Takk til May Brit Lund for viktige kommentarer. Hun omtaler i sitt innlegg to forhold og setter disse i sammenheng. For det første at Tidsskriftet det siste året har publisert originalartikler på papir i form av et helsides sammendrag med figur eller tabell, og for det andre debatten om hvorvidt artikler i Tidsskriftet skal godkjennes som tellende til doktorgrad ved universitetene i Oslo og Bergen.
Overgangen til ensides sammendrag av originalartikler var et redaksjonelt valg i forbindelse med redesign av papirutgaven. Valget var inspirert av British Medical Journal (BMJ), som i en årrekke har presentert sine vitenskapelige originalartikler på denne måten. Vårt ønske var, som i BMJ, selvsagt ikke å «vrake» originalartikler, men tvert imot å gi dem bedre synlighet - på tre måter: For det første blir korte artikler alltid mer lest enn lange. Håpet er at når originalartiklene presenteres på én side, inkludert det mest sentrale visuelle elementet fra artikkelen, vil flere fristes til å lese, i stedet for å bare bla forbi. For det andre fremhever vi artiklene ved at de får en annen og mer iøynefallende bakgrunnsfarge enn papirutgavens øvrige sider. For det tredje har vi nå en helsides ledsagende invitert kommentar til så å si alle originalartikler. Disse plasseres på motstående side, og skal sette funnene fra den aktuelle studien inn i en større sammenheng. Lesere som vil lese fulltekstversjonen på nett finner denne enkelt ved å benytte den ledsagende QR-koden.
Så langt hva vi håpet. Men har vi lykkes? Tja; vi har fått både positive og negative leserreaksjoner. Om mange synes som Lund, er vi selvsagt ikke fremmed for å gjøre om på beslutningen. Vi er til for leserne, og lesernes meninger i en slik sak er viktigere enn redaksjonens. Vi skal evaluere redesignet i løpet av våren. Da blir dette en del av evalueringen. I mellomtiden oppfordrer vi alle til å si sin mening.
Lund omtaler også debatten i Khrono om hvorvidt artikler som har stått i Tidsskriftet kan vurderes som del av doktorgradsavhandlinger ved universitetene i Oslo og Bergen. Det er en viktig debatt, og jeg anbefaler alle å lese artiklene hun lenker til i sitt debattinnlegg. Jeg omtaler også debatten i min siste minileder i Tidsskriftet (1). Men er dette relatert til saken om originalartikler som ensides oppsummeringer på papir? Jeg tror ikke det. De to universitetenes doktorgradsstipendiater publiserer til sammen mange hundre vitenskapelige artikler årlig. Nesten alle publiseres kun digitalt. Skulle publiseringsmåten være utslagsgivende for hva som kan vurderes, burde dermed Tidsskriftet heller slutte fullstendig å publisere original forskning på papir. Det har vi ingen planer om.
Jeg har jevnlig lest Tidsskriftet med interesse siden 80-tallet. Som nyutdannet lege og student var det med stor interesse jeg leste om nye medisinske fremskritt og behandlingsformer. Tiden har gått og Tidsskriftet har forandret seg betydelig. Layouten har blitt mye bedre, på tross av at jeg hadde sansen for Øivind Larsen sine forsider. Men innholdet er blitt mye mindre spisset faglig. Istedenfor er det blitt et fagforeningstidsskrift, som fremmer saker som etter min mening ikke hører hjemme i et fagtidsskrift. Den saken tar Dagens Medisin seg av på en nokså fremragende måte. Tidsskriftet har etter min mening mistet sin opprinnelse som var å fremme kunnskap og nyvinninger i medisinen. Konklusjon: Mer medisinsk stoff i hele sin bredde, og mindre fagforeningsarbeid.
Takk til May Brit Lund for et opplysende innlegg (1). I likhet med Lund er jeg en av dem som savner originalartiklene i sin helhet på papir. Tidsskriftet er et av få tidsskrifter jeg foresatt leser på papir. Det kan jeg lese uten å bli avbrutt av meldinger, eposter og notiser fra sosiale medier. Etter at Tidsskriftet endret formatet på originalartiklene i papirutgaven til kun å inkludere en helsides sammendrag med figur eller tabell, må jeg nå gå inn på en digital enhet for å lese hele artikkelen. Kanskje finner jeg frem mobilen eller Macen. Kanskje ikke. Finner jeg frem mobilen eller Macen, er sannsynligheten for at jeg faktisk ender opp med å lese artikkelen, og ikke blir avledet av en melding, epost eller sak på nettavisen, liten. Dermed har Tidsskriftet mistet meg på veien.
Litteratur
1. Lund MB. Medlemsblad eller vitenskapelig tidsskrift? Tidsskr Nor Legeforen 2024; 144. doi: 10.4045/tidsskr.24.0593
Takk til Karianne Brandtzæg for en interessant og nyttig kommentar. Hun beskriver en leseropplevelse og erfaring som jeg kjenner meg igjen i, fullt og helt. Tidsskriftet har valgt å beholde en papirutgave; hva som skal prioriteres i den utgaven er derfor viktige redaksjonelle valg. At det er en ung UiO-stipendiat som «savner originalartiklene i sin helhet på papir», (1) er utvilsomt ekstra interessant og spennende. For der ryker noen aldersstereotypier ettertrykkelig! Og det bør jo være til ettertanke.
Jeg takker sjefredaktør Brean for oppklarende svar om bakgrunn for de redaksjonelle endringene (1). Redaktøren signaliserer at endringene skal evalueres til våren, og oppfordrer «alle til å si sin mening». Den oppfordringen håper jeg veldig mange lesere vil ta imot!
Mitt anliggende var ikke bare et sukk over at vitenskapelige originalartikler blir avspist med et kort sammendrag i papirutgaven (2). Det handler om Tidsskriftets profil. Hva skal det være? Et medlemsblad med lett faglig innhold eller et vitenskapelig tidsskrift? ‘Ja takk, begge deler’ er neppe realistisk. Når noe prioriteres opp, må noe annet prioriteres ned.
«Korte artikler (blir) alltid mer lest enn lange», skriver redaktøren, med referanse til at vitenskapelige originalartikler bare presenteres med et sammendrag på én side. Men gjelder det bare denne typen artikler? For hvilket inntrykk sitter man igjen med etter å ha skrollet/bladd gjennom de siste utgavene? Kasuistikker, kronikker, oversikter og intervjuer dominerer, både i mengde og lengde. Flere varianter kasuistikker, den lengste, ‘Noe å lære av’, minst like lang som en vitenskapelig originalartikkel. Lange kliniske oversiktsartikler, «basert på et skjønnsmessig litteraturutvalg og forfatters egen kliniske erfaring» (3). Portrettintervjuer med interessante livshistorier. Men brettet ut over 5-6 sider? Oppi alt dette drukner de få vitenskapelige originalartiklene - ikke bare i papirutgaven.
Redaktøren kan sikkert vise til klikk og leserpreferanser. Kanskje endringene er nettopp det leserne vil ha? Kanskje spiller det ingen rolle for flertallet lesere om Tidsskrift-artikler blir avvist eller godkjent i doktoravhandlinger? Og kanskje betyr ikke Tidsskriftets redaksjonelle profil noe som helst i den sammenheng? Om UiO vil endre sin policy, gjenstår å se. UiB har så langt ikke signalisert noen endring.
Får du ikke vist PDF-filen eller vil lagre filen, kan du høyreklikke på PDF-ikonet. Velg «Lagre mål/fil som..» og hent så opp PDF-filen i for eksempel Acrobat Reader.
Takk til May Brit Lund for viktige kommentarer. Hun omtaler i sitt innlegg to forhold og setter disse i sammenheng. For det første at Tidsskriftet det siste året har publisert originalartikler på papir i form av et helsides sammendrag med figur eller tabell, og for det andre debatten om hvorvidt artikler i Tidsskriftet skal godkjennes som tellende til doktorgrad ved universitetene i Oslo og Bergen.
Overgangen til ensides sammendrag av originalartikler var et redaksjonelt valg i forbindelse med redesign av papirutgaven. Valget var inspirert av British Medical Journal (BMJ), som i en årrekke har presentert sine vitenskapelige originalartikler på denne måten. Vårt ønske var, som i BMJ, selvsagt ikke å «vrake» originalartikler, men tvert imot å gi dem bedre synlighet - på tre måter: For det første blir korte artikler alltid mer lest enn lange. Håpet er at når originalartiklene presenteres på én side, inkludert det mest sentrale visuelle elementet fra artikkelen, vil flere fristes til å lese, i stedet for å bare bla forbi. For det andre fremhever vi artiklene ved at de får en annen og mer iøynefallende bakgrunnsfarge enn papirutgavens øvrige sider. For det tredje har vi nå en helsides ledsagende invitert kommentar til så å si alle originalartikler. Disse plasseres på motstående side, og skal sette funnene fra den aktuelle studien inn i en større sammenheng. Lesere som vil lese fulltekstversjonen på nett finner denne enkelt ved å benytte den ledsagende QR-koden.
Så langt hva vi håpet. Men har vi lykkes? Tja; vi har fått både positive og negative leserreaksjoner. Om mange synes som Lund, er vi selvsagt ikke fremmed for å gjøre om på beslutningen. Vi er til for leserne, og lesernes meninger i en slik sak er viktigere enn redaksjonens. Vi skal evaluere redesignet i løpet av våren. Da blir dette en del av evalueringen. I mellomtiden oppfordrer vi alle til å si sin mening.
Lund omtaler også debatten i Khrono om hvorvidt artikler som har stått i Tidsskriftet kan vurderes som del av doktorgradsavhandlinger ved universitetene i Oslo og Bergen. Det er en viktig debatt, og jeg anbefaler alle å lese artiklene hun lenker til i sitt debattinnlegg. Jeg omtaler også debatten i min siste minileder i Tidsskriftet (1). Men er dette relatert til saken om originalartikler som ensides oppsummeringer på papir? Jeg tror ikke det. De to universitetenes doktorgradsstipendiater publiserer til sammen mange hundre vitenskapelige artikler årlig. Nesten alle publiseres kun digitalt. Skulle publiseringsmåten være utslagsgivende for hva som kan vurderes, burde dermed Tidsskriftet heller slutte fullstendig å publisere original forskning på papir. Det har vi ingen planer om.
Litteratur:
1. Brean A. Grautmålet. Tidsskr Nor Legeforen 2024; 144. doi: 10.4045/tidsskr.24.14.01 https://tidsskriftet.no/2024/11/minileder/grautmalet
Jeg har jevnlig lest Tidsskriftet med interesse siden 80-tallet. Som nyutdannet lege og student var det med stor interesse jeg leste om nye medisinske fremskritt og behandlingsformer. Tiden har gått og Tidsskriftet har forandret seg betydelig. Layouten har blitt mye bedre, på tross av at jeg hadde sansen for Øivind Larsen sine forsider. Men innholdet er blitt mye mindre spisset faglig. Istedenfor er det blitt et fagforeningstidsskrift, som fremmer saker som etter min mening ikke hører hjemme i et fagtidsskrift. Den saken tar Dagens Medisin seg av på en nokså fremragende måte. Tidsskriftet har etter min mening mistet sin opprinnelse som var å fremme kunnskap og nyvinninger i medisinen. Konklusjon: Mer medisinsk stoff i hele sin bredde, og mindre fagforeningsarbeid.
Takk til May Brit Lund for et opplysende innlegg (1). I likhet med Lund er jeg en av dem som savner originalartiklene i sin helhet på papir. Tidsskriftet er et av få tidsskrifter jeg foresatt leser på papir. Det kan jeg lese uten å bli avbrutt av meldinger, eposter og notiser fra sosiale medier. Etter at Tidsskriftet endret formatet på originalartiklene i papirutgaven til kun å inkludere en helsides sammendrag med figur eller tabell, må jeg nå gå inn på en digital enhet for å lese hele artikkelen. Kanskje finner jeg frem mobilen eller Macen. Kanskje ikke. Finner jeg frem mobilen eller Macen, er sannsynligheten for at jeg faktisk ender opp med å lese artikkelen, og ikke blir avledet av en melding, epost eller sak på nettavisen, liten. Dermed har Tidsskriftet mistet meg på veien.
Litteratur
1. Lund MB. Medlemsblad eller vitenskapelig tidsskrift? Tidsskr Nor Legeforen 2024; 144. doi: 10.4045/tidsskr.24.0593
Takk til Karianne Brandtzæg for en interessant og nyttig kommentar. Hun beskriver en leseropplevelse og erfaring som jeg kjenner meg igjen i, fullt og helt. Tidsskriftet har valgt å beholde en papirutgave; hva som skal prioriteres i den utgaven er derfor viktige redaksjonelle valg. At det er en ung UiO-stipendiat som «savner originalartiklene i sin helhet på papir», (1) er utvilsomt ekstra interessant og spennende. For der ryker noen aldersstereotypier ettertrykkelig! Og det bør jo være til ettertanke.
Litteratur
1. Brandtzæg K. Takk. Tidsskr Nor Legeforen 27.11.2024. https://tidsskriftet.no/2024/11/kommentar/takk-0#comment-3325 Lest 29.11.2024.
Jeg takker sjefredaktør Brean for oppklarende svar om bakgrunn for de redaksjonelle endringene (1). Redaktøren signaliserer at endringene skal evalueres til våren, og oppfordrer «alle til å si sin mening». Den oppfordringen håper jeg veldig mange lesere vil ta imot!
Mitt anliggende var ikke bare et sukk over at vitenskapelige originalartikler blir avspist med et kort sammendrag i papirutgaven (2). Det handler om Tidsskriftets profil. Hva skal det være? Et medlemsblad med lett faglig innhold eller et vitenskapelig tidsskrift? ‘Ja takk, begge deler’ er neppe realistisk. Når noe prioriteres opp, må noe annet prioriteres ned.
«Korte artikler (blir) alltid mer lest enn lange», skriver redaktøren, med referanse til at vitenskapelige originalartikler bare presenteres med et sammendrag på én side. Men gjelder det bare denne typen artikler? For hvilket inntrykk sitter man igjen med etter å ha skrollet/bladd gjennom de siste utgavene? Kasuistikker, kronikker, oversikter og intervjuer dominerer, både i mengde og lengde. Flere varianter kasuistikker, den lengste, ‘Noe å lære av’, minst like lang som en vitenskapelig originalartikkel. Lange kliniske oversiktsartikler, «basert på et skjønnsmessig litteraturutvalg og forfatters egen kliniske erfaring» (3). Portrettintervjuer med interessante livshistorier. Men brettet ut over 5-6 sider? Oppi alt dette drukner de få vitenskapelige originalartiklene - ikke bare i papirutgaven.
Redaktøren kan sikkert vise til klikk og leserpreferanser. Kanskje endringene er nettopp det leserne vil ha? Kanskje spiller det ingen rolle for flertallet lesere om Tidsskrift-artikler blir avvist eller godkjent i doktoravhandlinger? Og kanskje betyr ikke Tidsskriftets redaksjonelle profil noe som helst i den sammenheng? Om UiO vil endre sin policy, gjenstår å se. UiB har så langt ikke signalisert noen endring.
Litteratur
1. Brean A. Sjefredaktør Brean svarer Lund. Tidsskr Nor Legeforen 26.11.24. https://tidsskriftet.no/2024/11/kommentar/sjefredaktor-brean-svarer-lund Lest 04.12.24.
2. Lund MB. Medlemsblad eller vitenskapelig tidsskrift? Tidsskr Nor Legeforen 2024; 144. doi: 10.4045/tidsskr.24.0593 https://tidsskriftet.no/2024/11/debatt/medlemsblad-eller-vitenskapelig-tidsskrift
3. Klinisk oversikt | Tidsskrift for Den norske legeforening https://tidsskriftet.no/annet/klinisk-oversikt Lest 04.12.24.