Vi deler Bønaa og medforfatternes vurdering av at forebygging av hjerte- og karsykdommer i Norge har vært en suksess på mange områder. Samtidig viser nasjonale og internasjonale data at utfordringer gjenstår i sekundærforebyggingen. EUROASPIRE-undersøkelsene dokumenterer suboptimal måloppnåelse for sentrale risikofaktorer i Europa (1), og norske studier viser tilsvarende mangelfull risikofaktorkontroll og urovekkende lav etterlevelse av lipidsenkende behandling hos høyrisikopasienter med og uten etablert koronarsykdom (2–5).
Vår studie fokuserte på en spesifikk høyrisikogruppe: pasienter med kjent koronarsykdom som innlegges med nytt hjerteinfarkt. Dette er pasienter som til tross for etablert sykdom og tilgjengelig sekundærprofylakse rammes av en ny kardiovaskulær hendelse. Formålet var ikke å bruke residivinfarkt som generell kvalitetsindikator, men å evaluere risikofaktorkontrollen hos dem som faktisk får nytt infarkt.
Som observasjonsstudie kan vi ikke beregne effekten av sekundærprofylakse i hele post-infarktpopulasjonen. Det er dessverre meget få sykehus som rapporterer data systematisk til den polikliniske oppfølgingsmodulen i Norsk hjerteinfarktregister, og tallene er derfor neppe representative. Våre funn viser at behandlingsmål med høyeste anbefalingsgrad i ESC-retningslinjene i stor grad ikke er oppnådd, og at dette har vært uendret over ti år.
Det er fullt mulig å observere lave insidens- og dødelighetstall på befolkningsnivå samtidig som sekundærforebyggingen hos de mest sårbare pasientene har betydelig forbedringspotensial. Vårt budskap er at dette må tas på alvor og danne grunnlag for målrettede tiltak hos høyrisikopasienter med gjentatte koronare hendelser.
Litteratur: 1. Kotseva K, De Backer G, De Bacquer D et al. Lifestyle and impact on cardiovascular risk factor control in coronary patients across 27 countries: Results from the European Society of Cardiology ESC-EORP EUROASPIRE V registry. Eur J Prev Cardiol. 2019; 26(8):824-835. doi: 10.1177/2047487318825350. 2. Sverre E, Peersen K, Husebye E et al. Unfavourable risk factor control after coronary events in routine clinical practice. BMC Cardiovasc Disord. 2017; 21;17(1):40. doi: 10.1186/s12872-016-0387-z. 3. Engebretsen I, Bugge C, Støvring H et al. Treatment patterns and adherence to lipid-lowering drugs during eight-year follow-up after a coronary heart disease event. Atherosclerosis. 2024; 393:117550. doi: 10.1016/j.atherosclerosis.2024.117550. 4. Engebretsen I, Munkhaugen J, Bugge C et al. Gaps and discontinuation of statin treatment in Norway: potential for optimizing management of lipid lowering drugs. Eur Heart J Open. 2022; 27: 2(6):oeac070. doi: 10.1093/ehjopen/oeac070. 5. Engebretsen I, Ødegaard KM, Halvorsen S et al. Treatment with PCSK9 monoclonal antibodies is associated with discontinuation of oral lipid lowering therapy. Eur Heart J Qual Care Clin Outcomes. 2025 19;11(8):1290-1300. doi: 10.1093/ehjqcco/qcae099.
Utfordringer gjenstår i sekundærforebyggingen
Vi deler Bønaa og medforfatternes vurdering av at forebygging av hjerte- og karsykdommer i Norge har vært en suksess på mange områder. Samtidig viser nasjonale og internasjonale data at utfordringer gjenstår i sekundærforebyggingen. EUROASPIRE-undersøkelsene dokumenterer suboptimal måloppnåelse for sentrale risikofaktorer i Europa (1), og norske studier viser tilsvarende mangelfull risikofaktorkontroll og urovekkende lav etterlevelse av lipidsenkende behandling hos høyrisikopasienter med og uten etablert koronarsykdom (2–5).
Vår studie fokuserte på en spesifikk høyrisikogruppe: pasienter med kjent koronarsykdom som innlegges med nytt hjerteinfarkt. Dette er pasienter som til tross for etablert sykdom og tilgjengelig sekundærprofylakse rammes av en ny kardiovaskulær hendelse. Formålet var ikke å bruke residivinfarkt som generell kvalitetsindikator, men å evaluere risikofaktorkontrollen hos dem som faktisk får nytt infarkt.
Som observasjonsstudie kan vi ikke beregne effekten av sekundærprofylakse i hele post-infarktpopulasjonen. Det er dessverre meget få sykehus som rapporterer data systematisk til den polikliniske oppfølgingsmodulen i Norsk hjerteinfarktregister, og tallene er derfor neppe representative. Våre funn viser at behandlingsmål med høyeste anbefalingsgrad i ESC-retningslinjene i stor grad ikke er oppnådd, og at dette har vært uendret over ti år.
Det er fullt mulig å observere lave insidens- og dødelighetstall på befolkningsnivå samtidig som sekundærforebyggingen hos de mest sårbare pasientene har betydelig forbedringspotensial. Vårt budskap er at dette må tas på alvor og danne grunnlag for målrettede tiltak hos høyrisikopasienter med gjentatte koronare hendelser.
Litteratur:
1. Kotseva K, De Backer G, De Bacquer D et al. Lifestyle and impact on cardiovascular risk factor control in coronary patients across 27 countries: Results from the European Society of Cardiology ESC-EORP EUROASPIRE V registry. Eur J Prev Cardiol. 2019; 26(8):824-835. doi: 10.1177/2047487318825350.
2. Sverre E, Peersen K, Husebye E et al. Unfavourable risk factor control after coronary events in routine clinical practice. BMC Cardiovasc Disord. 2017; 21;17(1):40. doi: 10.1186/s12872-016-0387-z.
3. Engebretsen I, Bugge C, Støvring H et al. Treatment patterns and adherence to lipid-lowering drugs during eight-year follow-up after a coronary heart disease event. Atherosclerosis. 2024; 393:117550. doi: 10.1016/j.atherosclerosis.2024.117550.
4. Engebretsen I, Munkhaugen J, Bugge C et al. Gaps and discontinuation of statin treatment in Norway: potential for optimizing management of lipid lowering drugs. Eur Heart J Open. 2022; 27: 2(6):oeac070. doi: 10.1093/ehjopen/oeac070.
5. Engebretsen I, Ødegaard KM, Halvorsen S et al. Treatment with PCSK9 monoclonal antibodies is associated with discontinuation of oral lipid lowering therapy. Eur Heart J Qual Care Clin Outcomes. 2025 19;11(8):1290-1300. doi: 10.1093/ehjqcco/qcae099.