18.03.2004: Sepsis utgjør den hyppigste dødsårsaken i intensivavdelinger. Det er utført en rekke randomiserte, kliniske studier hvor man har testet effekten av nye behandlingsprinsipper. En fellesnevner for studiene er at man har gitt spesifikke antistoffer, inhibitorer og antagonister mot endotoksin og sentrale sepsismediatorer. Det er imidlertid ikke påvist noen overlevelsesgevinst. Dette er kanskje ikke så overraskende, tatt i betraktning den komplekse patofysiologien – med interaksjon mellom en rekke mediatorer og kaskadesystemer. Plasmaferese/plasmautskiftning Plasmaferese brukes ofte synonymt med...

04.03.2004: Slag er en viktig årsak til epileptiske anfall hos voksne, spesielt gjelder dette eldre (1). Forsgren og medarbeidere viste i sin studie fra 1996 at 45 % av epileptiske anfall med debut etter 60 års alder skyldtes slag (2). Postapoplektisk epilepsi opptrer hovedsakelig hos eldre mennesker og fører til spesielle utfordringer for legen. Eldre er mer utsatt for bivirkninger pga. endret farmakokinetikk og metabolisme. Det kan også være vanskeligere å få til sikker oppfølging av medikamentinntaket. Valg av behandling byr derfor på ekstra utfordringer. Det oppstår 13 000 – 14 000 hjerneslag...

19.02.2004: De fleste kreftpasienter opplever smerter, 30 – 50 % under kurativ behandling og 70 – 90 % i den palliative fasen (1). God smertekontroll alene kan ikke bedre livskvaliteten, men smerte er den kreftrelaterte plagen som er mest fryktet. Mange pasienter får god smertelindring, men til tross for økende kunnskaper om palliativ behandling har enkelte pasienter symptomer som er vanskelig å lindre, spesielt i livets siste fase (2, 3). Nevrolytiske blokader (4) blir nå sjelden benyttet fordi vi har fått bedre analgetika og alternative administrasjonsformer (4, 5). Det er imidlertid dukket opp nye...

19.02.2004: Etter introduksjonen av antibiotika har insidensen av livstruende infeksjonssykdommer falt dramatisk i den industrielle del av verden. Ved utgangen av det 20. århundre var nedre luftveisinfeksjoner den eneste infeksjonssykdommen blant de ti vanligste dødsårsakene i USA. Ukritisk bruk av antibiotika har medført en verdensomspennende epidemi av antibiotikaresistente bakterier, og mange steder er man på vei inn i en postantibiotisk æra. I norsk barnemedisin er det lang og god tradisjon for en konservativ antibiotikapraksis. Dette har sannsynligvis bidratt til å gjøre norske bakterier lite...

05.02.2004: I Noreg dør kvart år minst 5 000 personar plutseleg og uventa utanfor sjukehus. Om lag 80 % av desse har sannsynlegvis hjartesjukdom som årsak. Ein reknar med at sjukdomen hos 75 % av desse startar med ventrikkelflimmer (1). Prognosen ved ventrikkelflimmer er generelt sett dårleg. Dei fleste dør. Frå starten av 1980-åra vart det utvikla halvautomatiske defibrillatorar til bruk ved hjartestans for andre kategoriar personell enn intensivbehandlarar (hjartestartarar). Dette medførte eit håp om bedring av prognosen. Bruken av defibrillator har med tida fått ein støtt meir framskoten plassering, og...

22.01.2004: Pyridoksinavhengige krampar er ein autosomalt recessiv arveleg stoffskiftesjukdom som fører til alvorlege, langvarige krampar som ikkje kan kontrollerast med konvensjonelle antiepileptika. Tilførsel av pyridoksin (vitamin B₆) i farmakologiske dosar er einaste måten å stoppe krampane på. Sjukdomen vart først beskriven i 1954 (1). Sidan er omkring 100 tilfelle beskrivne (2). Diagnosen vert ofte stilt seint, noko som kan føre til død eller utvikling av hjerneskade. Pasienten. Jente, fødd i Noreg i 1993 av friske, ubeslekta foreldre av kosovoalbansk opphav. Ein to år eldre bror er frisk og normalt...

08.01.2004: Preeklampsi er en dominerende årsak til sykdom og død hos gravide kvinner og foster, med en insidens på 1 – 5 % på verdensbasis (1, 2). Til tross for at sykdommen har vært gjenstand for intens og økende interesse gjennom et helt århundre, er det fortsatt uklart hvordan den oppstår. I dag regnes det for sannsynlig at det preeklamptiske sykdomsbildet er resultat av en rekke forskjellige patogenetiske og patofysiologiske mekanismer med ett felles utgangspunkt; placentavev må være til stede (3). Tidsskriftet publiserte en oversiktsartikkel om dette temaet i 2000 (2). Nye metoder innen...

08.01.2004: Betegnelsen «restless legs syndrome» ble introdusert av den svenske nevrologen og kirurgen Karl A. Ekbom i 1945, men symptomene ble beskrevet første gang i 1672 av sir Thomas Willis (1). Syndromet karakteriseres av et sterkt ubehag i leggene som opptrer i hvile, oftest om kvelden og natten, og som forsvinner ved bevegelse. I Norge brukes den engelske betegnelsen «restless legs», men tilstanden omtales også som «urolige bein». Vi mener at på norsk gir «rastløse bein» en bedre beskrivelse av syndromet. Hensikten med denne artikkelen er å gi en oversikt over aktuell litteratur om rastløse bein og...

08.01.2004: Bruken av kjemiske stoffer er meget utbredt i dagens samfunn og etseskader på øyet forekommer derfor hyppig (2, 3). Eksponering for enkelte stoffer kan føre til synstruende komplikasjoner. Dette gjelder spesielt sterkt etsende alkaliske stoffer som lut, ammoniakk og kalk, og sterke syrer som svovelsyre, saltsyre og fluorsyre. Alvorlighetsgraden av etseskaden vil være avhengig av type, volum og konsentrasjon av det kjemiske stoffet som treffer øyet, og tiden før man starter øyeskylling (2) –  (5). Behandling av etseskader på øyet er umiddelbar skylling av øyet med stort væskevolum. Ved mistanke...

08.01.2004: Pasient 1. En 45 år gammel mann hadde hatt lavgradig malignt lymfom i 13 år. To år før innleggelsen startet han opp med IgG-substitusjonsbehandling pga. hypogammaglobulinemi. I en måneds tid før innleggelsen var han febril, slapp og utilpass, og han fikk etter hvert hodepine og episoder med sitringer i høyre overarm. Ved innleggelsen var han sengeliggende og noe uklar, men verken nakkestiv eller lyssky. Det ble ikke palpert patologisk lymfeknutesvulst eller hepatosplenomegali. Spinalvæsken var klar og fargeløs og viste leukocytter på 248 · 10⁶/l (referanseområde < 5 · 10⁶/l) totalprotein 2,92...

18.12.2003: Heroin (diamorfin, diacetylmorfin) ble første gang syntetisert i 1874 av C.R. Wright ved St. Mary’s Hospital i London. I 1898 kom den første publikasjonen om heroin, som omhandlet bruk ved tuberkulose (1). Senere samme år kom heroin i salg, og stoffet ble de neste årene markedsført som et potent og sikkert hostedempende medikament (fig 1). I løpet av kort tid fikk heroin status som et vidundermiddel med et stort antall lokale og systemiske indikasjoner, som inkluderte migrene, multippel sklerose, epilepsi og nymfomani. Legemidlet fikk sitt navn fordi det ble betraktet som en «heroisk»...

04.12.2003: I likhet med de fleste andre organismer består vi mennesker som kjent mest av saltvann, som utgjør omtrent to tredeler av vår vekt. Dette reflekterer trolig miljøet der de første cellene oppstod for 3 – 4 milliarder år siden. De første celler omgav seg med en fettholdig hinne – en livsviktig barriere som skilte deres dyrebare indre komponenter fra væsken utenfor (1). Denne cellemembranen sikret et veldefinert intracellulært miljø, og gjorde det samtidig mulig å etablere konsentrasjonsforskjeller som kunne lagre energi og drive transport av stoffer inn i og ut av cellen. Men lipidmembranen var...

04.12.2003: Kliniske randomiserte undersøkelser av intervensjoner som kan påvirke risikoen for sykdommer som brystkreft er svært kostbare. Women’s Health Initiative (WHI)-studien (1), som ble publisert i 2002, er et godt eksempel. I denne undersøkelsen ble ca. 16 000 kvinner randomisert til å få østrogen og progestogen eller placebo. De ble fulgt i gjennomsnittlig 5,2 år før undersøkelsen ble stoppet og man konkluderte med at risikoen for brystkreft økte med ca. 5 % per år hormonene var brukt. Det diskuteres nå i fagkretser om andre østrogener og progestogener, forskjellige administreringsformer og lavere...

04.12.2003: Glyserylnitrat (nitroglyserin), som ble oppfunnet av Alfred Nobel, har to meget forskjellige anvendelsesområder: et som et eksplosivt preparat (dynamitt) og et annet som legemiddel. I Norge er det innen nitratgruppen registrert glyserylnitrat (som tabletter og plaster, i sprayform og til intravenøst bruk) og de langtidsvirkende preparatene isosorbiddinitrat og isosorbidmononitrat. Nitrater brukes i profylakse og behandling av angina pectoris, i behandlingen av ustabil angina pectoris samt ved og etter et akutt hjerteinfarkt med/uten hjertesvikt. Vi skal i denne artikkelen konsentrere oss om de...

04.12.2003: En 55 år gammel tidligere frisk mann hadde i fire uker hatt hyppige, intense, lansinerende smerter mot svelget og særlig inn mot høyre øre. Ca. ti år tidligere hadde han hatt liknende symptomer som hadde gitt seg gradvis etter noen uker. Anfallene ble utløst av snakking, svelging, tygging og hosting. Behandling med penicillinkurer og ulike analgetika hadde ingen effekt. Undersøkelse hos øre-nese-hals-lege viste intet patologisk. Pasienten var så sterkt plaget av smerteattakkene at han spontant gav uttrykk for suicidtanker. Det kunne ikke påvises sikre utfall ved nevrologisk undersøkelse...

20.11.2003: Likvoré er en alvorlig tilstand fordi den innebærer risiko for bakteriell meningitt gjennom retrograd smitte fra nese, bihuler og øre. Likvoré viser seg vanligvis som rhinoré, men av og til også som otoré. Det er beskrevet okkulte fistler med lekkasje av cerebrospinalvæske som ikke behøver å gi symptomer på flere tiår. I noen tilfeller er en livstruende meningitt første indikasjon på at man må se etter en lekkasje av cerebrospinalvæske (1). Ikke påviste fistler kan dannes etter endoskopisk bihulekirurgi (2). Vi gir en oversikt over diagnostikk og behandling av likvoré basert på egen erfaring...

20.11.2003: Koronar angiografi er i dag hovedmetoden for å vurdere graden av aterosklerose i koronararteriene. Men metoden har viktige begrensninger som har gjort at andre teknikker blir brukt som supplement til angiografi. Mens koronar angiografi bare viser lumen i arterien i ett plan, vil man ved intrakoronar ultrasonografi dessuten kunne undersøke de ulike lag i arterieveggen og nærliggende strukturer, og man kan måle dimensjoner og påvise karakteristika ved ulike komponenter i arterieveggen. I motsetning til koronar angiografi vil man ved intrakoronar ultralyd også kunne undersøke arterien uavhengig...

20.11.2003: August Krogh var blant de første som systematisk studerte blodtilførselen og dermed oksygentransporten til vev (1). Basert på hans nitide observasjoner av hvorledes injisert blekk ble fordelt i ulike deler av enkeltskjelettmuskelfibrer, utviklet man Kroghs sylindermodell (2). Ifølge denne modellen er avstanden fra det enkelte blodførende kapillar til mitokondriet i målcellen den viktigste begrensende faktor for oksygenets diffusjon fra karbanen til vevets celler. Nyere forskning har vist at diffusjonsavstand er kritisk for oksygentilførselen også til kreftsvulster (3). Den angiogenetiske...

06.11.2003: Om lag 5 000 – 6 000 ammende årlig får mastitt i Norge. I løpet av ammeperioden kan problemer som såre og sprukne brystvorter (brystknopper), melkespreng, tilstoppede melkeganger og mastitt oppstå. I denne artikkelen oppsummeres dagens kunnskap om årsak, diagnostisering, forebygging og behandling av mastitt i allmennpraksis. Materiale og metode Denne artikkelen er basert på en gjennomgang av standardlitteratur om mastitt hos ammende (1) –  (3) med tilhørende referanser. I tillegg er det gjort søk i databasene Medline og Embase med søkordene «mastitis», koblet sammen med «breast feeding» og...

06.11.2003: Hypertrofiske arr (fig 1) er fortykket arrdanning innenfor grensene til den primære skaden. Keloid (fig 2) defineres som arrdanning utover den opprinnelige grensen for skaden. Keloid opptrer 5 – 15 ganger hyppigere hos negroide personer, hvor insidensen blir angitt til mellom 4,5 % og 16 % (1). Hos den nordiske befolkningen er keloidutvikling langt mer sjelden, men eksakte tall mangler. Insidensen for hypertrofisk arrdanning er ukjent, men anslås til å være høyre enn keloiddanning. Den overdrevne arrdanningen opptrer hyppigst over deltaoidregionen, presternalt, på øvre del av ryggen og på øret...

06.11.2003: Andelen pasienter som overlever et akutt hjerteinfarkt øker takket være nye og mer effektive behandlingsmetoder. Dette er én årsak til at antall hjertesviktpasienter er økende. Ved hjertesvikt klarer ikke hjertet å forsyne det metaboliserende vev i kroppen med nok oksygenert blod fordi hjertets kontraktilitet er svekket (1). Kontraktilitet er et komplekst begrep, men forenklet er kontraktiliteten et mål på hvor raskt og i hvilken grad hjertet kontraherer. Ved hjertesvikt er kontraktiliteten redusert. Dette medfører redusert kontraksjonshastighet i myokard og derfor langsommere trykkutvikling i...

23.10.2003: Insidensen av hjerneinfarkt i Norge er ca. 2,3 tilfeller per 1 000 innbyggere per år og øker betydelig med økende alder (1). Hjerneinfarkt utgjør 85 % av alle hjerneslag (2), og ca. 10 – 15 % av disse forutgås av en forbigående episode med cerebral iskemi (TIA = transitorisk iskemisk anfall) (3). Risikoen for hjerneslag det første året etter et TIA kan være hele 12 % (4), og innen fem år etter en slik episode har 15 – 35 % fått hjerneslag, mens 30 – 45 % vil være rammet av enten slag, hjerteinfarkt eller vaskulær død (5). Etter et førstegangs hjerneinfarkt er risikoen for et nytt hjerneslag i...

09.10.2003: Brucellose er en zoonose som skyldes bakterien Brucella. Særlig tre arter er assosiert med sykdom hos menneske: B melitensis, B suis og B abortus. I Norge opptrer brucellose meget sjelden og sporadisk. I perioden 1975 – 2001 ble det kun registrert seks tilfeller (1) –  (3). Alle tilfellene var importerte, og med unntak av en norsk FN-soldat, smittet i Libanon, var pasientene innvandrere fra Tyrkia eller Irak. Tilfeller av brucellose hos mennesker skyldes som regel direkte eller indirekte kontakt med dyr, særlig kveg, geit, sau eller svin, eller melkeprodukter (4). Sykdommen forekommer over...

09.10.2003: Begrepet «cervikogen hodepine», hodepine som skyldes dysfunksjon i nakken, er gammelt. Smerter i bakhodet ble omtalt vitenskapelig allerede i 1821 av Lentijo og Ramos (1). Barre (2) og Lieou (3) mente at denne type smerte skyldtes affeksjon av det sympatiske nervesystemet eller var av inflammatorisk natur. Blant senere betegnelser kan nevnes cervikal migrene (4), oksipital nevralgi (5) og oksipital myalgi-nevralgi-syndrom (6). Betegnelsen cervikogen hodepine ble introdusert av Ottar Sjaastad og medarbeidere i 1983 (7). Fra det nevrologiske miljøet i Trondheim kom to doktorgrader om emnet i...

25.09.2003: Det foreligger ingen akseptert hypotese for patofysiologien ved ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Genetikk, miljø og lokale forhold i tarmen utgjør de viktigste hypotesene for etiologien bak sykdommen (1). En rekke cytokiner som bidrar til den inflammatoriske prosessen er avdekket. Ubalanse mellom pro- og antiinflammatoriske cytokiner synes viktigere enn den totale mengden av cytokiner. I tillegg finnes en rekke nedbrytningsprodukter som direkte eller indirekte bidrar til vevsskade og celledød. De komplekse sekvensene, som kun delvis er kartlagt, fører til intestinal inflammasjon. Avdekking av...

25.09.2003: Over 50 år etter introduksjonen av de «klassiske» antipsykotiske medikamentene hersker det fremdeles usikkerhet både angående de psykotiske lidelsers nevrokjemiske patofysiologi og medikamentenes eksakte virkningsmekanismer. Den medikamentelle behandlingen av schizofreni kan heller ikke, selv etter at de nyere («atypiske») antipsykotika er tatt i bruk, sies å gi tilfredsstillende resultater i forhold til alle symptomkategorier. De siste tiårene har den biologiske forskningen rundt schizofreni vært dominert av teorier som legger hovedvekt på patologiske prosesser i hjernens...

11.09.2003: Mental retardasjon (IQ < 70) forekommer hos 0,6 – 0,7 % av befolkningen (1, 2). Kromosomavvik er den vanligste kjente årsak til mental retardasjon, og ved rutinemessig kromosomanalyse gjøres det funn hos omtrent 12 % av disse personene (3). På tross av sterkt forbedret cytogenetisk, molekylærgenetisk og klinisk diagnostikk finner man hos over halvparten av mentalt retarderte barn fortsatt ikke årsaken til utviklingsavviket (4) –  (6). Det er som regel god grunn til å anta at ukjente og ofte tilfeldig oppståtte gen- eller kromosomfeil likevel ligger til grunn for tilstanden. Mange av disse...

28.08.2003: Normalt blodplatetall i svangerskapet er 250 – 290 · 10⁹/l (1) og blodplatetall under 150 · 10⁹/l kan defineres som trombocytopeni (2). Trombocytopeni i svangerskapet er ofte uten klinisk betydning, men kan være et viktig funn ved utvikling av alvorlige svangerskapsrelaterte tilstander, et bifunn ved tilstander som ikke er relatert til svangerskapet eller et ledsagerfenomen ved autoimmun sykdom (tab 1, 2). Tabell 1 Årsaker til trombocytopeni hos gravide Benign svangerskapstrombocytopeni Immun trombocytopeni Svangerskapsrelaterte tilstander Preeklampsi, HELLP-syndrom Disseminert intravaskulær...

28.08.2003: Svulster lokalisert til hypofyseregionen forekommer hyppig. Sykdomsbildene er mangeartet, og utredning og behandling regnes som en spesialistoppgave. Norsk nevroendokrinologisk interessegruppe har i to tidligere artikler i Tidsskriftet beskrevet sykdommer som skyldes hormonproduserende svulster i hypofyseregionen, nemlig akromegali og hyperprolaktinemi/prolaktinom (1, 2). Hensikten med denne artikkelen er å presentere kliniske problemer som forårsakes av en ikke-hormonproduserende tumor i sellagropen. De problemer som er knyttet til tumorekspansjon i sella turcica, kan forårsakes både av...

14.08.2003: Undersøkelser av legemiddeleksponering under svangerskapet viser at bruk av antipsykotiske legemidler er uvanlig. Da 14 778 kvinner fra 22 land ble intervjuet om legemiddelbruk i svangerskapet, svarte 0,65 % at de hadde brukt et antipsykotisk legemiddel (1). Av disse hadde 80 % brukt medikamentet i lave doser pga. kvalme. Bare 20 % hadde fått legemidlet av psykiatriske årsaker, og kronisk bruk forekom hos kun 0,06 %. Hvis disse tallene er representative for norske forhold, kan man anta at ca. 400 norske barn årlig eksponeres for antipsykotika i fostertiden, og at 35 – 40 av disse utsettes for...