()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Det foreligger nå en oversikt over når laboratoriet umiddelbart bør varsle klinikeren om avvikende farmakologiske prøvesvar der pasientens helse og liv kan stå i fare.

    I enkelte tilfeller rekvireres analyser av legemidler eller andre kroppsfremmede stoffer, som metanol, hvor det viser seg at serumkonsentrasjonen hos pasienten er så avvikende at det er fare for liv og helse. I disse tilfellene bør laboratoriet så snart som mulig varsle behandlende lege per telefon. Disse grensene defineres som «varslingsgrenser». Stor variasjon mellom laboratorier og uttrykte ønsker fra enkeltpersoner i fagmiljøet har tydeliggjort et behov for harmonisering av disse grensene på tvers av landets laboratorier.

    Styret i Norsk forening for klinisk farmakologi (NFKF) satt derfor ned en arbeidsgruppe (1). Arbeidsgruppen var bredt sammensatt med representanter fra de klinisk farmakologiske miljøene i Norge. Målet var å oppnå konsensus om anbefalte varslingsgrenser for de hyppigst tilbudte farmakologiske analysene i Norge (2). En utfyllende rapport, som nå er publisert på farmakologiportalen.no, gir en oversikt over bakgrunnen for grensene som er anbefalt (3, 4).

    Forslag til anbefalte varslingsgrenser ble utarbeidet gjennom litteratursøk og flere høringsrunder. Både klinisk farmakologiske laboratorier og fagpersoner i ulike medisinske spesialiteter ble inkludert. Anbefalingene fremgår i tabell 1. Tabellen er særlig ment som et hjelpemiddel for laboratorier der klinisk farmakologisk fagkompetanse ikke er umiddelbart tilgjengelig. Anbefalingene er veiledende, og lokale tilpasninger kan være nødvendig.

    Tabell 1

    Arbeidsgruppens anbefalte varslingsgrenser for 20 av de hyppigst tilbudte farmakologiske substansene i Norge.

    Substans

    Måleenhet

    Grense1, 2

    Ciklosporin

    µg/l

    ≤ 50

    Digitoksin

    nmol/l

    ≥ 30

    Digoksin

    nmol/l

    ≥ 2,6

    Etanol

    Ingen

    Barn under 5 år: Alle

    Etylenglykol

    mmol/l

    Alle3

    Fenobarbital

    µmol/l

    ≥ 200

    Fenytoin

    µmol/l

    ≥ 100

    Gentamicin

    mg/l

    Ingen

    Isopropanol

    mmol/l

    Alle3

    Karbamazepin

    µmol/l

    ≥ 60

    Litium

    mmol/l

    ≥ 1,5

    Metanol

    mmol/l

    Alle3

    Metotreksat

    µmol/l

    ≥ 10

    Dosering 1 x per uke: ≥ 0,1

    Paracetamol

    µmol/l

    ≥ 500

    Salisylsyre

    mmol/l

    ≥ 4

    Barn under 12 år: ≥ 3,5

    Takrolimus

    µg/l

    ≤ 3

    Teofyllin

    µmol/l

    ≥ 110

    Tobramycin

    mg/l

    Ingen

    Valproat

    µmol/l

    ≥ 900

    Vankomycin

    mg/l

    Ingen

    1Med mindre klinisk farmakolog foretar annen vurdering

    2Med mindre det foreligger annen avtale med rekvirent

    3Også negative resultater kan være differensialdiagnostisk viktige

    Noen konkrete problemstillinger

    Noen konkrete problemstillinger

    Vi anbefaler ikke at det varsles om serumkonsentrasjoner av de antimikrobielle legemidlene gentamicin, tobramycin og vankomycin. Behandlingen med disse legemidlene foregår som hovedregel på sykehus, der analyseresultatene foreligger innen relativt kort tid og rutinemessig følges opp av behandlingsansvarlige. Det anses derfor ikke som nødvendig med særskilte varslingsrutiner.

    For de toksiske alkoholene (etylenglykol, isopropanol og metanol) anbefaler vi varsling av alle positive prøver. Man kan også vurdere å inkludere varsling av negative prøvesvar i lokale rutiner, siden disse kan være av differensialdiagnostisk betydning.

    For etanol har vi i vår interne kartlegging og i drøftingen med ulike kliniske fagmiljøer ikke kommet frem til en allmenn anbefaling vedrørende varsling. På grunn av store individuelle forskjeller i toleranse og sårbarhet for etanol vil grensen for når en gitt etanolkonsentrasjon representerer en potensielt alvorlig forgiftning være svært variabel. Vi har derfor kommet til at vi på generelt grunnlag ikke vil anbefale varsling bortsett fra for barn under fem år, der alle positive prøvesvar bør varsles.

    For de immunsupprimerende legemidlene (ciklosporin og takrolimus) medfører subterapeutiske konsentrasjoner økt fare for avstøtningsreaksjoner hos transplanterte. Denne risikoen øker dess lavere konsentrasjonen er. Varigheten av den subterapeutiske fasen virker også inn. Arbeidsgruppen mener derfor at det er mest rasjonelt å sette en nedre varslingsgrense for disse substansene.

    Vi håper at anbefalingene stimulerer til en mer enhetlig nasjonal praksis for varslingsgrenser.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media