål sykehus ble opprettet i 1969. Før den tid ble alle pasientene hemodialysert på Institutt for eksperimentell medisinsk forskning, også på Ullevål sykehus, der Fredrik Kiil og Bjørn Amundsen hadde utviklet Kiil-nyren, med første vellykkede hemodialyse i 1959. I 1969 ble det...

06.09.2021: Eivind Andreas Warberg gikk bort 25. juli 2021 etter en drukningsulykke på Færøyene. Han ble 45 år gammel. Eivind født i Bergen i 1976 og vokste opp på Færøyene. Han tok medisinsk embetseksamen ved Københavns Universitet i 2005. Han arbeidet på den kirurgiske avdelingen ved Landssjúkrahúsið i Tórshavn, Færøyene i 2006–08 samt på Kirurgisk afdeling C, Rigshospitalet i København 2008, før han flyttet til Norge og ble ansatt ved Kirurgisk avdeling, Sykehuset Østfold i 2008. Siden da har han arbeidet på Sykehuset Østfold, i tillegg til deltidsjobb for Volvat. Eivind ble spesialist i generell...

01.09.2021: Foretaksmodellen innebærer at sykehusene driftes etter kvasikapitalistiske prinsipper. Det fører til at de prioriterer bedriftsøkonomisk «lønnsomhet» foran helsefaglig og samfunnsøkonomisk ansvarlighet. Innføringen av helseforetakene i 2002 hadde to elementer. For det første at staten overtok eierskapet for sykehusene, og for det andre at driften ble basert på prinsipper som best kan beskrives som markedsimitasjon eller kvasikapitalisme. Kritikk blir ofte møtt med at «ingen» vil tilbake til fylkeskommunene som sykehuseiere. Men det er mulig å beholde statlig eierskap uten at sykehusene trenger...

19.08.2021: For lokalavanserte bløtvevssarkomer og metastaser fra melanom lokalisert til ekstremitet kan mutilerende kirurgi eller amputasjon være nødvendig for å oppnå lokal kontroll. Isolert ekstremitetsperfusjon med cellegift i høy dose kan være et alternativ til amputasjon for denne pasientgruppen. Ved isolert ekstremitetsperfusjon (isolated limb perfusion, ILP) isoleres blodforsyningen til en ekstremitet fra den systemiske sirkulasjonen og ekstrakorporal sirkulasjon etableres ved en perfusjonsmaskin. Slik kan cytotoksiske medikamenter administreres til ekstremiteten med opptil 20–25 ganger høyere...

03.05.2021: De fleste pasienter med hodeskade er ved bevissthet ved første vurdering. Målet med den akutte håndteringen er å identifisere pasienter med risiko for å utvikle traumatisk intrakranialt hematom, men også å unngå unødvendig computertomografi (CT) eller sykehusinnleggelse. Scandinavian Neurotrauma Committee (SNC) publiserte retningslinjer for akutt håndtering av voksne med minimal, lett eller moderat hodeskade i 2013 (1). En litteraturoppsummering vurderte kvaliteten hos ti retningslinjer etter Appraisal of Guidelines for Research and Evaluation (AGREE) II-kriteriene, og fant at de skandinaviske...

03.05.2021: Klinisk diagnostikk av lette hodeskader er vanskelig, og det er lett å ty til CT for avklaring. Framover vil biomarkører spille en viktig rolle. Scandinavian Neurotrauma Committee (SNC) publiserte i 2013 retningslinjer for håndtering av minimale, lette og moderate hodeskader hos voksne pasienter (1). Her ble for første gang serummåling av hjerneskademarkøren S100B inkludert som et alternativ til CT ved lett hodeskade med lav risiko for intrakranial skade. Opp mot halvparten av pasientene befinner seg i denne kategorien (2–4). Akre og Ingebrigtsen presenterer i Tidsskriftet en retrospektiv...

22.03.2021: Hidrosadenitt er en kronisk hudsykdom som kan gi gjentatte utbrudd av smertefulle lesjoner. Riktig behandling vil redusere smerte og risiko for residiv. For abscesser og sinusganger anbefales kirurgisk fjerning av lesjonenes tak, såkalt deroofing, fremfor insisjon. For noduli eller abscesser kan steroidinjeksjon i lesjoner også være aktuelt. Hidrosadenitt (engelsk: hidradenitis suppurativa) er en kronisk inflammatorisk hudsykdom med utgangspunkt i hårfolliklene (1). Typisk for tilstanden er røde og verkende noduli eller abscesser i intertriginøse områder (2). Tilstanden omtales også som invers...

16.03.2021: Legemiddelavvik (medication errors) forekommer i alle ledd i helsetjenesten. I sykehus kan avvik skje både i forbindelse med ordinering, istandgjøring (dispensering) og utdeling (administrering) av legemidler. Både nasjonalt og internasjonalt er forebygging av legemiddelavvik et prioritert område (1, 2). Avhengig av hvordan begrepet er definert og studiene utført, vil forekomsten av legemiddelavvik i sykehus variere (3, 4). I systematiske oversiktsartikler er det rapportert om avvik ved gjennomsnittlig 7 % av alle ordineringer (3) og inntil 20 % av tilfellene av istandgjøring og utdeling av...

04.03.2021: Kirurgers mulighet til å styre sin egen arbeidsdag og fatte selvstendige, kliniske beslutninger er i liten grad undersøkt in situ. Dette bør gjøres oftere. Analyser av legers autonomi baseres som regel på intervjuer eller spørreskjemaundersøkelser (1, 2). I mitt doktorgradsarbeid (3) undersøkte jeg kirurgers autonomi gjennom et omfattende feltarbeid blant kirurger ved et universitetssykehus. Tre sentrale funn blir kort presentert her. Sykehuskirurgers kliniske beslutninger er skjønnsbaserte og foretas i komplekse kontekster. Disse enkeltbeslutningene har i neste omgang konsekvenser for ens...

22.02.2021: Trond Dehli, Ole Kristian Losvik, Benjamin Rajabi Lommekirurgi En håndbok i kirurgisk arbeid. 2. utg. 248 s, tab, ill. Oslo: Cappelen Damm, 2020. Pris NOK 399 ISBN 978-82-02-66653-8 Forfatternes intensjon er klar: «Boka er ment som en praktisk hjelp til studenter i kirurgisk praksis og yngre kolleger i kirurgisk turnus eller utdanning. Det er ikke en lærebok, det er mer en oppslagsbok og håndbok som skal hjelpe deg å gjøre riktige vurderinger av pasienter innen generell kirurgi.» Dette er ikke noen liten ambisjon, og det tjener forfatterne til ære at de tok dette initiativet med første utgave...

25.01.2021: Etter store skader vil fokus i første omgang være knyttet til kirurgisk behandling og livreddende tiltak. I studier av denne tidlige fasen er det rapportert sterke smerter hos mer enn 50 % av bevisste pasienter (1, 2). Det er også rapportert høy forekomst av langvarig smerte hos hardt skadde pasienter (3). I en studie fra Oslo universitetssykehus i 2007 opplevde 62 % av hardt skadde pasienter sterk eller meget sterk smerte under sykehusinnleggelsen, og 24 % hadde alvorlig langvarig smerte etter seks år (3). Smertebehandlingen i tidlig fase var i stor grad begrenset til opioider. I denne...

26.10.2020: Professor Arthur Revhaug (70) tenker koronapandemien skaper rom for nødvendige endringer i helsevesenet. Vi har snakket oss gjennom en blomsterhage, rundt alle husets fire hjørner og over en kopp kaffe utenfor hans bolig på Tomasjord i Tromsø. Ikke innendørs, men ute. Og alltid minst én meter fra hverandre. Eller mer korrekt, seks fot, som professor Revhaug presiserer. Vi lever i koronaens tid, og da tar ikke intervjuet noen lemfeldig form. – Ja, det har blitt mye tid i hagen i år? – Absolutt. Gjennom våren er det her jeg har brukt mest tid, sier Arthur, og forsvinner inn ytterdøra. Ut kommer...

26.10.2020: Internasjonale studier med 20 års oppfølging har vist at brystbevarende kirurgi og mastektomi kan sidestilles med hensyn til overlevelse av brystkreft, og at brystbevarende kirurgi er i ferd med å erstatte mastektomi (1–3). Studier har også vist at brystbevarende kirurgi gir høyere pasienttilfredshet sammenlignet med mastektomi eller mastektomi med rekonstruksjon av bryst (4). Hovedmålet med brystbevarende kirurgi er å oppnå høy overlevelse med lave rater av lokale tilbakefall og gode kosmetiske resultater. Studier har vist at opptil 20 % av volumet kan fjernes fra øvre del av brystet og 5–10...

12.10.2020: Ved traumatiske amputasjonsskader kan gjenværende metallfragmenter være et problem, viser ny studie. Innkapslede metallfragmenter etter krigsskader fjernes ofte ikke, ettersom de anses som harmløse. Nye studier tyder imidlertid på at rester etter eksplosiver kan føre til fremmedlegemereaksjon, toksiske skader og kreftutvikling (1). En ny, palestinsk-norsk studie har beskrevet forløpet etter traumatiske amputasjoner (2). Studien omfattet 254 pasienter fra Gaza som hadde gjennomgått traumatiske ekstremitetsamputasjoner i perioden 2006–16, hvorav 94 var blitt henvist til spesialisthelsetjeneste...

07.09.2020: Aldrende bindevevsceller, såkalte senescentceller, kan fjernes medikamentelt og slik redusere fibrøs innkapsling av implantater. Medisinske, syntetiske implantater, bl.a. brystimplantater, kan indusere inflammasjon og en vedvarende fremmedlegemerespons, slik at det dannes en fibrøs kapsel rundt implantatet. Denne kapseldannelsen kan svekke implantatets funksjon og være skadelig. I en ny studie ble den fibrotiske reaksjonen studert ved å analysere sammensetningen av implantatkapslene rundt 12 fjernede brystimplantater (1). Av alle celletypene i en inflammasjonsreaksjon spilte interleukin 17...

03.09.2020: Leger bør reflektere over egen praksis med forskrivning av smertestillende legemidler. Pettersen og medarbeidere har skrevet en kort rapport fra to kirurgiske avdelinger som viser økende forbruk av opioider på den ene avdelingen og en vridning fra anvendelse av morfin til oksykodon på begge avdelingene (1). Rapporten tør være et utgangspunkt for noen refleksjoner knyttet til riktig bruk av opioider. I USA har juks med forskningsdata og aggressiv markedsføring ført til et rekordhøyt forbruk av særlig oksykodon og mange overdosedødsfall. Internasjonalt brukes det derimot trolig for lite opioider...

11.06.2020: Det skjer av og til at svamper og andre ting blir glemt igjen i pasienter under operasjoner. En nylig operert pasient ble litt engstelig da han hørte på en samtale om dette, gjengitt i Tidsskriftets utgave nr. 23/1912 (Tidsskr Nor Lægeforen 1912; 32: 1027). Appendicit og en paraply. Efterglemte saker. Man (d.v.s. endel publikumer) talte om operationer, fortæller «The Medical Press» for 13de novbr iaar, og en herre fortalte en historie om, hvorledes en slurvet operatør hadde sydd ind en svamp i et saar. En anden herre kunde oplyse, at slikt ikke var nogen sjelden hændelse, og en tredje mente...

04.05.2020: Christina Lindholm Sår 4. utg. 512 s, tab, ill. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2020. Pris NOK 689 ISBN 978-82-02-64800-8 Sår har siden tidenes morgen vært en potensielt alvorlig medisinsk tilstand, og sårheling var tidligere ansett som legens viktigste oppgave. Det er funnet nedtegnelser fra omtrent år 3000 f.Kr. som beskriver en rekke ulike såromslag, som for eksempel honning, kvae og rått kjøtt. Men mens de gamle egyptere slikket sine sår i håp om å få sårene til å gro, bygger dagens prinsipper for sårheling på et moderne vitenskapelig fundament. Forfatteren Christina Lindholm skriver...