Overflodssamfunn
Etter noen år ved Ullevål gikk Barbara Hansteen Dahl over i privatpraksis. Nå har hun vært sju år på Volvat. Det hender hun ønsker seg tilbake til det offentlige helsevesenet, men ledelsen på Volvat sier de trenger henne der.
– Hva er forskjellen på å jobbe som offentlig og privatpraktiserende plastikkirurg?
– I den tiden jeg har vært ved Volvat har opptil 70 % av operasjonene vært utført for å avlaste offentlige sykehus som har lange ventelister. Vi gjør for eksempel brystreduksjoner, bukplastikk ved hengebuk etter svangerskap eller slanking, utfører arrkorreksjoner og fjerner god- og ondartede svulster i ansiktet. Hverdagen har ikke vært så ulik den jeg var vant til fra offentlige sykehus. Fra og med i år har de økonomiske avtalene med det offentlige helsevesen blitt betydelig redusert. Det har ført til at vi nå i første rekke utfører estetisk kirurgi på pasienter som selv betaler for å bli operert.
– Hva kjennetegner estetisk kirurgi?
– Estetisk eller kosmetisk kirurgi kaller vi operasjoner som utføres på pasienter som av ulike grunner vil forbedre sitt utseende. Disse pasientene er i utgangspunktet friske. Det kan likevel være vanskelig å skille klart mellom en kosmetisk og en medisinsk operasjonsindikasjon. De som kommer, opplever jo at de har et problem! Ta for eksempel en tilsynelatende bagatellmessig plage som uttalt svetting i armhulene, hyperhidrosis axillaris. Disse pasientene kommer tilbake og sier at de har fått et nytt liv etter operasjonen.
– Men synes du det er riktig at friske mennesker skal få legehjelp?
– Jeg mener at kosmetisk kirurgi utført i tråd med tradisjonell legeetikk innenfor sikre rammer, er forsvarlig. Vi ser en generell tendens i samfunnet til at folk tar tak i problemer de tidligere klarte å leve med eller ikke brydde seg om. Det er klart at påvirkning fra massemedier spiller en stor rolle. Vi blir bombardert med informasjon om hvordan vi bør se ut og hva vi kan gjøre for å få et bedre utseende. Nå er det ikke noe nytt at mennesker ønsker å pynte på utseendet, det har vi gjort til alle tider. Mens kosmetisk kirurgi tidligere var forbeholdt de få rike og mektige, har nesten alle i vårt land råd til å betale for et kirurgisk inngrep i dag.
– Synes du denne nyvunne friheten er et samfunnsgode?
– Ikke ubetinget. Hvis fokuset på utseendet blir et livsinnhold, er vi på ville veier. Hvis noen kommer til meg og spør om jeg vil råde dem til å gjennomgå et estetisk kirurgisk inngrep, svarer jeg stort sett nei, sier Hansteen Dahl med ettertrykk. – Et kirurgisk inngrep innebærer en risiko for komplikasjoner, og dette informerer jeg pasientene nøye om. I og med at inngrepet ikke er livsnødvendig, blir dette ekstra viktig. Dersom pasienten likevel ønsker en operasjon, ser jeg på problemet. Hvis jeg tror at jeg kan hjelpe pasienten, sier jeg det.
– Og hvis ikke?
– Da sier jeg det også. Det er like viktig å vite hvem man ikke skal operere som å skjønne hvem som kan ha glede av en operasjon. Ser jeg ikke problemet, forteller jeg det til pasienten. Det hender også at jeg viser frem mine egne arr etter en ulykke for å vise at noen merker må man leve med.