Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Akutt telefonisk varsling om avvikende farmakologiske prøvesvar

Trond Trætteberg Serkland, Ilah Le Nygaard, Elena Kvan, Joachim Frost, Lena Aronsen, Sigrid Narum, Tormod Bjånes Om forfatterne

Det foreligger nå en oversikt over når laboratoriet umiddelbart bør varsle klinikeren om avvikende farmakologiske prøvesvar der pasientens helse og liv kan stå i fare.

I enkelte tilfeller rekvireres analyser av legemidler eller andre kroppsfremmede stoffer, som metanol, hvor det viser seg at serumkonsentrasjonen hos pasienten er så avvikende at det er fare for liv og helse. I disse tilfellene bør laboratoriet så snart som mulig varsle behandlende lege per telefon. Disse grensene defineres som «varslingsgrenser». Stor variasjon mellom laboratorier og uttrykte ønsker fra enkeltpersoner i fagmiljøet har tydeliggjort et behov for harmonisering av disse grensene på tvers av landets laboratorier.

Styret i Norsk forening for klinisk farmakologi (NFKF) satt derfor ned en arbeidsgruppe (1). Arbeidsgruppen var bredt sammensatt med representanter fra de klinisk farmakologiske miljøene i Norge. Målet var å oppnå konsensus om anbefalte varslingsgrenser for de hyppigst tilbudte farmakologiske analysene i Norge (2). En utfyllende rapport, som nå er publisert på farmakologiportalen.no, gir en oversikt over bakgrunnen for grensene som er anbefalt (3, 4).

Forslag til anbefalte varslingsgrenser ble utarbeidet gjennom litteratursøk og flere høringsrunder. Både klinisk farmakologiske laboratorier og fagpersoner i ulike medisinske spesialiteter ble inkludert. Anbefalingene fremgår i tabell 1. Tabellen er særlig ment som et hjelpemiddel for laboratorier der klinisk farmakologisk fagkompetanse ikke er umiddelbart tilgjengelig. Anbefalingene er veiledende, og lokale tilpasninger kan være nødvendig.

Tabell 1

Arbeidsgruppens anbefalte varslingsgrenser for 20 av de hyppigst tilbudte farmakologiske substansene i Norge.

Substans

Måleenhet

Grense1, 2

Ciklosporin

µg/l

≤ 50

Digitoksin

nmol/l

≥ 30

Digoksin

nmol/l

≥ 2,6

Etanol

Ingen

Barn under 5 år: Alle

Etylenglykol

mmol/l

Alle3

Fenobarbital

µmol/l

≥ 200

Fenytoin

µmol/l

≥ 100

Gentamicin

mg/l

Ingen

Isopropanol

mmol/l

Alle3

Karbamazepin

µmol/l

≥ 60

Litium

mmol/l

≥ 1,5

Metanol

mmol/l

Alle3

Metotreksat

µmol/l

≥ 10

Dosering 1 x per uke: ≥ 0,1

Paracetamol

µmol/l

≥ 500

Salisylsyre

mmol/l

≥ 4

Barn under 12 år: ≥ 3,5

Takrolimus

µg/l

≤ 3

Teofyllin

µmol/l

≥ 110

Tobramycin

mg/l

Ingen

Valproat

µmol/l

≥ 900

Vankomycin

mg/l

Ingen

1Med mindre klinisk farmakolog foretar annen vurdering

2Med mindre det foreligger annen avtale med rekvirent

3Også negative resultater kan være differensialdiagnostisk viktige

Noen konkrete problemstillinger

Vi anbefaler ikke at det varsles om serumkonsentrasjoner av de antimikrobielle legemidlene gentamicin, tobramycin og vankomycin. Behandlingen med disse legemidlene foregår som hovedregel på sykehus, der analyseresultatene foreligger innen relativt kort tid og rutinemessig følges opp av behandlingsansvarlige. Det anses derfor ikke som nødvendig med særskilte varslingsrutiner.

For de toksiske alkoholene (etylenglykol, isopropanol og metanol) anbefaler vi varsling av alle positive prøver. Man kan også vurdere å inkludere varsling av negative prøvesvar i lokale rutiner, siden disse kan være av differensialdiagnostisk betydning.

For etanol har vi i vår interne kartlegging og i drøftingen med ulike kliniske fagmiljøer ikke kommet frem til en allmenn anbefaling vedrørende varsling. På grunn av store individuelle forskjeller i toleranse og sårbarhet for etanol vil grensen for når en gitt etanolkonsentrasjon representerer en potensielt alvorlig forgiftning være svært variabel. Vi har derfor kommet til at vi på generelt grunnlag ikke vil anbefale varsling bortsett fra for barn under fem år, der alle positive prøvesvar bør varsles.

For de immunsupprimerende legemidlene (ciklosporin og takrolimus) medfører subterapeutiske konsentrasjoner økt fare for avstøtningsreaksjoner hos transplanterte. Denne risikoen øker dess lavere konsentrasjonen er. Varigheten av den subterapeutiske fasen virker også inn. Arbeidsgruppen mener derfor at det er mest rasjonelt å sette en nedre varslingsgrense for disse substansene.

Vi håper at anbefalingene stimulerer til en mer enhetlig nasjonal praksis for varslingsgrenser.

1

Farmakologiportalen. Nasjonale referanseområder – prosjektrapporter. www.farmakologiportalen.no/nasjonale_referanseomrader/ (4.10.2018).

2

Westin AA, Larsen RA, Espnes KA et al. Legemiddelanalyser i Norge. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: 2382 - 7. [PubMed][CrossRef]

3

Karlsen Bjånes T, Mjåset Hjertø E, Lønne L et al. Pharmacology portal: an open database for clinical pharmacologic laboratory services. Clin Ther 2016; 38: 222 - 6. [PubMed][CrossRef]

4

Farmakologiportalen. Varslingsgrenser for klinisk farmakologiske analyser. http://www.farmakologiportalen.no/attachment.ap?id=16 (4.10.2018).

Kommentarer

(0)

Anbefalte artikler

Annonse
Annonse