Sekundærforebygging med betablokkere etter hjerteinfarkt

Funn fra nye randomiserte kontrollerte studier

Siden 2018 er det gjennomført fem randomiserte kontrollerte studier, med til sammen 23 531 pasienter, som har undersøkt effekten av behandling med betablokkere sammenlignet med ingen behandling med betablokkere etter hjerteinfarkt (12–16). Alle studiene er open-label, altså hadde de ingen placebotablett. Alle studiene ekskluderte pasienter med klare indikasjoner for betablokkere (som hjertesvikt, hjerterytmeforstyrrelser) og/eller kontraindikasjoner mot bruk av betablokkere (som bradykardi, lavt blodtrykk). Gjennomsnittsalderen i studiene var rundt 63 år, om lag 20 % var kvinner og over 90 % ble behandlet med PCI og utskrevet med statiner og acetylsalisylsyre som anbefalt (tabell 1). Insidensen av nytt hjerteinfarkt, hjertesvikt og totaldødelighet i løpet av omtrent 3,5 års oppfølging varierte noe mellom studiene, og var betydelig lavere enn i observasjonsstudier: 2–5 % versus 10–26 % (17).

Den svenske REDUCE-AMI studien, publisert i 2024, inkluderte 5 020 pasienter innlagt med akutt hjerteinfarkt og med normal LVEF (> 50 %) ved utskrivelse (13). Etter median 3,5 års oppfølging fant de ingen effekt (hasardratio (HR) 0,96; 95 % konfidensintervall (KI) 0,79 til 1,16, p = 0,64) av behandling med betablokker på det sammensatte primære endepunktet, som besto av nytt hjerteinfarkt og død. Studien hadde imidlertid noe lav statistisk styrke, og konfidensintervallet omfattet en potensiell 21 % effekt av betablokkerbehandling. Den franske Abyss-studien, også publisert i 2024, randomiserte 3 698 pasienter med normal eller lett redusert LVEF (> 40 %) til å fortsette med betablokker eller seponere behandlingen median 2,9 år etter hjerteinfarktet (14). I motsetning til hypotesen, som var at seponering av betablokker ikke gir dårligere resultat enn fortsatt behandling, viste det seg at gruppen som avsluttet betablokkerbehandling, hadde 16 % (HR 1,16; 95 % KI 1,01 til 1,33) økt risiko for et sammensatt kardiovaskulært endepunkt. Forskjellene var drevet av hyppigere sykehusinnleggelser for kardiovaskulære årsaker, men studien ikke fant forskjeller mellom gruppene i forekomst av død eller hjerteinfarkt.

I motsetning til hypotesen, som var at seponering av betablokker ikke gir dårligere resultat enn fortsatt behandling, viste det seg at gruppen som avsluttet betablokkerbehandling, hadde 16 % økt risiko for et sammensatt kardiovaskulært endepunkt

Høsten 2025 ble resultatene fra den spansk-italienske REBOOT-CNIC-studien (15) og den norsk-danske BETAMI-DANBLOCK-studien (16) publisert. Begge studiene inkluderte hjerteinfarktpasienter som hadde LVEF > 40 %, bedømt i løpet av de første dagene etter utskrivelse. REBOOT-CNIC (15) randomiserte 8 438 pasienter til betablokker (86 % fikk bisoprolol) eller ingen betablokker. Etter median 3,7 års oppfølging fant de ingen signifikant effekt (HR 1,04; 95 % KI 0,89 til 1,22; p = 0,63) av betablokkerbehandling på det primære endepunktet, som besto av totaldødelighet, nytt hjerteinfarkt eller sykehusinnleggelse for hjertesvikt. Subgruppeanalyser indikerte at betablokkerbehandling reduserte forekomsten av det primære endepunkt blant pasienter med LVEF 40–49 %. BETAMI-DANBLOCK-studien randomiserte 5 574 pasienter til betablokker (> 95 % metoprolol depot) eller ingen betablokker (16). Etter en median oppfølgingstid på 3,5 år oppsto det primære sammensatte endepunktet totaldødelighet og nye kardiovaskulære hendelser hos 394 pasienter (14,2 %) i betablokkergruppen og hos 454 pasienter (16,3 %) i gruppen som ikke fikk betablokker (hasardratio 0,85; 95 % KI 0,75 til 0,98; p = 0,03). Den største effekten ble observert for endepunktet nytt hjerteinfarkt (5,0 % vs. 6,7 %, hasardratio 0,73; 95 % KI 0,59 til 0,92), men det var også numeriske trender i favør av betablokkerbehandling for totaldødelighet (4,2 % vs. 4,4 %) og hjertesvikt (1,4 % vs. 1,9 %). Det var ingen forskjeller mellom gruppene i forekomst av alvorlige ventrikulære arytmier, innleggelser for uplanlagt koronar revaskularisering eller for høygradig atrieventrikulært blokk eller pacemakerimplantasjon.