Samfunnsmedisin mer enn hygiene
– Jeg er samfunnsmedisiner av den «uhygieniske» sorten som ikke er så redd for politikk, sier Berit Olsen. – Politikk og helse henger nøye sammen overalt. Det synes kanskje ikke lenger så tydelig i Norge som i de fleste andre land i verden.
Berit Olsen var først kommunelege, deretter fem år fylkeslege i Finnmark. Med Gorbatsjovs glasnost kom muligheten for å pusse opp russiskkunnskapene fra gymnaset.
– Det ble lyst ut et management-kurs i Moskva. Jeg søkte, men på grunn av uroen i Sovjetunionen sommeren 1991 fikk jeg aldri noe svar. Så traff jeg tilfeldigvis kollega Harald Siem som lurte på om jeg ville ta en jobb for den internasjonale migrasjonsorganisasjonen IOM i Moskva. Her havnet jeg midt oppe i verdensbegivenhetene. Gorbatsjov ble kastet, Det hvite hus ble stormet og beskutt, Jeltsin plasserte seg på en tanks.
Berit Olsen fikk fort innblikk i de helsepolitiske utfordringene et nyfattig Russland stod overfor. I perioden 1991 – 95 var hun sjeflege for IOM. Arbeidet omfattet helsetjenester for flyktninger fra hele den tidligere Sovjetunionen. Selve jobben var krevende nok, og i tillegg kom den politiske spenningen og spillet. Reformer ble lovet, men de som tok seg frem, var de mest kyniske blant smartingene. Berit Olsen fikk bruk for sine erfaringer fra et multietnisk Finnmark.
– Det var her interessen for flyktninger på alvor ble vakt, sier hun.
Etter et relativt kort norsk mellomspill som direktør for Avdeling for samfunnsmedisin ved Statens helsetilsyn, reiste hun ut igjen i 1999, til Tadsjikistan for Verdens helseorganisasjon (WHO). Nødhjelpsarbeid, donorkoordinasjon og HIV/AIDS-arbeid stod på pogrammet. Derfra drog hun til Tsjetsjenia som nødhjelpskoordinator. Selv med sin brede erfaring og evne til å håndtere elendighet synes Berit Olsen fortsatt det er vanskelig å snakke om Tsjetsjenia.
Tsjetsjenia var mitt første virkelige møte med krig og overgrep. Jeg blir aldri blir ferdig med det (2).
– Du har tatt valg som de fleste av oss tenker at vi burde ha gjort, men ikke gjør. Kan du si noe om beslutningsgrunnlaget ditt?
– I all enkelhet handler det jo om verdivalg i løpet av et liv. Verdens elendighet blir ikke mindre fordi om vi ikke vil utsette oss for den. Flyktningleirer er blitt beskrevet som samfunnsmedisinens akuttmottak, og det er jeg enig i. Det er førstelinje samfunnsmedisin jeg synes jeg bedriver. Det handler om beskyttelse og verdighet i elendigheten. Om skolegang – også for jenter! Om rennende kloakk i byslummen og hygieniske latriner på bygda. Og et håp om å komme seg ut av fattigdomsklemma.
– Er du ikke redd for eget liv og helse?
– Tja. I min familie får man kreft. Jeg har for lengst innsett at det jeg har lyst til å få gjort i livet ikke kan utsettes til et senere tidspunkt.