19.10.2006: Gisle Schmidt improviserer på allmennlegekontoret og med jazzbandet. Han fikk også finpusset improvisasjonskunsten da han nylig reiste ut med Leger Uten Grenser til Sudan, et land rammet av borgerkrig og sykdom og nærmest uten helsehjelp. – Kunstnernes Hus? Jo, det vet jeg godt hvor er! Man vet aldri hvor bevandret en allmennpraktiker på 60 år er i Oslos uteliv, men forslaget til møtested volder ikke problemer. En som reiser til Sudan uten å vite noe om landet på forhånd, sitter neppe hjemme hver kveld. Han spiller jo jazz. Schmidt jobber til vanlig på Bogerud legesenter. Kolleger beskriver...

05.10.2006: Bernt Rognlien er både lege, homøopat og akupunktør. Det gjer han til ein populær mann blant mange pasientar. Og til eit interessant intervjuobjekt for ein skeptisk skulemedisinar. – Vil du ha ein kopp te? Eg nølar litt. Kaffi står eit hakk høgare på ønskelista, men tør eg be om det her på Balderklinikken? I dette hovudsetet for urter og natur er det kanskje for drøyt å be om noko som inneheld eit såpass potent legemiddel. Mine fordommar ligg tjukt utanpå meg, og Rognlien les meg som ei open bok. – Slapp av, det er ikkje å banne i kyrkja å be om kaffi, seier han med eit smil og set på...

21.09.2006: – Jeg fryder meg når mennesker på over 80 år kommer til meg for å få fjernet en skjemmende føflekk i ansiktet. Den dagen man slutter å bry seg om sitt utseende, er man deprimert, tror plastikkirurg Barbara Hansteen Dahl. Jeg sitter alene i lokalet som hver dag fylles opp av menn og kvinner med hengende øyelokk, bilringer rundt magen, dissende lår og for små eller store bryster. Hit til Volvat Medisinske Senter i Oslo kommer de for å bli kvitt sine skavanker. Presis klokken fem feier Barbara Hansteen Dahl så raskt igjennom svingdørene til venterommet at frakkeskjøtene flagrer bak henne, men...

07.09.2006: – «Er du klar over at kolleger i hele landet er redde for deg?» utbrøt professoren plutselig. Jeg var til intervju i forbindelse med en stilling jeg hadde søkt. «Nei,» svarte jeg høflig, «det visste jeg ikke.» Jeg må jo si at jeg fortsatt finner spørsmålet underlig. Ettermiddag. Varm sensommer i Anna Luise Kirkengens hage i Oslo. En kvinne har sovnet i skyggen under et epletre. Hun er vakker der hun ligger på solsengen, avslappet, med en bok på brystet og et halvtømt vinglass ved siden av seg. Likevel gjenkjenner mitt allmennlegeblikk kreftpasienten umiddelbart. Det nye håret som titter frem...

24.08.2006: Alle burde ha et elektrisk leketog. Jeg oppfordrer studentene til å unne seg et faglig frirom der de forfølger noe de virkelig har lyst til å bli gode på, særlig når den tid kommer at livet og timeboken er fylt opp av sånt som bare må gjøres. Som ung mann dro Per Stensland i militæret. Der leste han en bok om meningen med livet parallelt med at han marsjerte i sluttet orden. Det paradokset – meningen med livet versus den ultimate meningsløshet – avgjorde saken. Resten av sin verneplikt avtjente han som sivilarbeider. Resultatet ble blant annet et prosjekt om forbedring av epilepsibehandling...

10.08.2006: Sogn og Fjordane har mange fjell og flott natur, men legespesialistar er det verre med. Trond Aarre var lenge den einaste psykiateren i Nordfjord, og her har han tenkt å bli så lenge han får lov. – Eit paradis flytter ein ikkje frå, det blir ein eventuelt drive ut av. – Eg var faktisk den aller første heiltidsansatte terapeuten her. Avdelingssjefen ved Nordfjord psykiatrisenter (NPS) viser meg rundt på arbeidsplassen sin. Han fortel at bygget stod ferdig i 1991. Eg gjer litt rask hovudrekning; han har faktisk vore på Nordfjordeid heilt frå han var ein ung, nyutdanna lege. Han verkar å vere så...

22.06.2006: – Jeg har aldri oppfattet at jeg er blitt diskriminert på grunnlag av kjønn. Men fortsatt lurer noen eldre mannlige kolleger i mitt eget miljø på om de kan snakke fag eller om de skal gi meg kompliment for kjolen min når de møter meg. – Hm. Dette er ikke egentlig drikkevann, men det går vel bra til kaffe. Guro Valen fyller kolben med noe grågult fra en kran. Vi er på fysiologisk institutt, og jeg bedyrer grøssende og ikke helt sannferdig at jeg på ingen måte bruker melk. Eller radioaktive isotoper. Hun prøver i alle fall å være hyggelig, tenker jeg, men «time will show».Mitt utgangspunkt er at...

08.06.2006: – Jeg er liten og ikke så veldig modig, men litt modig likevel. Liv Marit Smedstad pakket snippesken etter et kvart århundre i hovedstaden. Hun ville ikke bare være flink pike lenger . «Kysthospitalet» står det på busskuret. Vi kjører noen meter til. En staselig hvit bygning ligger mellom ranke furutrær og flat plen, flankert av svømmehall på høyre side og en lavere rød bygning på den venstre. Bakom skimter vi havet. – Det røde huset er den gamle stallen, peker Liv Marit Smedstad. Nå for tiden har vi dagavdeling i disse lokalene. Hovedbygningen har plass til 80 pasienter. Hit kommer pasienter...

25.05.2006: Byane rundt Mjøsa lysast jamnleg opp av fakkeltog. Tusenvis demonstrerer for «sitt» sjukehus. Øyvind Graadal er nok ein av dei som får ropt flest slagord mot seg. Divisjonsdirektøren for kirurgi i Helse Innlandet serverer kaffi heime i stova si på Hamar. Ved sida av kaffikanna ligg dagens utgåve av Hamar Arbeiderblad. Ei rask gjennomlesing viser at sjukehuspolitikk er godt stoff. Faktisk står det meir om sjukehus enn om sjølvaste Ham-Kam. Det er kanskje forståeleg, for i Helse Innlandet er det heile seks somatiske sjukehus: Hamar, Lillehammer, Gjøvik, Elverum, Kongsvinger og Tynset. Det...

11.05.2006: – Jeg er et pliktmenneske. Når toppledere står frem i pressen og forteller at de har «ofret seg» for jobben, for deretter å rette en tårevåt takk til kone og barn, synes jeg det er pinlig. Jeg har alltid jobbet mye og vet selvsagt hva det har kostet for mine nærmeste. Det er ikke noe å kokettere med. – Lyssetting? Vi er i planleggingen av intervjuet, og Terje Vigen skjønner ikke bæret av hva jeg snakker om. – Ja. Som på en scene. Et portrettintervju skal jo bidra til å kaste lys over en person. Du kan på forhånd tenke litt over hvordan du ønsker at det lyset skal falle … – Jeg er ikke opptatt...

27.04.2006: Carl Birger van der Hagen har både hodet og biblioteket fullt av medisinsk historie. Han har også skrevet medisinsk historie selv, som den fremste fagpersonen i cytogenetikk. Tidlig i 1970-årene startet han sammen med andre prenataldiagnostikken i Norge, og han vet mye om vanskelige valg. Mange tror det er lett å gjøre avtaler med pensjonister som ikke har fast arbeidstid lenger. Carl Birger van der Hagen har ikke klart å pensjonere seg helt. Fremdeles holder han forelesninger og jobber som konsulent for avdelingen. Men han inviterer deg gjerne hjem i tiden han har til rådighet mellom en...

06.04.2006: Medaljer med falmede bånd triller ut av posen. – Jeg var på juniorlandslaget i femkamp som 18-åring. Jeg visste ikke da at jeg senere skulle få bruk for min styrke, sier Zorica Mitic. Anestesilegen sendte over 80 søknader før hun fikk jobb her i landet. Nå er hun kåret til en av Norges viktigste innvandrere. Zorica Mitic nøder meg til å ta gjestetøflene på. Et svart-hvitt-fotografi av Beograd henger over kommoden i gangen – monumentale bygninger, store, brede gater, en umiskjennelig europeisk stemning fra en svunnen tid. – Slik så det ut i min hjemby da jeg vokste opp. Nå har de bygd så tett...

23.03.2006: Odd Brørs’ grunnleggende kunnskaper i farmakologi var lenge noe mangelfulle – fordi han skrev oppgave istedenfor å ta eksamen i faget. Nå har han vært seksjonsoverlege ved seksjon for klinisk farmakologi ved Ullevål universitetssykehus i 15 år, og ingen kan beskylde ham for ikke å ha tatt igjen det tapte. Jeg har hatt Brørs som foreleser og har dermed et fortrinn når det gjelder å forstå hva en klinisk farmakolog gjør. Det aner meg at ikke alle har det klart for seg. – Ikke engang alle leger vet at det er forskjell på farmasøyter og farmakologer, nærmest sukker han. – Hvordan skal man forklare...

09.03.2006: Vi skal være forsiktige når vi uttaler oss om livskvalitet på vegne av pasientene. Selv de med progredierende, uhelbredelige tilstander har det ofte bedre enn både helsepersonell og pårørende tror. Jeg har skjønt mye mer av det etter at jeg selv ble syk. – Du kan jo komme og sitte barnevakt sammen med oss, foreslår han. Svein Riis og hans kone skal passe barnebarnet på ett og et halvt år. Jeg takker ja under tvil. Det er ikke slik at jeg ikke vil beundre lille Alma, men i mitt stille sinn forbereder jeg meg på et intervju under tøffe betingelser. Jeg blir møtt av et nybadet barn i pyjamas som...

23.02.2006: – Eg er villig til å ofre mykje for forskinga mi, men samstundes er det mange ting eg ville ha ofra forskinga mi for også. Eg ber han kome med nokre konkrete døme, og det blir stille. Lenge. Når alt kjem til alt, er kanskje ein akademisk karriere likevel det viktigaste i livet? Faren til Farrukh Chaudhry hadde ein plan for sonen sin; han skulle bli lege. Denne planen var Chaudhry klar over heilt frå han var fem år gamal, og når ein gjer opp status ca. 30 år seinare, kan ein slå fast at faren sin draum har vorte oppfylt. Og det i rikt mon. I ein alder av 36 år er ikkje sonen berre lege; han har...

09.02.2006: Fysiologiprofessoren vet nesten alt som er verdt å vite om blodceller. I mange år har han forsket og undervist ved Universitetet i Oslo – nå sitter han i ledelsen som prorektor. Håpet er å gi forskningen bedre kår. Haakon Breien Benestad har ikke tall på alle de gangene han har sittet på en kolle og lurt på hvordan resten av patruljemedlemmene kan ha misforstått sporene han så omhyggelig hadde lagt ut. Benestad var patruljefører i speideren. Hans kone tror at han på denne måten tidlig lærte at alt som kan gå galt, vil gå galt. Det har vært en nyttig erfaring å ta med seg, ikke minst i...

26.01.2006: Dagny Faksvåg Haugen er opptatt av best mulig livskvalitet for pasienter i livets sluttfase. Dette inkluderer også omsorg for de pårørende. Som onkolog ble hun vant til å håndtere palliative utfordringer, men hun så behovet for mer kunnskap på området. Nå leder hun Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest. Kolleger fremhever at Dagny Faksvåg Haugen er grundig og effektiv. Overlege Odd Monge ved Kreftavdelingen ved Haukeland Universitetssjukehus understreker hennes evne til å forstå og kunne samtale med mennesker med alvorlig sykdom. Hun går stille i dørene, men får utrettet mye...

12.01.2006: – Eg er tilhengar av GPP som etisk standard, Good enough for all practical purposes. Det viktigaste er ikkje å ha dei rette tankane og haldningane, men å handle rett når det gjeld. Som ungar på Vestlandet i 1950-åra gjekk Reidun Førde og dei to eldre brørne hennar – sjølvsagt – på bedehuset. Før dei sessa seg i benken, fekk dei klår melding frå mor si: Dei måtte ikkje synast og ikkje høyrast. I ettertid kan nokon kanskje, litt overflatisk, tenkje at oppsedinga ikkje var særleg vellukka. Dei tek feil. Ingen kjem utanom mor. Den nyleg avgåtte leiaren for Rådet for legeetikk er rett nok offensivt...

15.12.2005: Berit Olsen skulle bare en snartur utenlands for å pusse opp russiskkunnskapene. I Moskva møtte hun flyktningenes nød, og livet tok en ny retning for lederen av Flyktninghjelpen i Aserbajdsjan. Noen mener nok at rederdatteren med god embetseksamen og alle forutsetninger for tradisjonell suksess har gitt avkall på en såkalt karriere. – Jeg har hatt en fin karriere! sier Berit Olsen med snev av irritert ettertrykk. – Jeg har vært en lykkelig distriktslege, landets første kvinnelige fylkeslege, jeg har vist at jeg er «flink». Jeg behøver ikke mer av det! Den norske Flyktninghjelpen, tidligere...

01.12.2005: «La denne kvinnen ligge hjemme og langsomt dø i sin hjertesvikt? Beslutningen om å la henne bli hjemme hadde karakter av et etisk valg: Et sprang uten sikker landing, båret av et dyptfølt kroppslig ubehag. Deretter gikk vi inn i stuen. Der var det smørbrød, kaker og kaffe i rikelige mengder.» En døende kvinne et lite sted på kysten lengst i nord. Familien samlet til avskjed. Den unge Eivind Merok i et av sine første sykebesøk. «Jeg følte meg hensatt til en annen scene enn den scenen jeg hadde øvd meg i å beherske. Jeg hadde mistet regien. Hvilket stykke var jeg nå blitt delaktig i, hvilken...

17.11.2005: Frå å hente ut ein fastsitjande placenta med pasienten liggjande på kjøkkenbordet til å hjelpe ein kvinneleg pasient med å skrive kjærleiksbrev – Per Joachim Lund fortel om varierte arbeidsoppgåver etter nesten 40 år som distriktslege. Som pensjonist har han tatt russisk mellomfag og har oversatt Bulgakov til norsk. Gro Harlem Brundtland skal ein gong ha sagt at «alt henger sammen med alt». Per Joachim Lund si interesse for Russland er meir oversiktleg, den heng saman med at han på slutten av 1940-talet hadde sommarjobb som landmålar i Finnmark. Han var med på å måle opp grensa mot Russland. –...

03.11.2005: En liten jente ble født med diabetes. Foreldrene ble forespeilet at datteren måtte bruke insulinsprøyter resten av livet. Nå lever hun nærmest normalt – bare hun tar tablettene sine hver dag. Verdenssensasjonen fant sted i barneavdelingen ved Haukeland Universitetssjukehus i 2003. Jeg venter på mannen som var med på å løse gåten; hvorfor trenger noen barn hjelp til å holde i gang insulinproduksjonen? – Du får unnskylde rotet, sier Pål Rasmus Njølstad og slår ut med armene på kontoret som egentlig ser ganske ryddig ut. – Familien kom nettopp hjem fra ett års opphold i Boston. Jeg holder på å...

20.10.2005: Christer Mjåset er lege og skjønnlitterær forfatter. I september 2005 kom hans andre novellesamling Verdens eldste mann er død, som i sin helhet er viet leger og livet i sykehuset. Litteraturen kan gjøre oss oppmerksomme på viktige sider ved det å være lege, mener Mjåset . I den ferske novellesamlingen Verdens eldste mann er død skriver Christer Mjåset om leger (1). Han er selv lege og kjenner sitt emne, men han har også bakgrunn i litteraturvitenskap og filosofi. – En rekke forfattere har skrevet om leger… – Forfattere som Anton Tsjekhov, Louis-Ferdinand Celine og William Carlos Williams var...

06.10.2005: I mai 2006 inviterer Gisle Roksund alle norske allmennleger til uppskoke på Soria Moria før brygget – den nye spesialforeningen for allmennmedisin – tappes og korkes. Antrekk: Festlig og bekvemt. Dog uten kniv. Da Gisle Roksund fylte 50 år, gikk han fra Gjendesheim til hytta i Svartdal i Telemark. Turen tok tre uker. De som ville feire ham, fikk slå følge en etappe eller tre. Riktignok fikk jubilanten vondt i kneet og måtte ta pause i Skarvheimen, med aldersadekvat refleksjon over alle tings forgjengelighet, men han kom gledestrålende i mål. Uten en eneste loggført topp over 2 000 meter, uten...

22.09.2005: – E har fått kappa av hue mange ganger, sier Tom Glomsaker. – Trøsten er at det vokser ut igjen. Den blide sørlendingen fra «dalstrøkene innafør» har erfart at det koster å være leder i helsevesenet. Men når man brenner for en sak, er det umulig ikke å engasjere seg, mener han. Havna er et mylder av brune siddiser med solbleket hår. De idylliske omgivelsene er likevel ikke den viktigste årsaken til at Tom Glomsaker trives i Stavanger. Det er Stavanger universitetssjukehus, det største sentralsykehuset i landet, med et opptaksområde på nesten 400 000 mennesker. Seksjonsoverlegen på...

08.09.2005: Hun er en fargerik globetrotter med stor omsorg for dem hun møter på sin vei. Jannicke Mellin-Olsen blir opprørt over urettferdighet, men har innsett at hun ikke kan redde verden alene. Den tidligere lederen i Norsk anestesiologisk forening har en CV som kan få en til å lure på om hun har sovet nok de siste 20 årene. Engasjementet har gjort at det knapt finnes den avkrok i verden hun ikke har besøkt. Julebrevene fra de siste fem årene vitner om at mye tid er tilbrakt på flyplasser. Livsstilen har også fordeler; hun er blitt rik på opplevelser. Det er ikke mange som har spist middag ved...

25.08.2005: Av sine kolleger blir Torstein Schrøder Hansen beskrevet som en beskjeden diplomat, som en flink lytter, og som en mann med en arbeidskapasitet og et engasjement langt utover det vanlige. Dette er nok noen av egenskapene som gjorde at han ikke hadde noen motkandidater da han ble valgt som leder av Norsk medisinstudentforening høsten 2004. I Schrøder Hansen har foreningen funnet en allsidig leder. Han er en mann med mange interesser innenfor både faglig virksomhet og organisasjons- og hobbyvirksomhet, men sier selv han har altfor liten tid til å dyrke dem alle i den grad han skulle ønske. De...

11.08.2005: Økobonden og forskeren Mark Purdey har foreslått at kugalskap og liknende sykdommer primært skyldes for høyt inntak av spesielle metaller og for lavt inntak av andre, eventuelt kombinert med eksponering for sprøytemidler mot insekter. Han er i dag den fremste kritikeren av den rådende prionhypotesen. Bakgrunnen var brems - insekter som legger sine egg i pelsen til kuene. Dette gir dem helseplager og reduserer verdien av kuhuden. For å bekjempe brems påbød britiske myndigheter fra begynnelsen av 1980-årene obligatorisk bruk av store doser med spesielle insektbekjempningsmidler. De inneholdt...

30.06.2005: Kirsti Malterud er en internasjonal stjerne i medisinsk kvalitativ forskning. Norges første kvinnelige professor i allmennmedisin finner motivasjon til forskning i møte med pasienter som helsevesenet ikke alltid anerkjenner som syke, kvinner med ukarakteristiske helseplager. Malterud har en lang og innholdsrik CV som gjør en stakkars skribent nervøs i forkant av møtet. Hun har skrevet uttallige artikler og holdt hundrevis av foredrag. Gjennom hele karrieren har hun jobbet som allmennpraktiker på halvtid eller heltid, og har allikevel fått tid til å skrive både bøker og doktorgrad. Kolleger...

16.06.2005: – Peppar, peppar att det lyckast! Det er ikke enkelt å få to millioner leger til å tale med én stemme, medgir svenske Bernhard Grewin. Som president i den europeiske legeorganisasjonen CPME er han legenes talsmann i EU-hovedstaden Brussel. Presis klokken to kommer han med raske skritt inn i hotellresepsjonen. Ulastelig antrukket, stresskofferten i venstre hånd, den høyre hånden gestikulerer ivrig. Diskusjonen med kollegaen avsluttes idet vi møtes: – Där er du. Jag kände det på mig. Bernhard Grewin ble valgt til president for CPME (Standing Committee of European Doctors) i 2004. CPME er...