Background, material and methods.
This paper provides a short review of thrombocytopaenia in pregnancy based on a search in PubMed as well as clinical experience.
Results and interpretation.
Normal platelet count in pregnancy is 250 – 290 · 10⁹/l, Thrombocytopaenia in pregnancy may be defined as platelet counts below 150 ·10⁹/l. Benign gestational thrombocytopaenia (platelet count 70 – 150 ·10⁹/l without clinical findings or any maternal or fetal risk) develops in 5 % – 12 % of all pregnancies in the third trimester. Immune thrombocytopaenia (ITP) occurs in about one or two out of 1000 pregnancies and may be complicated by fetal alloimmune thrombocytopaenia. Thrombocytopaenia is present in nearly half of the cases with preeclampsia. The HELLP syndrome (Haemolysis, Elevated Liver enzymes and Low Platelet count) is classified according to platelet counts. Thrombotic thrombocytopenic purpura (TTP), haemolytic uremic syndrome (HUS) and fatty liver may imply low platelet counts. Infections, folate deficiency, leukaemia, congenital conditions, drugs or concurrent autoimmune disease may cause thrombocytopaenia. Platelet counts during pregnancy should be based on clinical indications.
Normalt blodplatetall i svangerskapet er 250 – 290 · 10⁹/l (1) og blodplatetall under 150 · 10⁹/l kan defineres som trombocytopeni (2). Trombocytopeni i svangerskapet er ofte uten klinisk betydning, men kan være et viktig funn ved utvikling av alvorlige svangerskapsrelaterte tilstander, et bifunn ved tilstander som ikke er relatert til svangerskapet eller et ledsagerfenomen ved autoimmun sykdom (tab 1, 2).
Tabell 1
Årsaker til trombocytopeni hos gravide
Benign svangerskapstrombocytopeni |
Immun trombocytopeni |
Svangerskapsrelaterte tilstander |
Preeklampsi, HELLP-syndrom |
Disseminert intravaskulær koagulasjon |
Trombotisk trombocytopenisk purpura |
Hemolytisk uremisk syndrom |
Akutt fettlever |
Ikke-svangerskapsrelaterte tilstander |
Infeksjoner |
Folatmangel |
Leukemi |
Medfødt (von Willebrands sykdom, May-Hegglins anomali) |
Medikamentindusert (cytostatika, heparin) |
Samtidig autoimmun sykdom |
Systemisk lupus erythematosus |
Antifosfolipid syndrom |
Sjögrens syndrom |
Pseudotrombocytopeni (generelt artefakt) |
EDTA som antikoagulant |
Tabell 2
Aktuelle trombocyttgrenser hos gravide
Tilstand i svangerskap |
Blodplatetall (10⁹/l) |
Trombocytopeni |
< 150 |
Benign trombocytopeni |
70 – 150 |
HELLP |
|
Klasse I |
< 50 |
Klasse II |
50 – 100 |
Klasse III |
100 – 150 |
Benign svangerskapstrombocytopeni
Det er vanlig at blodplatetallet synker i løpet av svangerskapet. Benign svangerskapstrombocytopeni kan defineres som blodplatetall på 70 – 150 · 10⁹/l uten klinisk sykdom. Tilstanden forekommer nesten bare i tredje trimester og da hos 5 – 12 % av alle gravide (1, 3) – (7). Benign svangerskapstrombocytopeni skyldes trolig fysiologisk hemodilusjon hos gravide og/eller forbruk av blodplater (2, 4, 8). Fibrinavleiring i placenta hos friske gravide og forbruk av blodplater kan være uttrykk for lavgradig, fysiologisk, intravaskulær koagulasjon i den uteroplacentære sirkulasjon (9) – (11). I tre store studier ble det funnet at trombocytopeni forekom hos 6,6 – 11,6 % av alle gravide i siste del av svangerskapet (36 – 37 uker) (3, 12, 13). I den ene studien var det angitt at 81 % av disse hadde benign svangerskapstrombocytopeni, 16 % hadde preeklampsi, og 3 % hadde immun trombocytopeni. Blodplatetallet var normalt hos 90 % av alle tre dager etter fødselen (13).
Ved benign svangerskapstrombocytopeni er andre laboratorieprøver normale. Beinmargen er også normal (6). En frisk kvinne med blodplatetall > 70 · 10⁹/l vil sannsynligvis ikke trenge annen utredning enn klinisk undersøkelse med blodtrykksmåling, urinundersøkelse, leverfunksjonsprøver og blodutstryk.
Immun trombocytopeni
Immun trombocytopeni (ITP), også kalt autoimmun trombocytopeni eller idiopatisk trombocytopeni, forekommer i akutt og kronisk form. Akutt type oppstår helst hos barn. Kronisk type oppstår oftest hos voksne kvinner (11). Hos 90 % av pasientene kan det påvises autoantistoffer av IgG-klasse på overflaten av blodplatene (6, 7). Dette kan føre til nedbrytning av blodplater i det retikuloendoteliale system. Autoantistoffer kan krysse placentabarrieren og skade blodplatene hos fosteret slik at sekundær føtal alloimmun trombocytopeni kan oppstå (14).
Immun trombocytopeni er den vanligste årsaken til trombocytopeni hos gravide i første og andre trimester. Tidligere litteratur angav at tilstanden oppstod i 1 – 2 av 10 000 svangerskap (6), mens nå rapporteres en forekomst på 1 – 2 av 1 000 gravide. Dette utgjør om lag 5 % av alle trombocytopenier i svangerskapet (7, 15). Immun trombocytopeni oppdages ofte tilfeldig hos en ellers frisk gravid. Ved mistanke må andre tilstander utelukkes først (tab 1) (16).
Som regel er medisinering unødvendig. Behandling med kortikosteroider, intravenøs gammaglobulin og anti-D gammaglobulin kan være aktuelt (15). Stigning i blodplatetall pga. kortikosteroidbehandling skjer i løpet av 3 – 7 dager, men slik behandling kan forverre svangerskapsdiabetes, hypertensjon og tap av beinmasse (7, 15). De fleste hevder at det er indikasjon for behandling først når blodplatetallet hos den gravide er under 30 ·10⁹/l (4, 6, 7) da det er ønskelig at blodplatetallet hos mor holdes over 30 · 10⁹/l gjennom svangerskapet (over 50 · 10⁹/l nær termin) for å redusere risikoen for alvorlig blødning (15). Splenektomi er sjelden nødvendig i svangerskapet (2, 15). Kun ved klinisk blødning er blodplatetransfusjon aktuelt.
Pasientene bør unngå preparater som acetylsalisylsyre og ikke-steroide antiinflammatoriske medikamenter (NSAID) (2). Invasive diagnostiske prosedyrer for å kartlegge fosterets status medfører alltid risiko for fosterdød. Da immun trombocytopeni innebærer liten fare for blødning hos mor og foster, er det derfor svært sjelden grunn til å utføre slike prosedyrer (2, 11, 15, 17).
Det er ikke dokumentert hjerneblødning hos foster ved vaginal forløsning hos gravide med slik trombocytopeni og det er ikke vist at keisersnitt reduserer slik risiko (2, 15). Keisersnitt bør derfor bare utføres på rene obstetriske indikasjoner (18) – (20). Regionalanestesi (spinal, epidural) bør ikke brukes ved blodplatetall under 80 – 100 · 10⁹/l pga. fare for intraspinalt eller epiduralt hematom (8).
Sekundær føtal alloimmun trombocytopeni
Normalt er blodplatetallet hos fosteret > 150 · 10⁹/l i andre trimester av svangerskapet. Av 15 932 nyfødte fra 15 471 mødre hadde 19 barn (0,12 %) alvorlig trombocytopeni (< 50 · 10⁹/l) (12). Den viktigste årsaken er alloimmun trombocytopeni sekundært til immun trombocytopeni hos mor (21). Det er angitt at om lag 10 % av nyfødte av mødre med immun trombocytopeni har blodplatetall < 50 · 10⁹/l og 4 % har blodplatetall < 20 · 10⁹/l. Risiko for intrakranial blødning er under 1 % (15).
Etter fødselen bør det tas navlesnorsprøve for å bestemme barnets blodplatetall dersom mor har immun trombocytopeni. En eventuell neonatal trombocytopeni kan ofte forverres de første 2 – 5 dager (16). Dersom blodplatetallet er under 20 · 10⁹/l – 30 · 10⁹/l eller det oppstår tegn til blødning, bør barnet behandles med immunglobuliner, kortikosteroider og eventuelt blodplatetransfusjoner (2, 15, 16).
Svangerskapsrelaterte tilstander
Preeklampsi/HELLP-syndrom
Preeklampsi er karakterisert ved hypertensjon (BT >= 140/90 og proteinuri (>= 300 mg/døgn) med eller uten ødem. Ved preeklampsi forekommer endringer i blodplatemembranen som fører til at blodplatenes levetid forkortes (22). Trombocytopeni kan utvikle seg parallelt eller oppstå før andre symptomer og funn ved preeklampsi (23). Opptil 50 % av gravide med preeklampsi kan utvikle trombocytopeni (24). De fleste har mild til moderat form (blodplatetall > 75 · 10⁹/l), som skyldes økt blodplatedestruksjon (25). Blodplatetallet normaliseres vanligvis i løpet av 2 – 3 dager etter fødselen (25, 26).
HELLP-syndromet (haemolysis, elevated liver enzymes, low platelets) med hemolyse, forhøyede leverenzymverdier og lavt blodplatetall oppstår særlig som komplikasjon til alvorlig preeklampsi (7). HELLP-syndrom er en viktig årsak til trombocytopeni hos gravide og klassifiseres på grunnlag av blodplatetallet (27, 28). Det kan forverres raskt og kreve rask forløsning med keisersnitt. Da vil tilstanden vanligvis gå tilbake. I sjeldne tilfeller kan HELLP-syndrom oppstå etter forløsning (29).
Disseminert intravaskulær koagulasjon
Preeklampsi, for tidlig løsning av placenta, retensjon av dødt foster eller fostervannsemboli kan gi disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC) som i seg selv kan medføre trombocytopeni. Denne går vanligvis tilbake 1 – 2 døgn etter forløsning, men kan vare i opptil sju dager (8).
Trombotisk trombocytopenisk purpura og hemolytisk uremisk syndrom
Trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP) er en alvorlig tilstand som oppstår i mindre enn én av 25 000 svangerskap. Det kan være vanskelig å skille denne tilstanden og preeklampsi (16, 30). 10 – 25 % av alle tilfeller oppstår i svangerskapet eller etter fødsel (31). Tilstanden er karakterisert ved en «pentade»: hemolytisk anemi, trombocytopeni, nyreaffeksjon, nevrologiske symptomer og feber (32, 33). En firedel har hepatosplenomegali (34). Ved trombotisk trombocytopenisk purpura er det også fragmentering av erytrocytter, retikulocytose, høy konsentrasjon av laktat dehydrogenase (LD) og lav konsentrasjon av haptoglobin i serum (35).
Hemolytisk uremisk syndrom (HUS) er en liknende sjelden tilstand som kan opptre etter gastrointestinale infeksjoner med shigatoksinproduserende bakterier, medikamentbruk eller ved graviditeter (6, 36, 37). Å skille mellom preeklampsi, trombotisk trombocytopenisk purpura og hemolytisk uremisk syndrom kan være vanskelig. Syndromet er en raritet i svangerskapet, men utvikles vanligvis et par døgn etter fødselen (6). Pasientene får trombocytopeni, hemolytisk anemi, og akutt nyreskade pga. mikrotromber. Prognosen er relativt god (6). Plasmatransfusjon kan også brukes ved hemolytisk uremisk syndrom, men slik behandling er ikke alltid vellykket (36).
Fettlever
Akutt fettlever er angitt å oppstå i 5 – 10 av 1 000 svangerskap og oppstår helst i tredje trimester. Tilstanden kan skyldes svikt av enzymer som er involvert i mitokondriell fettsyreoksidasjon hos fosteret (7). Kvinnen kan føle seg uvel med kvalme, smerter i epigastriet og øvre høyre kvadrant av abdomen, samt dyspné. Mental status er påvirket og leverprøver viser kolestasemønster. Disseminert intravaskulær koagulasjon forekommer hos 75 %. Hemolyse og trombocytopeni er vanligvis mindre uttalt enn ved HELLP-syndrom, trombotisk trombocytopenisk purpura og hemolytisk uremisk syndrom. Føtal mortalitet er angitt til ca. 15 % og mødremortalitet til under 5 % ved denne tilstanden (7).
Ikke-svangerskapsrelaterte tilstander
Infeksjoner i svangerskapet kan føre til trombocytopeni via immunologiske mekanismer. Dette gjelder Helicobacter pylori, hepatitt C-, HIV-, Epstein-Barr-virus (EBV)-, og cytomegalovirus (CMV)-infeksjoner (7, 25).
Folatmangel hos gravide er relativt vanlig og kan føre til makrocytær anemi (MCV > 95 – 102 fl) og trombocytopeni (38). Uttalt folatmangel med hemolytisk anemi og koagulasjonsforstyrrelser kan gi et sykdomsbilde som til forveksling likner HELLP-syndrom (39).
Trombocytopeni kan være et tidlig funn ved begynnende leukemi. Medfødte tilstander som von Willebrands sykdom og May-Hegglins syndrom kan medføre trombocytopeni. Medikamentrelatert trombocytopeni kan forekomme ved bruk av cytostatika, mitomycin, ciklosporin og heparin. Lavmolekylært heparin gir ikke trombocytopeni. (36).
Samtidig autoimmun sykdom
Systemisk lupus erythematosus (SLE) er karakterisert ved vaskulitt og serositt som kan affisere mange organer. 14 – 26 % av gravide med denne sykdommen utvikler trombocytopeni (6), og sykdommen er også assosiert med trombose og fosterdød (25, 34). Gravide med systemisk lupus erythematosus kan behandles med heparin og eventuelt kortikosteroider (37).
Forekomst av trombose eller komplikasjoner (spontanaborter, premature fødsler eller fosterdød) i tidligere svangerskap og/eller tilstedeværelse av ett eller begge de to antifosfolipidantistoffene antikardiolipin eller lupus antikoagulant er grunnlag for diagnosen antifosfolipidsyndrom (40). Trombocytopeni er ikke nødvendig for å tilfredsstille de diagnostiske kriterier. Antinukleære antistoffer kan også forekomme ved antifosfolipidsyndrom og grensen mot systemisk lupus erythematosus kan være vanskelig å trekke. Gravide med antifosfolipidsyndrom kan behandles med heparin, lavdose acetylsalisylsyre og kortikosteroider. Profylakse med heparin og acetylsalisylsyre synes gunstigere enn acetylsalisylsyre alene, mens en kombinasjon av acetylsalisylsyre og kortikosteroider ikke synes å gi gevinst (22, 41, 42). Gravide med lave titer av antikardiolipin har ikke større risiko for komplikasjoner enn friske gravide og synes ikke å ha nytte av profylaktisk behandling (43).
Sjögrens syndrom kan en sjelden gang innebære trombocytopeni og medfører risiko for lungeemboli hos mor og kongenitt hjerteblokk hos barnet (21, 44, 45).
Pseudotrombocytopeni
For lavt blodplatetall kan skyldes EDTA-indusert blodplateaggregasjon i en blodprøve dersom prøven er tatt med EDTA som antikoagulant. Dette er et artefakt og betegnes pseudotrombocytopeni.
Konklusjon
Hos gravide med trombocytopeni bør det legges vekt på tidligere sykehistorie (immunsykdom, tidligere trombocytopeni hos mor og barn, blødningsforstyrrelser, medikamentbruk, infeksjoner) og klinisk undersøkelse (hypertensjon, icterus, hepatosplenomegali). Det er sjelden grunn til å måle blodplatetallet hos en gravid med mindre målingen har en klar klinisk indikasjon.
Ved trombocytopeni som utvikles raskt, er det behov for et tett samarbeid mellom obstetriker, hematolog, immunolog, anestesiolog og pediater om behandling, valg av forløsningsmetode og tidspunkt for forløsning.
Benign trombocytopeni opptrer hos 5 – 12 % i siste trimester
Immun trombocytopeni er vanligste årsak til trombocytopeni i første del av svangerskapet
Preeklampsi og HELLP-syndrom er viktige årsaker til trombocytopeni
Vaginal forløsning anses trygt ved blodplatetall > 50 · 10⁹/l. Regionalanestesi (spinal, epidural) kan brukes ved keisersnitt
Interessekonflikter: Ingen
- 1.
Sill PR, Lind T, Walker W. Platelet values during normal pregnancy. Br J Obstet Gynaecol 1985; 92: 480 – 3.
- 2.
Thrombocytopenia in pregnancy. Clinical management guidelines for obstetrician-gynecologists. Int J Gynaecol Obstet 1999; 67: 117 – 28.
- 3.
Boehlen F, Hohlfeld P, Extermann P, Perneger TV, de Moerloose P. Platelet count at term pregnancy: a reappraisal of the threshold. Obstet Gynecol 2000; 95: 29 – 33.
- 4.
Burrows RF, Kelton JG. Incidentally detected thrombocytopenia in healthy mothers and their infants. N Engl J Med 1988; 319: 142 – 5.
- 5.
Burrows RF, Kelton JG. Thrombocytopenia at delivery: a prospective survey of 6715 deliveries. Am J Obstet Gynecol 1990; 162: 731 – 4.
- 6.
McCrae KR, Samuels P, Schreiber AD. Pregnancy-associated thrombocytopenia: pathogenesis and management. Blood 1992; 80: 2697 – 714.
- 7.
McCrae KR, Bussel JB, Mannucci PM, Remuzzi G, Cines DB. Platelets: an update on diagnosis and management of thrombocytopenic disorders. Hematology 2001; 1: 282 – 305.
- 8.
Greaves M, Letsky EA. Guidelines on the investigation and management of thrombocytopenia in pregnancy and neonatal alloimmune thrombocytopenia. Br J Obstet Gynaecol 1997; 104: 1108.
- 9.
Burrows RF, Kelton JG. Low fetal risks in pregnancies associated with idiopathic thrombocytopenic purpura. Am J Obstet Gynecol 1990; 163: 1147 – 50.
- 10.
Horn EH, Hardy E, Cooper J, Heptinstall S, Rubin PC. Platelet reactivity in vitro in relation to thromboxane in healthy pregnancy. Thromb Haemost 1996; 75: 346 – 51.
- 11.
Pillai M. Platelets and pregnancy. Br J Obstet Gynaecol 1993; 100: 201 – 4.
- 12.
Burrows RF, Kelton JG. Fetal thrombocytopenia and its relation to maternal thrombocytopenia. N Engl J Med 1993; 329: 1463 – 6.
- 13.
Saino S, Kekomaki R, Riikonen S, Teramo K. Maternal thrombocytopenia at term: a population-based study. Acta Obstet Gynecol Scand 2000; 79: 744 – 9.
- 14.
Kelton JG. Idiopathic thrombocytopenic purpura complicating pregnancy. Blood Rev 2002; 16: 43 – 6.
- 15.
Cines DB, Blanchette VS. Immune thrombocytopenic purpura. N Engl J Med 2002; 346: 995 – 1008.
- 16.
Letsky EA, Greaves M. Guidelines on the investigation and management of thrombocytopenia in pregnancy and neonatal alloimmune thrombocytopenia. Br J Haematol 1996; 95: 21 – 6.
- 17.
Stamilio DM, Macones GA. Selection of delivery method in pregnancies complicated by autoimmune thrombocytopenia: a decision analysis. Obstet Gynecol 1999; 94: 41 – 7.
- 18.
Aster RH. «Gestational» thrombocytopenia: a plea for conservative management. N Engl J Med 1990; 323: 264 – 6.
- 19.
Christiaens GC. Immune thrombocytopenic purpura in pregnancy. Baillieres Clin Haematol 1998; 11: 373 – 80.
- 20.
George JN, Woolf SH, Raskob GE. Idiopathic thrombocytopenic purpura: a guideline for diagnosis and management of children and adults. Ann Med 1998; 30: 38 – 44.
- 21.
Roberts IA, Murray NA. Neonatal thrombocytopenia: new insights into pathogenesis and implications for clinical management. Curr Opin Pediatr 2001; 13: 16 – 21.
- 22.
Rote NS. Antiphospholipid antibodies, annexin V, and pregnancy loss. N Engl J Med 1997; 337: 1630.
- 23.
How HY, Bergmann F, Koshy M, Chediak J, Presperin C, Gall SA. Quantitative and qualitative platelet abnormalities during pregnancy. Am J Obstet Gynecol 1991; 164: 92 – 8.
- 24.
Burrows RF, Hunter DJ, Andrew M, Kelton JG. A prospective study investigating the mechanism of thrombocytopenia in preeclampsia. Obstet Gynecol 1987; 70: 334 – 8.
- 25.
Crowther MA, Burrows RF, Ginsberg J, Kelton JG. Thrombocytopenia in pregnancy: diagnosis, pathogenesis and management. Blood Rev 1996; 10: 8 – 16.
- 26.
Katz VL, Thorp JM jr., Rozas L, Bowes WA jr. The natural history of thrombocytopenia associated with preeclampsia. Am J Obstet Gynecol 1990; 163: 1142 – 3.
- 27.
Geary M. The HELLP syndrome. Br J Obstet Gynaecol 1997; 104: 887 – 91.
- 28.
Porcelijn L, Kanhai HH. Fetal thrombocytopenia. Curr Opin Obstet Gynecol 1998; 10: 117 – 22.
- 29.
Haram K, Bjorge L, Guttu K. HELLP-syndromet Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 1433 – 6.
- 30.
Esplin MS, Branch DW. Diagnosis and management of thrombotic microangiopathies during pregnancy. Clin Obstet Gynecol 1999; 42: 360 – 7.
- 31.
Proia A, Paesano R, Torcia F, Annino L, Capria S, Ferrari A et al. Thrombotic thrombocytopenic purpura and pregnancy: a case report and a review of the literature. Ann Hematol 2002; 81: 210 – 4.
- 32.
Atlas M, Barkai G, Menczer J, Houlu N, Lieberman P. Thrombotic thrombocytopenic purpura in pregnancy. Br J Obstet Gynaecol 1982; 89: 476 – 9.
- 33.
Weiner CP. The role of serotonin in the genesis of hypertension in preeclampsia. Am J Obstet Gynecol 1987; 156: 885 – 8.
- 34.
Branch DW. Autoimmunity and pregnancy loss. JAMA 1990; 264: 1453 – 4.
- 35.
Barrett C, Marshall JR. Thrombotic thrombocytopenic purpura. Obstet Gynecol 1975; 46: 231 – 4.
- 36.
Moake JL. Thrombotic microangiopathies. N Engl J Med 2002; 347: 589 – 600.
- 37.
Ribeiro FM, Rocha E, Maccariello E, Caldas ML, Gomes MV, Lugon JR. Early gestational hemolytic uremic syndrome: case report and review of literature. Ren Fail 1997; 19: 475 – 9.
- 38.
Haram K, Hervig T, Ulvik RJ. Hemoglobin, jernmangel og anemi hos gravide. Diagnostiske aspekter. Tidsskr Nor Lægeforen 1997; 117: 962 – 6.
- 39.
Walker SP, Wein P, Ihle BU. Severe folate deficiency masquerading as the syndrome of hemolysis, elevated liver enzymes, and low platelets. Obstet Gynecol 1997; 90: 655 – 7.
- 40.
Levine JS, Branch DW, Rauch J. The antiphospholipid syndrome. N Engl J Med 2002; 346: 752 – 63.
- 41.
Kutteh WH. Antiphospholipid antibody-associated recurrent pregnancy loss: treatment with heparin and low-dose aspirin is superior to low-dose aspirin alone. Am J Obstet Gynecol 1996; 174: 1584 – 9.
- 42.
Laskin CA, Bombardier C, Hannah ME, Mandel FP, Ritchie JW, Farewell V et al. Prednisone and aspirin in women with autoantibodies and unexplained recurrent fetal loss. N Engl J Med 1997; 337: 148 – 53.
- 43.
Silver RM, Porter TF, van L, I, Jeng G, Scott JR, Branch DW. Anticardiolipin antibodies: clinical consequences of «low titers». Obstet Gynecol 1996; 87: 494 – 500.
- 44.
Kahn DJ, Richardson DK, Billett HH. Association of thrombocytopenia and delivery method with intraventricular hemorrhage among very-low-birth-weight infants. Am J Obstet Gynecol 2002; 186: 109 – 16.
- 45.
Lee LA. Anti-Ro (SSA) and anti-La (SSB) antibodies in lupus erythematosus and in Sjogren’s syndrome. Arch Dermatol 1988; 124: 61 – 2.