- 1.
Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering. Helseatlas. www.skde.no/helseatlas Accessed 12.4.2025.
- 2.
Norsk pasientskadeerstatning. Statistikkportal. www.npe.no/no/Helsepersonell/statistikk/statistikkportal/ Accessed 12.4.2025.
- 3.
Helsedirektoratet. Pasientskader i Norge 2023. Oslo: Helsedirektoratet, 2024. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/pasientskader-i-norge-2023 Accessed 12.4.2025.
- 4.
Braithwaite J, Glasziou P, Westbrook J. The three numbers you need to know about healthcare: the 60-30-10 Challenge. BMC Med 2020; 18: 102. [PubMed][CrossRef]
- 5.
Nye metoder. Revurdering og utfasing. https://www.nyemetoder.no/om-systemet/revurdering-og-utfasing/ Accessed 12.4.2025.
- 6.
Elshaug AG, Rosenthal MB, Lavis JN et al. Levers for addressing medical underuse and overuse: achieving high-value health care. Lancet 2017; 390: 191–202. [PubMed][CrossRef]
- 7.
Schwartz AL, Landon BE, Elshaug AG et al. Measuring low-value care in Medicare. JAMA Intern Med 2014; 174: 1067–76. [PubMed][CrossRef]
- 8.
Duggan C, Beckman AL, Ganguli I et al. Evaluation of Low-Value Services Across Major Medicare Advantage Insurers and Traditional Medicare. JAMA Netw Open 2024; 7. doi: 10.1001/jamanetworkopen.2024.42633. [PubMed][CrossRef]
- 9.
Evidence-based Interventions. https://ebi.aomrc.org.uk/ Accessed 12.4.2025.
- 10.
Den Norske Legeforening. Gjør kloke valg. https://www.legeforeningen.no/kloke-valg/ Accessed 12.4.2025.
- 11.
Tjomsland O, Bertilsson HM, Bjerkan G et al. Protocol for a national intervention programme aimed to reduce unwarranted variation and overuse of shoulder arthroscopy in Norway. BMJ Open Qual 2025; 14. doi: 10.1136/bmjoq-2024-003099. [PubMed][CrossRef]
- 12.
Tjomsland O, Thoresen C, Ingebrigtsen T et al. Reducing unwarranted variation: can a 'clinical dashboard' be helpful for hospital executive boards and top-level leaders? BMJ Lead 2024; 8: 186–90. [PubMed][CrossRef]
- 13.
Eide HP, Barach P, Søreide E et al. Managing unwarranted variation in hospital care - findings from a regional audit in Norway. Res Health Serv Reg 2023; 2: 16. [PubMed][CrossRef]
- 14.
Heus P, van Dulmen SA, Weenink JW et al. What are Effective Strategies to Reduce Low-Value Care? An Analysis of 121 Randomized Deimplementation Studies. J Healthc Qual 2023; 45: 261–71. [PubMed][CrossRef]
- 15.
Cliff BQ, Avanceña ALV, Hirth RA et al. The Impact of Choosing Wisely Interventions on Low-Value Medical Services: A Systematic Review. Milbank Q 2021; 99: 1024–58. [PubMed][CrossRef]
- 16.
Anderson M, Molloy A, Maynou L et al. Evaluation of the NHS England evidence-based interventions programme: a difference-in-difference analysis. BMJ Qual Saf 2023; 32: 90–9. [PubMed][CrossRef]
- 17.
Wennberg JE. Tracking medicine: a researcher's quest to understand health care. Oxford: Oxford University Press, 2010: 3–25.
- 18.
Godager G. Uønsket fravær av variasjon i helsesektoren. MAGMA 2023; 26: 171–8. [CrossRef]
- 19.
Rudolfsen JH, Solberg TK, Ingebrigtsen T et al. Associations between utilization rates and patients' health: a study of spine surgery and patient-reported outcomes (EQ-5D and ODI). BMC Health Serv Res 2020; 20: 135. [PubMed][CrossRef]
- 20.
Helsenorge. Samvalg – du kan være med og bestemme. https://www.helsenorge.no/samvalg/ Accessed 12.4.2025.
- 21.
Sandvik H, Hetlevik Ø, Blinkenberg J et al. Continuity in general practice as predictor of mortality, acute hospitalisation, and use of out-of-hours care: a registry-based observational study in Norway. Br J Gen Pract 2022; 72: e84–90. [PubMed][CrossRef]
- 22.
Roczniewska M, Augustsson H, Ingvarsson S et al. Relative importance and interactions of factors influencing low-value care provision: a factorial survey experiment among Swedish primary care physicians. BMJ Qual Saf 2025 doi: 10.1136/bmjqs-2024-018045. [PubMed][CrossRef]
- 23.
Brendbekken A, Melberg A, Johansson KA. Prioriteringsveileder eller køveileder? Dagens Medisin 28.1.2025. https://www.dagensmedisin.no/jan-christian-vestre-prioritering-prioriteringsmeldingen/prioriteringsveileder-eller-koveileder/670626 Accessed 12.4.2025.
- 24.
Kroon D, Stadhouders NW, van Dulmen SA et al. Why Reducing Low-Value Care Fails to Bend the Cost Curve, and Why We Should Do it Anyway. Int J Health Policy Manag 2023; 12: 7803. [PubMed][CrossRef]
- 25.
Helse- og omsorgsdepartementet. NOU 2023:4. Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-4/id2961552/ Accessed 12.4.2025.
()
Takk for svært viktig, svært god og svært interessant artikkel. Min kommentar går på portvokterfunksjonen til fastlegen. Den er vel kjent og vel omtalt, men fastlegens rolle er egentlig å være portvokteren i pasientens mulige reise ut av primærhelsetjenestene. Vi utelater dessverre systematisk i norsk helsetjeneste å drøfte at vi også har en portvokter når pasienten skal fases inn i spesialisthelsetjenesten, det er legen som utfører en rettighetsvurdering. I en drøfting av uønsket variasjon kan det tenkes at fastlegens henvisningspraksis og sykehusspesialistens praksis ved rettighetsvurdering er like viktige variabler når man analyserer uønsket variasjon i forbruket av helsetjenester.
Takk til Ola Jøsendal for en høyest relevant kommentar til vår artikkel.
Vi er enige i beskrivelsen om to «portvoktere», på hver sin side i helsevesenet, som deler et felles ansvar slik at rett pasient behandles riktig. I denne sammenhengen forsøker Nasjonal operativ gruppe for revurdering (NOR) å bidra til økt bevissthet og konsensus om beste praksis.
«Nasjonal operativ gruppe for revurdering» (NOR) hevder, basert på «Helseatlas» utgitt av «Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering» (SKDE) (1), at det er en forbløffende stor geografisk variasjon i antall personer utredet og behandlet ved norske sykehus. NOR hevder at forekomsten av de fleste medisinske tilstander er jevnt fordelt i befolkningen og at forekomsten av utredning og behandling ved sykehus derfor skal være lik. NOR retter en sterk kritikk mot helsepersonell og sykehus som ikke justerer seg når de ser at de avviker fra det NOR benevner «normalen».
Men, medisinske tilstander er aldri jevnt fordelt, det vil alltid foreligge variasjoner. Det er flere årsaker til slik variasjon, den ene er helt naturlig variasjon som forekommer uten nærmere forklaring. Sykehus med lavt antall personer i opptaksområdet vil lettere affiseres av tilfeldige variasjoner. Videre, medisinske tilstander som forekommer relativt sjeldent viser oftere større relative forskjeller mellom regioner. NOR nevner ikke slike faktorer i sin redegjørelse.
Dessuten, Helseatlasen viser gjennomgående små variasjoner mellom sykehusområdene. Jeg vil hevde at variasjonene hovedsakelig ligger godt innenfor en naturlig betinget variasjon. Legger vi statistiske metoder til grunn vil jeg hevde at for de fleste undersøkte parametere er variasjonen så liten at de neppe når statistisk signifikans.
Det man eventuelt kan reagere på er statiske uteliggere. Helseatlasen viser imidlertid få avvik som kan oppfattes som uteliggere. NOR nevner som eksempler på store avvik operasjon for skjeve tær og dren i øret barn. Av 21 sykehus kan kanskje to eller tre ansees som uteliggere når det gjelder tær og ører. Hvilke andre tilstander visert tilsvarende mulige uteliggere? Jeg fant få eller ingen.
Av betydning er det også at sykehuset som anføres å ha med et relativt høyt forbruk av hammertåoperasjoner, har det tredje laveste antall av slike operasjoner. Dette er altså et sykehus som på grunn av lavt antall tilgjengelige pasienter kommer høyt opp på listen når antallet beregnes som en ratio, men antallet opererte er lavt. At antallet er lavt øker også risikoen for å bli affisert av tilfeldige variasjoner.
Litteratur:
1. Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering. Helseatlas. www.skde.no/helseatlas Lest 3.7.2025.
Vi takker Arne Høiseth for engasjert kommentar.
Kronikken er skrevet innenfor 2000 ord, og kan derfor ikke fange alle nyanser, men vi ønsket å engasjere fagfolk til refleksjon rundt variasjon i og overforbruk av helsetjenester.
Uberettiget variasjon i utredning og behandling er ikke kun et internasjonalt fenomen, men forekommer i Norge også. Dette er velkjent, og dessuten vært gjenstand for riksrevisjon (2019-2020) (1).
Når det er sagt, er vi er selvsagt helt enige i at variasjon også kan ha en naturlig forklaring, og at en tilsynelatende variasjon i rate vil kunne forsterkes av de faktorer Høiseth beskriver.
SKDEs helseatlas viser variasjon, men ikke dens årsak. I våre oppdaterte analyser viser en del prosedyrer vedvarende geografisk variasjon over tid. Dette tyder på at slik variasjon ikke er tilfeldig. En årsak kan være at klinikere tenker og velger ulikt omkring utredning og behandling. For eksempel er forbruksraten for måling av vitamin D i blodet dobbelt så høy i Østfold som i Finnmark (2). Ut fra geografiske forutsetninger burde det kanskje vært omvendt?
I NORs arbeid brukes Helseatlas som et verktøy for å identifisere fagområder med høy geografisk variasjon uten åpenbar naturlig forklaring. Deretter inviteres fageksperter fra hele landet for å, blant annet, avgjøre om variasjonen kan ha naturlige eller strukturelle årsaker.
Ett av kriteriene for å velge fagområder for revurdering er at prosedyren skal utgjøre et visst volum. Slik at man unngår å velge prosedyrer der nettopp lavt antall gir stort utslag i variasjon. Med unntak av skulderkirurgi, har man hittil sett på prosedyrer det gjøres >10 000 per år. I tillegg er risiko et særlig viktig kriterium for utvelgelse av aktuelle områder for revurdering.
For spesielt interesserte kan vi anbefale boken «Tracking medicine: A researcher's quest to understand health care» av John E. Wennberg - en pioner innenfor denne delen av epidemiologien (3).
Litteratur:
1) Riksrevisjonen. Undersøkelse av årsaker til variasjon i forbruk av helsetjenester. https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2019-2020/undersokelse-av-arsaker-til-variasjon-i-forbruk-av-helsetjenester/ Lest 7.7.2025.
2) Helseatlas. Helseatlas medisinsk biokjemi. https://apps.skde.no/helseatlas/v2/lab/#vitaminer/sporstoffer%E2%80%8B Lest 7.7.2025.
3) Wenneberg JE. Tracking Medicine: A Researcher's Quest to Understand Health Care. Oxford: Oxford University Press, 2010.
I sitt svar til meg viser Langeland til Riksrevisjonens undersøkelser av variasjon i forbruk av helsetjenester. Riksrevisjonens rapport er inndelt i en kort del (1), som Langeland viser til, og en fullversjon (2). Fullversjonen gir en grundig gjennomgang om hva som kan forklare noe av variasjonen. I en diskusjon om variasjon i forbruk av helsetjenester er det først og fremst fullversjonen vi bør legge vekt på.
Fullversjonen nevner, blant flere, tre faktorer som bidrar til variasjon: 1) Konsensus om beste praksis, 2) kapasitet og 3) hvor raskt ny kunnskap påvirker legenes praksis. Punktene 1 og 3 uttrykker at faget medisin ikke er statisk, men under kontinuerlig utvikling. Dette må forventes å gi variasjon i den praktiske utøvelse av faget. Kapittel 5 i fullversjonen (2) beskriver resultater fra en dybdeundersøkelse for å kartlegge årsakene til variasjonene. Jeg mener at det Riksrevisjonen beskriver viser at variasjon er uunngåelig innen et komplisert fag som medisin som bør baseres på den beste tilgjengelige evidens, alternativet kan være en statisk autoritetsbestemt medisinsk praksis.
Videre påpeker Riksrevisjonen hvordan forskjeller i hvordan sykehus er organisert, for eksempel hvordan bemanningen er i mottakelsen ved sykehusene, påvirker praksis. Også kapasitet ved sykehusene varierer, for eksempel noe så banalt som antall tilgjengelige værelser, en faktorer som ga en rimelig god forklaring på variasjon i innleggelse av barn over natten.
Litteratur:
1. Riksrevisjonen. Undersøkelse av årsaker til variasjon i forbruk av helsetjenester. https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2019-2020/undersokelse-av-arsaker-til-variasjon-i-forbruk-av-helsetjenester Lest 20.8.2025.
2. Riksrevisjonen (fullversjon). Riksrevisjonens undersøkelse av årsaker til variasjon i forbruk av helsetjenester. https://www.riksrevisjonen.no/globalassets/rapporter/no-2019-2020/variasjonforbrukhelsetjenester.pdf Lest 20.8.2025.
Det er selvsagt at noe variasjon er uunngåelig og naturlig. Dette tar NOR og fagmiljøet selvfølgelig høyde for når en helsetjeneste vurderes.
Tidsskriftets politikk er nå å publisere oversiktsartikler. Slike artikler bør ikke formidle et budskap, men en nøytral oversikt over et fagområde. Kronikken om variasjon mellom sykehusområder (1) formidler et budskap, ikke en uhildet gjennomgang av temaet. I kronikken fremkommer kun en kritikk av variasjon kombinert med en påstand om at de som avviker fra normen feilbehandler, ikke et ord om i hvilken grad variasjon er uunngåelig eller en naturlig konsekvens innen et fag som medisin. Heller ingen diskusjon om hvor stor naturlig begrunnet variasjon kan være, ingen bruk av tilgjengelige statistiske metoder som beskriver normal og tilfeldig variasjon.
Langeland påstår (2) at NOR og fagmiljøet selvsagt tar høyde for at noe variasjon er uunngåelig og naturlig når en helsetjeneste vurderes. Men, for at påstanden er troverdig burde den vært innarbeidet i kronikken.
Sannsynligvis bør også slike kronikker og oversiktsartikler gjennom fagfellevurdering.
Litteratur:
1. Langeland H, Tjomsland O, Kandiah P et al. Uønsket variasjon – ønsket endring. Tidsskr Nor Legeforen 2025;145. doi: 10.4045/tidsskr.25.0308.
2. Langeland H. H. Langeland svarer A. Høiseth. https://tidsskriftet.no/2025/08/kommentar/h-langeland-svarer-hoiseth Lest 29.8.2025.
Arne Høiseth kommenterer at «Tidsskriftets politikk er nå å publisere oversiktsartikler». Tidsskriftet har i svært mange år publisert oversiktsartikler, og har ikke endret redaksjonell politikk når det gjelder dette. Den omtalte artikkelen er imidlertid en Kronikk, ikke en Oversiktsartikkel. Kronikk er en meningsbærende sjanger, der innholdet står for forfatterens egen regning. Kronikker i Tidsskriftet fagfellevurderes vanligvis ikke.
En kronikk kan ikke fange alle nyanser. I denne teksten har vi forsøkt å beskrive NORs arbeid innenfor antall ord, form og skrivestil en Kronikk i Tidsskriftet legger opp til.
En engasjerende kronikk bør ikke bli for teknisk, noe som kan gå på akkord med temaets mange detaljer og nyanser. Vi skjønner at dette kan gi opphav til misforståelser.
Vi har fått god hjelp av tidsskriftets redaktører og skrivetjeneste i utformingen, så selv om en Kronikk ikke blir fagfellevurdert, er den vurdert.