04.09.2025: Når nye tiltak skal innføres i helsetjenesten, må vi som samfunn ta stilling til om tiltaket er verdt ressursene det krever. Vi må prioritere. Men hvilke hensyn skal telle med i vurderingen? Valg av perspektiv på samfunns- eller helsetjenestenivå kan ha stor betydning for hvilke helsefremmende tiltak som blir finansiert av det offentlige og inkludert i behandlingsretningslinjene. Nylig vedtok Stortinget en ny prioriteringsmelding for helsetjenesten: Helse for alle – Rettferdig prioritering i vår felles helsetjeneste (1). I denne ble det vedtatt å videreføre et «utvidet helsetjenesteperspektiv»...

04.09.2025: Språklig forståelse oppstår ikke ved direkte overføring og kopiering av informasjon, men som cerebral modellbygging etter bayesiansk mønster. Dette utfordrer forestillingen om direkte kognitiv deling mellom individer eller med maskiner. Tradisjonelt har man sett for seg kommunikasjon og læring som en prosess der informasjon kopieres direkte fra et individ til et annet, fra lærer til elev eller fra tekst til leser (1, 2). Denne artikkelen fremmer en alternativ teori. All språklig forståelse, fra triviell dagligdags informasjon til vitenskapelige hypoteser, skjer gjennom intern generering av...

03.09.2025: Usikkerhet er gjerne uønsket i helsetjenesten. Samtidig er den uunngåelig – og derfor et nødvendig samtaletema. Leger må forstå hvordan faglig og personlig usikkerhet påvirker samtaler med pasienter og kolleger. Etter tiår med vektlegging av korrekt informasjon til befolkningen, kan samtaler om usikkerhet være vrient for leger. Fremveksten av krav om å drive evidensbasert medisin og at pasienter skal være tilstrekkelig informert til å delta i samvalg, gjør det ikke enklere (1). Også mellom kolleger kan forventningene bidra til lite hensiktsmessig atferd fordi heller ikke leger føler seg trygge...

01.09.2025: Medisinsk «kjønnsbekreftende» behandling av barn og unge med kjønnsinkongruens innebærer betydelig usikkerhet og alvorlig risiko. Dagens retningslinjer beskytter ikke tilstrekkelig mot potensielt skadelige tiltak og gir ikke nødvendig støtte til forsvarlig, konservativ behandling i primærhelsetjenesten. Vi er fastleger og samfunnsmedisinere som ser med bekymring på en økende pågang fra barn og ungdom med kjønnsinkongruens. Vi har lenge kjent behovet for en mer nyansert legefaglig debatt om dette, men det har tatt tid å samle mot. Den offentlige debatten har vært preget av ideologi...

28.08.2025: Selv når du ikke vet, må du likevel fatte en beslutning. Usikkerhet er en del av medisinsk praksis som kan vekke tvil og frustrasjon, men også inspirere til dypere forståelse og nye løsninger. Klinisk usikkerhet, eller vissheten om å ha ufullstendig kunnskap, kan oppstå i mange situasjoner (1). Den kan skyldes manglende svar fra undersøkelser, tvetydige resultater eller begrensninger i medisinsk kunnskap. Til tross for fremskritt innen forskning og teknologi, både innen diagnostikk og behandling, vil vi ofte ikke vite sikkert hva som er riktig etiologi, diagnose, behandling eller prognose...

21.08.2025: Matallergi mistenkes ofte som årsak til symptomer hos barn i første leveår. Det er vanlig å anbefale at ammende mødre også slutter å innta enkelte matvarer. Det er ikke godt faglig begrunnet. Kumelkallergi hos små barn er sjeldnere enn mange tror. Færre enn 1 % av barn i første leveår har bekreftet allergi mot kumelk (1). Likevel mistenker mange foreldre og behandlere allergi mot kumelk som årsak til vanlige plager hos spedbarnet, og overdiagnostikk og overbehandling er vanlig (1, 2). Ved mistenkt allergi kan kumelk elimineres fra barnets kost for å se om barnets symptomer avtar. Dersom...

20.08.2025: Analfabetisme, som ofte er skjult, er en betydelig barriere for lik tilgang til helsehjelp. For asylsøkere i Norge forsterkes utfordringene av språk- og kulturforskjeller. Migrasjonsleger har som hovedoppgave å sikre medisinsk oppfølging, primært av asylsøkere og flyktninger som bosettes i eller utenfor kommunen. I tillegg til å kunne gi generell medisinsk behandling krever møter med personer i migrasjonsprosessen ferdigheter hos legen som går langt ut over stetoskopet og henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Jeg har selv erfart at rollen som migrasjonslege byr på unike utfordringer...

12.08.2025: Biomedisinsk kunnskap og praktiske ferdigheter er ikke nok for å mestre legeyrket. Utdanningen må styrke usikkerhetstoleransen og kompetansen til å håndtere den komplekse legerollen. Usikkerhet er en integrert del av all kunnskap, og for medisinen som fag kommer dette til uttrykk på mange måter. Likevel vegrer leger seg for å innrømme egen usikkerhet (1). Studenter kan oppleve at både lærere og veiledere, pasienter og medstudenter har forventninger til dem som gjør det vanskelig for dem å si at de ikke vet (2). Fortsatt lever idealet om at en lege selvsagt «har alle svar». Vi vil her vise...

07.08.2025: Ventetidene i spesialisthelsetjenestene har økt, og behandlingsfristene kan være en del av problemet. Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet var ventetiden til behandling i spesialisthelsetjenesten i gjennomsnitt 74 dager i 2024, og tallet har ligget på over 50 dager siden 2012 (1). Ventetid til behandling er kostbart, både for enkeltmennesker og for samfunnet. Blant dem som venter, er det trolig flere som håper på en behandling som kan gi bedre helse og livskvalitet – noe som igjen gir mulighet til å bidra positivt i samfunnet. Det dagsaktuelle Ventetidsløftet til regjeringen tar sikte på å få...

29.07.2025: Ved å lære seg å bruke individuell plan i medisinstudiet kan studentene forberedes på en virkelighet der tverrfaglig samhandling, helhetstenkning, påvirkningsarbeid og brukermedvirkning blir stadig viktigere. Helsetjenesten i Norge står overfor betydelige utfordringer i årene fremover. Blant annet vil demografien endres, med langt flere eldre, knapphet på helsepersonell og et skifte fra institusjonsbasert til mer hjemmebasert behandling (1, 2). Dette kommer til å kreve økt samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Å sikre helhetlige pasientforløp...

29.07.2025: Medisinstudenter rustes ikke godt nok til å håndtere usikkerhet. Vi drilles, blant annet gjennom flervalgsoppgaver, til å tenke at det alltid finnes ett korrekt svar. Samtidig skal vi lære å mestre medisinens kompleksitet. Eksplisitt fokus på usikkerhet, rom for refleksjon og endringer i eksamensformer kan sette oss i bedre posisjon til å håndtere usikkerhet både under og etter studiet. Under en forelesning helt i starten av medisinstudiet stilte en student et relativt komplisert spørsmål til den erfarne overlegen som foreleste. Svaret han ga, overrasket oss alle: «Dette vet jeg ikke.»...

22.07.2025: Kognitiv svikt og demens er en av de største helseutfordringene i vår tid, og behovet for tidlig og presis diagnose er avgjørende for bedre behandling og omsorg. Hvordan kan en enkelt blodprøve for Alzheimers sykdom bidra til bedre utredning, og hvilke konsekvenser har det for pasientene og helsevesenet? Blodbaserte biomarkører for Alzheimers sykdom vil snart tas i bruk i Norge, og en enkel blodprøve vil kunne påvise Alzheimer-patologi i hjernen også før man får symptomer. Implementeringen av blodbaserte biomarkører vil føre til en endring i utredningen av pasienter med kognitiv svikt. For å...

10.07.2025: Den største risikodriveren for hjerte- og karsykdommer er et forhøyet nivå av lipidpartikler som kan drive ateroskleroseprosessen. ApoB og non-HDL-kolesterol reflekterer denne risikoen bedre enn LDL-kolesterol. Mengden LDL-partikler er den primære risikofaktoren for aterosklerose fordi det første steget i ateroskleroseprosessen vanligvis er at en slik partikkel setter seg fast i blodåreveggen (1). Dette betyr at jo flere LDL-partikler, desto større risiko for aterosklerose. Tradisjonelt har denne risikoen blitt indirekte estimert ved å måle kolesterolinnholdet i LDL-partikler (LDL-kolesterol)...

10.07.2025: Legemiddelrester er funnet i vann både i Norge og på tvers av klodens kontinenter. Utgjør dette en fare for mennesker og miljøet? Hvilke muligheter har norske leger for å påvirke hvorvidt potensielt farlige legemidler havner i naturen? Legemidler og deres nedbrytningsprodukter havner i naturen av flere årsaker, og som regel ender de opp i vann (1). Rester av medikamenter er blant annet funnet i sjøen utenfor Svalbard og Tromsø, i flere av verdens elver, i drikkevann, i marine organismer og i renset avløpsvann (2–8). En viktig grunn til at naturen forurenses av medikamenter, er bruk hos...

30.06.2025: Nasjonal operativ gruppe for revurdering arbeider for å redusere helsetjenester med uønsket variasjon og lav helsegevinst. Leger ønsker samvittighetsfullt å tilby pasientene den beste behandlingen, i tråd med gjeldende anbefalinger. Derfor skulle man tro at like sykdommer utredes og behandles likt. Selv om forekomsten av de fleste medisinske tilstander er jevnt fordelt i befolkningen, viser helseatlas fra Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) forbløffende stor geografisk variasjon i utredning og behandling ved norske sykehus (1). Over dobbelt så mange skjeve tær korrigeres med...

23.06.2025: Det finnes svært få evidensbaserte indikasjoner for plasmatransfusjon. Inadekvat bruk av plasma har vært avdekket i flere land, og det skjer sannsynligvis også i Norge. Plasma er en begrenset ressurs, med risiko for komplikasjoner. Vi mangler nasjonale anbefalinger for transfusjon av blodprodukter, men det finnes internasjonale retningslinjer. I tråd med disse har antall transfusjoner av erytrocyttkonsentrater i Norge gått betraktelig ned de siste årene, mens det sees ingen tilsvarende nedgang i antall plasmatransfusjoner. Det er vårt inntrykk at plasma ofte blir transfundert utenfor...

18.06.2025: Tre år etter terrorangrepet under Oslo Pride rapporterer de som ble rammet, om posttraumatiske stressreaksjoner og udekkede hjelpebehov. Natt til 25. juni 2022 opplevde rundt 600 mennesker som var på jobb eller i byen for å feire Pride og sommeren, å bli utsatt for et terrorangrep med mål om «å drepe så mange skeive som mulig (…), skape alvorlig frykt hos skeive» og i samfunnet for øvrig (1). Selv om graden av eksponering under angrepet varierte, fastslo retten at alle som var til stede var potensielle mål for skytingen og at det i stor grad var tilfeldigheter som avgjorde hvem som ble skutt...

02.06.2025: Norsk cardiologisk selskap anbefaler at Norge gradvis innfører hjertescreening for utvalgte grupper av idrettsutøvere. De fleste europeiske land har innført hjertescreening i idrett, med forskjellig grad av tiltak. Norge har imidlertid ennå ikke tatt tydelig stilling til dette, til tross for flere tiår med tragiske, hjerterelaterte dødsfall i idretten som har fått stor oppmerksomhet. Derfor opprettet Norsk cardiologisk selskap (NCS) i 2021 en arbeidsgruppe som for første gang skulle utarbeide anbefalinger om hvordan norske kardiologer bør forholde seg til hjertescreening i idrett. Fysisk...

02.06.2025: Antibiotikas påvirkning på mennesker og miljø er sammensatt og gjenspeiles ikke tydelig nok i dagens kategorisering av antibiotika. Det er behov for en ny kategorisering tilpasset norske forhold. Antibiotikaresistens utgjør en alvorlig trussel mot den globale folkehelsen (1) og er også et økende problem i Norge (2). Antibiotikabruk betraktes som en hovedårsak til denne utviklingen. I Norge reduserte vi det totale forbruket av antibiotika hos mennesker med 30 % fra 2012 til 2020, men målet om en 30 % reduksjon av bredspektrede antibiotika i norske sykehus ble ikke innfridd (3). Riktig bruk...

27.05.2025: I en tid der røyking nesten er denormalisert, er det besluttet å tillate nikotinholdige e-sigaretter – et vedtak som setter folkehelsen og ungdoms fremtid på spill. Med bakgrunn i regjeringens ambisjon om at unge skal vokse opp uten nikotinavhengighet, stiller vi oss kritiske til at en liberalisering av e-sigarettmarkedet er veien å gå. Det er en reell fare for at tillatelse til salg og bruk av e-sigaretter vil føre til en renormalisering av røyking og – mot alle hensikter – en ny bølge av nikotinavhengighet. Etter tiår med strenge tiltak har vi sett hvordan statlig regulering og...

26.05.2025: Verdens helseorganisasjon og helsemyndigheter i ulike land er svært bekymret for helseskadene e-sigaretter medfører. Det er bemerkelsesverdig at Folkehelseinstituttet ikke er bekymret, samtidig som deres egne forskere rapporterer om 107 kreftfremkallende stoffer i e-sigarettdamp. For tobakk tok det lang tid før helseskadene ble dokumentert og erkjent. Nikotinindustrien arbeidet sterkt for å bagatellisere helseskadene og diskvalifisere forskerne bak. De støttet vennlige forskere og villedet opinionen (1). Derfor tok det altfor lang tid før tobakksbruken gikk ned. Historien og dumhetene må ikke...

23.05.2025: Legenes klimaaksjon oppfordrer Legeforeningen til å uttrykke støtte til The Fossil Fuel Non-Proliferation Treaty på landsstyremøtet i juni. Klimakrisen er vår tids største helsetrussel (1, 2). The Fossil Fuel Non-Proliferation Treaty er et globalt initiativ til en ikkespredningsavtale som skal regulere leting, utvinning og produksjon av fossile energikilder (3). Avtalen har mottatt støtte fra Verdens legeforening (World Medical Association, WMA) og Verdens helseorganisasjon (World Health Organization, WHO). Verdens legeforening oppfordrer også andre til å støtte avtalen. De viser til...

20.05.2025: Helsetilbudet til pasienter med funksjonelle lidelser varierer rundt om i landet og er manglende eller utilstrekkelig flere steder. Det er på tide med en nasjonal opprydning. Funksjonelle lidelser er en internasjonalt anerkjent betegnelse på ulike kroppslige plager som ikke samsvarer med kjente sykdommer, for eksempel hodepine, magesmerter, ryggplager og slitenhet (1–3). Vanlige symptommønstre inkluderer irritabel tarm, fibromyalgi og kronisk utmattelse (1). Funksjonelle symptomer forekommer ofte sammen med angst og depressive symptomer, ved langvarig sykdom som nyre-, hjerte-, ledd- eller...

08.05.2025: Ved hjerteinfarkt med ST-elevasjon i EKG (STEMI-infarkt) må den okkluderte koronararterien åpnes så raskt som mulig. Det kan hindre myokardskade, komplikasjoner og død. Mange norske pasienter behandles for sent. Mange pasienter med STEMI-infarkt får ikke reperfusjonsbehandling med primær perkutan koronar intervensjon (PCI) eller trombolyse innen anbefalte tidsfrister (1, 2) (figur 1). Vi foreslår at primær PCI velges hvis pasienten kan ankomme invasivt sykehus innen 60 minutter etter at STEMI-diagnosen er satt. Ved lengre transporttid bør pasienten vurderes for trombolytisk behandling dersom...

06.05.2025: Nye retningslinjer for høyt blodtrykk anbefaler farmakoterapi ved blodtrykk > 130/80 mmHg og tiårsrisiko på mer enn 10 % for kardiovaskulære hendelser, uansett alder. Dette er ikke evidensbasert og bør etter vår mening ikke implementeres i Norge. Høyt blodtrykk er sammen med kolesterol og røyking dominerende risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og demens. Diagnostisering av høyt blodtrykk og behandlingstrengende hypertensjon er derfor en oppgave med stor betydning for folkehelsen. De siste 50 årene har det i Norge vært en positiv utvikling for blodtrykksnivå, kolesterolnivå og røykevaner...

06.05.2025: Forventningskrisen i psykiatrien skyldes et økende gap mellom forventninger og ressurser. En forventningsavklaring må til for å hindre en ytterligere forverring av krisen. Vi har tidligere hevdet at psykiatrien står overfor en forventningskrise (1), og at det finnes minst tre komplementære strategier for å håndtere krisen: øke ressursene til psykiatrien, effektivisere tjenesten og redusere forventningene (2). Vi mener at det finnes et betydelig potensial for å øke effektiviteten i psykiatrien, blant annet ved å redusere overbehandling og prioritere ressursene bedre. Det er imidlertid nødvendig...

29.04.2025: Bør vi frykte slutten på det multilaterale helsesamarbeidet i en Verdens helseorganisasjon uten USA? Det var ingen stor overraskelse at USA trakk seg ut av Verdens helseorganisasjon (WHO) på den første dagen av Donald Trumps andre presidentperiode. USAs bidrag til WHOs budsjett er på 18 %, og allerede før uttrekkingen var det behov for en budsjettøkning for at organisasjonen skulle ha en bærekraftig økonomi. Som Norges ungdomsdelegat til WHO har jeg det siste året fått et innblikk i hvor organisasjonen er på vei og hvorfor det er viktig med solid norsk støtte. Min tro på multilateralt...

21.04.2025: Bedre kreftscreening er viktig for folkehelsen, men entusiasmen rundt MCED-tester – multi-cancer early detection tests – bør modereres. Prognosen for mange kreftpasienter har blitt betydelig bedre de siste årene, blant annet på grunn av forbedret forebygging og tidlig oppdagelse. Likevel står kreft fortsatt for mer enn 20 % av dødsfallene i mange vestlige land, også i Norge (1). Norge har befolkningsbaserte screeningprogrammer for brystkreft og livmorhalskreft for kvinner. Nylig startet screeningprogrammet for tarmkreft for både kvinner og menn (2), og det vurderes også å innføre...

19.04.2025: Fysisk aktivitet er forbundet med troponinstigning. Hva vet vi egentlig om treningsindusert troponinstigning? For de fleste leger er hjertemuskelproteinene troponin T og I forbundet med en blodprøve som påviser akutt hjerteinfarkt. Stigning og/eller fall i troponinkonsentrasjonen med minst én verdi over 99-persentilen er et obligat kriterium for å stille diagnosen akutt hjerteinfarkt (1). Med introduksjon av høysensitive analysemetoder har det imidlertid blitt klart at lave konsentrasjoner troponin T og I kan påvises i blodet hos friske personer, og at troponinkonsentrasjonen også stiger ved...

17.04.2025: Vi mener at menopausal hormonterapi bør vurderes tidligere og oftere hos kvinner med multippel sklerose. For kvinner som allerede er belastet med en kronisk nevrodegenerativ sykdom, bør gevinsten ved å lindre menopausale symptomer og å muligens bremse nevrodegenerasjon veie tungt. Overgangsalderen medfører en dramatisk reduksjon av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen, noe som kanskje kan fremme nevrodegenerasjon (1). Likevel er vår erfaring at menopausal hormonterapi undervurderes hos kvinner med multippel sklerose (MS). Overlappende symptomer Multippel sklerose er en autoimmun sykdom...