Feil mål
Først: Insidensen av hjerteinfarkt er på retur, og dødeligheten er lavere i Norge enn i de fleste andre vestlige land. I 2024 var 30 dagers letalitet lavere i Norge enn i andre OECD-land, inkludert Sverige og Danmark (4).
Jortveit og medarbeidere finner at 30 % av pasienter som innlegges med akutt hjerteinfarkt har hatt koronarsykdom tidligere (1), de aller fleste hadde residivinfarkt (5). De mener dette innebærer at vi ikke har lykkes med sekundærforebygging. Dette er overraskende. Er norsk helsetjeneste blant de beste på primærforebygging og behandling i akuttfasen av hjerteinfarkt (4) – for så å svikte på sekundærforebygging?
At om lag 30 % av pasientene innlagt med hjerteinfarkt har hatt hjerteinfarkt tidligere, forteller lite om kvaliteten på sekundærforebygging. Skal man først bruke et slikt mål, hvilket vi mener er feil, så viser data fra Norsk hjerteinfarktregister at andelen med residivinfarkt har gått ned fra 31 % i 2013 til 28 % i 2024 – i en periode med ca. 25 % reduksjon i insidens (5). Det må bety at vi er minst like gode på sekundærprofylakse som primærprofylakse. Og andelen med residivinfarkt i Norge er omtrent som i Sverige, som hevdes å ha bedre sekundærprofylakse enn Norge (6).
At om lag 30 % av pasientene innlagt med hjerteinfarkt har hatt hjerteinfarkt tidligere, forteller lite om kvaliteten på sekundærforebygging
Dersom andelen pasienter med residivinfarkt skal brukes som indikator på kvalitet på sekundærprofylakse, blir det ikke korrekt å ha antallet nye tilfeller av hjerteinfarkt i nevneren, som i Jortveit og medarbeideres artikkel (1). Brøkens nevner må i stedet være antallet pasienter som er i risiko for å få et nytt infarkt.
Europeiske data (7) og Tromsøundersøkelsen (8) tyder på at antallet prevalente tilfeller av hjerteinfarkt i Norge i 2024, og som dermed var i risiko for å få residivinfarkt, var om lag 125 000. Det reelle antallet er sannsynligvis høyere, siden befolkningsundersøkelser oftest inkluderer en friskere del av befolkningen.
Norsk hjerteinfarktregister viser at det i 2024 var 2 781 residivinfarkt (5). I løpet av et år var det altså om lag 2,2 % av dem i risikosonen som fikk et residivinfarkt, mens 97,8 % unngikk residivinfarkt. Det kan argumenteres for at dette tyder på god sekundærprofylakse, ikke dårlig,
Risikoen for residivinfarkt kan ikke reduseres til 0 %, siden mange pasienter har høy alder og utbredt koronar aterosklerose. Selv i randomiserte studier av selekterte pasienter som får optimal sekundærprofylakse, finner man en årlig forekomst av residivinfarkt på 1–2 % (9).
Risikoen for residivinfarkt kan ikke reduseres til 0 %, siden mange pasienter har høy alder og utbredt koronar aterosklerose
Jortveit og medarbeidere fant videre at bare 2 % av pasientene med residivinfarkt oppfylte behandlingsmålene for seks sekundærprofylaktiske tiltak (1). Spesielt var det dårlig måloppnåelse for blodtrykk, kroppsmasseindeks og LDL-kolesterolnivå.
At kun 35 % av pasientene hadde blodtrykk < 140/90 mmHg, og med fallende andel de siste ti årene i studien, står i kontrast til befolkningsutviklingen. Dette kan skyldes akuttmålinger ved infarktinnleggelsen. Behandlingsmål for blodtrykk gjelder etter hvile i fem minutter, ikke etter målinger i en stresset situasjon. Den polikliniske modulen for Norsk hjerteinfarktregister viser at i 2023 hadde om lag 80 % av pasientene blodtrykk < 140/90 mmHg ett år etter utskrivning (5).
Vi stiller også spørsmål ved om det er dokumentert nytte av å tilstrebe kroppsmasseindeks på < 25 kg/m2. Kroppsmasseindeks er ikke en sterk risikofaktor for residivinfarkt og inngår i liten grad i retningslinjene (10).