Forfatterinformasjon fra siste artikkel
E-post: kaare.harald.bonaa@ntnu.no
Kaare Harald Bønaa er dr.med., spesialist i indremedisin og i hjertemedisin, overlege ved Hjerte- og thoraxklinikken, St. Olavs hospital og professor emeritus ved NTNU. Han er faglig leder for Norsk hjerteinfarktregister.
Artikler av Kaare Harald Bønaa
Norge er ikke dårlig på sekundærprofylakse etter hjerteinfarkt
- Kaare Harald Bønaa,
- Tor Ole Klemsdal,
- Tom Wilsgaard,
- Dag S. Thelle
02.06.2026:
Stadig færre får hjerteinfarkt i Norge. Det tyder på god primærforebygging, men i det siste er det hevdet at vi er vi dårlige på sekundærforebygging. I tre artikler nylig publisert i Tidsskriftet er forfatterne samstemte om at vi i Norge er dårlige på sekundærforebygging etter hjerteinfarkt...
Flere bør få trombolytisk behandling ved STEMI-infarkt
- Kaare Harald Bønaa,
- Olav Magne Leiren,
- Bjørn Inge Våga,
- Gunnar Vangberg,
- Ragna Elise Støre Govatsmark,
- Andreas Kristensen,
- Erik Jerome Stene Packer,
- Rune Wiseth,
- Lars Aaberge,
- Sigrun Halvorsen,
- Ole Christian Mjølstad
08.05.2025:
Ved hjerteinfarkt med ST-elevasjon i EKG (STEMI-infarkt) må den okkluderte koronararterien åpnes så raskt som mulig. Det kan hindre myokardskade, komplikasjoner og død. Mange norske pasienter behandles for sent. Mange pasienter med STEMI-infarkt får ikke reperfusjonsbehandling med primær perkutan...
Helserelatert livskvalitet etter hjerteinfarkt
- Ragna Elise Støre Govatsmark,
- Kari Krizak Halle,
- Andrew Malcolm Garratt,
- Kaare Harald Bønaa,
- Veronica Bendiktsen Berge,
- Tove Aminda Hanssen
20.03.2025:
Ved måling av helseutfall etter et hjerteinfarkt brukes vanligvis dødelighet og risiko for tilbakefall og reinnleggelser. Informasjon fra et pasientperspektiv, ved måling av pasientrapportert helse og livskvalitet, er også viktig med tanke på planlegging av behandling og omsorg (1–3). Pasienter som...
Rettelse: Insidens og letalitet av akutt hjerteinfarkt i Norge 2013–21
- Kaare Harald Bønaa,
- Kari Krizak Halle,
- Ragna Elise Støre Govatsmark,
- Veronica Bendiktsen Berge,
- Ida Almenning Kiel,
- Gerhard Sulo,
- Rune Kvåle
24.10.2024:
Tidsskr Nor Legeforen 2024; 144. doi: 10.4045/tidsskr.24.0237 I avsnittet over tabell 1 skal det stå: Antallet pasienter med førstegangsinfarkthendelse falt fra 14 361 (391/100 000) i 2013 til 11 264 (271/100 000), (…) I tabell 1 skal det stå: Antall Alle hjerteinfarkt i 2021: n=11 264 Aldersjustert...
Datakvalitet i Norsk hjerteinfarktregister
- Ida Almenning Kiel,
- Ragna Elise Støre Govatsmark,
- Veronica Bendiktsen Berge,
- Kari Krizak Halle,
- Stian Lydersen,
- Cecilie Risøe,
- Bjørn Haug,
- Jarle Jortveit,
- Siri Malm,
- Gard F.T. Svingen,
- Miriam Wiksnes,
- Christian Engelsen Berg-Hansen,
- Lars Håvard Nilsen,
- Espen Ellingsen Moe,
- Kaare Harald Bønaa
22.10.2024:
I Norge er det opprettet 61 nasjonale medisinske kvalitetsregistre som er diagnose-, prosedyre- eller tjenestebaserte (1). Hovedformålet med registrene er å bidra til bedre pasientbehandling (1, 2). De brukes også i forskning og administrasjon. Innen mange fagfelt er de nasjonale kvalitetsregistrene...
Insidens og letalitet av akutt hjerteinfarkt i Norge 2013–21
- Kaare Harald Bønaa,
- Kari Krizak Halle,
- Ragna Elise Støre Govatsmark,
- Veronica Bendiktsen Berge,
- Ida Almenning Kiel,
- Gerhard Sulo,
- Rune Kvåle
10.10.2024:
I løpet av de siste 100 årene har det skjedd store endringer i dødeligheten av koronar hjertesykdom i Norge. I første halvdel av forrige århundre økte dødeligheten jevnt, bortsett fra en markert nedgang under den annen verdenskrig (1). Dødeligheten økte kraftig i årene etter krigen, kulminerte på...
Hva betyr tidligere hjerte- og karsykdom eller kreft for risiko for død etter påvist SARS-CoV-2?
- Rune Kvåle,
- Kaare Harald Bønaa,
- Rachel Forster,
- Kirsten Gravningen,
- Pétur Benedikt Júlíusson,
- Tor Åge Myklebust
29.12.2020:
Hjerte- og karsykdommer og kreft har tidligere vært beskrevet som mulige risikofaktorer for alvorlig sykdom og død grunnet covid-19 (1, 2). I tillegg til komorbiditet har tidligere publiserte studier også vist at økende alder og mannlig kjønn er assosiert med høyere risiko for død (3–6). I mange...
Behandling av hjerteinfarkt med ST-elevasjon – en observasjonsstudie
- Julie Synnøve Arnesen,
- Knut Henrik Strøm,
- Kaare Harald Bønaa,
- Rune Wiseth
18.11.2019:
Ved hjerteinfarkt med ST-elevasjon er rask reperfusjon av den okkluderte koronararterien viktig for å redusere skaden på myokard. Nytten av reperfusjonsbehandling er størst når den gis innen 2–3 timer etter symptomdebut (1, 2). I Norge følges retningslinjene til European Society of Cardiology i...