04.02.2011: Hva vil det si å forklare psykiske lidelser? Hvordan er bakgrunnsfaktorene ved disse lidelsene relatert til hverandre? En multinivåforklaringsmodell synes å kunne gi svar på spørsmålene. Det er neppe noen som er uenig i at både biologiske, psykologiske og sosiale faktorer må tas med når vi skal forklare psykiske lidelser. Selv om dette synspunktet kan virke trivielt, er det likevel to problemer som melder seg i denne forbindelse. For det første: Hvordan er disse faktorene integrert med hverandre? For det annet: Hva vil det si å forklare psykiske lidelser? Det vil bli argumentert for at disse...

21.01.2011: Det er nå allment akseptert at sykdom bør forstås ut ifra en biopsykososial modell, der også pasientens tanker, følelser og sosiale relasjoner har betydning. Men livet har også en fjerde dimensjon: det åndelige og eksistensielle. Vi mener at enkle, åpne spørsmål om tro ved anamneseopptak og i andre samtalesituasjoner kan bidra til bedre pasientbehandling. Den eksistensielle eller åndelige dimensjonen omfatter personens grunnleggende verdier, tanker om hva som gir livet mening, og religiøse eller ikke-religiøse verdensbilde. Dette inkluderer også oppfatninger om hva som skjer etter døden. Målet...

07.01.2011: Norsk thoraxkirurgisk forening etablerte i 1994 et landsdekkende register for all hjertekirurgi i Norge. Registeret inneholder opplysninger om operasjonstyper, risikofaktorer, komplikasjoner og 30-dagers letalitet. I denne kronikken diskuterer vi våre erfaringer med registeret og betydningen av eierskap, definisjoner, et begrenset antall variabler som registreres og betydningen av gode tilbakemeldinger til fagmiljøene. Norsk thoraxkirurgisk forening vedtok i 1992 å etablere et landsdekkende register for all hjertekirurgi i Norge. Foreningens kvalitets- og datautvalg er styringsgruppe for...

16.12.2010: Inntak av fruktose, men ikke glukose, stimulerer purinmetabolismen og produksjonen av urinsyre og øker leverens produksjon av fettstoffer. Urinsyrenivået kan ha større betydning for utvikling av kardiovaskulær sykdom enn hittil antatt. Bruk av fruktose som søtningsmiddel i ferdigprosessert mat har vært sterkt økende. Tegneserien Knoll og Tott med blant annet kaptein Vom ble laget av amerikaneren Rudolph Dirks (1877 – 1968). Serien startet i 1887 i søndagsmagasinet New York Journal og er den eldste tegneserien som fortsatt trykkes. Hvorfor var kaptein Vom overvektig og hadde podagra...

02.12.2010: Markedet flommer over av selvhjelpsbøker med hensikt å hjelpe oss ned i vekt. Mange tror kanskje at dette er et nytt fenomen, men den første bestselgeren kom så tidlig som i 1863. Den gang som nå, var diett et kontroversielt tema. Om hyllene i bokhandelen mest reflekterer hva som opptar oss, eller hva det ligger penger i, så er det trolig to sider av samme sak. Bokhandelen er i så måte et godt eksempel på markedets selvregulerende krefter. Og gitt at alt mellom to permer kan kalles litteratur, så er bøkene som skildrer veien til en smalere midje, et litterært tema som vokser i antall...

18.11.2010: Gapet mellom behov og tilgjengelige ressurser innebærer at det alltid må foretas prioriteringer i helsevesenet. Måten prioriteringene gjøres på, er avgjørende for om disse vanskelige beslutningene i neste omgang oppfattes som legitime innenfor tjenestene og av befolkningen og pasientene. Debatten om prioritering i helsevesenet eller beslutninger om hvilke helsetjenester man ønsker eller eventuelt ikke ønsker å tilby befolkningen, har pågått mer eller mindre uavbrutt i Norge siden midten av 1980-årene. Det startet med en offentlig utredning i 1987 fra det såkalte Lønning I-utvalget (1). Ti år...

04.11.2010: Svelgevansker kan oppstå, vedvare eller forverres lang tid etter strålebehandling av kreft i hode-hals-området. Det kan synes som om helsepersonell som møter pasientene, har varierende grad av kjennskap til mulige tiltak, og oppfølgingen bør i større grad sentraliseres. Noen av pasientene som har gjennomgått strålebehandling ved kreft i hode-hals-området henvises til Sunnaas sykehus til vurdering og behandling av senfølger i form av svelgevansker. I denne kronikken ønsker vi å sette søkelys på problemstillingen og diskutere aktuelle tiltak. Forekomst Med kreft i hode-hals-regionen mener vi her...

21.10.2010: Bruk av prestasjonsbasert avlønning kan føre til at legene konsentrerer seg om målbare aspekter på bekostning av mindre målbare aspekter. For å unngå dette har man i flere land begynt å betale allmennlegene for at de deltar i arbeidet med faglig kvalitetsforbedring. Legerollen krever at legen både tar hensyn til den enkelte pasients beste og til fellesskapets ressurser. Pasientens helse og diagnose er derfor viktig for legens handlemåte, og det er rimelig å anta at legene har en indre motivasjon til å hjelpe pasienten. Den toneangivende sveitsiske velferdsøkonomen Bruno Frey (1) mener at...

07.10.2010: Sommeren og høsten 2009 var det en påfallende treg epidemiutvikling for pandemisk influensa A(H1N1)-virus. Vi tror at interferens med andre respiratoriske virus, spesielt rhinovirus, kan ha bidratt til dette. Interferenshypotesen ble lansert av en av oss i 1982. Muligens er interferensfenomener vanlige i utbruddsutviklingen for epidemiske virus. Hvis så er tilfellet, er cytokinene, kanskje spesielt interferon, de mest sannsynlige utøvere av denne effekten. I slutten av april 2009 ble det i Nord-Amerika påvist et nytt influensa A(H1N1)-virus. Dette nye viruset hadde flest genetiske elementer...

23.09.2010: Sykmelding og sykefravær er kompliserte sosiale prosesser. Vi foreslår en ny inndeling for å klargjøre ulike begrunnelser for sykefravær der vi opererer med fem kategorier. En slik inndeling vil kunne være av verdi i klinisk praksis, i trygdemedisinsk forskning og i tiltak for å påvirke sykefraværet. Sykmelding og sykefravær er kompliserte sosiale prosesser med flere aktører, og ulike inndelinger og begreper er benyttet i beskrivelsen av dem. En måte er å ta utgangspunkt i den sykmeldingsdiagnosen legen angir ved første sykmelding. En annen er å beskrive den ved hjelp av det eksisterende...

09.09.2010: I Norge flyttes 10 – 15 % av alle nyfødte til spesialavdelinger for behandling av sykdommer og utviklingsavvik av ulik grad, noen svært alvorlige. Tilrettelegging for foreldre-barn-kontakt og hjelp til bearbeiding av krisen foreldre gjennomgår i slike situasjoner, er en viktig oppgave. Foreldre har i henhold til Sosial- og helsedepartementets Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon (2000) rett til å være hos barnet under innleggelse i sykehus. Egne foreldrerom bør integreres i neonatalenhetene for døgnkontinuerlig kontakt mellom mor og barn. Tilknytningen mellom mor og barn etter...

09.09.2010: Ambulansesaken i Sofienbergparken 6.8. 2007 medførte sterke reaksjoner. Tre år etter hendelsen er det blitt stille i mediene. En mann ble slått ned og fikk alvorlig hodeskade. Han og familien opplevde en tilleggsbelastning da ambulansepersonellet ikke tok ham med. Helsepersonellet som var involvert i hendelsen fikk betydelige psykiske reaksjoner med yrkesskader og langvarige sykmeldinger. En mann fra Somalia ble slått ned i parken mens familie og venner var til stede. Ambulanse ble tilkalt kl 1710 og var på stedet kl 1713. Etter en klinisk vurdering ville ambulansepersonellet kjøre ham til...

26.08.2010: Doktorgradsutdanningen er landets høyeste utdanning. Det er viktig med klare krav til teoretisk kunnskap, vitenskapelig praksis og doktoravhandlingens innhold. For omtrent ti år siden gjorde de medisinske fakultetene en betydelig skjerping av kravet til avhandlingenes innledning (sammenfatningen). Hvilke krav den enkelte bedømmelseskomité stiller til denne innledningen, varierer imidlertid fortsatt. Dette skaper unødvendig usikkerhet hos doktorandene og en fare for sprikende og urettferdig bedømmelse. Etter å ha vært hovedveileder for 25 doktorander, biveileder for et tilsvarende antall og...

12.08.2010: Norge var nylig omtalt i amerikanske medier som om vi hadde funnet løsningen på problemet med multiresistente bakterier. Men bruken av antibiotika og forekomsten av resistente bakterier øker også her i landet. Vi har gode overvåkingssystemer for antibiotikaresistens, men ikke for antibiotikabruk. Det gjenstår mye arbeid før nasjonale strategiske målsettinger om bedre antibiotikabruk kan nås, og det kan vise seg at problemene blir betraktelig større jo lenger vi venter. Dersom man i januar 2010 googlet ordene «superbug» og «Norway», fikk man mer enn 400 000 treff. Oppsiktsvekkende overskrifter...

12.08.2010: De siste årene har vi vært vitne til en formidabel medieoppmerksomhet omkring trening, kropp og fysisk aktivitet. Statlige instanser, medier, instruktører og helsepersonell formidler et entydig budskap: For å holde oss friske må vi trene mer. Det finnes i dag overbevisende dokumentasjon på at lite kroppslig aktivitet over tid utgjør en betydelig sykdomsrisiko. Men hva slags kroppslig aktivitet er helsefremmende? Treningsbegrepet er nå så innarbeidet at vi knapt tenker over hva som ligger i det. En vanlig definisjon på trening er «fysisk aktivitet som er planlagt, strukturert og gjentas, og som...

12.08.2010: Nevrodegenerative sykdommer hos barn er ofte autosomalt recessivt nedarvet. De fleste tilfellene er metabolske, der inngifte er en viktig risikofaktor. Diagnostikken kan være svært krevende. Tap av motoriske, kognitive og sosiale ferdigheter er vanlig. Det kreves stor innsats fra hjelpeapparatet – 15 – 30 fagpersoner kan være engasjert rundt én pasient. For et økende antall sykdommer finnes det nye og dyre behandlingsformer. Selv om nevrodegenerative sykdommer hos barn innebærer høy mortalitet og morbiditet, er de ikke lenger uhelbredelige, da kausalt rettet behandling etter hvert er blitt...

01.07.2010: I 2050 vil det i Norge være over dobbelt så mange personer med demens som i dag. Det innebærer to store utfordringer: for det første en nødvendig utbygging av hjemmetjenester og sykehjem og en fordobling av antall omsorgspersonell til eldreomsorgen. For det andre må man forsøke å forebygge eller utsette demens, og her mener vi at fysisk aktivitet er svært viktig. Demens er en tung skjebne som kan ramme både pasient og pårørende. For samfunnet er demens den største pleie- og omsorgsoppgaven av alle. Man regner med at det er omtrent 60 000 mennesker med demens i Norge, og ca. 30 000 av dem er på...

01.07.2010: At skrive forståeligt og troværdigt om videnskab, hvad enten det baseres på egne undersøgelser eller andres resultater, stiller mere end rent tekniske krav. Læsernes forventning til fremstillingens pålidelighed er meget store, helt til selvfølgeligheden. Og hermed er vi på publikationsetikkens område, som i denne kronik tager udgangspunkt i alle målgrupper i et projekts lange vej fra idé til publicerede konklusioner. Overbegrebet publikationsetik rummer to sammenkoblede termer. Det første, publikationen, er det sidste tekniske led i den videnskabsetiske sammenhængskæde, fra den originale idé...

17.06.2010: Helseutgiftene øker i takt med utvikling av prosedyrer og medikamenter som gir nye muligheter for diagnostikk og behandling. For å opprettholde et bærekraftig helsevesen må behandlingsregimer fjernes og erstattes når nye og bedre dokumenterte metoder kommer til. Her har helsevesenet en stor jobb å gjøre. Helsetilbud handler om rettigheter, verdier, likhet – og nødvendigvis også prioritering. Det siste kan virke vanskelig i et samfunn som vårt, hvor «vi bør ha råd til» det meste (1). En av de største pådriverne i de moderne samfunns økning i helsebudsjettene er utvikling av nye medikamenter...

03.06.2010: Norske biobanker er en forskningsressurs i verdensklasse. Vi har derfor forutsetninger for å drive biobankrelatert forskning av høy internasjonal kvalitet, men potensialet er ikke tatt godt nok ut. Et første skritt ville være å etablere et nasjonalt råd for biobankforskning som foreslått i rapporten Gode biobanker – bedre helse. I april 2009 la regjeringen frem forskningsmeldingen Klima for forskning (1). Medisinsk og helsefaglig forskning er et av satsingsområdene. I meldingen påpekes sykehusenes ansvar for klinisk, pasientrettet forskning. Sykehusene har også en viktig rolle i...

20.05.2010: I den nye helseforskningsloven som trådte i kraft i 2009, heter det at helseopplysninger ikke skal oppbevares lenger enn det som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet. Dette innebærer at det blir nesten umulig å kontrollere om publiserte data er ekte eller fiktive. Det vil også være vanskelig å kontrollere langtidsvirkninger av intervensjoner i medisinsk forskning. Hovedformålet med loven var å forenkle prosedyrene rundt godkjenning av forskningsprosjekter. Forskerne skal ha ett regelverk og én postkasse å forholde seg til, med noen unntak. De regionale komiteene for medisinsk og...

06.05.2010: For lite eller for mye kromosommateriale er den vanligste årsaken til medfødte utviklingsavvik. Kromosomfeil er siden 1960-årene blitt påvist ved lysmikroskopi, som er en nokså grov undersøkelse. I 2005 ble DNA-matrisebaserte metoder tatt i klinisk bruk, og man kan nå påvise kromosomavvik ned til enkeltgennivå. Slik molekylær karyotyping gir presis informasjon om hvilke gener som foreligger i endret kopitall, men tolkingen kan være vanskelig og forutsetter gode kliniske opplysninger. Mennesket har 23 kromosompar og to kopier av de fleste gener. Når et kromosomområde er duplisert, vil genene i...

22.04.2010: Protonterapi til behandling av kreft brukes ikke i Norge. Metoden har potensielle fordeler sammenliknet med tradisjonell strålebehandling, men det mangler tilfredsstillende kliniske bevis. Noen mener det er uetisk å gjøre randomiserte kliniske studier med denne behandlingen. God økonomi, gode kreftregistre og et ønske om å være et foregangsland i helsesektoren tilsier at Norge bør ta del i videreutviklingen av metoden. La meg hoppe inn i en pågående debatt som dreier seg om kjernepartikler med en hastighet nær lysets. Målet er destruering av uønskede fremmedlegemer. Saken er krigen mot kreft...

08.04.2010: Frekvensen av ikke-rettslige obduksjoner er fallende. Fra patologer hevdes det at dette er en farlig utvikling, og at økt obduksjonsfrekvens er nødvendig for å redusere kliniske feil. I denne kronikken gjennomgås de viktigste argumentene for å øke obduksjonsfrekvensen, og det konkluderes med at det ikke er grunn til å utføre flere ikke-rettslige obduksjoner. Når man samtaler med kolleger, synes det å være en utbredt oppfatning at det utføres for få ikke-rettslige obduksjoner. Den samme holdningen uttrykkes som regel i Tidsskriftet (1). For det meste er det patologer som ytrer seg både her og...

25.03.2010: Kirurgisk behandling av sykelig overvekt hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom er en vanskelig problemstilling. Litteraturen om temaet er meget sparsom, noe som kanskje skyldes at problemet er lite kjent. Vi frykter alvorlige komplikasjoner ved slik kirurgi hos denne pasientgruppen, og tverrfaglig samarbeid mellom gastromedisiner og gastrokirurg er derfor viktig. Her beskriver vi en sykehistorie fra egen praksis. Pasienter med inflammatorisk tarmsykdom (Crohns sykdom og ulcerøs kolitt) vil sjelden ha overvekt som en klinisk problemstilling, siden sykdommene ofte gir malabsorpsjon. Det...

11.03.2010: I Norge har vi en sterk tradisjon for å bruke serum-kolesterolnivå, blodtrykk og røyking for å vurdere den individuelle risikoen for hjerte- og karsykdommer. Inflammasjon er en viktig mekanisme i ateroskleroseprosessen, og C-reaktivt protein er knyttet direkte til inflammasjonen. Men proteinet er uspesifikt, og foreløpig foreligger det ikke tilstrekkelig dokumentasjon på at det bør måles rutinemessig hos ellers friske mennesker. I 1966 brukte Jeremiah Stamler (f. 1919) begrepet «koronare risikofaktorer» om alle elementer som var assosiert med koronar hjertesykdom, uansett om de kunne kalles...

11.03.2010: Overalt og til alle tider har det forekommet brudd på forskningsetikk og god vitenskapelig praksis. Det kan være vanskelig å fastslå om en kritikkverdig handling kommer inn under forskningsetikklovens bestemmelser. Profylaktiske tiltak mot brudd med god vitenskapelig praksis bør settes inn tidlig i forskerkarrieren, og seniorforskeren bør gå foran som et godt eksempel. «Vitenskapelig svindel» dreier seg om forfalskning, fabrikkering av data eller plagiering, og det vekker stor oppmerksomhet når dette avsløres (1). Et mer omfattende begrep brukes i lov om behandling av etikk og redelighet i...

25.02.2010: Noen transseksuelle ønsker seg fast definerte og entydige kropper og identitetskategorier. Andre vil hevde sin rett til kjønnsoverskridelse og nedbrytning av det binære kjønnssystemet. Harry Benjamin Ressurssenter (HBRS) og Rikshospitalets GID-klinikk insisterer på at transseksualisme handler om normalitet og entydighet, men livshistoriene til mange transseksuelle viser at transseksualisme også handler om seksuelt mangfold, kategorioverskridelse og kjønnets grunnleggende uklarhet. For å kvalifisere til kjønnsbekreftende behandling i Norge må man bli godkjent som pasient ved GID (Gender...

11.02.2010: Jevnlig påstås det i mediene at vanlig sosial angst sykeliggjøres som diagnosen sosial fobi ledsaget av salgsfremstøt fra farmasøytisk industri. Dette står i kontrast til toneangivende oversiktsartikler om sosial fobi i The Lancet og New England Journal of Medicine. Er sosial angst kommersielt eller seriøs psykiatri? Det vil vi belyse nærmere i denne kronikken. Siden det ikke finnes norske undersøkelser av forekomsten av ulike sosiale angstfenomener, henviser vi til data fra den store nasjonale befolkningsundersøkelsen i USA (NCS-R) (1) (tab 1). Her beskrives livstidsforekomsten av 14 ulike...

11.02.2010: Helsedirektoratet anbefalte i juni 2009 å utvide dagens screeningprogram for nyfødte til å omfatte totalt 23 sykdommer mot dagens to. Det er gode grunner til å utvide screeningprogrammet, men det kan også være problematisk, særlig med hensyn til frivillighet og reelt samtykke. Nyfødte i Norge screenes i dag for fenylketonuri (PKU, Føllings sykdom) og medfødt hypotyreose (1). Sykdommene er sjeldne og alvorlige, men enkel behandling med hormontilskudd og diett gir gode resultater. Screening ble landsdekkende i henholdsvis 1978 og 1979 og hensikten er å identifisere sykdom før symptomdebut...